To-skinne-systemet eller Märklin-systemet

av Svein Sando

Jeg får av og til spørsmål fra folk om de skal velge Märklin eller to-skinne-systemet når de skal bestemme seg for hva slags modelljernbanesystem man skal satse på. Jeg vil derfor stille opp noen av de argumentene som finnes for og i mot de to systemene. Dersom noen av leserene av denne teksten har andre eller utfyllende synspunkter, vil jeg være takknemlig for å høre disse slik at de kan innlemmes i denne teksten.

Generell karakteristikk av de to systemene

Forskjellen på de to systemene er knyttet til to nedenstående forhold. Andre ting berøres ikke i denne artikkelen. De to nevnte forhold er ikke avhengige av hverandre.

To-skinne-systemet

• Framdriftsmotorene bruker likestrøm, maksimalt 12-14V.
• Strømopptakets to poler er disse: (1) Den ene skinnene. (2) Den motsatte skinnen (eller virksom kontaktledning).

Märklin-systemet

• Framdriftsmotorene bruker vekselstrøm, maksimalt 16V.
• Strømopptakets to poler er disse: (1) Begge skinnene. (2) En tredjeskinne som normalt består av en punktrekke beliggende mellom skinnene i svillene (eller virksom kontaktledning).

Kommentar

Da begge systemene kan bruke kontaktledning som den ene polen, utgjør dette ingen forskjell mellom systemene.

Antatte fordeler ved Märklin-systemet

• Større driftssikkerhet med hensyn på strømopptak pga tre strømledere (to skinner og punktkontakter) i stedet for to. Større driftsspenning er også gunstig med tanke på å overkomme skitt på skinnene, men denne effekten er antagelig ubetydelig siden spenningen bare er 20-25% høyere. Vekselspenningen antas imidlertid å ha en gunstig effekt for å overkomme skittproblemet. Märklins lok er også jevnt over tunge, hvilket også bidrar til økt driftssikkerhet, men dette forholdet er ikke knyttet til systemet i og for seg.
• Dersom sporplanen inneholder muligheter for å snu kjøreretningen på hele togsett (vendesløyfer eller snuspor), trenger man ikke gjøre noe elektriske foranstaltning for dette.
• Märklins lokomotiver ansees jevnt over å være mer robuste enn det meste annet.
• Vogner i skala H0 fra to-skinne-systemet kan uten videre brukes på Märklin-systemet (muligens med koblingsbytte), men ikke omvendt uten at hjulsatsene skiftes ut med isolerende hjul.

Antatte fordeler ved to-skinne-systemet

• Utstyr leveres i flere forskjellige skaler, ikke bare H0 slik Märklin.
• Vesentlig større forbildetro med hensyn på skinnegang. Märklins K-skinner har imidlertid gjort forskjellene mindre, men fremdeles utgjør sporveksler og andre spesialspor en utfordring for Märklin-systemet i så måte.
• Vesentlig større utvalg av systemspesifikt utstyr fordi Märklin er den eneste produsent som bruker Märklin-systemet.
• Vesentlig lettere å benytte andre typer sporvekselmotorer enn dobbeltspolerelé-typen som Märklinsystemet er bundet til. Man kan selvfølgelig tenke seg en ombygging av Märklin-veksler (eller selvbygge de for systemet) slik at andre motortyper kan benyttes, men det at slikt kreves er i seg selv en ulempe. I to-skinne-systemet leveres en rekke veksler uten vekselmotor i det hele tatt slik at man kan velge motorløsning selv. Av aktuelle andre sporvekselmotorer enn de tradisjonelle dobbeltspolerelé-typene (som også en rekke to-skinne-system veksler også utstyres med), er de roterende motorene slik de som leveres av Tortois (anbefales!) eller Lemaco (anbefales ikke). Disse har fire fordeler framfor dobbeltspolerelé-typen: (1) Forbildetro omlegging. (2) Bruker vesentlig mindre strøm (1-10%) enn dobbeltspolerelé-typen. (3) trenger kun to tilførselsledninger i stedet for tre, som medfører både mindre kabling og forenklet betjening. (4) Punkt to og tre foran medfører en mye enklere interface mot PC-styrt elektronikk.

Tillegg 10.7.2009

Ovenstående er skrevet for en del år tilbake da digitalstyring av modelljernbane ikke var så utbredt som det etterhvert er blitt. Det ovenstående gjelder for systemene uten digitalstyring. Med digitalstyring vil noen forskjeller være mindre, dog ikke mer likt enn at de to systemene i praksis fortsatt er to helt forskjellige systemer.

© Svein Sando - e-post: ssandoonline.no

Statisk meny · Dette er en statisk forenklet utgave av et databasebasert nettsted · Dynamisk meny