toppbanner

Main topics

Study techniques
Religion and view of life
Denominations and church history
Ethics and Philosophy
Pedagogy
ICT
Math, technology and science
CV and publications
Miscellaneous

Search in this website:

Choose articles by genre:

V Essays, papers
A Other papers
U Education, lectures
O Tables or summaries
S Citations
F Readers fruits
K Textbook summaries
T Speaches, sermons
L Links
P Web portal
D Miscellaneous
G Thoughts
All articles, cronological
All articles, alphabetical

My websites:

Non Aliud professional
Semaphore railway Viaduct model railroad

Informasjonsteknologi i KRL-faget

av Svein Sando, høgskolelektor DMMH (HiST Alt den gang artikkelen ble laget. Pga brutte lenker har den mest historisk interesse i dag.)

Generelle betraktninger
Grunnleggende om Internett
Kvalitetsproblemet
Religionsutøvelse på nettet
Litteraturframfinning
Søkeverktøy
Andre nettsider om religion og IT

Siden ble sist redigert 29.10.00

Denne teksten ble opprinnelig skrevet til bruk i ped.sem.-undervisning i religion ved NTNU PLU, 18.3.99. Stoffet har imidlertid nytteverdi for alle som steller med religion og etikk og vil gjøre bruke av Internett.


Generelle betraktninger

IT i undervisningsfaget KRL i grunnskolen og tilsvarende fag i videregående skole synes å ha sin hovednytte når det knyttes til Internett. Det finnes CD-palter som kan være relevante for faget, men den store forventningen det var til bruk av CD-rom i undervisning synes å være avtagende, i alle fall hvis man skal tro folk i forlagsbransjen. Herværende tekst vil derfor kun ta for seg det som synes å være vekstområdet i tiden som kommer, nemlig Internett.

Internett i faget kan knyttes til to brukergrupper, hvis nytte og anvendelse er omtrent sammenfallende:

  1. Lærerens forberedelse av undervisningsstoff
  2. Elevenes selvstudium og prosjektarbeid

Forskjellen på de to gruppenes bruk av Internett er at læreren bør ha større forutsetning for å både å kunne vurdere kvaliteten av det man finner på nettet, og å vite hva slags stikkord og søkebegreper man bør bruke for å finne fram til egnet stoff. Lærerens oppgave i forhold til elevene, som ofte er mer drevne i generell bruk av selve nettet, bør da nettopp være å bidra med denne fagkunnskapen. Skal Internett brukes å en fornuftig måte må man nemlig både ha en basiskunnskap i bruk av Internett generelt, og en fagkunnskap innenfor det område man søker informasjon om. Den interesserte bruker vil kunne opparbeide seg begge deler ved bruk av nettet, men du verden hvor mye lettere man kan oppnå gode resultater med fagkunnskap om begge disse sidene.

Grunnleggende om Internett

Nettet tilbyr seg gjennom i hovedsak tre ulike kanaler:

IRC

On-line, dvs sann-tid, "samtale"-fora, såkalte IRC (internet relay chat). Kommunikasjonen skjer ved at to eller flere snakker sammen via tastatur.

Nyhetsgrupper

Meningsutveksling i nyhetsgrupper, news groups, bulletin boards. Via en nyhetsgruppeleser (integrert i både Netscape og MS Internet Explorer) kan man lese innlegg og svare på de, ganske likt leserinnlegg i en avis. Forskjellen fra en avis er at svarene kan komme så raskt du klarer å skrive et nytt innlegg og sende det, og at det normalt ikke er noen redaktør som skal godkjenne om du får ytre deg. Det finnes imidlertid grupper med en såkalt "moderator" som kan fungere som en sil.

Man abonnerer på en nyhetsgruppe der man bør holde seg til gruppens forhåndsdefinerte tema. Noen bryter denne skikk og sender sine mer eller mindre emnetreffende innlegg til en rekke nyhetsgrupper parallelt og opptar slik sett unødig plass.

Den faglige nytten av slike grupper varierer sterkt, ettersom hvilken selvpålagt justis medlemmer utøver. Min erfaring med grupper som vedrører religion, er at det faglige nivået ofte er lavt, og at det er avisenes vulgærdebatt om religion og etikk som gjentas med et enda lavere saklighetsnivå. Ved å være anonym synes noen å tillate seg større friheter enn man ellers ville gjort. Jeg har enda ikke funnet noen gode faglige nyhetsgrupper for religion i Norge. Den store gruppen no.religion bærer veldig preg av temperamentsfulle og usakelige debatter mellom troende og vantro. Noen sukker av og til over dette, men mange ønsker nettopp en slik "kultur".

Den internasjonale gruppen alt.religion inneholder p.t. igjen 30 undergrupper knyttet til de ulike religionene, kirkesamfunnene eller aspekter ved religion. For tiden er det 200 norske grupper (alle kategorier).
Nytten av newsgrupper i KRL-faget er derfor begrenset. Dersom man ønsker debatt, får man det. Man kan selvfølgelig håpe på gode svar hvis man legger inn et spørsmål der, men jeg antar at mange av de som er i stand til å levere faglig gode svar er lei av hele gruppa og bruker tiden på andre ting enn lese den.

Web-sider

Utveksling av WWW-sider. For flertallet er det dette som ER Internett. De fleste er kun lesere av nettsider. Men noen må legge sidene ut på nettet også. Det kan prinsipielt hvem som helst.

Internett er på en måte et anarkistisk medium. Med det mener jeg at det finnes ingen overordnet styring av hva som finnes av tilgjengelig informasjon på nettet. Litt forenklet sagt, kan alle som er teknisk i stand til å koble seg på nettet, både hente informasjon hvor som helst og kan legge ut informasjon for det samme globale nett-offentlighet. Nettet er virkelig globalt. Her er ingen tollgrenser eller nasjonsgrenser. Slik sett er det anarkistisk i en god forstand av ordet. Her slipper alle prinsipielt til.

Denne totale åpenhet har selvfølgelig sine ulemper også. Og da tenker jeg ikke først og fremst på de åpenbare negative sidene som media er opptatt av, nemlig det som har med kriminalitet og spekulativ sex å gjøre. I en faglig sammenheng sørger den totale åpenhet for at stoffets faglige kvalitet er usikret. I motsetning til trykte medier der man har en redaktør eller et forlag som foretar en viss kvalitetkontroll, finnes ikke slike her. Vel, det kan godt hende at det foretas en kvalitetskontroll ved en rekke av de enkelte nettstedene, men teknologien som sådan krever ingen slik.

Likevel er det www-sidene, vevsidene, eller nettsidene som vi vil kalle de, som gir det største faglige utbyttet. Vi vil derfor i det følgende kun snakke om disse.

Kvalitetsproblemet

Pga nettets anarkistiske struktur er nettsiden ikke kvalitetssikret. Dette er prinsipielt ikke noe nytt i forhold til trykte medier. På samme måte som når vi leser en avis vil måtte vurdere kvaliteten på det vi leser ut fra ulike kriterier og synsinger, må vi enda større grad gjøre det på nettet. Litt famlende foreslår jeg følgende kriterier, som antegelig kan ordnes hierarkisk slik:

  1. Tillit til forfatter/utgiver
  2. Tillit til institusjonen som nettsiden ligger på dersom siden framstår som en offisiell side og ikke bare en privat side.
  3. Sammenhengen teksten står i, for eksempel i et studieopplegg som inngir tillit.
  4. Teksten er i seg selv tillitskapende ut fra: saklighetsnivå, kildehenvisninger, fravær av alt for fancy virkemidler

Disse kriteriene bør brukes sammen. Det kan jo hende at din gamle studiekamerat som du den gang så opp til faglig, i mellomtiden har freaket ut og nå leverer faglig slette ting på privat basis.

For å imøtekomme kriterium 1 og 2 har jeg satt opp en oversikt over norske høgskoler og universiteter som underviser i religion og etikk. Deri har jeg også listet opp de hjemmesidene jeg har funnet med faglig stoff fra de ansatte. De fleste av oss vil dermed ha muligheten til å se om de institusjonene vi kjenner eller har tillitt til, har fagstoff vi kan bruke, eller også gå rett på hjemmesidene til de personene vi har faglig tillit til.

Enda er det imidlertid et fåtall av det vitenskapelige personalet i faget som har egne sider, enn si legger ut fagstoff på nettet. Geir Winje har en refleksjon på dette i sin internettartikkel "It i religionsundervisningen", URL: http://www-lu.hive.no/krl/aschehou.html, fra 1997. Der sier han at det stort sett er gammelt stoff som legges ut, og sjelden nye artikler. En del nyere artikler mener han dessuten er kodet eller gjort tilgjengelig kun for en bestemt brukergruppe og ikke for allmennheten. Min oversikt over tekster på nettet, hvori også inngår lister som Geir Winje selv har utarbeidet, viser vel at det faktisk er en del stoff.

En rask gjennomgang av hjemmesidene til det vitenskapelige personalet, viser at de fleste som har dette og samtidig har fagstoff der, er på 1.ammanuensisnivå og oppover. Det skulle borge for at mye av det som faktisk ligger tilgjengelig fra disse institusjonene holder svært høy faglig kvalitet. (Vær derfor mer skeptisk til stoff som skarve høgskolelektorer legger ut - som meg selv!)

Noe av grunnen til at det ikke ligger mer ute på nettet tror jeg beror på to forhold: For det første har nettpublisering ennå lav status slik at mange føler at man kaster perler for svin eller at det kan bli "stjålet". For det andre er det bare et fåtall av det vitenskapelige personalet som har kunnskap og erfaring med utlegging av stoff på nettet. Noen kan selvfølgelig få det gjort for seg. Man ser imidlertid at noen av de få som behersker dette på egen hånd ofte legger ut store mengder stoff: Oddvar Jensen (NLA), John Steinar Jacobsen (NLA), Geir Winje (HVE) og meg selv.

Hva med stoff der vi verken kjenner forfatter eller institusjon? Nå vil det i de fleste tilfeller være et tilstrekkelig kvalitetskriterium at institusjonen er et college eller universitet.

La oss se på et eksempel: Jeg brukte den norske søkemotoren Fast og søkte på kombinasjonen "ethics" og "internet", dvs engelskspråklige artikler. Der fant jeg en som interesserte meg, nemlig "Ethics and the Internet". For å finne ut hvilken institusjon som stod bak denne siden tok jeg for meg internettadressen (såkalt URL = Uniform Relay Language) til siden jeg hadde funnet: http://www.ai.uga.edu/~mc/ethics.html. Ved å fjerne en og av katalogene (separert med /) fra høyre i adressen, kan man normalt finne ut noe om utgiver. Den krøllete streken (tilde) ~ foran mc tyder på at dette er en mulig privat hjemmeside. Dermed strøk jeg ut /ethics.html av adressen og fant hjemmesiden til "Dr. Michael A. Covington". Der framgikk det at Dr. Michael A. Covington var "Associate Director, Artificial Intelligence Center". Det hørtes jo rimelig trygt ut. Men hva med institusjonen som huset siden? Jeg fjernet /~mc også. Da kom jeg fram til startsiden for Artifical Intelligence ved University of Georgia. Alt dette synes å gi siden "Ethics and Internet" et tilstrekkelig kvalitetsstempel. Men tilden ~ gir siden et visst uoffisielt preg og bør være et tegn på at man bør være på vakt. Sidens faktiske innhold bør derfor trekkes inn som tilleggskriterium.

Når en side inneholder informasjon om noe som går ut over en selv, må man altså være skeptisk til kvaliteten på stoffet, inntil man ved ulike metoder kan etablere tillit. Dette er imidlertid en skjønnsmessig vurdering som selvfølgelig, og dessverre, blir sikrere jo mer kunnskap om emnet man selv besitter. Når elever og studenter skal lete på nettet etter stoff, vil de nettopp i liten grad besitte en slik kunnskap. Da de mer objektive kriteriene som jeg har nevnt viktige å bruke. Læreres rolle som kvalitetsveileder blir dermed viktig. En slik veiledning krever altså liten IT-kompetanse men først og fremst generell fagkompetanse.

En rekke nettsider har imidlertid stoff som ikke går utover seg selv. Denne selvpresentasjon er en informasjon som dermed ikke trenger kvalitetskontrolleres på samme måte for at informasjon skal ha verdi. I vår sammenheng er det en type slike sider som er faglig interessante, og det er de nettsteder der religionsutøverne presenterer seg selv. De skal vi se litt nærmere på:

Religionsutøvelse på nettet

En stor del av KRL-faget og faget Religion og livssyn i den videregående skolen er nettopp viet levende religions- og livssynsutøvelse. De aller fleste religioner og livssyn er i sin natur misjonerende, om enn i varierende grad. Dette har gjort at religionene og livssyn har sett Internett som en nyttig presentasjonskanal. Det samme gjelder også for diverse anti-religiøs virksomhet. Da tenker jeg ikke bare på organisasjoner som hedningesamfunnet, men også informasjonsvirksomhet som kun er rettet mot spesielle samfunn, slik som mot Jehovas vitner eller Scientologikirken.

Ved å lete opp hjemmesidene til ulike menigheter vil man få et innblikk i hva disse er opptatt av for tiden, hvordan de vil presentere seg, hva de selv legger vekt på o.l. I den grad de henviser til ting utover seg selv, må man selvfølgelig dette stoffet underlegges samme kvalitetstest som nevnt i kapitlet foran. Slikt stoff kan være trosbekjennelser og tekster som gjelder hele kirkesamfunnet og ikke bare den konkrete menigheten som har den aktuelle nettsiden.

I min egen undervisning i konfesjonskunnskap fant jeg denne muligheten svært nyttig. Lærebøkene gav stoff om den systematiske og historiske siden ved kirkesamfunnene. Ved å supplere med nett-informasjon, kunne jeg få rede på hvordan menighetene i øyeblikket framsto. Nettet kunne altså aktualisere det som en lærebok kan omtale i generelle vendinger eller ut fra hva som var aktuelt på det tidspunktet boka ble skrevet. Under arbeidet med den anglikanske kirke, kunne jeg for eksempel gå inn på nettet og finne informasjon om Lambethkonferansen som pågikk akkurat da. Der fant jeg resolusjonstekster og bakgrunnstoff som gav et dagsaktuelt innsyn i den anglikanske kirke anno 1998.

Kirkesamfunnene er også flinke til å legge ut både pressemeldinger og viktige dokumenter, også av historisk karakter. Man kan lære veldig mye om kirkesamfunnene ved kun å lese nettsider. Jeg vil særlig nevne den katolske kirke i Norge sitt nettsted som er utrolig innholdsrikt, og så langt jeg kan begripe det, også vederheftig. URL-adressen er http://www.katolsk.no/.

Geir Winje sier i sin utmerkede artikkel "Religion på nettet" at web-sidene kan deles i fire kategorier: "De salige, de sinte, de saklige og de som selger." Menighetenes sider kan være av tre av disse kategoriene (sjelden de sinte).

De salige: Noen sider ønsker å bruke nettsidene som en utvidelse av et pastorat. Her finnes ganske nøkterne utgaver som Sjømannsmisjonens nettprest: http://www.nettkirken.no/nk.asp?s=2 og mer "kule"(?) og uvørne sider som Seierskirkens pastor Jan-Aage Torp sin hjemmeside, kalt "Pastor Torps barskap": http://home.eunet.no/~janat (Under omlegging synes det som, sjekk etter hvert Team Torp). I tillegg til de profesjonelle, finnes det en rekke troende privapersoner som vil evangelisere gjennom nettet og kommer med sine vitnesbyrd og meninger. Kvaliteten på dette stoffet er selvfølgelig svært varierende.

De saklige: De fleste menighetssidene må regnes som saklige. Ofte er det temmelig nøktern informasjon som gis, som møteplan, hvem som er ansatt, bilde av kirkebygget o.l. Noen prester/pastorer legger ut sine prekener, men dette må i vår sammenheng oppfattes som et saklig uttrykk for hva som skjer i en konkret menighet eller organisasjon.

De som selger: I tillegg til alle de kommersielle selskapene som tilbyr sine varer, har noen menigheter også en salgsbod, f.eks Misjonsforbundet: http://misjonsforbundet.no/varelager/varelager.htm

Litteraturframfinning

I tillegg til å finne stoff direkte på internett, kan nettet også brukes til å finne relevant litteratur. Det skjer ved å bruke de ulike litteraturdatabaser som presenterer seg på nettet. Mange av dere vil sikkert være kjent med at de norske høgskole og universitetsbilitekene har sin nettutgave, det som kalles Bibsys: http://wgate.bibsys.no/search/pub Her kan man både søke fram litteraturen, og har man et lånekort i et av Bibsys-basens biblioteker, kan man også foreta et lån direkte over nettet. Boka må man imidlertid hente fysisk på det biblioteket man har lånekortet.

Nå finnes det mye litteratur som Bibsys-bibliotekene ikke har. For å gi hjelp til å finne fram til andre og større biblioteker, har jeg laget en egen nettside med oversikt over slike: http://www.alt.hist.no/~ssando/www-ses/biblio/databaser.htm

Søkeverktøy

Vi har allerede nevnt begreper som søkemotor, og å foreta søk. Man er heldigvis ikke avhengig av bare å kunne en URL-adresse eller linke seg via dokumenter som dette her. Det finnes en rekke maskiner i nettet som ikke gjør annet enn å lese seg gjennom internettsider verden over for så å lage indekser over ord og emner i tekstene. Disse maskinene kalles søkemotorer.

Disse finnes i to hovedutgaver:

Emner

Leter man etter stoff om et bestemt emne, kan man bruke et søkemotor som organiserer sine funn i hierarkiske emner slik som et biblioteksklassifiseringssystem gjør. Den kanskje beste søkemotoren på emner bærer det noe underlige navnet Yahoo!: http://www.yahoo.com Den finnes også i et utgave for bare Norge: http://www.yahoo.no

En annen norsk emnesøker er Kvasir/Sol (Scandinavian On Line): http://kvasir.no

Emnekatalogene krever en viss menneskelig innsats fordi noen må bestemme hvilken kategori en tekst hører hjemme i. Mengden artikler som er indeksert i emnesøket er derfor mindre enn i den neste kategorien som lar seg vedlikeholde på helautomatisk måte.

Fritekst

Den andre måten er å søke etter bestemte ord eller ordkombinasjoner. Kanskje vet man ikke hvilke tema som kan tenkes å skjule den man søker. Dessuten er altså fritekstsøkemotorene kraftigere i den forstand at langt flere artikler kan indekseres. Ulempen er selvfølgelig at man kan få et helt uoversiktlig antall artikler å se gjennom dersom søkerordet er tilstrekkelig utbredt. Jeg søkte i Kvasir Norge på "Jesus" og fikk 17007 treff. På AltaVista internasjonale søk, gav den følgende svar: "AltaVista found about 2,754,872 Web pages for you". Nedenfor har jeg laget en test på noen søkerord og kombinasjon av slike. Ved å sette + foran ordene sikrer man at begge ordene skal forefinnes i artiklene som letes fram.

En enkel test på ulike søkemotorer

Søkestreng

Yahoo

AltaVista simple search

AltaVista gjennom Kvasir/Sol

Exite

HotBot

WebCrawler

Jesus

320.848

2.754.872

1.932.855

224.999

695.850

14.164

+Jesus +child

57.159

271.050

270.841

1.900

0

2.197

shrine

45.001

397.518

397.518

30.700

0

3.005

+shrine +Zeus

662

7.485

7.485

465

14

Testen viser at AltaVista er overlengt best på frisøk. Testen ble foretatt 17.3.99. Det er liten forskjell på å bruke AltaVista direkte eller gjennom norske Kvasir/Sol sin søkeside. Bare ved svært stort antall treff fant jeg signifikant forskjell.

Senere er den norske søkemotoren "fast" (AllTheWeb) lansert. Tidligere tester viste at den fant noe flere sider enn Alta Vista. En svært begrenset test 14.3.00 viser imidlertid at det omvendte er tilfellet: Fast regnes i alle fall som en meget rask søkemotor, hvorfor den bør inngå i standardpakken med søkemotorer som man bruker.

Søkestreng AltaVista via Sol Alta Vista fast:::
Jesus 2.271.213 1.854.935 2.110.512
Jesus + child 372.608 919.585 369.612
shrine 280.955 284.605 248.619
+shrine + Zeus 3.624 2.600 3.337

Oversikt over søkemotorer og andre databaser finnes her: http://www.alt.hist.no/~ssando/www-ses/it/itverkt.htm

Andre nettsider om IT og religionsfaget

Teksten og lenkene er oppdatert 29.10.2000

Status pr. 14.10.2004: En rekke lenker er brutt. I praksis må artikkelen nyskrives dersom disse skal gjenopprettes. Artikkelen har derfor nesten bare historisk interesse lenger.


This article is shown 7607 times

Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv:
menyadm/pix1/galleri/e3349.jpg

I dag 288 treff på nonaliud, og 2074582 totalt siden 20.04.2004 08:25. Dagsgjennomsnitt: 375 treff ·

© Svein Sando, PhD, Associate Professor at Queen Maud's College of Early Childhood Education (QMC), Trondheim, Norway
Phone +47 73 80 52 26 - fax: +47 73 80 52 52 - e-mail: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Start page (Eng.) · Startside (Norw.) · · Display modes: Standard · Without menus: Arial · Times · Times spacious · Large ·    

The content of this webpage is subject to Norwegian legislation about copyright, which gives the author all publications wrights. Any further publication of this text and its pictures, completely or partly, can only be done after being authorized to do so by the author. Shorter citation in papers, students essays and so forth can be done if referring to the source. APA style reference to this webpage:

Sando, S. (2000). Informasjonsteknologi i KRL-faget. Dronning Mauds Minne Høgskole. Downloaded 18.06.2019 from http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=10&nid=1&eng=1


Valid HTML 4.01!