Bakgrunn, fødsel og forandring

Kirkesamfunnets historiske tilblivelses- og endringsprosess.

Opptakten startet i 1517 med 95 setninger på kirkedøren i Wittenberg. Luther kastet ut av Romersk katolske kirke (RKK) i 1520. Reformasjonen først en prekenbevegelse.  Reformatorisk skrifter særlig fra 1520. Augustana 1530. Konkordieformelen 1577.

Praktisk og rituelt mm

Gudstjenester, preken, bønn, meditasjon, formelle og utformelle ritualer, liturgi.

Prekenen står sentralt. Guds ord forkynt som lov og evangelium, applisert på menigheten. Gudstjenesten det sentrale møtested, men ikke absolutt. Poenget er samlingen om Ordet. I lutherske gudstjenester står både tekstlesingen og prekenen sentralt, uten at sakramentsforvaltningen av den grunn blir en bisak.

Etter hvert ble lekfolkets rett til oppbyggelig samlinger et sentralt trekk. Bønn både som formulerte bønner og frie. Formelle ritualer en viss funksjon og plass, men også frie former verdsatt. Høymesseliturgien var til å begynne med en mild revisjon av den katolske messe - endret kun der det var nødvendig. Disse grunntrekkene fremdeles i behold, men mer tilpasset vår tid. Åpning for variasjoner og eksperimenter med liturgien. Deler av lutherske kirke har sterk liturgisk bevissthet, andre stikk motsatt.

Religiøse erfaringer og følelser

Religiøse erfaringer og følelser knyttet til utøvelse eller møte med religionen, slik som omvendelse, åpenbaring, syn, opplevelse av det hellige, frelsesvisshet, følelser utløst av og i en religiøs setting f.eks knyttet til religiøs musikk, gudsfrykt, mm

Fromhetslivet ofte individualistisk når påvirket av pietismen. Det personlige inderlige gudsforholdet poengteres, gjerne knyttet til omvendelsesopplevelse, men dette absolutteres ikke. Barnedåpen understrekes av andre fløyer som den viktigste "erfaring" i gudsrelasjonen.

Frelsesvisshet har tradisjonelt vært et viktig anliggende innenfor lutherdommen. Dette var en av kontroversene med RKK, og pietismen har videreført dette.

Karismatisk pregede grupper vil legge vekt på de karismatiske ytringer som del av ønskeverdige erfaringer.

Fortelling og myte

Religionens fortellinger av både mytisk og historisk karakter. Bibelen. Kristne legender. Danner ofte grunnlaget for både ritualer og doktriner.

Bibelen har betydelig plass i en lutherdommen, og er eneste og øverste norm. Det normerer andre normer (norma normans). Andre beretninger kan stedvis ha en viss betydning, men jevnt over lite.

Teologi

Tankemessig framstilling av læreinnholdet i det narrative stoffet  eller som egne doktriner, gjerne med utgangspunkt i dette narrative stoffet. Intellektuelle uttrykk for troens innhold og utfordringer. Troslære, trosbekjennelser, eksegese, religionsfilosofi.

De tre oldkirkelige bekjennelser felles med fleste andre kirkesamfunn. I tillegg reformatoriske bekjennelsesskrifter. Der har de ulike lutherske kirker ulikt antall med. Norge og Danmark har kun Luthers lille katekisme og Augustana. De fleste andre alle som er samlet i Konkordieboken.

Klassisk/konfesjonell luthersk teologi kan oppsummeres slik:

• Rettferdiggjørelsen ved tro alene (sola fide et gratia).
• Mennesket er samtidig rettferdig og synder (simul iustus et peccator).
• Kun Guds Ord (Bibelen) har avgjørende autoritet i kirken (sola scriptura).
• Kun to sakramenter - dåp og nattverd, som sammen med Guds ord utgjør de tre nådemidler. Sakramentene er virkelige sakramenter idet de formidler Guds nåde og er mer enn symboler o.l.
• Guds Ord virker som lov og evangelium. Disse to må aldri sammenblandes. Guds krav og dom må holdes atskilt fra Guds tilsigende nåde som frigjør. Når Gud gjennom loven krever og dømmer, er det Guds uegentlige gjerning vi ser (opus alienium), mens Gud som frelser viser oss Guds egentlige side (opus proprium). Guds fremmede gjerning er kun blitt til som en reaksjon mot synden, og skal altså opphøre når det fullkomne Guds Rike opprettes etter Jesu gjenkomst.
• Guds lov kan deles i (minst) to bruk: 1.bruk (usus theologicus) er den som "driver til Kristus" ("zum Christus treibt"), dvs de krav Gud stiller for at vi skal se vår sanne syndighet og at vi følgelig ikke klarer oss i forhold til Gud uten den nåde som skjenkes i Jesus. 2.bruk (usus politicus) er de gode leveregler som Gud gir oss for at samfunnet skal fungere godt.
• Streng kristosentrisk teologi. Hele Bibelen må forstås ut fra Kristus-hendelsen. Luther brukte dette delvis som et kanonkritisk prinsipp, og mente at skrifter som ikke "drev til Kristus" var mindreverdige.
• Gud utvelger mennesker til frelse, men utvelger ikke til fortapelse (avviser dermed Calvin). Dette gir mulighet for frelsesvisshet hos de troende, noe den katolske kirke avviser.
• Jesus er sann Gud og sant menneske, med to naturer i en uatskillelig personsenhet (CA III). Man gjentar og støtter seg dermed direkte til Kalkedonformuleringen fra 451.
• Kirken er "forsamlingen av de hellige der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet rett". (CA VII)
• Kirkeordningen er et adiafora, men det skal være en ordnet tjeneste som sørger for ordets forkynnelse og forvaltning av sakramentene (CA V).

Luthersk teologi i vår tid har beveget seg i flere retninger, som en avspeiling av de generelle teologiske strømninger. En rasjonalistisk sving kom med opplysningstiden, men samtidig også sterke krefter i pietistisk og konfesjonell retning. Strid om liberal teologi gjennom hele 1900-tallet – startet på slutten av 1800-tallet. De to teologiske fakulteter i Oslo er resultat av denne striden.

Etikk og fromhetsliv

Både de faktiske lover og regler som regulerer livsførselen og deres ofte mer teoretiske begrunnelse ut fra Bibel, tradisjon mm. Fromhetsliv.

På samme måte som Bibelen er sentral i troslæren, er den det også i etikken – i alle fall prinsipielt. Mer konservative/pietistiske grupper har imidlertid hatt sin ethos i praksis ut fra sedvane, noe som tidvis har ført til mye diskusjon og frustrasjon.

Moderne lutheranere er for en stor del sekularisert og tilpasset samtidskulturen. Noen emner har imidlertid fått mye fokus som indrekirkelige kontrovers (homofili) eller kontrovers med den allmenne kulturen (abort, samlivsetikk).

Sosiologisk og organisatorisk

Religionens inkarnasjon i form av mennesker, dvs som menighet eller forsamling, gjerne med en formell organisasjon. Ekklesiologi. Kirkerett. Kirken slik den framstår av og blant folk. Religionssosiologi. Troen i folket. Kirkeordninger. Kirkeledere og ledelse. Grupperinger og fraksjoner. Organisatoriske undergrupper eller hierarkier. Utbredelse geografisk og kvantitativt.

Normalt en episkopal kirke, men er egl. et adiaforon. Derfor også synodale ordninger for noen kirker, eller endog blanding, som i Dnk. Presteembetet er det eneste embetet; mens biskopembetet er avledet av presteemetet. Noen lutherske kirker har imidlertid beholdt apostolisk suksesjon (Sverige), andre ikke (Danmark/Norge); alt ut fra historiske hendelser under reformasjonen.

  I følge CA VII er kirken det stedet der de troende samles om Ordets rette forkynnelse og det rette sakramentsforvandling. Slik sett er kirken definert til en viss grad nedenfra, til en viss grad ut fra nådemidlene.

De lutherske kirker er ofte folkekirker og er eller har vært statskirker. Det innebærer ofte stor formell tilhørighet, men lav prosentvis deltagelse i fx gudstjenesteliv.

Dåpsopplæringen var i folkekirkelandene opprinnelig (dvs fra 1700-tallet) skolens oppgave. Skolene var ofte opprettet på kirkelig initiativ. Samtidig har kirken sin egen konfirmasjonsundervisning (fra 1736 i Norge), tradisjonelt utført ved presten, i senere tid mer og mer ved kateketer. Skolens kristendomsundervisning som dåpsundervisning har avtatt i tråd med samfunnets sekularisering (i Norge opphørt i 1969).

I flere av landene med lutherske folkekirker er det også et bredt luthersk lekmannsarbeid parallelt med det arbeid som folkekirken driver offisielt. Dette organisasjonsarbeidet har stedvis og tidvis hatt et ukomplisert forhold til folkekirken, ved blant annet å benytte seg av ordinerte prester i sin tjeneste, andre ganger et mer anstrengt forhold.

Det lutherske kjerneområdet er Tyskland og Skandinavia, men også USA. Luthersk misjon har også medførte lutherske kirker ellers i verden. Det er ca 60 mill lutheranere i verden, dvs ca 3% av alle nominelle kristne.

Materiell framtoning

Religionens inkarnasjon i form av materielle ting slik som byggverk, eiendom, kunst, symboler, ikoner, valfartssteder, relikvier.

Lutherske kirker ble gjerne statskirker ved reformasjonen og overtok derfor hele den opprinnelige katolske bygningsmasse (evt unntatt klostre). Utsmykning for en stor del beholdt, men stedvis skepsis mot kirkekunst. Lutherske kirker fra ortdoksien medførte gjerne en overordnet plassering av prekestolen for å understreke Ordets primat. Forholdet til disse tingene varierer veldig da de tilhører de tingene man ikke har tatt særskilt stilling til. En viss fornyelse av gamle før-reformatoriske valfarttradisjoner den senere tiden. Sans for den estetiske dimensjon innen lutherske kirker synes å være økende.

Forholdet til det eksterne

Forholdet til de ikke-troende (misjon), til de nødstedte (diakoni), til andre kirkesamfunn (økumenikk). Forholdet til samtidskulturen; heri både representert ved styresmakter, grupperinger og enkeltpersoner. Kirkesamfunnets måte å forholde seg til sekulariseringen på (der den finnes). Forholdet til teknologi og vitenskap, til politiske forhold og dagsaktuelle tema i kulturen.

I likhet med andre evangeliske trossamfunn har de lutherske tradisjonelt hatt et betydelig misjonsengasjement, særlig etter 1850. Luthersk misjon er tradisjonelt drevet i den tredje verden, men ikke nødvendigvis i offisielt kirkelig regi, men gjennom lutherske misjonsselskaper.

Lutherske kirker har også drevet utstrakt diakonalt arbeid, særlig før det offentlige apparatet overtok mer og mer av slikt ansvar. Lutherske kirker har derfor fått sine vigslede diakoner. Noen lutherske organisasjoner har også diakoni som spesiale.

I den senere tid har lutherske kirker, både gjennom Lutherske verdensforbund (LVF) og lokalt, ført økumeniske samtaler med flere kirkesamfunn, både til høyre og venstre.

Lutherske kirker har jevnt over tilpasset seg kulturforandringene, selv om det har vært kontroverser om enkeltsaker (se ovenfor om abort).