|
Den evangelisk lutherske kirke
av Svein Sando
I skjemaet nedenfor er den lutherske kirke forsøkt skissert i rammen av
Ninian Smarts 7 dimensjoner for religionen, dog utvidet med materielle
fremtoning og forholdet til det eksterne. I venstre (og tildels høyre)
spalte er det lagt inn en del linker til passende nettsted under Den norske
kirkes (Dnk) nettsted på www.kirken.no
Dimensjon
| Nærmere beskrivelse og eksempler
|
Bakgrunn, fødsel og
forandring
Kirkesamfunnets historiske tilblivelses- og
endringsprosess.
|
Opptakten startet i 1517 med 95 setninger på
kirkedøren i Wittenberg. Luther kastet ut av Romersk
katolske kirke (RKK) i 1520. Reformasjonen først en
prekenbevegelse. Reformatorisk skrifter særlig fra 1520.
Augustana 1530. Konkordieformelen 1577.
|
Praktisk og rituelt mm
Gudstjenester, preken, bønn, meditasjon, formelle og
utformelle ritualer, liturgi.
|
Prekenen står sentralt. Guds ord forkynt som lov og
evangelium, applisert på menigheten. Gudstjenesten det
sentrale møtested, men ikke absolutt. Poenget er samlingen
om Ordet. I lutherske gudstjenester står både
tekstlesingen
og prekenen sentralt, uten at sakramentsforvaltningen av den grunn blir en
bisak.
Etter hvert ble lekfolkets rett til oppbyggelig
samlinger et sentralt trekk. Bønn både som
formulerte bønner og frie. Formelle ritualer en viss
funksjon og plass, men også frie former verdsatt.
Høymesseliturgien var til å begynne med en mild
revisjon av den katolske messe - endret kun der det var
nødvendig. Disse grunntrekkene fremdeles i behold, men mer
tilpasset vår tid. Åpning for variasjoner og
eksperimenter med liturgien. Deler av lutherske kirke har sterk
liturgisk bevissthet, andre stikk motsatt.
|
Religiøse erfaringer og
følelser
Religiøse erfaringer og følelser knyttet
til utøvelse eller møte med religionen, slik som
omvendelse, åpenbaring, syn, opplevelse av det hellige,
frelsesvisshet, følelser utløst av og i en
religiøs setting f.eks knyttet til religiøs musikk,
gudsfrykt, mm
|
Fromhetslivet ofte individualistisk når påvirket
av pietismen. Det personlige inderlige gudsforholdet poengteres,
gjerne knyttet til omvendelsesopplevelse, men dette absolutteres
ikke. Barnedåpen understrekes av andre fløyer som
den viktigste "erfaring" i gudsrelasjonen.
Frelsesvisshet har tradisjonelt vært et viktig
anliggende innenfor lutherdommen. Dette var en av kontroversene
med RKK, og pietismen har videreført dette.
Karismatisk pregede grupper vil legge vekt på de
karismatiske ytringer som del av ønskeverdige
erfaringer.
|
Fortelling og myte
Religionens fortellinger av både mytisk og
historisk karakter. Bibelen. Kristne legender. Danner ofte
grunnlaget for både ritualer og doktriner.
|
Bibelen har betydelig plass i en lutherdommen, og er eneste og
øverste norm. Det normerer andre normer (norma normans).
Andre beretninger kan stedvis ha en viss betydning, men jevnt
over lite.
|
Teologi
Tankemessig framstilling av læreinnholdet i det
narrative stoffet eller som egne doktriner, gjerne med
utgangspunkt i dette narrative stoffet. Intellektuelle uttrykk
for troens innhold og utfordringer. Troslære,
trosbekjennelser, eksegese, religionsfilosofi.
|
De tre oldkirkelige bekjennelser felles med fleste andre
kirkesamfunn. I tillegg reformatoriske bekjennelsesskrifter. Der
har de ulike lutherske kirker ulikt antall med. Norge og Danmark
har kun Luthers lille katekisme og Augustana. De fleste andre alle som
er samlet i Konkordieboken.
Klassisk/konfesjonell luthersk teologi kan oppsummeres
slik:
- Rettferdiggjørelsen ved tro alene (sola fide et gratia).
- Mennesket er samtidig rettferdig og synder (simul iustus et peccator).
- Kun Guds Ord (Bibelen) har avgjørende autoritet i
kirken (sola scriptura).
- Kun to sakramenter - dåp og
nattverd, som sammen med
Guds ord utgjør de tre nådemidler. Sakramentene er
virkelige sakramenter idet de formidler Guds nåde og er mer
enn symboler o.l.
- Guds Ord virker som lov og evangelium. Disse to må aldri
sammenblandes. Guds krav og dom må holdes atskilt fra Guds
tilsigende nåde som frigjør. Når Gud gjennom
loven krever og dømmer, er det Guds uegentlige gjerning vi
ser (opus alienium), mens Gud som frelser viser oss Guds
egentlige side (opus proprium). Guds fremmede gjerning er kun
blitt til som en reaksjon mot synden, og skal altså
opphøre når det fullkomne Guds Rike opprettes etter
Jesu gjenkomst.
- Guds lov kan deles i (minst) to bruk: 1.bruk (usus
theologicus) er den som "driver til Kristus" ("zum Christus
treibt"), dvs de krav Gud stiller for at vi skal se vår
sanne syndighet og at vi følgelig ikke klarer oss i
forhold til Gud uten den nåde som skjenkes i Jesus. 2.bruk
(usus politicus) er de gode leveregler som Gud gir oss for at
samfunnet skal fungere godt.
- Streng kristosentrisk teologi. Hele Bibelen må
forstås ut fra Kristus-hendelsen. Luther brukte dette
delvis som et kanonkritisk prinsipp, og mente at skrifter som
ikke "drev til Kristus" var mindreverdige.
- Gud utvelger mennesker til frelse, men utvelger ikke til
fortapelse (avviser dermed Calvin). Dette gir mulighet for
frelsesvisshet hos de troende, noe den katolske kirke
avviser.
- Jesus er sann Gud og sant menneske, med to naturer i en
uatskillelig personsenhet (CA III). Man gjentar og støtter
seg dermed direkte til Kalkedonformuleringen fra 451.
- Kirken er "forsamlingen av de hellige der evangeliet blir
lært rent og sakramentene forvaltet rett". (CA VII)
- Kirkeordningen er et adiafora, men det skal være
en ordnet tjeneste som sørger for ordets forkynnelse og
forvaltning av sakramentene (CA V).
Luthersk teologi i vår tid har beveget seg i flere
retninger, som en avspeiling av de generelle teologiske
strømninger. En rasjonalistisk sving kom med
opplysningstiden, men samtidig også sterke krefter i
pietistisk og konfesjonell retning. Strid om liberal teologi
gjennom hele 1900-tallet – startet på slutten av
1800-tallet. De to teologiske fakulteter i Oslo er resultat av
denne striden.
|
Etikk og fromhetsliv
Både de faktiske lover og regler som regulerer
livsførselen og deres ofte mer teoretiske begrunnelse ut
fra Bibel, tradisjon mm. Fromhetsliv.
|
På samme måte som Bibelen er sentral i
troslæren, er den det også i etikken – i alle
fall prinsipielt. Mer konservative/pietistiske grupper har
imidlertid hatt sin ethos i praksis ut fra sedvane, noe som
tidvis har ført til mye diskusjon og frustrasjon.
Moderne lutheranere er for en stor del sekularisert og
tilpasset samtidskulturen. Noen emner har imidlertid fått
mye fokus som indrekirkelige kontrovers (homofili) eller
kontrovers med den allmenne kulturen (abort, samlivsetikk).
|
Sosiologisk og organisatorisk
Religionens inkarnasjon i form av mennesker, dvs som menighet
eller forsamling, gjerne med en formell organisasjon. Ekklesiologi.
Kirkerett. Kirken slik den framstår av og
blant folk. Religionssosiologi. Troen i folket. Kirkeordninger.
Kirkeledere og ledelse. Grupperinger og fraksjoner.
Organisatoriske undergrupper eller hierarkier. Utbredelse
geografisk og kvantitativt.
|
Normalt en episkopal kirke, men er egl. et adiaforon. Derfor
også synodale ordninger for noen kirker, eller endog
blanding, som i Dnk. Presteembetet er det eneste embetet;
mens biskopembetet
er avledet av presteemetet. Noen lutherske kirker har imidlertid
beholdt apostolisk suksesjon (Sverige), andre ikke (Danmark/Norge); alt ut
fra historiske hendelser under reformasjonen.
I følge CA VII er kirken det stedet der de troende
samles om Ordets rette forkynnelse og det rette
sakramentsforvandling. Slik sett er kirken definert til en viss
grad nedenfra, til en viss grad ut fra nådemidlene.
De lutherske kirker er ofte folkekirker og er eller har
vært statskirker. Det innebærer ofte stor formell
tilhørighet, men lav prosentvis deltagelse i fx gudstjenesteliv.
Dåpsopplæringen var i folkekirkelandene
opprinnelig (dvs fra 1700-tallet) skolens oppgave. Skolene var
ofte opprettet på kirkelig initiativ. Samtidig har kirken
sin egen konfirmasjonsundervisning (fra 1736 i Norge),
tradisjonelt utført ved presten, i senere tid mer og mer
ved kateketer. Skolens kristendomsundervisning som
dåpsundervisning har avtatt i tråd med samfunnets
sekularisering (i Norge opphørt i 1969).
I flere av landene med lutherske folkekirker er det også
et bredt luthersk lekmannsarbeid parallelt med det arbeid som
folkekirken driver offisielt. Dette
organisasjonsarbeidet har
stedvis og tidvis hatt et ukomplisert forhold til folkekirken,
ved blant annet å benytte seg av ordinerte prester i sin
tjeneste, andre ganger et mer anstrengt forhold.
Det lutherske kjerneområdet er Tyskland og Skandinavia,
men også USA. Luthersk misjon har også
medførte lutherske kirker ellers i verden. Det er ca 60 mill lutheranere
i verden, dvs ca 3% av alle
nominelle kristne.
|
Materiell framtoning
Religionens inkarnasjon i form av materielle ting slik som
byggverk, eiendom, kunst, symboler, ikoner, valfartssteder,
relikvier.
|
Lutherske kirker ble gjerne statskirker ved reformasjonen og
overtok derfor hele den opprinnelige katolske bygningsmasse (evt
unntatt klostre). Utsmykning for en stor del beholdt, men stedvis
skepsis mot kirkekunst. Lutherske kirker fra ortdoksien
medførte gjerne en overordnet plassering av prekestolen
for å understreke Ordets primat. Forholdet til disse
tingene varierer veldig da de tilhører de tingene man ikke
har tatt særskilt stilling til. En viss fornyelse av gamle
før-reformatoriske valfarttradisjoner den senere
tiden. Sans for den
estetiske dimensjon innen lutherske kirker synes å være økende.
|
Forholdet til det eksterne
Forholdet til de ikke-troende (misjon), til de
nødstedte (diakoni), til andre kirkesamfunn
(økumenikk). Forholdet til samtidskulturen; heri
både representert ved styresmakter, grupperinger og
enkeltpersoner. Kirkesamfunnets måte å forholde seg
til sekulariseringen på (der den finnes). Forholdet til
teknologi og vitenskap, til politiske forhold og dagsaktuelle
tema i kulturen.
|
I likhet med andre evangeliske trossamfunn har de lutherske
tradisjonelt hatt et betydelig misjonsengasjement, særlig
etter 1850. Luthersk misjon er tradisjonelt drevet i den tredje
verden, men ikke nødvendigvis i offisielt kirkelig regi,
men gjennom lutherske misjonsselskaper.
Lutherske kirker har også drevet utstrakt diakonalt
arbeid, særlig før det offentlige apparatet overtok
mer og mer av slikt ansvar. Lutherske kirker har derfor
fått sine vigslede diakoner. Noen lutherske organisasjoner
har også diakoni som spesiale.
I den senere tid har lutherske kirker, både gjennom
Lutherske verdensforbund (LVF) og lokalt, ført
økumeniske samtaler med flere kirkesamfunn, både til
høyre og venstre.
Lutherske kirker har jevnt over tilpasset seg
kulturforandringene, selv om det har vært kontroverser om
enkeltsaker (se ovenfor om abort).
|
Se også Den
evangelisk lutherske kirke, forelesningsstikkord
Denne artikkelen er vist 9727 ganger |
Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv: |  |
I dag 631 treff på nonaliud, og 2601318 totalt siden 20.04.2004 08:25.
Dagsgjennomsnitt: 392 treff ·
Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom.
All offentlig gjengivelse av innholdet,
helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen.
Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis.
Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:
Sando, S. (2000).
Den lutherske kirkes ulike dimensjoner. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 28.06.2022 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=112&nid=1
|