|
Den anglikanske kirke
Beskrevet etter Smarts 7-delte skjema
av Svein Sando
Dimensjon |
Nærmere beskrivelse og eksempler |
Karakteriserende beskrivelse
|
Englands og de britiske ex-koloniers
kirke. Mangfoldig: innslag av både katolsk, reformert og
luthersk teologi og praksis. Ideal: Romslighet
(comprehensiveness), via media:
"It hath been the wisdom of the Church of
England, ever since the first compiling of her publick Liturgy,
to keep the mean between the two extremes,"
(fra: BCP - The Preface)
|
Bakgrunn, fødsel og
forandring
Kirkesamfunnets historiske tilblivelses- og
endringsprosess.
|
Church of England
(COFE) dateres tilbake til 596 da Augustin ble første
Archbishop of Canterbury.
Katolsk statskirke i 1534, åpne reformer fra Henrik
VIII's død i 1547, katolsk motreaksjon under Maria den
blodige i 1553-58, reformert-katolsk fra 1558/59 med Elizabeth I.
Tredje utgave av Book of Common
Prayer (BCP) 1559. "De 39 artikler" i 1563, moderat
kalvinsk bekjennelse1.
Høykirkelig dominans under Stuartene på 1600-tallet,
men puritansk motreaksjon under Cromwell. Restaurasjonen 1660
gjenoppretter statskirken, og 1662 revideres BCP.
|
Praktisk og rituelt mm
Gudstjenester, preken, bønn, meditasjon, formelle og
utformelle ritualer, liturgi.
|
BCP viktig, men stor grad av
liturgisk frihet tillates likevel.
Morning Prayer, Communion Service (Holy Communion), Evening
Prayer. Tidligere ble Communion Service mindre besøkt enn
de to andre.
|
Religiøse erfaringer og
følelser
Religiøse erfaringer og følelser knyttet
til utøvelse eller møte med religionen, slik som
omvendelse, åpenbaring, syn, opplevelse av det hellige,
frelsesvisshet, følelser utløst av og i en
religiøs setting f.eks knyttet til religiøs musikk,
gudsfrykt, mm
|
Pga romsligheten
("comprehensiveness") vil man legge vekt på ulike
erfaringer i ulike sammenhenger. De lavkirkelige vil legge vekt
på slik som omvendelsen, de høykirkelige på
den erfaring liturgien gir. osv. |
Fortelling og myte
Religionens fortellinger av både mytisk og
historisk karakter. Bibelen. Kristne legender. Danner ofte
grunnlaget for både ritualer og doktriner.
|
Bibelen |
Teologi
Tankemessig framstilling av læreinnholdet i det
narrative stoffet eller som egne doktriner, gjerne med
utgangspunkt i dette narrative stoffet. Intellektuelle uttrykk
for troens innhold og utfordringer. Troslære,
trosbekjennelser, eksegese, religionsfilosofi.
|
Book of Common
Prayer (1549, 1552, 1559, 1662)
The 39 Articles
(1563)
Lambeth
Conferences (hvert 10.år)
|
Etikk og fromhetsliv
Både de faktiske lover og regler som regulerer
livsførselen og deres ofte mer teoretiske begrunnelse ut
fra Bibel, tradisjon mm. Fromhetsliv.
|
|
Sosiologisk og organisatorisk
Religionens inkarnasjon i form av mennesker, dvs som menighet
eller forsamling, gjerne med en formell organisasjon.
Ekklesiologi. Kirkerett. Kirken slik den framstår av og
blant folk. Religionssosiologi. Troen i folket. Kirkeordninger.
Kirkeledere og ledelse. Grupperinger og fraksjoner.
Organisatoriske undergrupper eller hierarkier. Utbredelse
geografisk og kvantitativt.
|
Statskirke. Monarken må
tilhøre CE.. Monarken må tilhøre COFE.
Episkopal kirke med biskop, prest og diakon. Apostolisk
suksesjon. kirke med biskop, prest og diakon. Apostolisk
suksesjon.
The Lambeth Conference (første gang 1867) samler
alle anglikanske biskoper verden over ca hvert 10. år.
To Convocations, et for hvert erkebispedømme
(Canterbury & York), kun geistlige.
Menighetsråd siden 1919. Stemmerett for
registrerte kommunikanter. siden 1919. Stemmerett for registrerte
kommunikanter.
Generalsynode høyeste instans. høyeste
instans.
Stort antall religiøse ordener
(høykirkelighet).
Høykirkelig tradisjon: Oxfordbevegelsen (1833):
Ingen frelse uten sakramenter, ingen sakramenter uten prester,
ingen prester uten prestevielse ved biskoper med apostolisk
suksesjon. Ritualistisk preg etterhvert. tradisjon:
Oxfordbevegelsen (1833): Ingen frelse uten sakramenter, ingen
sakramenter uten prester, ingen prester uten prestevielse ved
biskoper med apostolisk suksesjon. Ritualistisk preg etter
hvert.
Bredkirkelig tradisjon: Kirken som folkeoppdrager og
dens sosiale ansvar. Kulturåpen, folkelig kristendom.
Også åpen for liberal teologi. tradisjon: Kirken som
folkeoppdrager og dens sosiale ansvar. Kulturåpen, folkelig
kristendom. Også åpen for liberal teologi.
Lavkirkelig (evangelikal) tradisjon: Røtter til
reformasjonstiden, men egl. startet i slutten av 1700-tallet
etter at metodistene gikk ut. Vekkelsesforkynnelse, moderat
kalvinsk, opptatt av evangelisering og misjon. (evangelikal)
tradisjon: Røtter til reformasjonstiden, men egl. startet
i slutten av 1700-tallet etter at metodistene gikk ut.
Vekkelsesforkynnelse, moderat kalvinsk, opptatt av evangelisering
og misjon.
Utbredelse i England: Dekker omtrent halvparten av
befolkningen. Dekker omtrent halvparten av befolkningen.
The Anglican Community. Verdensommspennede kirke med
betydelige lokale variasjoner: . Verdensomspennede kirke med
betydelige lokale variasjoner:
- USA: (Protestant) Episcopal Church (of the U.S.A.), grunnlagt
1785.
- The Church of Ireland (lavkirkelig preg)
- The Scottish Episcopal Church (høykirkelig preg)
- Anglikanske nasjonalkirker dessuten i: Aotearoa, New Zealand,
Polynesia, Australia, Bangladesh, Brasil, Burundi, Canada, Sri
Lanka, Japan, Kenya, Korea, México, Myanmar, Nigeria,
Pakistan, Papua New Guinea, Filippinene, Portugal, Rwanda,
Spania, Sudan, Tanzania, Uganda, Wales, Cuba, Hong Kong, Macao,
Puerto Rico og Venezuela
- Tverrnasjonale kirkeprovinser: Central Africa, Central
America, Indian Ocean, Jerusalem and the Middle East, Melanesia,
North India, East Asia, Southern Africa, Sud de las Americas,
South India, West Africa, West Indies
|
Materiell framtoning
Religionens inkarnasjon i form av materielle ting slik som
byggverk, eiendom, kunst, symboler, ikoner, valfartssteder,
relikvier.
|
Har en rekke katedraler og
sognekirker av både betydelig alder og
størrelse. |
Forholdet til det eksterne
Forholdet til de ikke-troende (misjon), til de
nødstedte (diakoni), til andre kirkesamfunn
(økumenikk). Forholdet til samtidskulturen; heri
både representert ved styresmakter, grupperinger og
enkeltpersoner. Kirkesamfunnets måte å forholde seg
til sekulariseringen på (der den finnes). Forholdet til
teknologi og vitenskap, til politiske forhold og dagsaktuelle
tema i kulturen.
|
Økumenikk:
Pådriver. Ledende i opprettelsen av KV (1948). The Lambeth
Quadrilateral (1888) definerer kravet til synlig kirkeenhet: 1)
GT og NT, 2) Nicenum, 3) Dåp og nattverd, 4) Anerkjent
presteskap (dvs. episkopat). Forsøk på
sammenslutning med metodistene i 1972 strandet på krav om
episkopat. Porvoo-erklæringen 1996 om samarbeid med div
nordiske lutherske kirker. Pådriver. Ledende i opprettelsen
av KV (1948). The Lambeth Quadrilateral (1888) definerer kravet
til synlig kirkeenhet: 1) GT og NT, 2) Nicenum, 3) Dåp og
nattverd, 4) Anerkjent presteskap (dvs. episkopat). Forsøk
på sammenslutning med metodistene i 1972 strandet på
krav om episkopat. Porvoo-erklæringen 1996 om samarbeid med
div nordiske lutherske kirker. |
1) Hvis motsetning med BCP, gjelder BCP som
norm i følge Lambeth-konferansen 1930.
Denne artikkelen er vist 8592 ganger |
Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv: |  |
I dag 209 treff på nonaliud, og 2363538 totalt siden 20.04.2004 08:25.
Dagsgjennomsnitt: 386 treff ·
Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom.
All offentlig gjengivelse av innholdet,
helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen.
Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis.
Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:
Sando, S. (2003).
Den anglikanske kirkes ulike dimensjoner. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 21.01.2021 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=115&nid=1
|