toppbanner

Main topics

Study techniques
Religion and view of life
Denominations and church history
Ethics and Philosophy
Pedagogy
ICT
Math, technology and science
CV and publications
Miscellaneous

Search in this website:

Choose articles by genre:

V Essays, papers
A Other papers
U Education, lectures
O Tables or summaries
S Citations
F Readers fruits
K Textbook summaries
T Speaches, sermons
L Links
P Web portal
D Miscellaneous
G Thoughts
All articles, cronological
All articles, alphabetical

My websites:

Non Aliud professional
Semaphore railway Viaduct model railroad

Tverrfaglig gjemsel

Barnelek med matematiske, språklige og etiske implikasjoner

av Svein Sando

Gjemsel utenfor kontorvinduet

Jeg sitter og ser ut av kontorvinduet mitt rett ned på en barnehage. Slik sett har jeg en framifrå observasjonspost til barnehagens uterom gjennom arbeidsdagen min. Akkurat nå så jeg en liten gutt som gjemte seg bak ei bjørk med tykk stamme. Akkurat tykk nok til at han var skjult bak den. Nyttig med tykke trær når man skal leke gjemsel!

En matematisk aktivitet

For at en slik stamme skal fungere som et gjemmested, må barnet ta i bruk matematisk kunnskap:

  1. Geometri og topologi: Barnet må ha en forståelse av sin egen utstrekning i forhold til stammens utstrekning.
  2. Projektivt rom og problemløsning: Barnet må kunne sette seg inn i hvordan andre ser treet og plasserer seg selv slik at de kun ser treet og ikke noe av barnet. Barnet må altså tenke seg inn i de ståstedene de som vil lete har, og så tenke seg hvordan treet ser ut derfra.

Reikerås og Solem behandler fenomenet gjemsel i et kapittel som heter "Barn lager seg rom" (s.55-56). De skriver blant annet:

Barna lærer noe om hva som kreves av et godt gjemmested. Stedet må være stort nok til at de selv får plass, det må skjule dem på en slik måte at det utelukker innsyn fra andre. Sagt i matematikkens språk vurderer barna romlig størrelse og lukkethet i forhold til innsyn når de avgjør om et gjemmested er brukbart. (Reikerås og Solem 2001:55)

Reikerås og Solem er imidlertid mer opptatt av gjemmesteder som "hytter" under bordet med teppe over o.l. som danner mer åpenbart avgrensede rom. Å gjemme seg bak et tre er slik sett mer avansert fordi det er egentlig ikke snakk om noe lukkethet i det hele tatt, men sett fra et gjemselssynspunkt et heller åpent og dristig prosjekt. Barnet må nemlig hele tiden justere seg etter hvor tilskueren befinner seg og plassere seg riktig i forhold til stammen. Men også i "hytter" og mer lukkede skjul, må barna til en viss grad kunne ta de andres ståsted med tanke på om de blir kan observeres.

Språklig aktivitet også

Man kan også ta i bruk plasseringsord som barnet vil kunne ta i bruk enten når man snakker med andre om dette, eller når man tenker på hvordan man skal gjemme seg, forutsatt at barn (slik som jeg) tenker ved hjelp av språket. Det mest aktuelle plasseringsord her er selvfølgelig "bak". Det sier noe om en relativ posisjon. Barnet selv plasserer seg ikke bak, men "utenpå" trestammen. Derimot plasseres barnet seg selv "bak" sett fra de man gjemmer seg for sitt ståsted. Altså er de andres perspektiv man tar i bruk. Så når barnet kanskje i etterkant forteller at "jeg gjemte meg bak treet", så forutsetter det de andres ståsted, ikke gjemmerens eget ståsted. Også til seg selv vil barnet mest naturlig si/tenke "Nå må jeg gjemme meg bak treet!".

En etisk aktivitet også?

Jeg har flere ganger nevnt det at gjemmeren må sette seg i andres sted. Dette er en viktig egenskap i det å bli et "gagns menneske", slik målet for skolens oppdragelse var formulert tidligere. Å ta andres perspektiv er viktig for å kunne se hva effekten av ens handlinger er. Den gylne regel om å gjøre mot andre det du selv vil at de skal gjøre mot deg forutsetter at man evner å ta de andres ståsted, det vi også kaller et emaptisk blikk.

Gjemsel som barnelek har svært få etiske implikasjoner så lenge det ikke medfører annen moralsk tvilsom aktivitet. Som teknisk ferdighet er det lite moral i gjemsel, men det å måtte lære seg å se ting fysisk fra andres ståsted, er faktisk en del av det å kunne vurdere seg selv i et etisk lys også. Og for å være i det fysiske, så er det å kunne tenke seg om min kropp synes, ikke så veldig annerledes det å kunne tenke seg hvordan min kropp oppleves når jeg slår, sett fra den som blir slått sitt synspunkt. I begge tilfeller må jeg gå "utenfor" meg selv og bli en observatør til min aktivitet eller handling. Og enhver handling kan underlegges etisk vurdering.

Evenen til å gå ut av seg selv og bli observatør til egne handlinger er derfor nyttig for å kunne leke gjemsel, og helt avgjørende for om man er i stand til å opptre empatisk og dermed moralsk overfor andre mennesker.

Så langt jeg kan se det, er det å leke gjemsel derfor en aktivitet som fremmer både barns forhold til matematikk, morsmålet og etikken. Barn er med andre ord svært tverrfalige - uten å tenke på at det er det de er.

Litteratur

Reikerås, Elin Kirsti Lie og Ida Heiberg Solem (2001): Det matematiske barnet. Caspar Forlag. Bergen

This article is shown 7644 times

Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv:
menyadm/pix1/galleri/e3220.jpg

I dag 9337 treff på nonaliud, og 2158878 totalt siden 20.04.2004 08:25. Dagsgjennomsnitt: 380 treff ·

© Svein Sando, PhD, Associate Professor at Queen Maud's College of Early Childhood Education (QMC), Trondheim, Norway
Phone +47 73 80 52 26 - fax: +47 73 80 52 52 - e-mail: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Start page (Eng.) · Startside (Norw.) · · Display modes: Standard · Without menus: Arial · Times · Times spacious · Large ·    

The content of this webpage is subject to Norwegian legislation about copyright, which gives the author all publications wrights. Any further publication of this text and its pictures, completely or partly, can only be done after being authorized to do so by the author. Shorter citation in papers, students essays and so forth can be done if referring to the source. APA style reference to this webpage:

Sando, S. (2004). Tverrfaglig gjemsel. Dronning Mauds Minne Høgskole. Downloaded 13.11.2019 from http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=130&nid=1&eng=1


Valid HTML 4.01!