toppbanner

Hovedemner

Kurs, studiemetode

Religion og livssyn

Kirkehistorie og konfesjonskunnskap

Etikk og filosofi

Pedagogikk

IKT

Realfag

CV og publikasjoner

Diverse

Søk i nettstedet:

Velg artikler ut fra sjanger:

V Fagartikkel, essay
A Andre artikler
U Undervisningsmateriell, forelesningsmanus
O Oversikter og tabeller
S Sitater
F Lesefrukter
K Læreboksammendrag
T Tale, preken
L Lenker
P Nettportal
D Diverse
G Grublerier og notater
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Non Aliud faglig
Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

Kirkesamfunnenes tilblivelse

Skisma og årsaker

Her vises de kirkesamfunnene som er presentert i læreboka "Kristne kirker og trossamfunn" av Borgen og Haraldsø (red.)

Navn Sprunget ut fra Skisma
o.l. år
Grunnlegger el. Skismatisk årsak Særpreg utover skismatisk årsak
Etiopiske kirke (Etiopias hellige ortodokse apostoliske kirke) Østkirken 451   Etterhvert monofysittisk på grunn av påvirkning fra koptiske patriark i Alexandria 33 Mariafester årlig. Jødiske trekk. Utvidet Kanon.
Østsyriske kirke ("Østens hellige apostoliske og katolske kirke") Østkirken 424   Løsrev seg fra patriarkatet Antiokia i 424, senere (431+) nestoriansk Orientalsk kirkeskikk
Armenske kirke (gregoriansk) Østkirken 451 Gregor Illuminator Forkastet det 4.konsils kristologi. Monofysittisk kristologi Verdens eldste nasjonalkirke (statskirke)
Koptiske kirke (Egyptisk ortodokse) Østkirken 451 Markus Forkastet det 4.konsils kristologi. Monofysittisk (avdempet i dag) 32 Mariafester årlig. Nær den ortodokse kirke.
Vestsyriske kirke (syrisk ortodoks, jakobittisk) Østkirken 550 Jakob Baradai (d.577) Monofysittisk  
Skisma mellom katolske kirke (vestkirken) og ortodokse kirke (østkirken)   1054   Filioque-striden Hierarkisk. Kirkerett
Reformerte kirke Katolske 1523 Jean Calvin (1509-64), Huldreich Zwingli (1483-1531), John Knox (1515-72) Som Luther, men også lokalt kirkelig selvstyre (Basel) Opr. dobbelt predestinasjon - senere neddempet i arminiansk retning. Spirituell sakramentsforståelse. Guds ære og Kristi herrevelde vektlegges og er drivkraft for fromhetslivet. Tidvis streng puritansk livsførsel. Presbyteriansk-synodal. Ordets kirke. Stedvis teokratiske tilløp (Genève).
Lutherske kirke Katolske 1530 Martin Luther (1483-1546) Avlatsstriden, messeofferet, Skriften alene, troen alene, Kristus alene. Div katolsk misbruk avskaffet. Folkekirke, episkopal-synodal, Skrift- og bekjennelsesstyrt.
Anglikanske kirke Katolske kirke 1534 Henrik VIII, Thomas Cramner Utvendig sett: Kongens behov for frihet fra paven; dannet først katolsk statskirke, senere reformert. Organisk videreføring av det engelske folks kirke fra kirkens start England. Bredkirkelig med både katolske og reformerte trekk. Episkopal.
Baptistene Anglikanske kirke 1609 John Smyth (1554-1612) Kirken må gjenopprettes, ikke bare reformeres. [5] Kongregasjonalistisk menighetssyn. Bare dåpen gir medlemskap i en nytestamentlig menighet Bibelen som eneste formelle holdepunkt. Troendes dåp.
Kvekerne Anglikanske kirke 1647 George Fox (1624-91) "Det indre lys". Kraftig forfulgt inntil Toleration Act 1689. Mystisisme, evangelisk mønster, sosial handling. Stille andakt. Militærnektere.
Metodismen Anglikanske kirke 1738 John Wesley (1703-91) Reaksjon mot rasjonal supernaturalisme. Wesleys trang til hellighet i møte med Luthers rettferdiggjørelseslære frigjorde ham. Avviste calvinistisk dobbelt utvelgelse. Mye læresubstans fra anglikanske kirke, men dreiet i mer klar protestantisk retning. Spiritualistisk sakramentslære. Dobbelt frelse: rettferdiggjørelse og etisk gjenfødelse. Stedvis episkopal (Amerika og avleggere)
Syvendedags adventistene baptismen m.fl. 1863 William Miller Jesu gjenkomst er nær! Sabbaten er hviledag. Regner seg selv i den evangeliske tradisjon
Frelsesarmeen   1865 William Booth (1829-?) Evangelisering blant "disse elendige menneskene som synes uten Gud og uten håp i verden". Kirkene opplevdes lukket for de nyomvendte.  
Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (jarlsbergianerne) Den norske kirke 1872   Protest mot sekularisering i kirke og skole (bl.a. P.A.Jensens lesebok) Vern om pietisme, haugianisme og klassisk evangelisk luthersk teologi og bibelsyn. Vekt på egne skoler.
Evangelisk lutherske frikirke Den norske kirke 1877 Paul Peter Wettergreen og Johan Storm Munch Misnøye med statskirkens skriftemålspraksis, tvungen forsakelse og trosbekjennelse ved konfirmasjon, presten som embetsmann dominerte, uskikkede prester kunne ikke avsettes av menigheten. [9] Presbyteriansk kirkeforfatning
Misjonsforbundet Den norske kirke 1884 Gustav Adolph Lammers, Fredrik Franson (1852-) Uro med Statskirken dåps- og nattverdpraksis (Lammers). Frimenighetstanken. Samvittighetsfrihet i dåpssyn (mest troendes dåp) og nattverdsyn (mest calvinistisk). Åpenhet for nådegaveutrustning. Endetidsforventnig. Kongregasjonalistisk.
Guds Menighet på Vegårsheia Den norske kirke 1889 Knut Aas Stri lokal prest i Den norske kirke. Synet på omvendelse og helliggjørelse. Konservativ, pietistisk, vekkelsesorientert. Noe uavklart i dåpssynet.
Frie evangeliske forsamlinger Det Norske Misjonsforbund 1893 Erik Andrsen Nordquelle (1858-1938) Nordquelles åndsopplevelse om å bli fylt av Den Hellige Ånd. Troendes dåp, nådegavepraktisering iflg 1Kor.12
Pinsebevegelsen Metodismen 1906 W.J. Seymour m.fl.   Åndsdåp og tungetale. Helliggjørelse en livsprosess som kan krones med seier. Vekt på erfaringer av Den Hellige Ånds kraft og gaver.
Kristensentrene Særlig pinsebevegelsen 1980-tallet Kenneth Hagin Framgangsteologi Praktisering av nådegavene, evangelisering, karismatikk, sterke ledere, helbredelse

Oversikten er foreløpig og vil være gjenstand for revisjon.

Versjon 1. Ajour 1998. 

Fotnoter:

  1. Statskirke fra omtrent 450-tallet, men først senere monofysittisk
  2. Omtrentlig tidspunkt
  3. Basel (Zwingli)
  4. Det er vanskelig å velge et bestemt år fordi vi her snakker om en prosess som startet i 1517 og ble avsluttet ca 1555 med religionsfreden i Augsburg. 1530 er imidlertid valgt som året da Confessio Augustana ble lagt fram på riksdagen i Augsburg.
  5. Wisløff s.117
  6. Fox's grunnleggende opplevelse
  7. John Wesleys åndelige gjennombrudd og framveksten av den metodistiske vekkelsesbevegelse. Først gradvis et eget kirkesamfunn
  8. Booths kallsopplevelse
  9. Borgen etc s.99
  10. Lammers meldte seg ut av statskirken og ut av sokneprestembetet i Skien allerede i 1856.

Denne artikkelen er vist 8665 ganger

Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv:
menyadm/pix1/galleri/e3349.jpg

I dag 159 treff på nonaliud, og 1954463 totalt siden 20.04.2004 08:25. Dagsgjennomsnitt: 367 treff ·

© Svein Sando, førsteamanuensis (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Startside · Start page (Eng.) · Statisk meny · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (1998). Kirkesamfunnenes tilblivelse. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 13.11.2018 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=145&nid=1


Valid HTML 4.01!