Oppslagsdel
Arminianisme
Den retningen i lærestriden
i den reformerte kirke på starten av 1600-tallet som benektet Calvins
dobbelte predestinasjonslære, dvs at mennesket er utvalgt av Gud til både dom
og frelse. Arminianerne gav mennesket større ansvar for å forbli i
nådestanden og avviste dermed Calvins lære om en uimotståelig nåde. Navnet
går tilbake på prof. Jacob Arminius
(1560-1609).
Bredkirkelig
Retning innefor den anglikanske kirke som er kulturåpen og ofte liberal.
"Broad" kan også kombineres med de høykirkelig/lavkirkelig for å
markere en kulturåpen strømning innenfor disse to ytterfløyene av "the
anglican comprehensiveness": "High and Broad" (Liberal Catholics)
eller "Low and Broad" (Liberal Evangelicals)..
Episkopal
Kirkeordning med det tredelte kirkelige embete: biskop (episkopos =
tilsynsmann), prest (presbyter = eldste) og diakon (= tjener) i en hierarkisk
struktur. Dette er en streng definisjon. I en mer romslig forstand kan de
lutherske kirker også sies å være episkopale da de normalt har disse tre
funksjonene, men egentlig bare ett embete: presten. De "ekte"
episkopale kirker (den ortodokse, romersk katolske og anglikanske) har også
apostolisk suksesjon, dvs at biskopene er innviet av biskoper som er innviet osv
bakover i tid, helt til apostlene som de første.
Høykirkelig
Kirkelig retning som legger stor vekt på betydningen av et hierarkisk
presteskap og liturgiske uttrykk. Som retning innenfor den anglikanske kirke
kalles de "catholics". lavkirkelig
Katekumen
En som mottar opplæring i kirkens tro med tanke på dåp.
Kongregasjonalisme
Kirkeordning der enkeltmenighetene har full styringsrett over seg selv. Det alminnelige
prestedømme betones sterkt. Menigheten velger derfor selv sine ledere og
pastorer.
Lavkirkelig
Kirkelig retning som legger liten eller absolutt ingen vekt på presteskapet
og liturgiske uttrykk. I stedet legges det vekt på at menigheten skal styres
nedenfra, fra lekfolket som også er i full stand til å ivareta forkynnelse og
teologi. Som retning innenfor den anglikanske
kirke kalles de "evangelical".
høykirkelig
Predestinasjonslære
Læren om nådevalget, dvs om Gud utvelger mennesker til frelse og/eller
fortapelse. En enkel predestinasjonslære hevder at Gud bare utvelger til
frelse, en dobbel at Gud utvelger til begge deler. Calvin hadde en dobbelt
predestinasjonslære. Arminianerne kun en enkel. Til
en viss grad kan man si at Luther også hadde en enkelt predestinasjonslære i
den forstand at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, og at de som er
frelst er blitt kalt til det av Gud. Tanken om en guddommelig utvelgelse går
til bake på bibelsteder som 1.Pet.1.20, Ef.1.4+9f. Rom.8.28f.
Presbyterium
Forsamling av presbytere (eldste) med særlig oppgave å ha tilsyn med
menigheten.
Synode
Kirkemøte sammensatt av utsendinger. I katolsk tradisjon settes
den sammen av utsendinger fra ett bispedømme, mens et konsil er sammensatt av
utsendinger fra flere bispedømmer. I presbyterianske kirker er synoden leddet
over presbyteriet og består av alle prestene og eldste i presbyteriene.
En kirkeordning er synodal når kirken, også på lokalplanet,
styres av møter på ulike nivåer og møtene er sammensatt av representanter
gjerne fra den underliggende synodale forsamling. En overliggende synode har
styringsrett over en underliggende, i det minste i en del viktige saker. Den
norske kirke er synodal på den måten at Menighetsrådet består av valgte
representanter for menigheten, at menighetsrådet så velger representanter til
Bispedømmerådet som igjen velger representanter til Kirkemøtet.
Vatikankonsiler
Kirkemøter i Den Romersk Katolske Kirke. 1. Vatikankonsil
(8.12.1869-18.7.1870) vedtok pavens ufeilbarlighet i lærespørsmål når han
taler "ex cathedra". 2. Vatikankonsil (11.10.1962 - 8.12.1965) besto
av fem sesjoner og innebar en ganske grundig reform av kirken, uten at gamle
posisjoner ble oppgitt eller beklaget. Møtet gav en viss økumenisk åpenhet,
samtidig som kirkens bispemakt ble forsterket.
Økumenske konsiler, syv
Kirkemøter i oldkirken som i prinsippet samlet hele kristenheten: Nikea 325,
Konstantinopel 381, Efesos 431, Kalkedon 451, Konstantinopel 553, Konstantinopel 680 og Nikea 787.
Denne artikkelen er vist 10859 ganger |