toppbanner

Hovedemner

Kurs, studiemetode

Religion og livssyn

Kirkehistorie og konfesjonskunnskap

Etikk og filosofi

Pedagogikk

IKT

Realfag

CV og publikasjoner

Diverse

Søk i nettstedet:

Velg artikler ut fra sjanger:

V Fagartikkel, essay
A Andre artikler
U Undervisningsmateriell, forelesningsmanus
O Oversikter og tabeller
S Sitater
F Lesefrukter
K Læreboksammendrag
T Tale, preken
L Lenker
P Nettportal
D Diverse
G Grublerier og notater
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Non Aliud faglig
Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

Oppslagsdel

Arminianisme

Den retningen i lærestriden i den reformerte kirke på starten av 1600-tallet som benektet Calvins dobbelte predestinasjonslære, dvs at mennesket er utvalgt av Gud til både dom og frelse. Arminianerne gav mennesket større ansvar for å forbli i nådestanden og avviste dermed Calvins lære om en uimotståelig nåde. Navnet går tilbake på prof. Jacob Arminius (1560-1609).

Bredkirkelig

Retning innefor den anglikanske kirke som er kulturåpen og ofte liberal. "Broad" kan også kombineres med de høykirkelig/lavkirkelig for å markere en kulturåpen strømning innenfor disse to ytterfløyene av "the anglican comprehensiveness": "High and Broad" (Liberal Catholics) eller "Low and Broad" (Liberal Evangelicals).. 

Episkopal

Kirkeordning med det tredelte kirkelige embete: biskop (episkopos = tilsynsmann), prest (presbyter = eldste) og diakon (= tjener) i en hierarkisk struktur. Dette er en streng definisjon. I en mer romslig forstand kan de lutherske kirker også sies å være episkopale da de normalt har disse tre funksjonene, men egentlig bare ett embete: presten. De "ekte" episkopale kirker (den ortodokse, romersk katolske og anglikanske) har også apostolisk suksesjon, dvs at biskopene er innviet av biskoper som er innviet osv bakover i tid, helt til apostlene som de første.

Høykirkelig

Kirkelig retning som legger stor vekt på betydningen av et hierarkisk presteskap og liturgiske uttrykk. Som retning innenfor den anglikanske kirke kalles de "catholics". grønnpil lavkirkelig

Katekumen

En som mottar opplæring i kirkens tro med tanke på dåp.

Kongregasjonalisme

Kirkeordning der enkeltmenighetene har full styringsrett over seg selv. Det alminnelige prestedømme betones sterkt. Menigheten velger derfor selv sine ledere og pastorer. 

Lavkirkelig

Kirkelig retning som legger liten eller absolutt ingen vekt på presteskapet og liturgiske uttrykk. I stedet legges det vekt på at menigheten skal styres nedenfra, fra lekfolket som også er i full stand til å ivareta forkynnelse og teologi. Som retning innenfor den anglikanske kirke kalles de "evangelical".  grønnpil høykirkelig

Predestinasjonslære

Læren om nådevalget, dvs om Gud utvelger mennesker til frelse og/eller fortapelse. En enkel predestinasjonslære hevder at Gud bare utvelger til frelse, en dobbel at Gud utvelger til begge deler. Calvin hadde en dobbelt predestinasjonslære. Arminianerne kun en enkel. Til en viss grad kan man si at Luther også hadde en enkelt predestinasjonslære i den forstand at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, og at de som er frelst er blitt kalt til det av Gud. Tanken om en guddommelig utvelgelse går til bake på bibelsteder som 1.Pet.1.20, Ef.1.4+9f. Rom.8.28f.

Presbyterium

Forsamling av presbytere (eldste) med særlig oppgave å ha tilsyn med menigheten. 

Synode

Kirkemøte sammensatt av utsendinger. I katolsk tradisjon settes den sammen av utsendinger fra ett bispedømme, mens et konsil er sammensatt av utsendinger fra flere bispedømmer. I presbyterianske kirker er synoden leddet over presbyteriet og består av alle prestene og eldste i presbyteriene. 

En kirkeordning er synodal når kirken, også på lokalplanet, styres av møter på ulike nivåer og møtene er sammensatt av representanter gjerne fra den underliggende synodale forsamling. En overliggende synode har styringsrett over en underliggende, i det minste i en del viktige saker. Den norske kirke er synodal på den måten at Menighetsrådet består av valgte representanter for menigheten, at menighetsrådet så velger representanter til Bispedømmerådet som igjen velger representanter til Kirkemøtet.

Vatikankonsiler

Kirkemøter i Den Romersk Katolske Kirke. 1. Vatikankonsil (8.12.1869-18.7.1870) vedtok pavens ufeilbarlighet i lærespørsmål når han taler "ex cathedra". 2. Vatikankonsil (11.10.1962 - 8.12.1965) besto av fem sesjoner og innebar en ganske grundig reform av kirken, uten at gamle posisjoner ble oppgitt eller beklaget. Møtet gav en viss økumenisk åpenhet, samtidig som kirkens bispemakt ble forsterket.

Økumenske konsiler, syv

Kirkemøter i oldkirken som i prinsippet samlet hele kristenheten: Nikea 325, Konstantinopel 381, Efesos 431, Kalkedon 451, Konstantinopel 553, Konstantinopel 680 og Nikea 787.

 


Denne artikkelen er vist 8765 ganger

Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv:
menyadm/pix1/galleri/e3719.jpg

I dag 74 treff på nonaliud, og 2161902 totalt siden 20.04.2004 08:25. Dagsgjennomsnitt: 380 treff ·

© Svein Sando, førsteamanuensis (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Startside · Start page (Eng.) · Statisk meny · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (1998). Oppslagsord i konfesjonskunnskap. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 19.11.2019 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=146&nid=1


Valid HTML 4.01!