|
Kirkesamfunnene
|
|
| Emner
| Ortodokse
| Katolske
| Anglikanske
| Lutherske
| Reformerte
| Baptister
| Metodister
| Pinsevenner
| Emner
|
| Historisk |
Oldkirken i øst |
Oldkirken i vest |
Delvis nasjonalkirke fra 600-tallet, delvis
reformasjonskirke |
Den eldste reformasjons- kirken |
Reformasjons- kirke |
Mulige røtter tilbake til anabaptistene på
reformasjonstiden, ellers fra tidlig 1600-tall. |
Utgikk fra anglikanismen på siste halvdel av 1700-tallet |
Sprang ut av både baptisters og metodisters
hellighetslengsel rundt år 1900. |
Historisk |
|
Sentrale personer |
Kirkefedrene |
Augustin, Thomas Aquinas |
Thomas Cramner |
Martin Luther |
Calvin, delvis Zwingli |
|
John Wesley |
Thomas B Barratt |
Sentrale personer |
|
Praktisk og rituelt mm
|
Gudstjenesten og liturgien (guddommelig) er hjertet i O.
Indre felles liturgisk tradisjon. I gudstj møtes himmelen og jorden. |
Høy liturgisk bevissthet, men kirkeretten er også viktig. |
Delt i 2(3) retninger:
Høykirkelig (episcopal,
catholic)
Bredkirkelig
Lavkirkelig (puritan,
evangelical)
Book of common prayer (BCP)
sentral. |
Gudstjenesten en viss betydning, men også stor vekt på
lekfolkets engasjement. Forkynnelsen sentral. Salmesang. Den katolske
messen er utgangspunktet for Deutsche Messe, men messeofferelementer er
renset ut. |
Svært enkel i sin form.
Messeklær og alteret borte. Ortodokse reformerte bruker verken sang eller
musikk. Liturgisk fornyelse nå gjennom fx Taizé. |
Svært enkel gudstjeneste med
prekenen i sentrum. Fri i formen. |
Wesley reviderte BCP.
Siden også en anti-liturgisk retning som lever sammen med den liturgiske. |
Frie former for å gi de åndelige
gaver spillerom. Helbredelse ved bønn i forsamlingen. Tidvis vekt på det
følelsesskapende. |
Praktisk og rituelt mm
|
| Fromhetsliv,
religiøs erfaring |
Troen tilegnes ved mystisk innlevelse i den
religiøse sannhet. Mysteriet tilbes framfor å forstås og sees. Ikoner
tilbes som avbilder av det guddommelige. |
Tidebønner, rosenkrans.
Mariadyrkelse. |
Tilbedelsen: "devotion and
adoration" |
Bibellesning og bønn.
Kristelig foreningsliv viktig fra pietismen av. |
Aktivistisk preg. Ser oppgaver som
kristne i samfunnet. |
|
Det bevisste liv i Gud viktig.
Puritanske og pietistiske innslag. Lengselen etter hellighet.
Frelsesvissheten gjenstand for erfaring. |
Åndsdåp |
Fromhetsliv,
religiøs erfaring |
| Hellig
skrift |
|
Bibelen "frigitt"
lekfolket på nasjonalspråkene først på 1900-tallet. Etter
2.Vat.
en ny holdning: bibelspredning på folkemålene. |
Tidlig ute med bibelspredning på
morsmålet. |
Stor vekt på nasjonale
bibeloversettelser fra starten av. Bibelspredning. |
Skriften formal autoritet.
Apokryfene avvises. |
Bibelen eneste autoritet, men den må nytolkes i hver
generasjon (derfor avvises bekjennelsskrifter) |
"Eneste regel og rettesnor
for vår tro og vårt liv". Apokryfene avvises. |
Bibelen eneste autoritet. |
Hellig
skrift |
| Emner
| Ortodokse
| Katolske
| Anglikanske
| Lutherske
| Reformerte
| Baptister
| Metodister
| Pinsevenner
| Emner
|
| Sosiologisk og
organisatorisk |
Normalt folkekirke |
Normalt folkekirke |
Folkekirke i England |
Folkekirke i Skandinavia og Tyskland |
Folkekirke i Nederland, Skottland m.fl. |
I USA gjerne de fargedes kirke |
|
Tradisjonelt fra arbeiderklassen o.l. |
Sosiologisk og
organisatorisk |
|
Utbredelse |
Hellas, Øst-Europa, Midtøsten |
Universell |
Storbritannia, USA og tidligere britiske |
Skandinavia, Tyskland, USA, mfl. |
Sveits, Nederland, Skottland, Ungarn, USA,
mfl. |
Universell |
Storbritannia, Skandinavia, USA,
mfl. |
Universell |
Utbredelse |
|
Presteskap |
Patriark, biskop (alltid
sølibatær), prest, diakon. Prest og diakon sølibatær hvis ugift ved
ordinasjon.
Apostolisk suksesjon. |
Pave, erkebiskop, biskop, prest,
diakon. Apostolisk suksesjon. Sølibat. |
Erkebiskop, biskop, prest, diakon.
Apostolisk suksesjon |
(Biskop), prest |
Pastor (minister) |
Pastor (minister) |
(Biskop), pastor |
Forstander |
Presteskap |
|
Andre grupper og
hierarkier |
Munkeordener |
Ordensfolk av begge kjønn:
Benediktinere, kluniasensere, cictersiensere, fransiskanere, dominikanere,
jesuitter m.fl. |
Ordensfolk fra midten av
1800-tallet som følge av høykirkelig vekkelse |
Maria-søstrene |
|
|
|
|
Andre grupper og
hierarkier |
| Materiell framtoning |
Ikoner |
Rik kirkeutsmykning |
Blanding av estesisme og
puritanisme (billedforbudet) |
Nøktern, men ikke prinsipielt
begrunnet |
Praktiserer billedforbudet. |
|
|
|
Materiell framtoning |
| Forholdet til det eksterne |
|
|
|
|
|
|
|
|
Forholdet til det eksterne |
|
Misjon |
|
Munkemisjon mer eller
mindre hele tiden |
I koloniherrenes
kjølvann, men mer frittstående fra omkring 1800 |
Fra 1800-tallet |
Fra 1800-tallet |
Fra 1800-tallet |
Fra 1800-tallet |
Intens
misjons-
virksomhet |
Misjon |
|
Økumenikk |
Tidvis svært inkluderende ut fra kirkesynet.
|
Dialogisk etter 2.Vat. Dog formelt utenfor
KV. Sektoravtaler med flere kirkesamfunn |
Brobyggerkirke pga sitt
katolsk - reformatoriske særpreg.
|
Avtaler med
angliganere (Porvoo), katolikker (Joint Declaration) og metodister.
|
|
Noe varierende. Det
norske baptistsamfunn ikke med i KV, andre er med. |
Samarbeidsavtale
med lutherske kirker |
Tradisjonelt
avvisende |
Økumenikk |
|
Den allmenne
kulturen |
|
|
Harmonisk |
To-regimentslæren |
Drømmen
om den teokratiske stat |
|
Forsakelse
av verdslighet, men samtidig sterkt sosialt engasjement. |
Diakonalt
engasjement |
Den allmenne
kulturen |
| Emner
| Ortodokse
| Katolske
| Anglikanske
| Lutherske
| Reformerte
| Baptister
| Metodister
| Pinsevenner
| Emner
|
| Teologi |
|
|
|
|
|
|
|
|
Teologi |
|
Bekjennelses-
skrifter |
Nikenum
7 økumeniske konsiler.
Confessio orthodoxa (1643) |
Nikenum, Apostolicum, Athanasianum
Tridentinum
Vaticanum I og II |
Nikenum, Apostolicum, Athanasianum, 39 artikler
Book of Common Prayer |
Nikenum, Apostolicum, Athanasianum
Konkordieboken (eller utdrag) |
Dortrecht,
Westminister, Confessio Belgica, m.fl. (varierer) |
Kan formuleres, men da med begrenset gyldighet. |
Apostolicum
(+Wesleys 25 art (1784), "Notes on the New Testament" (1755),
"Standard Sermons") |
Avvises prinsipielt, men "Declarations
of faith" finnes
likevel her og der, men med begrenset autoritet. |
Bekjennelses-
skrifter |
|
Dåpen |
Inngangen til livet med Gud og
kirkens fellesskap. Konfirmeres (salves) umiddelbart eter dåpen. |
"Nådens port" Renser
fra arvesynd, personlige synder og gir helliggjørende nå;de. |
|
Gjenfødelsens bad. Nødvendig til
salighet, men må "vedlikeholdes" av troen. Det er
konfirmasjonens begrunnelse. |
Ingen gjenfødelse. Likevel
barnedåp. |
Lydighets- og
bekjennelseshandling. Dåp forutsetter tro. Full neddykking. Troendes
dåp. |
Bevirker ikke gjenfødelse, men er
"tegn på gjenfødelsen eller den nye fødsel" |
Troendes dåp. Full neddykking. |
Dåpen |
|
Helgener |
Dyrkes, forbilder,
Mariadyrkelse |
Dyrkes, forbilder,
Mariadyrkelse |
Kan være forbilder |
Kan være forbilder |
Avvises
|
Helgener |
|
Frelsen |
Frelses fra syndens makt, som er
døden. |
Frelses fra syndens påførte
skyld. Sakramental nåde tilbys gjennom Kirken |
Rettferdiggjørelse ved tro alene
(sola fide) og nåden alene (sola gratia) |
Sola fide/gratia |
Ved utvelgelse? |
Sola fide/gratia |
Sola fide/gratia |
Sola fide/gratia +
helliggjørelsen (Barratt) |
Frelsen |
|
Kirkelære, ekklesiologi |
Hierarkisk,
episkopal med patriarker.
Synlig guddommelig samfunn på jord, men samtidig spiritualistisk: Kirken
er en fylde som oppfyller alt. |
Hierarkisk,
episkopal med pave.
Guds Rike synlig på jord.
Guddommelig kirkerett med avgjørende betydning.
En tidligere identifikasjon Kristus=Kirken er etter
2.Vat.
trådt tilbake for Kristus som kirkens hode og kirken som Guds folk. |
Hierarkisk, episkopal med erkebiskop |
Episkopal -
synodal |
Presbyteriansk -
synodal.
Bibelen forplikter kirkeforfatningen.
Kirketukt.
Kirkestyret bygd opp av en rekke råd, hvert bestående av pastorer og
eldste. |
Kongregasjon-
alistisk
Demokratisk menighets-
organisasjon. |
Detaljert kirkerett uten
sidestykke blant evangeliske. Kirken styres av konferanser på ulike
nivåer: lokal kvartalskonferanse, halvårlige distriktssynoder,
årskonferanser og overnasjonal General Conference hvert 4.år. Amerikansk
- Skandinaviske gren har biskoper, den engelske ikke. |
Kongregasjon-
alistisk |
Kirkelære, ekklesiologi |
| Emner
| Ortodokse
| Katolske
| Anglikanske
| Lutherske
| Reformerte
| Baptister
| Metodister
| Pinsevenner
| Emner
|
|
Læren generelt |
Noe løsere enn hos K og L.
7 økumeniske konsiler.
Liturgien i praksis et læredokument |
Til tross for
2.Vat.
forblir lærer alltid den samme, sier man. |
Anglikanisme = lutheranisme +
calvinisme + zwinglianisme + katolsk tradisjon.
Store interne variasjoner pga "comprehensiveness": elastisk.
Inkarnasjonsteologi. |
Mer romslig enn den katolske, mer
stram enn den anglikanske. Tre varianter:
a) Pietistisk bibelsentrert
b) Luther-opptatt
c) Konfesjonsopptatt (CA) |
Teosentrisk. Evangelium - lov |
|
"Experimental religion".
Luthersk utgangspunkt men subjektivt orientert mot helliggjørelse som et
neste stadium |
Bibelen lovbok for alle
livsområder, biblisistisk lest. |
Læren generelt |
|
Læremessig
kjernepunkt
|
Kristologi |
|
Inkarnasjonen |
Rettferdiggjørelsen
Lov - evangelium |
Guds ære og suverenitet. |
Kongregasjon-
alismen |
Helliggjørelsen |
Den Hellige Ånd |
Læremessig
kjernepunkt
|
|
Nattverden
|
Sakrament og offer. Forvandling av brød og vin |
Kommunion og messens offer.
Forvandlingslære |
Calvinsk: åndelig måltid i tro |
Realpresens |
Mellom luthersk og zwingliansk.
Spiritualpresens. |
Calvinsk: Jesu åndelig nærvær.
Likevel sterke zwinglianske trekk hos mange. |
Spiritualiserende tendens: Kristus
mottas på åndelig måte |
Zwingliansk i teorien, men
praktiseres gjerne mer "sakramental" |
Nattverden
|
|
Sakramentene
|
Dåp, alterets sakramente,
skriftemål, konfirmasjon, brudevigsel, prestevigsel, sykesalving |
Dåp, alterets sakramente,
skriftemål, konfirmasjon, brudevigsel, prestevigsel, sykesalving |
Dåp, Nattverd |
Dåp, Nattverd |
Dåp, Nattverd
Virksomme kun i de utvalgte. |
Spiritualistisk |
(Dåp, Nattverd) |
|
Sakramentene
|
|
Tradisjonen
|
En levende strøm |
Sideordnet Bibelen som norm |
Den oldkirkelig tråd har en viss
betydning |
Liten betydning. Litt vekt på hva
Luther lærte. |
|
|
|
|
Tradisjonen
|
|
Trosbegrepet
|
Mystisk farget |
Sakramentalt betinget |
|
Løftestro |
|
|
|
Den frelsende tro renses i
åndsdåpen |
Trosbegrepet
|
|
Utvelgelsen
|
|
|
Forutbestemmelse til evig liv,
forsiktig formulert i 39 art. |
Utvelgelse til evig liv |
Opr. dobbelt
predestinasjon - senere neddempet i
arminiansk retning. |
General Baptists er
arminianere.
Particular Baptists er calvinister (dobbelt predestinasjon) |
Arminiansk |
Arminiansk |
Utvelgelsen
|
| Emner
| Ortodokse
| Katolske
| Anglikanske
| Lutherske
| Reformerte
| Baptister
| Metodister
| Pinsevenner
| Emner
|
|
Formulerte karaktertrekk |
|
|
|
|
|
|
|
|
Formulerte karaktertrekk |
|
Ortodoks teolog: |
Johanneisk kirke |
Petrinsk kirke |
Paulinske kirker |
Ortodoks teolog: |
|
Vesenstrekk (Molland)
|
Vokteren av oldkirkens læretradisjon,
særlig gjennom den guddommelig liturgi. |
Inklusiv og synkretistisk
"Sammensatt av motstridende elementer"
Den mest mangfoldige blant kirkene |
Preget av en lang
historisk tilblivelsesprosess (1534-1660) til å bli en mellomting (via
media) mellom katolisisme og protstantisme. "Comprehensiveness"
|
"Via
media" mellom Rom og venstresiden. Personlighetsreligion vs Rom
(Samvittigheten over kirkemakt). Autoritetsreligion vs venstresiden
(Bibelen over "det indre lys").
Læren viktigst.
|
Skriftens formale
autoritet understrekes.
|
Bare troendes dåp
anerkjennes. Bestemt av tanken om den rene menighet av frivillig troende.
Hevder og krever full religionsfrihet.
|
Vektlegging av det
kristne livet med fullkommenhet som mål: "Scriptual holiness" |
"en ekstatisk
vekkelsesbevegelse .. vekt på å fremkalle fenomener som tungetale og
helbredelse ved bønn" (Molland)
|
Vesenstrekk (Molland)
|
|
Høytidspreg (Molland)
|
Påskedag |
|
Julen |
Langfredag |
|
|
|
(Pinsen) |
Høytidspreg
(Molland)
|
dmmh.no