toppbanner

Main topics

Study techniques
Religion and view of life
Denominations and church history
Ethics and Philosophy
Pedagogy
ICT
Math, technology and science
CV and publications
Miscellaneous

Search in this website:

Choose articles by genre:

V Essays, papers
A Other papers
U Education, lectures
O Tables or summaries
S Citations
F Readers fruits
K Textbook summaries
T Speaches, sermons
L Links
P Web portal
D Miscellaneous
G Thoughts
All articles, cronological
All articles, alphabetical

My websites:

Non Aliud professional
Semaphore railway Viaduct model railroad

Kirkesamfunnene: likheter og forskjeller

Se også Kirkesamfunnene: skismatiske årsaker

En skjematisk oppstilling ved bruk av Einar Mollands typeinndeling

(Molland 1976 s.14-17 og 356-359):

Kirkesamfunnene

Emner Ortodokse Katolske Anglikanske Lutherske Reformerte Baptister Metodister Pinsevenner Emner
Vektlegging Gudstjenestelivet Kirkeforfatningen   Læren       Åndsutrustningen Vektlegging
Høykirkelig / lavkirkelig Høykirkelig Høykirkelig Høykirkelig
Lavkirkelig
Høykirkelig
Lavkirkelig
  Lavkirkelig   Lavkirkelig Høykirkelig / lavkirkelig
Sosiologisk struktur Anstaltkirke Anstaltkirke Anstaltkirke Anstaltkirke Anstaltkirke Foreningskirke ? Foreningskirke Sosiologisk struktur
Bibelens apokryfe bøker Inkluderes Inkluderes Avvises? Av lavere rang
Trykket i Luthers Bibel av 1534
Avvist formelt i 1647 Avvises Avvises Avvises Bibelens apokryfe bøker
Forfatningsform Apostolisk suksesjon
3-delt embete
Forfatningsform viktig
Apostolisk suksesjon
3-delt embete
Forfatningsform viktig
Apostolisk suksesjon
3-delt embete
Forfatningsform viktig
1 embete
Forfatningsform kun av praktisk betydning
  Uten embete   Uten embete Forfatningsform
Gudstjenestes midtpunkt sakramentet sakramentet forkynnelse og sakrament forkynnelse (og sakrament) forkynnelse forkynnelse forkynnelse nådegavebruk og forkynnelse Gudstjenestes midtpunkt
Sakramenter 7 7 2 2 0 0 0 0 Sakramenter
Nattverdens betydning sakramental, offer, forvandling sakramental, messeoffer, transubstantiasjon sakramental, realpresens? sakramental, realpresens minnemåltid, spiritualpresens minnemåltid minnemåltid minnemåltid, anstrøk av realpresens Nattverdens betydning
Dåp Trinitarisk
Barnedåp
Trinitarisk
Barnedåp
Trinitarisk
Barnedåp
Trinitarisk
Barnedåp
Trinitarisk
Barnedåp
Trinitarisk
Troendes dåp
Trinitarisk
Barnedåp
Trinitarisk
Troendes dåp
Dåp
Bønn Resiterende
Ordløs
Fri
Resiterende
Ordløs
Fri
Fri
Resiterende
Fri
Resiterende
Fri
Resiterende
Fri
Resiterende
Fri
Resiterende
Åndsfylt
Fri
(Resiterende)
Bønn

Inndeling med inspirasjon fra Ninian Smarts syv-delte skjema

Kirkesamfunnene

Emner Ortodokse Katolske Anglikanske Lutherske Reformerte Baptister Metodister Pinsevenner Emner
Historisk Oldkirken i øst Oldkirken i vest Delvis nasjonalkirke fra 600-tallet, delvis reformasjonskirke Den eldste reformasjons- kirken Reformasjons- kirke Mulige røtter tilbake til anabaptistene på reformasjonstiden, ellers fra tidlig 1600-tall. Utgikk fra anglikanismen på siste halvdel av 1700-tallet Sprang ut av både baptisters og metodisters hellighetslengsel rundt år 1900. Historisk

Sentrale personer

Kirkefedrene Augustin, Thomas Aquinas Thomas Cramner Martin Luther Calvin, delvis Zwingli   John Wesley Thomas B Barratt

Sentrale personer

Praktisk og rituelt mm  

Gudstjenesten og liturgien (guddommelig) er hjertet i O.
Indre felles liturgisk tradisjon. I gudstj møtes himmelen og jorden.
Høy liturgisk bevissthet, men kirkeretten er også viktig. Delt i 2(3) retninger:
Høykirkelig (episcopal, catholic)
Bredkirkelig
Lavkirkelig (puritan, evangelical)
Book of common prayer (BCP) sentral.
Gudstjenesten en viss betydning, men også stor vekt på lekfolkets engasjement. Forkynnelsen sentral. Salmesang. Den katolske messen er utgangspunktet for Deutsche Messe, men messeofferelementer er renset ut. Svært enkel i sin form. Messeklær og alteret borte. Ortodokse reformerte bruker verken sang eller musikk. Liturgisk fornyelse nå gjennom fx Taizé. Svært enkel gudstjeneste med prekenen i sentrum. Fri i formen. Wesley reviderte BCP.  Siden også en anti-liturgisk retning som lever sammen med den liturgiske. Frie former for å gi de åndelige gaver spillerom. Helbredelse ved bønn i forsamlingen. Tidvis vekt på det følelsesskapende.

Praktisk og rituelt mm  

Fromhetsliv, religiøs erfaring Troen tilegnes ved mystisk innlevelse i den religiøse sannhet. Mysteriet tilbes framfor å forstås og sees. Ikoner tilbes som avbilder av det guddommelige. Tidebønner, rosenkrans. Mariadyrkelse. Tilbedelsen: "devotion and adoration" Bibellesning og bønn.
Kristelig foreningsliv viktig fra pietismen av.
Aktivistisk preg. Ser oppgaver som kristne i samfunnet.   Det bevisste liv i Gud viktig. Puritanske og pietistiske innslag. Lengselen etter hellighet. Frelsesvissheten gjenstand for erfaring. Åndsdåp Fromhetsliv, religiøs erfaring
Hellig skrift   Bibelen "frigitt" lekfolket på nasjonalspråkene først på 1900-tallet. Etter 2.Vat. en ny holdning: bibelspredning på folkemålene. Tidlig ute med bibelspredning på morsmålet. Stor vekt på nasjonale bibeloversettelser fra starten av. Bibelspredning. Skriften formal autoritet. Apokryfene avvises. Bibelen eneste autoritet, men den må nytolkes i hver generasjon (derfor avvises bekjennelsskrifter) "Eneste regel og rettesnor for vår tro og vårt liv". Apokryfene avvises. Bibelen eneste autoritet.  Hellig skrift
Emner Ortodokse Katolske Anglikanske Lutherske Reformerte Baptister Metodister Pinsevenner Emner
Sosiologisk og organisatorisk  Normalt folkekirke Normalt folkekirke Folkekirke i England Folkekirke i Skandinavia og Tyskland Folkekirke i Nederland, Skottland m.fl. I USA gjerne de fargedes kirke   Tradisjonelt fra arbeiderklassen o.l. Sosiologisk og organisatorisk 

Utbredelse

Hellas,  Øst-Europa, Midtøsten Universell Storbritannia, USA og tidligere britiske Skandinavia, Tyskland, USA, mfl. Sveits, Nederland, Skottland, Ungarn, USA, mfl. Universell Storbritannia, Skandinavia, USA, mfl. Universell

Utbredelse

Presteskap

Patriark, biskop (alltid sølibatær), prest, diakon. Prest og diakon sølibatær hvis ugift ved ordinasjon. 
Apostolisk suksesjon.
Pave, erkebiskop, biskop, prest, diakon. Apostolisk suksesjon. Sølibat. Erkebiskop, biskop, prest, diakon.
Apostolisk suksesjon
(Biskop), prest Pastor (minister) Pastor (minister) (Biskop), pastor Forstander

Presteskap

Andre grupper og hierarkier

Munkeordener Ordensfolk av begge kjønn: Benediktinere, kluniasensere, cictersiensere, fransiskanere, dominikanere, jesuitter m.fl. Ordensfolk fra midten av 1800-tallet som følge av høykirkelig vekkelse Maria-søstrene        

Andre grupper og hierarkier

Materiell framtoning Ikoner  Rik kirkeutsmykning Blanding av estesisme og puritanisme (billedforbudet) Nøktern, men ikke prinsipielt begrunnet Praktiserer billedforbudet.       Materiell framtoning
Forholdet til det eksterne                 Forholdet til det eksterne

Misjon

  Munkemisjon mer eller mindre hele tiden I koloniherrenes kjølvann, men mer frittstående fra omkring 1800 Fra 1800-tallet Fra 1800-tallet Fra 1800-tallet Fra 1800-tallet Intens misjons-
virksomhet

Misjon

Økumenikk

Tidvis svært inkluderende ut fra kirkesynet. 

Dialogisk etter 2.Vat. Dog formelt utenfor KV. Sektoravtaler med flere kirkesamfunn

Brobyggerkirke pga sitt katolsk - reformatoriske særpreg.

Avtaler med angliganere (Porvoo), katolikker (Joint Declaration) og metodister.

  Noe varierende. Det norske baptistsamfunn ikke med i KV, andre er med. Samarbeidsavtale med lutherske kirker Tradisjonelt avvisende

Økumenikk

Den allmenne kulturen

   

Harmonisk

To-regimentslæren Drømmen om den teokratiske stat   Forsakelse av verdslighet, men samtidig sterkt sosialt engasjement. Diakonalt engasjement

Den allmenne kulturen

Emner Ortodokse Katolske Anglikanske Lutherske Reformerte Baptister Metodister Pinsevenner Emner
Teologi                  Teologi 

Bekjennelses-
skrifter

Nikenum
7 økumeniske konsiler.
Confessio orthodoxa (1643)
Nikenum, Apostolicum, Athanasianum
Tridentinum
Vaticanum I og II
Nikenum, Apostolicum, Athanasianum, 39 artikler
Book of Common Prayer
Nikenum, Apostolicum, Athanasianum
Konkordieboken (eller utdrag)
Dortrecht,
Westminister, Confessio Belgica, m.fl. (varierer)
Kan formuleres, men da med begrenset gyldighet. Apostolicum
(+Wesleys 25 art (1784), "Notes on the New Testament" (1755), "Standard Sermons")
Avvises prinsipielt, men "Declarations of faith" finnes likevel her og der, men med begrenset autoritet. 

Bekjennelses-
skrifter

Dåpen

Inngangen til livet med Gud og kirkens fellesskap. Konfirmeres (salves) umiddelbart eter dåpen. "Nådens port" Renser fra arvesynd, personlige synder og gir helliggjørende nå;de.   Gjenfødelsens bad. Nødvendig til salighet, men må "vedlikeholdes" av troen. Det er konfirmasjonens begrunnelse. Ingen gjenfødelse. Likevel barnedåp. Lydighets- og bekjennelseshandling. Dåp forutsetter tro. Full neddykking. Troendes dåp. Bevirker ikke gjenfødelse, men er "tegn på gjenfødelsen eller den nye fødsel" Troendes dåp. Full neddykking.

Dåpen

Helgener

Dyrkes, forbilder,
Mariadyrkelse
Dyrkes, forbilder,
Mariadyrkelse
Kan være forbilder Kan være forbilder

Avvises

Helgener

Frelsen

Frelses fra syndens makt, som er døden. Frelses fra syndens påførte skyld. Sakramental nåde tilbys gjennom Kirken Rettferdiggjørelse ved tro alene (sola fide) og nåden alene (sola gratia)

Sola fide/gratia

Ved utvelgelse?

Sola fide/gratia

Sola fide/gratia

Sola fide/gratia + helliggjørelsen (Barratt)

Frelsen

Kirkelære, ekklesiologi

Hierarkisk, episkopal med patriarker. Synlig guddommelig samfunn på jord, men samtidig spiritualistisk: Kirken er en fylde som oppfyller alt. Hierarkisk, episkopal med pave.
Guds Rike synlig på jord.
Guddommelig kirkerett med avgjørende betydning.
En tidligere identifikasjon Kristus=Kirken er etter 2.Vat. trådt tilbake for Kristus som kirkens hode og kirken som Guds folk.
Hierarkisk, episkopal med erkebiskop Episkopal - synodal Presbyteriansk - synodal.
Bibelen forplikter kirkeforfatningen.
Kirketukt.
Kirkestyret bygd opp av en rekke råd, hvert bestående av pastorer og eldste.
Kongregasjon-
alistisk

Demokratisk menighets-
organisasjon.
Detaljert kirkerett uten sidestykke blant evangeliske. Kirken styres av konferanser på ulike nivåer: lokal kvartalskonferanse, halvårlige distriktssynoder, årskonferanser og overnasjonal General Conference hvert 4.år. Amerikansk - Skandinaviske gren har biskoper, den engelske ikke. Kongregasjon-
alistisk

Kirkelære, ekklesiologi

Emner Ortodokse Katolske Anglikanske Lutherske Reformerte Baptister Metodister Pinsevenner Emner

Læren generelt

Noe løsere enn hos K og L. 
7 økumeniske konsiler.
Liturgien i praksis et læredokument 
Til tross for 2.Vat. forblir lærer alltid den samme, sier man. Anglikanisme = lutheranisme + calvinisme + zwinglianisme + katolsk tradisjon. 
Store interne variasjoner pga "comprehensiveness": elastisk.
Inkarnasjonsteologi.
Mer romslig enn den katolske, mer stram enn den anglikanske. Tre varianter:
a) Pietistisk bibelsentrert
b) Luther-opptatt
c) Konfesjonsopptatt (CA) 
Teosentrisk. Evangelium - lov   "Experimental religion". Luthersk utgangspunkt men subjektivt orientert mot helliggjørelse som et neste stadium Bibelen lovbok for alle livsområder, biblisistisk lest.

Læren generelt

Læremessig kjernepunkt

Kristologi   Inkarnasjonen Rettferdiggjørelsen
Lov - evangelium
Guds ære og suverenitet. Kongregasjon-
alismen
Helliggjørelsen Den Hellige Ånd

Læremessig kjernepunkt

Nattverden

Sakrament og offer. Forvandling av brød og vin Kommunion og messens offer. Forvandlingslære Calvinsk: åndelig måltid i tro Realpresens Mellom luthersk og zwingliansk. Spiritualpresens. Calvinsk: Jesu åndelig nærvær. Likevel sterke zwinglianske trekk hos mange. Spiritualiserende tendens: Kristus mottas på åndelig måte Zwingliansk i teorien, men praktiseres gjerne mer "sakramental"

Nattverden

Sakramentene 

Dåp, alterets sakramente, skriftemål, konfirmasjon, brudevigsel, prestevigsel, sykesalving  Dåp, alterets sakramente, skriftemål, konfirmasjon, brudevigsel, prestevigsel, sykesalving  Dåp, Nattverd Dåp, Nattverd Dåp, Nattverd
Virksomme kun i de utvalgte.
Spiritualistisk (Dåp, Nattverd)  

Sakramentene 

Tradisjonen

En levende strøm Sideordnet Bibelen som norm Den oldkirkelig tråd har en viss betydning Liten betydning. Litt vekt på hva Luther lærte.        

Tradisjonen

Trosbegrepet

Mystisk farget Sakramentalt betinget   Løftestro       Den frelsende tro renses i åndsdåpen

Trosbegrepet

Utvelgelsen

    Forutbestemmelse til evig liv, forsiktig formulert i 39 art. Utvelgelse til evig liv Opr. dobbelt predestinasjon - senere neddempet i arminiansk retning. General Baptists er arminianere.
Particular Baptists er calvinister (dobbelt predestinasjon)
Arminiansk Arminiansk

Utvelgelsen

Emner Ortodokse Katolske Anglikanske Lutherske Reformerte Baptister Metodister Pinsevenner Emner

Formulerte karaktertrekk

               

Formulerte karaktertrekk

Ortodoks teolog:

Johanneisk kirke Petrinsk kirke Paulinske kirker

Ortodoks teolog:

Vesenstrekk (Molland)

Vokteren av oldkirkens læretradisjon, særlig gjennom den guddommelig liturgi. Inklusiv og synkretistisk
"Sammensatt av motstridende elementer"
Den mest mangfoldige blant kirkene

Preget av en lang historisk tilblivelsesprosess (1534-1660) til å bli en mellomting (via media) mellom katolisisme og protstantisme. "Comprehensiveness"

"Via media" mellom Rom og venstresiden. Personlighetsreligion vs Rom (Samvittigheten over kirkemakt). Autoritetsreligion vs venstresiden (Bibelen over "det indre lys").
Læren viktigst.

Skriftens formale autoritet understrekes.

Bare troendes dåp anerkjennes. Bestemt av tanken om den rene menighet av frivillig troende. Hevder og krever full religionsfrihet.

Vektlegging av det kristne livet med fullkommenhet som mål: "Scriptual holiness"

"en ekstatisk vekkelsesbevegelse .. vekt på å fremkalle fenomener som tungetale og helbredelse ved bønn" (Molland)

Vesenstrekk (Molland)

Høytidspreg (Molland)

Påskedag   Julen Langfredag       (Pinsen)

Høytidspreg (Molland)

Litteratur, kilder

Borgen, Peder og Brynjar Haraldsø (red.) (1993) Kristne kirker og trossamfunn. Tapir, Trondheim
Molland, Einar (1961) Konfesjonskunnskap. Kristenhetens kirker og trossamfunn, 2. reviderte utgave. Forlaget Land og kirke, Oslo
Molland, Einar (1976) Kristenhetens kirker og trossamfunn, Tidligere utgaver i 1953 og 1961. Gyldendal Norsk forlag, Oslo
Smart, Ninian (1989) The World's Religions. Cambridge University Press, Cambridge
Wisløff, Carl Fr. (1974) Kristne kirkesamfunn, Luther Forlag, Oslo

This article is shown 8382 times

Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv:
menyadm/pix1/galleri/e3705.jpg

I dag 9340 treff på nonaliud, og 2158881 totalt siden 20.04.2004 08:25. Dagsgjennomsnitt: 380 treff ·

© Svein Sando, PhD, Associate Professor at Queen Maud's College of Early Childhood Education (QMC), Trondheim, Norway
Phone +47 73 80 52 26 - fax: +47 73 80 52 52 - e-mail: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Start page (Eng.) · Startside (Norw.) · · Display modes: Standard · Without menus: Arial · Times · Times spacious · Large ·    

The content of this webpage is subject to Norwegian legislation about copyright, which gives the author all publications wrights. Any further publication of this text and its pictures, completely or partly, can only be done after being authorized to do so by the author. Shorter citation in papers, students essays and so forth can be done if referring to the source. APA style reference to this webpage:

Sando, S. (1998). Sammenligning av kirkesamfunnene. Dronning Mauds Minne Høgskole. Downloaded 13.11.2019 from http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=147&nid=1&eng=1


Valid HTML 4.01!