toppbanner

Hovedemner

Kurs, studiemetode

Religion og livssyn

Kirkehistorie og konfesjonskunnskap

Etikk og filosofi

Pedagogikk

IKT

Realfag

CV og publikasjoner

Diverse

Søk i nettstedet:

Velg artikler ut fra sjanger:

V Fagartikkel, essay
A Andre artikler
U Undervisningsmateriell, forelesningsmanus
O Oversikter og tabeller
S Sitater
F Lesefrukter
K Læreboksammendrag
T Tale, preken
L Lenker
P Nettportal
D Diverse
G Grublerier og notater
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Non Aliud faglig
Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

Underet unndrar seg naturvitenskapen

Svein Sando, 25. mai 1999

I den indrekristelige diskusjonen om skapertro og under, kunne vi lese to interessante innlegg i Vårt Land 25. mai 1999, begge skrevet av to naturvitere, Trygve Holtebekk og Jens Gabriel Hauge. Holtebekk gjør en viktig distinksjon mellom forklaring (utgreiing om årsaksforhold; min tolkning) og at underets resultat kan observeres, og dermed bli gjenstand for tolkning. At underet ikke lar seg etterprøve er også viktig å slå fast, for lar det seg gjenta, var det jo intet under. Underet er jo nettopp uttrykk for det "underlige" dvs det uventede, det som ikke følger den lovmessighet som fysikken mm kartlegger. Derfor er undere per definisjon unndratt naturvitenskapens årsakssøken og undere hører dermed heller ikke hjemme i slik forskning. Av samme grunn kan, så langt jeg kan skjønne det, heller ikke naturvitenskapen avvise undere, fordi undere ikke lar seg etterprøve. Det man kan si, er at naturen kan aldri produsere undre ut fra sin lovmessighet. Gjør den det, er det ikke undre, men mulige hendelser. Hvis det likevel har skjedd og skjer virkelige undre, må det ha sin årsak i noe utenfor naturens lovmessighet, som bruker naturen, dvs som kan påvirke den.

Bibelen omtaler undere, men forklarer de ikke. Likevel er underets faktiske hendelse i historien av avgjørende betydning for de Bibelske tolkere. Klarest er kanskje Paulus når han i 1.Kor.15.17 sier "Hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening." Her henges hele kristentroen på dette spesielle under. I dette lys synes Hauges posisjon vanskelig når han sier at "Gud valgte å begrense sin allmakt da han skapte verden gjennom fastleggelse av de naturlover som i tidens fylde førte frem til mennesket." Hvordan vet Hauge at Gud valgte å begrense sin allmakt? Hvis Paulus på dette teologisk sett så sentrale punkt har rett i sin forståelse av Jesu oppstandelse, kan ikke Gud ha begrenset sin allmakt i det minste på dette punkt i historien, for ifølge naturlovene står ikke døde opp. Men nettopp siden det usannsynlige skjer, er Jesu oppstandelse en så skjellsettende hendelse som gir ham en særskilt legitimitet - dersom Jesus sto opp innenfor naturhistorien og ikke bare i trostolkningen.

Vitenskapens rolle i spørsmålet om undere, er derfor verken å bekrefte eller avkrefte hvordan det kan ha skjedd, men å bekrefte eller avkrefte om underets resultat foreligger. Derfor fikk Thomas stikke fingeren i Jesu sårmerker. På erfaringsvitenskapeligvis fikk han anledning til å teste hypotesen "Jesus er oppstanden". Så er det opp til troen og vantroen å tolke underets resultat.

Holtebekk har rett så langt det rekker når han sier at "for den som tror, er ingen forklaring nødvendig. For den som ikke tror, er ingen forklaring mulig." For troens fokus ligger ikke på forklaring men på påstått faktum. Joh.20.30f sier at Jesu tegn og under er skrevet ned for at vi skal tro at Jesus er Messias. Forklaring på naturvitenskapelig manér er selvfølgelig uinteressant for troen, men at et under har skjedd er i følge Johannes med på å skape tro. Underets faktisitet er derfor teologisk uoppgivelig hvis ikke troen skal blekne hen til noe rent åndelig eller intellektuelt. Troen knytter seg nemlig ofte til konkrete sansbare hendelser: en korsfestet Kristus, dåpsvannet, nattverdbrødet og nattverdvinen. Bibelen synes derfor å forutsette at Gud, når han vil, kan krysse vår naturtilværelse og møte oss nettopp gjennom naturens egne elementer som brød og vin. Her er mer enn ånd. Her er også stoff - bebodd av Guds Sønn i følge løftet i Lk.22.19 mfl.

Hauge forsøker å gi Gud handlefrihet i vår naturvirkelighet ved å si at han virker gjennom sin ånd. Men hva betyr det, Hauge, å virke i de naturlige årsakssammenhenger og ikke på tvers av dem? Hvordan forholder ånd seg til natur? Det må jo være en kobling her, for vi er og blir del av naturen samme hvor åndelig vi måtte være. Er kanskje ånden grensesnittet mellom Gud og mennesker og dermed natur? Er det kanskje ved ånd at naturfenomenene kan påvirkes på? Hvor lovmessige er forresten natur"lovene"? Hvis det gis valgmuligheter innenfor vårt naturlige liv, da kan vel ikke lovene være helt "tette" heller? Hva sier naturviterne til det?


Denne artikkelen er vist 6373 ganger

Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv:
menyadm/pix1/galleri/e3705.jpg

I dag 98 treff på nonaliud, og 1847598 totalt siden 20.04.2004 08:25. Dagsgjennomsnitt: 359 treff ·

© Svein Sando, førsteamanuensis (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Startside · Start page (Eng.) · Statisk meny · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (1999). Underet unndrar seg naturvitenskapen. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 21.05.2018 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=156&nid=1


Valid HTML 4.01!