toppbanner

Hovedemner

Kurs, studiemetode

Religion og livssyn

Kirkehistorie og konfesjonskunnskap

Etikk og filosofi

Pedagogikk

IKT

Realfag

CV og publikasjoner

Diverse

Søk i nettstedet:

Velg artikler ut fra sjanger:

V Fagartikkel, essay
A Andre artikler
U Undervisningsmateriell, forelesningsmanus
O Oversikter og tabeller
S Sitater
F Lesefrukter
K Læreboksammendrag
T Tale, preken
L Lenker
P Nettportal
D Diverse
G Grublerier og notater
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Non Aliud faglig
Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

Humanismen

(I det vesentligste et resymé av Aadnanes: Livssyn. Tano 1992. s.48-83)

Sammenstilt av Svein Sando

Livssynet

'Human' og 'humanisme' er svært tvetydige begreper.

Har med 'menneske' å gjøre. Mennesket settes i sentrum, men på hvilken måte, står det alene i sentrum osv?

Grenseoppgang mellom humanisme som åndshistorisk strømning, som omfattende livsperspektiv og som varianter av aktuelle livssyn innenfor livssynsperspektivet.

Åndshistorisk strømning går tilbake til den førkristne antikken. Dermed også kristne humanister. Sekulariseringsprosessen fjernet humanismen fra kristendommen. Mens den opr var en åndsstrømning, blir den nyere sekulærhumanisme nærmest en naturalistisk strømning.

"Humanisme" i bruk fra starten på 1800-tallet.

Menneskesyn

Tre grunnideer

  1. Mennesket er fritt og selvstendig og derfor et myndig menneske
  2. Mennesket er i utgangspunktet moralsk godt
  3. Mennesket har fornuft og hever seg over den fysiske omverdenen som et åndelig vesen

1. Det myndige mennesket

  • Selvstendig og fritt.
  • Frigjort fra for eksempel kirkelig overformynderi

Renessansen et uttrykk for dette ved å frigjøre mennesket fra middelalderteologiens menneske som var objekt under Guds forsyn og formål med tilværelsen. Renessansemennesket blir subjekt, og omverdenen objekt for menneskets utfoldelse. Til kildene (ad fontes).

I kunsten framstår den nakne kroppen som et symbol på frigjøring fra middelalderens tildekte menneske. Mennesket framstår "slik det er".

I vitenskapen forkastes de gamle autoriteter som Aristoteles og Ptolemaios, og man undersøker selv universet.

De nye autoriteter blir egen fornuft.

Renessanse = gjenfødelse. Men det er bare tilsynelatende at antikken gjenfødes, selv om antikken mm studeres som kilde, men en kilde som man så forholder seg fritt i forhold til.

2. Det gode mennesket

Sokrates (469-399 fKr): Kunnskapen om det gode fører til at mennesket handler godt. Kunnskap og god oppdragelse er det som må til for å få et godt menneske.

Jean-Jacques Rousseau (1712-78) hevdet at alt var fullkomment fra fødselen, og at oppdragelse derfor kun burde dyrke naturtilstanden hos barnet. Emile.

Mer optimistisk menneskesyn enn kristendommens, som ofte i denne sammenheng framstilles som negativt: mennesket er ondt på bunnen. Noe sant i dette i og med diskusjonen mellom humanisten Erasmus og Luther om den frie/trellbundne vilje.

3. Mennesket som åndsvesen

Tilhører mennesket som art å heve det opp over det lovmessige i naturlivet. Dermed blir mennesket ansvarlig for sine handlinger.

"Ånd" betyr da selvrefleksjon og fornuft. Det som frigjør det fra determinismen i naturlovene.

Det er her ordet "humanisme" egentlig kommer til sin rett. Det humane har nettopp med at man går utover det naturlovmessige å gjøre.

Etikk

Normene

Sekulærhumanismen vil etablere en livstolkning som ikke støtter seg på åpenbaring, metafysikk o.l. Dermed gjenstår å "støtte" seg til det menneskelig selv. Varierer ut fra vektlegging av menneskesynet:

Det myndige menneske: Poengtering av autonomien - at mennesket er sin egen lovgiver. Dermed øker ansvaret for egne handlinger. Protagoras (480-410 f.Kr): "Mennesket er alle tings mål." Subjektiv etikk.

Åndsvesen: Gode egenskaper er nedlagt i mennesket. Verdier og normer blir da selvinnlysende og erkjennbare av fornuften (aksiomatiske). Opplysning og kunnskap er det som trengs. Moralreglene er ofte universelle: Gylne regel. I.Kant formulerer disse som kategoriske imperativer. Allmenngyldig og objektiv etikk.

Mange humanister har et mellomstandpunkt. Her framkommer viktige tanker som individets integritet, samvittighetsfrihet, trosfrihet og toleranse.

Menneskeverdet

Den enkelte mennesket har uendelig og ukrenkelig verdi. I.Kant: aldri gjøre mennesket til bare et middel, men det er også er et mål i seg selv. Også begrunnet av Bubers jeg-du etikk, m.fl.

Menneskerettigheter

Ukrenkelig verdi -> naturlige rettigheter.

Stoisismen utviklet teori om likeverd, noe som brøt radikalt med datidens holdninger. Stoikernes begrunnelse var at mennesket var bærere av en guddommelig fornuft som også fylte hele tilværelsen.

Middelalderens naturrettstenkning forløper for 16- og 1700-tallets naturretts- og statstenkning. Ved fornuften kunne man bygge opp en rettsstat (Hugo Grotius).

USAs selvstendighetserklæring og franske revolusjon viktige brikker i rettighetstenkningen som kulminerer med FNs erklæring i 1948 om Verdens menneskerettigheter.

Individ og samfunn

Individet har forrang framfor samfunnet, men likevel ikke egosentrisk. Menneskerettene har klare samfunnsmessige implikasjoner, gitt for eksempel i menneskerettighetene.

Demokrati og velferdssamfunn

Vestlig demokrati en naturlig frukt av humanismen. Opplysningstidens politiske tenkning tok utgangspunkt i naturrettstenkning. Naturtilstanden kunne idylliseres (John Locke) der man var frie, like og uavhengige, men i virkelighetens verden måtte man likevel gi avkall på noe av dette i en kontrakt med samfunnet. Hobbes mener eneveldsfyrsten ivaretar mennesket best. Locke hevder folkesuvereniteten og et styrende flertall som det man bør avgi suverenitet til.

Montesquieu (1689-1755) om maktfordeling mellom lovgiver, utøvende og dømmende myndighet. Voltaire (1694-1778) om statens skulle sikre borgerrettighetene, særlig rettstryggheten og trykkefrihet.

Det gode mennesket trengte opplysning og danning (påvirkning fra Sokrates). Dermed kom skoletanken i gang som noe allment. Støttet av pietismens krav om kristelig oppdragelse.

Velferdsstaten med lik tilgang på helse, skole, trygd, likestilling bygger på tanken om menneskets likeverd.

Impulser fra kristen nestekjærlighetsarbeid (for eksempel Frelsesarmeen) til sosialt reformarbeid. Velferdsstaten overtok etterhvert slike "private" initiativ. Velferdsstaten likevel en fare for det autonome mennesket fordi man påtvinges en rekke tiltak som skal gjøre folk like.

Humanister i aktuell etisk-politisk diskusjon

  • Menneskerettighetsarbeid. 
  • Amnesty International. 
  • Kjønnsroller.
  • Arbeid for fred og rettferdighet i verdenssamfunnet. 
  • Pasisifisme. Mot atomvåpen. Fredskorps.
  • Problemer i det teknologiske samfunn. Teknokrati uthuler demokratiske prosesser. 
  • Miljøkrisa.

Human-etisk forbund

  • Stiftet 1956 av Kristian Horn.
  • Ingen hellige bøker eller dogmer. Riktigere å stille spørsmål enn finne svar på spørsmål andre stiller.
  • Etikk mulig uten en gud som bestemmer og straffer eller belønner.
  • Livssyn kun bygget på den kunnskap og innsikt vi mennesker skaffer oss. Fornuften viktigst, men avviser ikke følelser og fantasi.
  • "Din tanke er fri". Åndsfrihet. Ansvar for egne handlinger.
  • "Jeg vil bestemme selv". Selvbestemmelse under ansvar.
  • "Menneskerettighetene". Samle mennesker om felles oppgaver i vår tid.
  • Virkeligheten. avviser metafysiske makter (ateist) eller sier at slikt kan man ikke vite sikkert om (agnostiker).
  • Mennesket. Protagoras og Kant.
  • Etikken. Gjensidighet.
  • Verdi-etikk: menneskerettighetene og sivile frihetsverdier: rettssikkerhet og respekt for enkeltmenneskets privatliv, selvbeskyttelsesrett, respekt for liv og helse, respekt for folkestyre, likebehandling av kjønn, hudfarge, etnisitet, religion, livssyn eller politikk.

Arbeidsoppgaver

  • Vurdér den norske velferdsstaten i forhold til de humanismens idealer.
  • I hvor stor grad bestemmer humanismens idealer og tanker vårt samfunn i dag?
  • Er humanismen det bærende livssyn for nordmenn år 2000?

Mer å lese på nettet

Litteratur

Aadnanes, Per M (1993): Livssyn. Tano. Oslo (1.utgave 1982)


Denne artikkelen er vist 8068 ganger

Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv:
menyadm/pix1/galleri/e3719.jpg

I dag 128 treff på nonaliud, og 1954432 totalt siden 20.04.2004 08:25. Dagsgjennomsnitt: 367 treff ·

© Svein Sando, førsteamanuensis (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Startside · Start page (Eng.) · Statisk meny · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2018). Humanismen. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 13.11.2018 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=16&nid=1


Valid HTML 4.01!