toppbanner

Main topics

Study techniques
Religion and view of life
Denominations and church history
Ethics and Philosophy
Pedagogy
ICT
Math, technology and science
CV and publications
Miscellaneous

Search in this website:

Choose articles by genre:

V Essays, papers
A Other papers
U Education, lectures
O Tables or summaries
S Citations
F Readers fruits
K Textbook summaries
T Speaches, sermons
L Links
P Web portal
D Miscellaneous
G Thoughts
All articles, cronological
All articles, alphabetical

My websites:

Non Aliud professional
Semaphore railway Viaduct model railroad

Toleranse

av Svein Sando, 2000 

Toleransens historie 

Toleransens historie starter som den religiøse toleranses historie. Dette er ikke så underlig all den stund livssyn i større eller mindre grad gjør krav på universell sannhet. Det som startet som en kamp for religiøs toleranse utviklet seg til å gjelde generell toleranse.

Den religiøse toleranses historie i Europa starter egentlig først med Martin Luther som i 1521 påberoper seg samvittigheten som appellinstans i sin strid med Den romersk katolske kirke. Tiden var likevel ikke moden for en generell individuell samvittighetsfrihet i trosspørsmål. Ved religionsfreden i Augsburg i 1555 ble den enkelte fyrste gitt frihet til å velge blant to religionsformer: romersk katolsk eller luthersk. Men innbyggerne i det enkelte fyrstedømme måtte bekjenne samme tro som fyrsten. Derimot ble det gitt en viss frihet for enkeltborgere å skifte fyrstedømme. Fremdeles var det vanskelig å tenke seg at det gikk an for et samfunn å bestå dersom det var uenighet også med hensyn på kristendomsvariant. Ved freden i Westfalen i 1648 ble toleransen utvidet til å gjelde kalvinismen også. Dessuten ble det slutt på krav om troslikhet mellom fyrste og innbyggere.

Selve ordet "toleranse" (tåle, holde ut), ble visstnok brukt første gang i 1554 av Sebastian Castellio i boka De haereticis non puniendis (Om ikke-straff av kjetterne). Foranledning var anti-trinitarianeren Miguel Serveto som i sin bok De trinitatis erroribus (1531) hevdet, som tittelen sier, at kirkens treenighetslære er feil. Han kom i diskusjon med reformatoren Jean Calvin og var dristig nok til å reise til Genève der Calvin regjerte sin gudsstat. Dette endte tragisk. Serveto ble arrestert og etter en kort rettssak ble han og hans bøker brent på bålet i 1553. Castellio ble så opprørt over behandlingen av Serveto at han skrev sin bok der han sier at kirken ikke må ta dommens dag på forskudd. Kjettere bør tåles, og heller forsøkes vinnes tilbake ved rett kristen livsførsel og nestekjærlighet overfor kjetterne. (Molland s.323, Thorbjørnsen s.26)

Med pietismen (16- og 1700-tallet) ble toleransen faktisk ytterlig utvidet, fordi denne retningen flyttest fokus fra ytre kirketilhørighet til "hjertets" personlige forhold til Gud. Man kan si at pietismen dermed representerer en strømning som nok hadde klare tanker om hva det gode liv er, men som samtidig i alle fall i prinsippet bare krevde etterlevelse av denne pietismens moral av de som hadde dette rette hjerteforhold til Gud, dvs som av frihet hadde sluttet seg til den pietistiske bevegelse. I praksis kunne nok likevel mang en pietist kreve og arbeide for at hele samfunnet skulle følge denne moral, men det er så langt jeg kan se det egentlig en inkonsekvens i forhold til eget system.

To samfunnsmodeller

Liberalt samfunn - "det gode liv" er prinsipielt udefinert

Liberal betyr fri. Det brukes ofte om systemer som gir maksimal frihet i utfoldelse av virksomheten.

Liberalisme som politisk/ideologisk system er preget av minimal innblanding i enkeltpersoner gjøren og laden. Statens oppgave er tvert i mot å sikre enkeltpersonens rettigheter til utfoldelse. Det betyr at staten verner eiendomsrett og sørger for innbyggernes sikkerhet (forsvar og politi), samt sørger for en lovgivning og håndheving av den som er i tråd med denne liberale grunnholdning: maksimal frihet (helst) uten at det skal skade andre.

Man vil oppmuntre og legge til rette for det gode liv, men innholdsbestemmer ikke hva det gode liv er. Det er det opp til den enkelte å gjøre og å utfolde så lenge det ikke er til skade for andre. Dvs en viss skade for andre kan man "tillate" dersom det skjer innenfor visse spilleregler der alle prinsipielt stiller likt. Man kan konkurrere på like vilkår, men enhver konkurranse har vinnere og taper og slik sett medfører det i praksis at folk kommer ulikt ut innenfor et liberalt samfunn. Enhver er sin lykkes smed. Staten skal bare legge til rette grunnstrukturene slik at denne etterfølgelse av ens "lykke" ikke får urimelige negative følger på andre lykkesmeder.

Dette betyr at selv et liberalt system må sett grenser for frihetsutfoldelsen.

Historisk oppstår de egentlige første liberale samfunn i og med de amerikanske og franske konstitusjoner på slutten av 1700-tallet. Vesteuropeisk og nordamerikansk tradisjon har siden dette som hovedtendens og i større eller mindre grad hatt det liberale samfunn som ideal, samtidig som det finnes klare eksempler på det motsatte innenfor disse, for eksempel Nazi-Tyskland.

Livssynsforankret samfunn - "det gode og onde liv" innholdsbestemmes (i varierende grad)

Et samfunn som definerer seg positivt i forhold til et bestemt livssyn (kristendom, marxisme, islam osv), vil være mer opptatt av å realisere det man ideologisk mener må være det gode liv, enn å gi innbyggerne full frihet til å definere det gode liv selv. Man antar altså at "det gode liv" i det minste til en viss grad er noe objektivt noe som ligger der som et ideal som samfunnet og enkeltmenneskene bør søke å nå.

"Det klasseløse samfunnet" er et slikt mål som i hvert fall på paroleplanet var helt styrende for hvilke plikter og rettigheter enkeltmennesket hadde i et marxistisk samfunn. I ekstrem forstand kan man si at både marxismen og nazismen i praksis kom til å sette statens ideologi og formål over enkeltmenneskets ønsker og behov. Den individuelle frihet var innskrenket til å gjelde innenfor områder som var uvesentlige for statsideen eller som fremmet statsideen. Det var altså snakk om frihet innenfor ganske smale rammer, og med stor sjanse for å misforstå hvor disse rammene gikk og dermed ufrivillig komme i konflikt med staten.

Samfunn med klar forankring til en religion vil også kunne oppvise beslektede trekk med det som er nevnt over. Til tider kunne trykket mot de som øvrigheten mente levde det onde livet, blir svært stor slik at det skjedde regelrette forfølgelser med mål å utrydde de av samfunnet enten ved bortvisning eller død. Dette behøvde ikke alltid være direkte påvirket av ting innen religionen, men vel så ofte grunne seg i et samfunnssyn der man ser på uenighet i de grunnleggende spørsmål som umulig å leve med uten at hele samfunnsstrukturen rakner.

Det moderne norske samfunnet er både liberalt og formelt livssynsforankret (Grl §2). Det gode liv defineres også et stykke på vei av en del politiske ideologier (og dermed partier) i det norske samfunnet. Dette er særlig tydelig for de sosialistiske partiene, selv om dagens Arbeiderparti viser er større grad av liberalitet enn fx på 50-tallet.

Ulike varianter av 'toleranse'

Å tåle

Toleranse betyr egl. å tåle, å holde ut. Toleranse forutsetter standpunkt, for ellers er det ingen ting å tåle. Toleranse betyr ikke at alt er like gyldig, men motsatt:

  1. Det er lov å mene og ytre (1): "at noe er mer gyldig eller sant enn en annen påstand"
  2. Det også er lov å argumentere mot denne ytring (1)
  3. Men for å argumentere mot må man også forsøke å forstå hvorfor og hvordan denne ytring (1) er blitt til.
  4. Det er ikke lov å motarbeide, trakassere eller forfølge personen som hevder slike ytringer (1).

Material og formal toleranse

  • Material toleranse: å tåle, holde ut
  • Formal toleranse: "enhver må få leve med og hevde sitt syn uten at en gjør krav på at dette skal anerkjennes som likeverdig eller identisk med andre syn." (Thorbjørnsen s.27)

Harkianakis

"Hva er toleransens gjenstand?" En sak, et syn, en person? Det siste:

  • Toleranse er en vennlig holdning overfor en person med meninger som går på tvers av ens egne.
  • Prinsipper kan anerkjennes eller forkastes, men ikke tåles. Det kan bare personer som står for et syn.

Thorbjørnsen

  • Sann toleranse er ikke det samme som likegyldighet.
  • Tvert imot må det forutsettes at den som er tolerant også har en overbevisning.
  • Toleranse innebærer vilje til i kjærlighet å tåle andres overbevisning, ta den alvorlig og innrømme alle retten til å mene og gi uttrykk for sitt syn.
  • Det er umulig å forlange at mennesker i "toleransens" navn skal fornekte troen på sannheten i egen overbevisning. Den kan bare fornektes ved at en overbevises om en annen sannhet.

Den intolerante toleranse

  • Når toleranse gjøres til et formalt og absolutt prinsipp, blir den intolerant.
  • Den intolerante toleranse tolererer alt unntatt de som hevder en absolutt eller forpliktende sannhet.
  • Den intolerante toleranse krever romslighet i alle saker og forhold, men da er den ikke romslig for da rommer den ikke de som hevder at noe ikke er gjenstand for romslighet.
  • Dette ligner på demokratiets dilemma: Kan demokratiet tillate politiske partier som med demokratiske midler vil avskaffe demokratiet?

Litteratur

Molland, Einar (1976): Kristenhetens kirker og trossamfunn. Gyldendal norsk forlag. Oslo.

Thorbjørnsen, Svein Olaf (1984): "Hvem er tolerant? Om kristen toleranse og intoleranse". I: Svein Olaf Thorbjørnsen (red.): Når troen anklages. Land og Kirke/Gyldendal Norsk Forlag. Oslo

Wyller, Egil A. (1975): "Du lyt tåle det, Blessomen" I: Gjerningsord. s.21-22. Johan Grundt Tanum Forlag. Oslo.


This article is shown 6919 times

Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv:
menyadm/pix1/galleri/e3220.jpg

I dag 170 treff på nonaliud, og 2126681 totalt siden 20.04.2004 08:25. Dagsgjennomsnitt: 378 treff ·

© Svein Sando, PhD, Associate Professor at Queen Maud's College of Early Childhood Education (QMC), Trondheim, Norway
Phone +47 73 80 52 26 - fax: +47 73 80 52 52 - e-mail: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Start page (Eng.) · Startside (Norw.) · · Display modes: Standard · Without menus: Arial · Times · Times spacious · Large ·    

The content of this webpage is subject to Norwegian legislation about copyright, which gives the author all publications wrights. Any further publication of this text and its pictures, completely or partly, can only be done after being authorized to do so by the author. Shorter citation in papers, students essays and so forth can be done if referring to the source. APA style reference to this webpage:

Sando, S. (2000). Toleranse. Dronning Mauds Minne Høgskole. Downloaded 18.09.2019 from http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=162&nid=1&eng=1


Valid HTML 4.01!