Sitering fra internett og andre elektroniske kilder

av Svein Sando

Utgitt første gang i nov. 1998, justert sist gang i mai 2005

Innhold: [Generelt] [Siteringspraksis] [Forslag til praksis] [Foreslått syntaks] [Foreslått praksis 2005] [Litteratur]

Generelt om internettdokumenter

Ettersom internett er en kommunikasjonsform som stadig blir utvidet, er det større og større behov for å kunne sitere fra stoff man finner på nettet også i vitenskapelige arbeider. Det har ennå ikke å ha etablert seg en faglig standard for slik sitering, og de fleste av oss famler vel litt i blinde, og er i det hele tatt i tvil om det går an å sitere fra nettet i det hele tatt, så flyktig som elektroniske tekster kan være.

Situasjonen er imidlertid ikke prinsipielt ny. Historikere mm har alltid hatt behov for å sitere fra ikke-publiserte kilder, som dagbøker, brevsamlinger, intervjuopptak o.l. Sitering fra elektroniske media, til forskjell fra dagbøker o.l., står imidlertid overfor visse særegne problemer:

1. Internetadressen kan endre seg uten forvarsel
2. Dokumentet kan endre seg uten forvarsel
3. Dokumentet kan fjernes uten forvarsel

Det er ingen andre enn dokumentholderen og dennes internetleverandør som kan motvirke eller administrere ovennevnte problemer på en fornuftig måte. Følgende oppfordringer til dokumentholdere i forhold til ovennevnte punkter synes å være fornuftige:

1. Ikke flytt et dokument uten vektige grunner. Må dokumentet flyttes, bør det legges igjen en referanselenke på den gamle adressen slik at man ut fra denne kan ledes til dokumentes nye adresse.
2. Hvis dokumentet endres, bør det gå klart fram at dette er en ny versjon, f.eks. ved at den gis et versjonsnummer og/eller at enhver utgave av et dokument har et tidsstempel på seg for endring/skapelse.
3. Bør ikke skje uten tungtveiende grunner.

Ovenstående gjelder kun dokumenter som det kan tenkes at noen i faglig øyemed vil sitere fra. Innholdsfortegnelser, telefonlister, velkomstsider o.l. vil antagelig ikke falle inn under et slikt siteringsønske (skjønt, hvem vet?).

En måte å sikre seg mot ovennevnte flyktighet, er selv å ta vare på en kopi av det siterete eller refererte dokument. Dersom man refererer til dette i et eget internett-dokument, kan man lagre det refererte dokumentet på egen server og lage sin lenke dit. Da har man beholdt kontrollen. Vær imidlertid klar over at eventuelle illustrasjoner også må overføres til egen server, og de må legges i en filstruktur som speiler originaldokumentets filstrukur slik at bildet gjenfinnes innenfra dokumentet. Alternativt kan man gå inn i koden i dokumentet og endre adressen til illustrasjonen.

Det er imidlertid et spørsmål om slik kopiering når den legges ut til offentlig adgang er lovlig av copyright-grunner. Tillatelse bør innhentes. En del dokumenter har imidlertid lagt opp til slik bruk. Jeg fant følgende påskrift på et av de dokumentene jeg var innom i utarbeidelsen av dette dokumentet:

This document may be reproduced and redistributed,
provided it is reproduced in its entirety and with
full acknowledgement of its source and authorship.

I alle fall vil en papirutskrift av dokumentet være mulig og lovlig. Denne påføres gjerne automatisk URL-adressen (internettadressen) og når den ble skrevet ut.

Til tross for disse særegenhetene ved internettdokumenter, må vi kunne sitere fra de eller henvise til de på annen måte.

Siteringspraksis i 1998

Jeg har undersøkt litt rundt på nettet, og funnet at det finnes noen standarder som har en viss allmenn utbredelse. Disse kalles for Harvard style, MLA style (Modern Language Association), APA style (American Psychological Association), Chicago style (Amerikansk standard særlig for historikere, utviklet av Chicago State Univesity) og Hummanities style. La oss se på hvordan samme elektoniske artikkel, nemlig denne du nå leser, kan referes på norsk i de ulike stilene. Endringer pga elektronisk media i forhold til de mer standhaftige papir-media, er markert med rød tekst.

Jeg har også sett på hvordan sitering praktiseres i noen norske fagbiblioteker:

Informatikkbiblioteket UiO:

M. Dodani og C.-S. Tsai. "A reliable and flexible type system for object-oriented programming". OBJECT ORIENTED SYSTEMS [online], årg. 3(1996), s. 097-121. Tilgjengelig fra: http://www.chapmanhall.com/oo/pdfpapers/oo030

NLH-biblioteket:

Berg, T. 1995. Dynamic management of plant genetic resources: potentials of emerging grassrot movements. Rome, FAO. Maskinlesbar fil, adr: URL http://icppagr.fao/docs/doc.html

Rikshospitalets bibliotek:

Chester A. Referencing Internet resources using the Harvard System. 1997 June. <http://www.usq.edu.au/library/pubsexms/elecinfo/citing1.htm> Toowoomb, Australia: The University of Southern Queensland. [Aksessert 6. september 1997].

Dette lille søket viser ulik praksis. Informatikkbiblioteket bruker en Harvard-liknende variant, NLH-biblioteket en forenklet APA stil, mens Rikshospitalet bruker en kombinasjon av APA og Humanities.

Nedenfor har jeg  satt opp en del internettlenker til steder som forsøker å gi   retningslinjer for sitering fra elektroniske kilder eller drøfting av slikt.

APA stilen:

American Psychological Association:    Web Extension to American Psychological Association Style (WEAPAS). Proposed standard for referencing online documents in scientific publications, version 1.5.2

Capital Community College, CT: A guide for writing research papers, APA-style [Lagt inn 14.3.05]

Andersen Library (Univ. of Wisconsin): Citing References: APA STyle (5th ed.) [Lagt inn 14.3.05]

Harvard stilen:

University of Southern Queensland, Autstralia:    Referencing Internet Resources Using The Harvard System

MLA stilen:

Andrew Harnack, Gene Kleppinger. Eastern Kentucky University, Richmond, KY:     Beyond the MLA Handbook: Documenting Electronic Sources on the Internet

Chicago stilen:

Haines Brown:    Chicago style citation of computer documents

Forslag til praksis

Det er ventet at ISO vil komme med en standard på dette feltet under avsnittet TC46 / SC9. For trykte publikasjoner gjelder ISO 690:1987. Inntil videre, må man derfor velge blant de foreliggende systemene. Norske biblioteker synes å velge forholdsvis fritt i forhold til de nevnte engelskspråklige systemene. Man burde kanskje holdt seg til ett av de.

Man bør tar utgangspunkt i et etablert system for referanse til trykte medier. En rask overblikk over noen av de publikasjoner som DMMH har gitt ut, viser ingen helt enhetlig praksi, også innen ett og samme verk! De fleste bruker et format som er temmelig likt APA-stilen, men noen utvider det i MLA/Chicago/Humanities retning i og med at fornavnet skrives fullt ut. Denne endringer støtter jeg fullt ut fordi det gir mer presis informasjon om arbeidet. I vår tid hvor fornavnene brukes i langt større grad enn tidligere, må det være viktig å informere om dette i en referanseliste også.

Jeg anbefaler derfor følgende syntaks for referanse til internettdokumenter:

Artikler i elektroniske tidsskrifter:

Situasjonen i mai 2005

De fleste norske universiteter og høgskoler synes fortsatt ikke å ha noen helt enhetlig praksis, samtidig som det de anbefaler heller ikke varierer så veldig. Generelt så kan man si at anbefalingen går i retning av at man behandler elektroniske dokumenter mest mulig på lik linje med papirbaserte. Forlag og utgivelsessted faller bort, men i sted angis nedlastingstidspunkt og nettadresse (URL). Her er noen eksempler på hva jeg har funnet:

• NTNU, Universitetsbilioteket i Trondheim
• Universitetet i Bergen
• Høgskolen Stord/Haugesund

APAs nyeste versjon er nr.5, fra 2001. Hele APA-manualen er en egen bok som må kjøpes. På APAs nettsider finner vi imidlertid en kortversjon av det som gjelder for å sitere Internett:

Online periodical:
Author, A. A., Author, B. B., & Author, C. C. (2000).
      Title of article. Title of Periodical, xx, xxxxxx.
      Retrieved month day, year, from source.

Online document:
Author, A. A. (2000). Title of work.
      Retrieved month day, year, from source.

Ny anbefalt praksis

En artikkel på engelsk om APA-style og Internet anvendt på i alt elleve forskjellige elektroniske dokumenttyper: Apa Style Electronic Formats var meget nyttig å lese. Jeg har tatt den som utgangspunkt for min anbefaling jeg nedenfor "oversatt" til norsk. [ ] angir kommentarer til syntaksen. Ord som skal gjengis nøyaktig slik settes i enkle anførselstegn ' '.

1. Elektronisk versjon av papirbasert tidsskrift:
   Forfatter (Datering ["u.d." hvis datering er ukjent]). Tittel [elektronisk versjon] Tidsskrift, utgavenummer, sider. [Tilføy dato hentet og URL hvis du antar at den elektroniske versjonen er annerledes enn den trykte.]
2. Artikkel i rent elektronisk tidsskrift:
   Forfatter (Datering). Tittel. Tidsskrift, utgave, sider [hvis angitt]. 'Hentet' dato 'fra' URL
3. Tidsskriftsartikkel fra database
   Forfatter (Datering). Tittel. Tidsskrift, utgave, sider [hvis angitt]. 'Hentet' dato 'fra' database, Artikkel nr. [hvis oppgitt]
4. Avisartikkel (elektronisk versjon tilgjenglig ved søk)
   Forfatter (Datering). Tittel. Avisens navn. 'Hentet' dato 'fra' URL
5. Offentlig rapport
   Utgiver (Datering). Tittel. (Publikasjonsserie). 'Hentet' dato 'fra' organisasjon/etat/departement ':' URL
6. Frittstående internettdokument uten forfatter og dato
   Dokumentets tittel eller navn på nettside. '(u.d.).' 'Hentet' dato 'fra' URL
7. Dokument fra sammesatt nettsted, med kjent forfatter
   Forfatter (Datering). Tittel. 'Hentet' dato 'fra' organisasjon, sammenheng, program o.l. ':' URL
8. Ikke-periodisk flersidig internettdokument, uten forfatter
   Utgiver eller tittel på nettstedet (Datering). Dokumentets navn. 'Hentet' dato 'fra' URL
9. PDF-dokument hentet fra Internett
   Forfatter eller utgiver (Datering). Tittel eller navn på nettsiden. 'Hentet' dato 'fra' pdf-filnavn 'på' URL
10. Tekst postet på et internettforum
    Forfatter. (Dato for posting). Innleggets overskrift. '['Innleggts identifikasjonsmerke ']'. 'Melding postet på' URL
11. Tekst postet på en nyhetsgruppe (newsgroup)
    Forfatter. (Dato for posting). Innleggets overskrift. '['Innleggts identifikasjonsmerke ']'. 'Melding postet på news://' nyhetsgruppens adresse

Nr. 7 antas å være den som det vil være mest bruk for.
Nedenstående litteraturliste for denne artikkelen er skrevet i samsvar med denne anbefalingen:

Litteratur

Brown, Haines. (u.d. ca 1996). Chicago style citation of computer documents. Hentet 22.10.1998 fra http://wwwas.ccsu.ctstateu.edu/depts/history/docs/chicago.html [Råtten lenke pr.14.3.05]

Buntz, Elizabeth. (1998, 22.8.). Gjenbruk og siteringsregler på web. Hentet 22.10.98 fra Rikshospitalet, Oslo: http://rhpc469.uio.no/medweb/sitering.htm [Råtten lenke pr.14.3.05]

Canadian Medical Association. (1997, 15.1.). Uniform requirements for manuscripts submitted to biomedical journals. Hentet 22.10.98 fra http://www.cma.ca/mwc/uniform.htm [Råtten lenke pr.14.3.05]

Guffey, Mary Ellen. (2005, jan.). APA Style Electronic Formats. Hentet 6. mai 2005 fra WestWords, Inc. CA: http://www.westwords.com/guffey/apa.html

Harnack, Andrew og Gene Kleppinger. (1996, 10.6.). Beyond the MLA Handbook: Documenting Electronic Sources on the Internet. Hentet 22.10.98 fra Eastern Kentucky University, Richmond, KY: http://english.ttu.edu/kairos/1.2/inbox/mla_archive.html

Hegna, Knut. (1996, 18.11.). Søkemaskiner på internett - Introduksjon. Hentet 22.10.98 fra Foredrag på NOLUG møte: http://www.stud.ifi.uio.no/~knuthe/nolug/intro.html [Råtten lenke pr.14.3.05]

Hegna, Knut. (1997, febr.). Mer informasjon - mindre organisering?- kunnskapsorganisasjon og teknologi.. Hentet 22.10.98 fra Foredrag presentert på 'Informasjonsteknologi og kompetanseutvikling', Bergen 13.-14.2.1997. Informatikkbiblioteket UiO: http://rosin.ubb.uib.no/felles/bib-info/seminar/hegna.htm [Råtten lenke pr.14.3.05]

Ivey, Keith C. (1997). Citing Internet Sources Hentet 22.10.98 fra EEI Communications: http://www.eeicom.com/eye/utw/96aug.html

University of Southern Queensland, Autstralia. (1998, 23.9.). Referencing Internet Resources Using The Harvard System. Hentet 22.10.98 fra http://www.usq.edu.au/library/pubsexms/elecinfo/citing1.htm [Råtten lenke pr.14.3.05]

Fotnoter

URL    Uniform Resource Locator, dvs fullstendig internettadresse. Den starter med formatet dokumentet el.l. overføres i (protokoll). Den vanligste er http (HyperText Transfer Protocol). telnet er en eldre variant som var mye brukt før. Steder for kun henting (nedlasting) av filer, heter ofte ftp (File Transfer Protocol). Etter "://" angis så serveren dokumentet finnes på og dernest filbanen samt selve dokumentet. Eksempel som gjelder dette dokumentet du leser nå: http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=163&nid=1   [tilbake]

Medium    For "vanlige" internett artikler er "Online" mediet. Man kan imidlertid tenke seg andre elektroniske medier, f.eks. "CD-ROM" eller "database".  [tilbake]

Forfatter / utgiver    Det vanligste på nettet synes å være at en dokument enten er utgitt av en organisasjon (utgiver) og at forfatteren av dokumentet da ikke oppgis, eller at dokumentet utgis av forfatteren uten at organisasjonen oppgis. At forfatteren ikke oppgir organisasjonen skjer vel rett og slett fordi de utgis på forfatterens egen hjemmeside og derfor står for vedkommendes regning og ikke for organisasjonen. Når jeg derfor i eksempelet over har oppgitt DMMH som utgiver, så er det en tilsnikelse som kun er gjort for å illustrere hvordan dette kan fungere. Jeg strevde nemlig med å finne et brukbart eksempel med både forfatter og utgiverorganisasjon. [tilbake]

Dette dokumentet ble første gang utgitt 26.11.1998. Lenker ble sjekket 14.3.2005 og råtne lenker ble enten fjernet helt eller markert som råtne.

Denne artikkelen er vist 19529 ganger