Forklaring av noen faguttrykk innen etikk, filosofi, teologi mm

Agape

Det greske ordet det Nye Testamente bruker for den kjærlighet Gud viser overfor menneskene. Agape er en kjærlighet som ikke spør etter kvaliteter ved den som agapen retter seg i mot. Begrunnelsen for agapen liger i den som utøver agapen.

Gresk har to andre ord for kjærlighet også: eros og filos. Eros er, som vi skjønner, den erotiske begjærende kjærlighet. Filos-kjærligheten elsker det elskverdige, dvs kjærligheten har sin årsak i noe hos den som kjærligheten retter seg i mot. 'Filos' finner vi igjen i norske fremmedord som filo-sofi (kjærlighet til visdommen) og homo-fili (kjærlighet overfor den like (homo), dvs av samme kjønn).

Konfesjon, konfesjonskunnskap

Kirkesamfunn. Kommer av latin confession som betyr å bekjenne. De som bekjenner det samme m.h.p. læren, regnes til samme konfesjon.

Konfesjonskunnskap er læren om de ulike kirkesamfunnene: f.eks. likheter og forskjeller, historie, utbredelse, lære, fromhetsliv, kultus osv.

Kontekst, kontekstualisere

Kontekst betyr den sammenheng noe står i.

I teksttolkningen (for teologien gjerne tolkningen av bibeltekster) snakker man om et tekstavsnitts nærkontekst og fjernkontekst. Nærkonteskten er da den tekst som står umiddelbart foran og etter tekstavsnittet man studerer. Fjernkonteksten er videre, f.eks. det kapitlet tekstavsnittet står i.

Brukt mer generelt, er konteksten de omgivelser noe skjer i som har innvirkning på noe eller som innvirkes av noe. Konteksten er altså de omgivelser som noe vekselvirker med.

Kontekstualisere er å bringe et stoff i kontakt med sin kontekst. For forkynnelsen vil det si å bringe et bibelvers eller -avsnitt i kontakt med de tilhørere som skal høre forkynnelsen. Kontekstualisere er derfor nær beslektet med aktualisere.

Remediering

Et stoff som formidles i et annet medium enn vanlig, eller hva som er gjort tidligere, sies å være remediert.

Stedfortredende (død / strafflidelse)

Ordet brukes i teologisk sammenheng mye om virkningen av Jesus død og oppstandelse. Tanken er at Jesus dør i andres sted. Mennesket synder mot Guds vilje, og fortjener straff. Den straffen er imidlertid så stor fordi lovbruddene er så tallrike og fundamentale (ursynden er å ville være frigjort fra Gud), at skylden ikke kan godtgjøres av noe menneske. Når Jesus dør stedfortredende gjør han det som straff i menneskers sted slik at Gud opplever at rettferdighets skjer fyllest selv om synderen går fri. Dette er kjernen i den juridiske forståelsen av frelsen, koblet sammen med den såkalte objektive forsoningslære.

Synoptikere

Evangelistene  Matteus, Markus og Lukas i det Nye Testamente bruker mye av det samme kildestoffet når de skriver sine Jesusfortellinger. Man antar at de alle tre bruker en felles kilde (Q) som i dag er gått tapt. I tillett bygger Mattesus og Lukas på det Markus skrev, i tillegg til at Matteus og Lukas hver for seg har egne kilder (såkalt særstoff).

Evangelisten Johannes forteller også om en del av det samme som synoptikerne, særlig påskeberetningen, men har ellers et helt annet grep på Jesusfortellingene slik at hans kilder er antagelig helt andre enn de tre synoptikerne. 

Ordet "syn-opsis" betyr sam-syn.

Svein Sando. påbegynt 5.9.97, revidert 24.03.03

Denne artikkelen er vist 7185 ganger