Kalender

Trond Berg Eriksen skriver slik om kalenderen, som befinner seg i skjæringspunktet mellom realfag og humaniora:

Kalenderen er begynnelsen til både naturvitenskap og historieskrivning. Man søker å oppdage en orden som ligger nedlagt i naturens bevegelser og legger et gitter over historiens gang ved å inndele den i tidsavsnitt og gi dem egne navn. Kalenderen gir fremdeles et perspektiv både på naturen og på historien. For den består av såvel vilkårlige som naturgitte ordensprinsipper. Uken tilhører tradisjonen, mens dagen, måneden og året er gitt av naturens rytmer. (Eriksen 1999 s.53)

Kalendre som bygger på naturens rytmer, tar utgangspunkt i enten månen eller solen. Babylonerne forsøkte å koble månens faser til solåret og årstidene. De beregnet at "7 x 13 måneder pluss 12 x 12 månender var nesten nøyaktig 19 solår" (Eriksen 1999 s.53). Men helt nøyaktig var ikke dette. Egypterne observerte over lang tid og fant at året var 365 + 1/4 døgn. Beregningen av året ble under hellenismen forbedret ytterlig av egyptiske astronomer, men fikk ikke gjennomslag som offisiell kalender fordi presteskapet var i mot endringer.

Caesar var i Egypt i år 48-47 f.Kr. og ble kjent med astronomenes nøyaktige beregninger. Som eneveldig hersker over et verdensherredømme hadde han både behov for en universalkalender og for å vise sin makt. Da han også var pontifex maximus (leder av statens presteskap), var han i stand til å gjennomføre en kalenderreform, den julianske (se nedenfor). Roma hadde til da en månekalender, men fikk nå en solkalender. Den gamle romerske kalenderen hadde fester knyttet til naturens liv og død, men den var på det tidspunktet så mye ute av fase at festene kom på åpenbart gale tidspunkter. Da den nye kalenderen ble innført, måtte man forlenge år 46 så det varte i hele 445 dager - det såkalte annus confusius (forvirringens år). Caesar flyttet årets begynnelse fra begynnelsen av mars til januar ved solhverv. Det ble Augustus som måtte gjennomføre kalenderen i bl.a. Egypt selv, og vi finner i vår kalender fortsatt rester etter disse to romerske herskerne i våre månedsnavn "juli" og "august".

År 1

Ulike kulturer har startet tellingen av årene fra ulike hendelser. Her er noen:

• Grekerne fra den første olympiade i 776 f.Kr.
• Romerne fra Roms grunnleggelse i 753 f.Kr.
• Egyptisk kristne fra den siste store forfølgelse under Diokletian rundt år 311 e.Kr.
• Franske revolusjonære fra 1789
• Russiske revolusjonære fra 1917
• Fascister fra 1922

Den kristne tidsregning har sin egen kompliserte historie. Dionysius Exiguus formulerer på 500-tallet tellemåten ved å knytte starten til Kristi fødsel. Først rundt det første årtusenskifte blir den offisiell. Pave Johannes XIII (965-972) tar den i bruk, men den blir alminnelig først under Leo IX (1049-1054). Parallelt med dette prøvde mange å starte dateringen ved skapelsen ("beregnet" til ca 4000 år tidligere) og ikke ved inkarnasjonen (Gud blir menneske i Jesusbarnet).

Med boktrykkerkunsten på 1400-tallet inntrer en rekke standardiseringer fordi tanker hermed kan spres mye enklere. Men det er faktisk først under opplysningstiden at tellemåten før og etter Kristus blir enerådende i den kristne verden. Det er dobbelt pussig siden kirken på den tiden ble sterkt utfordret av opplysningstiden fornuftstenkning. Den franske revolusjon forsøkte å gjennomføre en desimalkalender, slik den gjennomførte og etterhvert fikk universal gjennomslag for desimalmål ellers. Men et døgn på 2x10 timer, 100 minuter i timen og 10 dager i uka, lot seg ikke gjennomføre. Lignende reformer ble forsøkt senere av andre revolusjoner, men alle falt i fisk og lot seg ikke gjennomføre i praksis.

Det tok kirken over 1500 år å få etablert en kalender med inkarnasjonen i sentrum, og siden den gregorianske reformen 4. oktober 1582, har ingen klart å gjennomføre noen endring. Den eneste lille endring vi kan spore som en opposisjon mot kirkens makt, er at mange nå sier år 2004 e.v.t. og ikke e.Kr. Men startpunktet er fortsatt det samme.

Juliansk kalender

Navnet går tilbake til Julius Casesar som innførte denne kalenderen i år 46 f.Kr. Denne kalenderen har 365 døgn i året, pluss et ekstra døgn hvert fjerde år (skuddår) for å kompensere for at jorda bruker litt mer enn 365 døgn rundt sola. Den julianske året blir i gjennomsnitt derfor på 365,25 døgn. Det såkalte tropiske år, er imidlertid på 365,24219878 døgn. Etter 128 år blir det ett døgn for mye. Denne forskjellen ble man klar over, og i 1582 innførte pave Gregor XIII en ny kalender:

Gregoriansk kalender

Navnet går tilbake til pave Gregor XIII som i 1582 innførte en ny kalender som tok høyde for unøyaktighetene i den julianske kalender:

• Året har normalt 365 dager.
• Det er skuddår med 366 dager i år delelig med 4, bortsett fra
• År delelig med 100, som har 365 dager, bortsett fra
• År delelig med 400 har 366 dager

Fremdeles er gjennomsnittsåret for langt, men nå med kun 3 dager på 10000 år.

Den gregorianske kalender ble innført på ulike tidspunkter i Europa. Da det skjedde måtte man hoppe over et visst antall dager for å ta igjen det tapte. Hvor lenge man ventet med skiftet, jo flere dager måtte hoppes over. For de landene som fulgte Romerkirken, skjedde overgangen slik at torsdag 4.10.1582 ble etterfulgt av fredag 15.10.1582. Dette gjaldt Spania og Portugal det året. De andre katolske landene fulgte etter de nærmeste årene.

Siden en overgang til den gregorianske kalender lett kunne oppfattes som en støtte til pavemakten, nølte det protestantiske Europa med å skifte. De evangeliske fyrstedømmene i Tyskland gikk over i 1700, dvs. omtrent samtidig med det lutherske Danmark/Norge, dom skiftet fra søndag 18.2.1700 til mandag 1.3.1700. Island og Færøyene skiftet fra lørdag 16.11.1700 til søndag 28.11.1700.

Sverige og Finland forsøkte en gradvis overgang fra år 1700 ved først å ta en uke i november, og så droppe de påfølgende skuddårsdagene. Men det siste ble glemt, og i 1712 gikk de tilbake til juliansk kalender ved å ha 30 dager i februar. Endelig gikk de over ved å hoppe fra 17.2.1753 til 1.3.1753.

England og det senere USA, gikk over 2.9.1752.

De landende der det ortodokse kirke var dominerende, nølte helt til starten av 1900-tallet med å gå over. I Russland skjedde det først i 1918. Som siste land hittil, gikk Tyrkia over i 1927, men da fra en islamsk kalender.

Innen mange av de ortodokse kirkene, holdes det fortsatt på den julianske kalender.

Islamsk kalender

Den islamske kalender er en månekalender, dvs måneden følger månefasene og har da 29 eller 30 dager, styrt av månen. Året er på 12 måneder. Men et islamsk år blir da kortere enn et solår, og dermed går det islamske året litt kortere enn vårt solår. Måneden flytter seg gjennom solåret slik at fastemåneden Ramadan noen ganger kan være om vinteren, andre ganger om sommeren osv.

Den islamske tidsregning starter med Muhammeds flukt (Hijrah) fra Mekka til Medina i år 622 e.Kr. År 622 e.Kr = år 1 e.H. Men fordi det islamske året altså er kortere enn solåret, ligger de ikke konstant 622 år "etter". Ved årskiftet 1.1.2000 e.Kr. var man i år 1420 e.H., en differanse på 580 år. Det betyr at den islamske kalender til slutt vil ta igjen den vestlige (vår) og så gå fra. Årstallene vil falle sammen noen år rundt år 20900 etter begge tidsregninger.

Den islamske kalender; med omregningskalkulator

Litteratur

Eriksen, Trond Berg (1999). Tidens historie. Oslo: J.M.Stenersens forlag AS

Wikipedia (u.d.). Gregoriansk kalender. Hentet 8.12.2004 fra http://no.wikipedia.org/wiki/Gregoriansk_kalender.

Wissens-Quiz.de (u.d.) Gregorianischer Kalender. Hentet 5.11.2005 fra http://www.jenskleemann.de/wissen/bildung/wikipedia/g/gr/gregorianischer_kalender.html

Denne artikkelen er vist 8157 ganger