Mappeskriving

Svein Sando

Tips til hvordan skrive gode mapper, primært ut fra erfaringer fra å lese 42 mappeutkast i matematikk i 1C og 1D i mai 2005. Det meste av dette er så allment at det er nyttig for fagtekster skrevet i andre fag også. Teksten er justert et par ganger i 2008 etter lesing og sensur av mapper i KRL.

Generelt

Teksten skal, om ikke annet er nevnt, skrives med tanke på en leser som har omtrent de samme faglige forutsetningene som dere selv. Skriv leservennlig, dvs. klart og konsist og med en framdrift som gjør at leseren har lyst til å lese videre. Unngå forkortelser som ikke er allment kjent.

Innledningen

Innledning med problemstilling

Når oppgaven er vagt formulert eller man bes om å lage en problemstilling, lager man en slik. Innledningen bør være kort. Problemstillingen, dvs. den oppgaven dere gir dere selv, må plasseres i innledningen, og den må framheves slik at det framgår utvetydig hva som er problemstillingen. Det kan enten gjøres ved at det står "Problemstilling: bla bla" eller ved at den settes i kursiv, understreket eller med fet skrift, eller at det på annen måte er helt klart hvor langt problemstillingen strekker seg.

Innledning når det ikke kreves problemstilling

Noen ganger er oppgaven så presist gitt at mappa ikke trenger noen nærmere problemstilling, men kanskje en presisering for å avgrense den; se neste avsnitt.

Mer om innledningen

Innledningen kan også inneholde nødvendige presiseringer, avgrensinger, eller annen nyttig startinformasjon til leseren. Her er et eksempel fra en mappe med en god innledning:

Her får vi en kort innledning som brukes som begrunnelse for problemstillingen som følger etter kolon. Umiddelbart etter følger en begrepsdefinisjon av et av ordene i problemstillingen som skribenten mente det var viktig å få tydeliggjort. (Referansen til Solem og Reikerås skrives i dag annerledes med APA 6.)

Teorien må ikke bli løsrevet

En fagtekst skal bruke annet fagstoff og teori. Det vil normalt være fagartikler og/eller lærebøker. Typisk vil man forvente at relevant pensumlitteratur anvendes når man skriver et mappebidrag. Hensikten med å bruke slikt stoff er flere:

• Som kildemateriale for det temaet man arbeider med.
• Som støtte for egne påstander.
• Som samtalepartner i en diskusjon.
• Som direkte motsats til det man selv hevder.

For enkelthets skyld kaller jeg dette materiale for teoristoff i det følgende.

Man kan bruke teoristoffet på to måter:

1. Direkte, ved å sitere nøyaktig fra det.
2. Indirekte, ved å omtale innholdet.

Litt mer om begge metodene og hvordan man gjør det og når man bruker hvilken måte.

Direkte sitat

Ved sitering må man gjengi teksten nøyaktig slik den er skrevet i den kilden man bruker, med den skrivemåten og med eventuelle skrivefeil som også måtte forekomme. Ved sitater på inntil 40 ord settes det i ens egen brødtekst, men skilles ut med sitattegn « » (evt. " ") slik at det er helt tydelig hvor sitatet starter og hvor det slutter. Ved lengre sitater settes teksten i egen tekstblokk. Det vil si i eget avsnitt og med innrykk for på den måten å markere at dette er en «fremmed» tekst. Umiddelbart etter sitatet følger henvisningen til hvor man har hentet sitatet fra. Henvisningen utformes etter en anerkjent måte å gjøre det på. Ved DMMH har vi valgt å bruke APA-stil versjon 6. Den er omtalt på høgskolens nettsider: Retningslinjer ved DMMH for referanser til litteratur og kilder i fagtekster. For vanlige bøker går den i korthet ut på at henvisningen skal inneholde forfatter, utgivelsesår, sidetall. Ved sitat skal det alltid oppgis sidetall. Henvisningen settes i parentes, for eksempel (Paulsen, 1999, s. 164). Det anbefales å oppgi sidetall el.l. også om man bare refererer til noe i en tekst.

Direkte sitat brukes særlig når det er viktig å gjengi ordlyden nøyaktig hos kilden. Ulempen med å bruke direkte sitat er nemlig at man selv trer tilbake. Det kan være riktig av og til, men da er det desto viktigere å vise at man har et reflektert forhold til det man siterer. Sitater må man derfor være særlig påpasselig med å integrere godt i ens egen tekst, slik at man viser at man har skjønt hva sitatet innebærer, og slik at man ser at sitatet er relevant å komme med.

La oss se på et konkret eksempel som jeg har funnet i et mappebidrag om praksisobservasjon. Uthevingene er mine.

Integrasjonen gjøres ved tre virkemidler, markert med tre forskjellige farger.

For det første så er det en språklig sammenheng mellom ord og emner utenfor og ord inne i sitatet. Sitatet omhandler at barn teller alt, og det er nettopp det egen tekst omhandler.

For det andre virker gjentakelsen av uttrykket "god kontroll på tall" straks etter sitatet at det hele er en enhet, som omkranser sitatet. Det er derfor ikke noe nytt som tas opp etter sitatet, og dermed er man ikke i tvil om sitatet går på det som er sagt, eller på det som kommer.

For det tredje og viktigste, så brukes to viktige sammenbindingsord i overgangen fra egen tekst til sitat, og fra sitat til egen tekst. Ordet "som" knytter sitatet direkte til det foregående ved en sammenligning. Tilsvarende følges dette opp med ordet "og" som innledning til egen tekst igjen. Det som følger etter "og" knyttes meningsmessig til sitatet. Dette sitatet er dermed knyttet til egen tekst både foran og bak, og stort tettere integrering enn dette er det vanskelig å få til.

Det er imidlertid et par formelle ting som kan forbedres i eksempelet, og det går på henvisningsmåten og bruk av kursiv. Vi forutsetter at boka til Solem og Reikerås, Det matematiske barnet står i referanselista (hvilket også det gjorde i dette konkrete tilfellet). For at det skal følge de sist anbefalte retningslinjene for referanser, bør eksempelet se slik ut:

Indirekte omtale

Faren ved å sitere er som sagt at sitatene lett kan komme til å stå for seg selv som isolerte tekster som man ikke vet i hvilken grad forfatteren har et forhold til. Ved å omtale teorien indirekte er man imidlertid nødt til å ha latt teoristoffet gå en tur gjennom hjernen og bli omformet med egne ord. Dermed er det mye lettere å integrere det i eget stoff og teksten framstår mye mer som en helhet som er forfatterens, og vedkommende kan også lettere bli kreditert for det også.

La oss ta et eksempel. Vi forutsetter at Ostads artikkel står i referanselista:

Signalet på at man henter stoff og omskriver (parafraserer) det, er for det første "Ostad (2003)" og vendingen "hevder at". Det at jeg ikke bruker anførselstegn, viser også at jeg gjengir Ostad med mine egne ord. Når jeg så fortsetter min egen tekst med "Dette må få konsekvenser", så knytter jeg min argumentasjon direkte til det jeg har omtalt hos Ostad. Dermed er teoristoffet fra Ostad integrert i egen tekst.

Anbefaling for studentoppgaver

Hovehensikten med en studentoppgaver er å vise at studenten har tilegnet seg et fagstoff og kan bruke det på en fornuftig måte. Da er det viktig at det er egne meninger og tanker som er lettest å få øye på for en leser. Skriv derfor først hva du selv tenker og mener, og begrunn dernest dine påstander med å henvise til teori. Begrunnelsen blir ikke noe tynger om du siterer eller bare henvisninger til hvor i en bok eller artikkel du kan finne det du evt. kunne ha sitert. Men henvis gjerne med sidetall, selv om det altså ikke er helt påkrevet etter vanlig skikk annet enn ved direkte sitat.

Oppsummert om bruk av sitater og teori

Å sitere fra et verk, uten å skrive noe mer om sitatet, er som å vise fram en person og så stille seg rett bak vedkommende slik at en selv ikke blir sett.
Å sitere fra et verk, og så kommentere det, er som å klatre opp på skuldrene til personen. Da synes begge, og man skjønner hvem som støtter seg til hvem.
Å omtale et verk, er å vise fram en person, men selv stille seg foran på litt avstand. Da ser man begge, men den som stiller seg foran bestemmer hvor mye man skal se av begge.

Tallord og språk

Selv om matematikk for en del handler om tall, betyr ikke det at tallmengder alltid skal skrives med siffer, og slett ikke i prosatekster slik som en mappe i det vesentligste er. Derfor kan det være nyttig å minne om hva som er anbefalt praksis på dette med å skrive tallord. Norsk Språkråd gir gjennom norsk-guruen i NRK prof. Finn-Erik Vinje for noe tid tilbake disse reglene (Vinje 1984 s.43-44):

• I matematiske tekster, rutetabeller, lister o l der framstillingen er konsentrert om tallene skriver vi tall med siffer.
• I andre typer tekster blir små tall i regelen skrevet med bokstaver.
• Hva som er små tall er litt flytende, men Vinje anbefaler at tall til tolv skrives med bokstaver.
• Dersom små tall er eller godt kunne vært en brøk, skrives de med sifre: "Det var 3,5 mil å gå. Det tok 3 minutter å koke egget."
• Tall som forekommer ofte, og runde tall, skrives gjerne med bokstaver: hundre, tusen, fjorten dager ...
• Omtrentlige tall skrives helst med bokstaver: Det var om lag seksti tilskuere.
• På samme sted bør man velge én konsekvent form: "Tre jenter, tolv, femten og atten år gamle." "I disse strøk var det henholdsvis 3, 17 og 36 forekomster."

Referanser

Ostad, S.A. (2003). Strategiopplæring i matematikk. I Tangenten 2/2003. Hentet 10.5.2005 fra http://www.caspar.no/tangenten/2003/ostad203.html

Vinje, F.E. (1984). Skriveregler. Oslo: Aschehoug

[Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet i 2005 som en direkte hjelp til studenter som skrev mapper i matematikk. Den er i dag (25.6.08) blitt omformet vesentlig og gjort mer nyttig for mappeskriving i andre fag også.]

Denne artikkelen er vist 14404 ganger