toppbanner

Hovedemner

Kurs, studiemetode

Religion og livssyn

Kirkehistorie og konfesjonskunnskap

Etikk og filosofi

Pedagogikk

IKT

Realfag

CV og publikasjoner

Diverse

Søk i nettstedet:

Velg artikler ut fra sjanger:

V Fagartikkel, essay
A Andre artikler
U Undervisningsmateriell, forelesningsmanus
O Oversikter og tabeller
S Sitater
F Lesefrukter
K Læreboksammendrag
T Tale, preken
L Lenker
P Nettportal
D Diverse
G Grublerier og notater
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Non Aliud faglig
Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

<p class=tittel>Kirkehistorie - et legitimt fag i førskolelærerutdannelsen?</p> <p >Åpningsforelesning 4.9.1997 i Kirkehistorie for Videreutdanning/Fordypningsenheten K1 i Kristendom/etikk, DMMH.</p> <p>Svein Sando, høgskolelektor</p> <h2>Historie som fag</h2> <p>Hva tenker vi på når vi hører ordet &#147;historie&#148;? Kanskje tenker vi på &#147;en fortelling&#148; om noe som har skjedd en gang. Men hvorfor forteller vi den? Hvorfor er den ikke glemt, men fortalt til stadig nye generasjoner? Er det på grunn av </p> <p>1. Pur underholdning</p> <p>2. Nostalgisk virkelighetsflukt</p> <p>3. For å lære - som ideal eller som advarsel - til inspirasjon eller avsky</p> <p>4. For å forstå noe som ser ut som en slags lovmessighet</p> <p>5. Som en forklaring på hvorfor noe ble slik det ble.</p> <p>Disse tingene kan gli over i hverandre. Historie som fag berører særlig de to siste punktene. Etikk som fag kan bruke tilfang av historier i punkt 3.</p> <p>For folk flest derimot, er historiefaget ikke først og fremst, og kanskje slett ikke dette, men en serie med mer eller mindre interessante &#147;fakta&#148; og data om noe i fortiden, f.eks. en oversikt over konger og regjeringstid. Hvor mange har ikke pugget historiske årstall, for så å glemme de igjen fordi de fikk liten betydning utover spørrekonkurranser.</p> <p>Hvis historie blir bare en slik framskaffing av små puslespillbiter, da har den bare gjort halve jobben, selv om denne delen er viktig nok. Årstall er viktig for å få tak på kronologien mellom hendelser. Hvis vi tror at noe er årsak til noe annet, er det viktig å ha klart for seg rekkefølgen. </p> <p>Av det tørre faktum at Hitler likviderte nesten 7 mill jøder, kan man ta lærdom til skrekk og advarsel om hvor lett det er for såkalte høykulturfolk å bli bødler i løpet av en knapp mannsalder. Eller man kan prøve å forstå noe om fenomenet syndebukker. Eller man kan forsøke å si noe om hvorfor denne vanvittige umenneskelighet kunne oppstå midt i hjertet av Europa, i det samme land som hadde fostret folk som Luther, Beethoven, Bach, Goethe, Einstein, Schiller og Kant.</p> <p>Faghistorikerne går på en måte lengre enn bare å fremskaffe eller gjenfortelle hendelser. De prøver også å sette hendelser sammen til et stort mønster. Dermed forsøker de å finne hvilke hendelser ellers saksforhold som betinger andre hendelser. Og det er nyttig for ettertidens bruk av det virvar av hendelser som vi kan komme over. Ved analogier eller mangel på slike, kan man kanskje si noe om fremtiden. Men det er historieløst når man fra Fremskrittspartiet i valgkampen nå hører at Norge kan bli et nytt Bosnia dersom vi ikke stopper innvandringen. Det historieløse består i at Balkan har en betydelig lengre fortid med blanding av folkegrupper og religiøs tilknytning. Der har de hatt en pluralistisk kultur i mange hundre år, mens vår hjemlige pluralisme av noe omfang maksimalt kan dateres tilbake til 1970-tallet.</p> <h2>Historie for førskolelærere?</h2> <p>Hva skal førskolelærere med kunnskap om historie? De skal jo arbeide med barn som har fremtiden foran seg, mens historie er om noe som har skjedd bakover i tiden og som stort sett dreier seg om den voksne verden!</p> <p>For det første har den voksne verden direkte betydning for hvordan barns verden er: Barnas rammevilkår bestemmes i stor grad av de voksnes syn på barnet. Barnesynet har med menneskesynet å gjøre, som igjen er et produkt av en lang forutgående historie, ikke minst når det gjelder så fundamentale ting som menneskesyn. Dvs</p> <p>For det andre bestemmes verken barnets verden eller de voksnes verden helt og holdent ut fra øyeblikket. Vi har en fortid som gir vesentlige føringer for vår nåtid. Og fortiden må ikke bare forstås som det som skjedde innen vår egen levetid. Ting som skjedde for århundrer siden påvirker det som skjer i dag. Vi tror så lett i vår tid at fortiden betyr mindre og mindre fordi forandringen i samfunnet, særlig på den teknologiske siden, går i en så rivende utvikling at vi knapt følger med. Nettopp dette siste er et kraftig argument mot historieløshet i seg selv. Hvis vi ikke forankrer vår forståelse av nuet med fortiden, vil vi meget lett drive fritt rundt om kring uten styring. </p> <h2>Kirkehistorie for førskolelærere?</h2> <p>Dette var et argument for at historie i sin allminnelighet er viktig, men hva med<i> kirke</i>historien, den må da ha marginal betydning. Det er jo bare en mindretall som i dag har et aktivt forhold til kirken.</p> <p>Den påvirkningskraft dagens kirke har i samfunnet kan nok vurderes forskjellig. Kanskje er den marginalisert. Men uten tvil har den hatt stor betydning gjennom 1000 år. Kirken fikk raskt en sentral plass i samfunnet ved siden av verdslig øvrighet, og så sent som Grunnloven av 1814 sier at den evangelisk lutherske kirke er statens offentlige religion. &#147;De indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.&#148; Og denne forpliktelse var blitt og skulle enda i mange år gjennomføres med stor nidkjærhet. Slik sett kunne man helt opp til vår tid snakke om at Norge hadde en kristen enhetskultur. Man kan like det eller ikke, men kristendommen, først i romersk-katolsk fasong, senere i luthersk fasong, har påvirket samfunnet fra topp til bunns. Dette har satt dype og varige spor, selv om denne kulturelle ballast på mange områder i dag må konkurrere med andre livsoppfatninger og livsfølelser.</p> <p>Dette møtet mellom kristen tradisjon og nye strømninger skjer daglig i barnehagen, i klasseværelset, på arbeidsplassen, ja overalt i samfunnet. Møtet er ofte skjult og tildekket. Bare tidvis skjer det som åpen konfrontasjon. Nettopp fordi det skjer skjult, kan vi tas på senga og la oss gripe av det nye uten at vi vet hva som skjer og uten å vite hva det nye egentlig innebærer. Bevissthet om hva som er den kristne arv, er viktig for å kunne skjelne mellom våre røtter og det nye. Det betyr ikke at den overleverte arv i ett og alt er å foretrekke framfor nye strømninger. Også fra et avgjort kristent ståsted er det mye i den kristelige kultur som har utspilt sin rolle eller som rett ut må beklages. Poenget er her å vite hva som skjer, slik at nyorienteringer mhp verdier, moral og livssyn skjer med åpne øyne og ved et bevisst valg, og ikke ved at vi sløvt og ubevisst fanges inn av noe nytt som ikke er utprøvd og formet gjennom generasjoner her hos oss. </p> <p>For barnehagens del er man i formålsparagrafen forpliktet på kristen grunnverder. Hva er nå disse grunnverdiene for noe? Jo, det vil kirkehistoriefaget nettopp kunne si noe om fordi grunnverdier først og fremst er noe som er blitt til over lang tid, ikke noe som man vedtar her og nå. Eller for å si det på en annen måte: de kristne grunnverdiene slik de forefinnes i det norske samfunn i dag, er blitt til i spenningen og samspillet mellom </p> <p>1. Kristendommens normative innhold: Bibelen </p> <p>2. Kristendommens konkrete uttrykk: de kristnes forståelse og forvaltning (på godt og ondt) av dette bibelske innhold, og </p> <p>3. Den øvrige kultur: den konkrete stedegne og tidstypiske kultur. Heri en utenomkirkelig forståelse av Bibelens grunnverdier.</p> <p>Derfor handler egentlig <i>alle</i> fagene i denne 10 vekttallsenheten om nettopp dette: </p> <p>1. Hva er det bibelske budskap? </p> <p>2. Hvordan skal den forstås og tolkes inn i vår <a HREF="http://www.dmmh.no/~ses/fagord.htm#kontekst">kontekst</a> . </p> <p>3. Hvordan er den forstått og tolket og formidlet oss i tidsspranget mellom tekstenes tilblivelse og oss her. </p> <p>For å hente et bilde fra tittelen på en prekenlære som kom i 1980: &#147;Broen over de 2000 år&#148;. Bibelfagene, GT og NT, er det ene brokaret. Vi (konteksten) er det andre brokaret. Brospennet består av både det første brokarets virkningshistorie og fortolkningslæren (hermeneutikken).</p> <p>Men det er mer å si om hvorfor studere kristendom i sin alminnelighet og kirkehistorie i særdeleshet, og hva slags hovedtemaer i vårt fag det gir.</p> <p>Kirkehistorien sier noe om hvordan kjernebudskapet om Jesus er blitt forstått og praktisert til ulike tider under skiftende forhold. Vår tid inngår som et blant mange øyeblikksbilder i denne vev, riktignok den nærmeste. Kirkehistorien er dermed en slags eksempelbank på hvordan budskap og kontekst virkeliggjøres i historie og kultur. <br> - Det betyr at vi må innom de viktigste hendelser i kirkens historie for å forstå hvorfor det i dag f.eks. finnes ulike kirkesamfunn og retninger. Kristendom og kristendom er jo ikke alltid det samme. Hva betyr det at faren til Ruben er pastor for en pinsevennmenighet, hjemmet til de vietnamesiske flyktningen der Tran kommer fra er romersk-katolske, at foreldrene til Marie er aktive i Misjonssambandet, at moren til Veronika er aktiv i Åpen kirkegruppe, at moren til Nils er praktiserende &#147;vanlig&#148; statskirkemedlem og at foreldrene til Stine er ivrig med i Trosbevegelsen og har gått på Livets Ords bibelskole hos Ulf Ekman? Dette er først og fremst <a HREF="http://www.dmmh.no/~ses/fagord.htm#konfesjon">konfesjonskunnskap</a> som Marit vil ta seg av, men vi må her i KH gå innom de avgjørende hendelser og toneangivende teologer og filosofer som har forårsaker denne oppdelingen i den kristelige flora.</p> <p>Den moderne tid har ført til skuffelser for mange. På miljøsiden ser vi at den moderne teknologi har medførte en rekke utilsiktede bivirkninger som truer vår eksistens på både kort og lang sikt. Har vi ødelagt jorden fordi vi kun betraktet den som et reservoar for menneskelig utfoldelse og utplyndring, og glemt at Gud sa at skaperverket var såre godt i seg selv? Mange har gjennomskuet hulheten i materialismen og reklamens budskap om at lykken og livsmeningen ligger i å eie. Dette fører til at mange ser etter noe mer enn det snusfornuftige og matematisk-rasjonelle. De søker i det overnaturlige eller i det som vitenskapen ikke kan si noe om eller for å gi livet en etisk retning som teknologien er taus om. Religion og livssyn gir svar der naturvitenskapen tier. Hva er det så de søker, enten de søker bakover for å se om vi har mistet noe som kan plukkes opp igjen, eller de søker til ulike former for nyreligiøsitet? Er tidligere tiders tro også bærekraftig for vår tid? Kan den hentes fram igjen og <a HREF="http://samson.dmmh.no/~ses/fagord.htm#kontekst">kontekstualiseres</a> på nytt? Er det kanskje barna som vil være både kulturen og naturens redning ved at de finner tilbake til de grunnleggende verdier og idealer som ligger i den jødisk-kristne skapelsesteologi og livstolkning som inntil den moderne tid, fra år 1500 om lag, holdt igjen mot hemningsløs utbytting av jorden og hverandre i det mennesket ble &#147;seg selv nok&#148;? Kan vi legge premissene for en ny barneoppdragelse som gjenoppliver det beste i den før-moderne kristne kultur og nytolker den for vår tid?<br> - Kirkens forhold til moderniteten er derfor et viktig og spennende studium. Hva er taps- og vinningskontoen i og med renessansens kolossale menneskefiksering og naturvitenskapenes påfølgende suksessrike frammarsj? Måtte pendelen svinge fra den ene ytterlig til den andre, fra total himmelvendthet med askese og verdensforakt, til total dennesidighet og Guds død (Nietzsche)? Hva kan vi gi de kommende generasjoner tilbake av holdninger til både mennesker og natur? Om dette kan dette faget gi <i>noen</i> svar.</p> <p>For etikken er også en forståelse av og kjennskap til kirkehistorien nærmest en forutsetning: &#147;Etiske verdivalg hentes ikke ut av løse lufta, men har en forhistorie, en tilblivelsesprosess, i relasjonene vi har stått&#148; (Sagberg, 121) Verdier har sin historie der de er blitt til gjennom lang tids prøving og feiling. Kristendom har gjennom 1000 år i Norge stått som den kanskje viktigste verdileverandør. Skal vi forstå samfunnets verdier, må vi også forstå kristendommen, og der inngår dens historie igjen som det sted der vi ser hvordan startidealene fra Jesu forkynnelse og de bibelske skrifter gjennom skiftende epoker er blitt konkretisert blant folk.<br> - Kirkehistorien kan si noe om hvordan Jesu etiske forkynnelse er blitt forstått til ulike tider. Hva er bakgrunnen for pietistenes motstand mot kortspill, dans og vin, for å ta ett eksempel?</p> <p>Nå er ikke norsk verdihistorie identisk med kristen verdihistorie. Kristendommen er ikke alene på arenaen. Det har den aldri vært. Og nettopp samspillet eller spenningen mellom en bevisst kristen verdiforankring og andre strømninger er et tema i seg selv, nemlig det vi kaller sekulariseringens historie. <br> - Kirkehistorien kan si noe om dette. Hva var grunnen til at kristendommen fra å starte som en byfenomen, nå er blitt et fenomen som nettopp i byene er marginalt, mens kristeligheta oftest er i bygdene? Hva er sekularisering? Er den ønskelig? Hvorfor skjer det? Hvis vi vil motvirke den må vi vite litt om de mekanismer som skjer, og det kan historien gi oss svar på. Kanskje har den stoppet opp allerede. Nyreligiøsiteten kan være et tegn på nettopp det. Men fra kirkens synspunkt kan det kanskje å være som å gå fra asken til ilden, eller hur?</p> <p>Som en utdannelse på en pedagogisk høyskole vil det være naturlig å se på kirkens forhold til undervisning og oppdragelse i et historisk lys. Kirken har tradisjonelt vært pådrivere i undervisningssammenheng og som et livssyn med en klar verdiforankring har den hatt enorm betydning for oppdragelsen.</p> <p>Endelig må vi si litt om spesielle kirkehistoriske tema som kan ha mer direkte anvendelsesverdi i barnehage og skole. Jeg tenker da på den lokale kirkehistorie. Vår næromgivelser har vært preget av kirke og kristendom i 1000 år. Dere oppmuntres derfor til å bruke lokalhistorier, bygdebøker o.l. fra deres nærmiljø for å se om hva det står om kirke og kristenliv der som gir bakgrunn for liv og virke i din bygd eller by. <br> Her i forelesningene må vi imidlertid legge et mer generelt og overordnet perspektiv på det, nemlig det litt mer nasjonale. En mer regional kombinasjon av det vil et studium i kristningen av Norge og Hellig Olav være. Dette vil vi legge vekt på. Dette tema vil være dagsktuelt både fordi vi feirer Trondheims 1000 års jubileum i år, fordi kriken nylig har feiret sitt 1000 års jubileum for kristningen av Norge, og fordi vi snart går inn i år 2000 som i den offisielle feiring bl.a. vil knytte forbindelseslinjer til hva som hendte for 2000 år siden - Jesu fødsel - og dermed kristendommens plass i Norge, som altså startet for 1000 år siden. Den gjengse forestillingen preget av Snorre om hvordan Norge ble kristnet trenger dessuten et korrektiv ut fra det nyere forskning kan bibringe.</p> <p>Til slutt så henger alt dette sammen. Kirkens tro, menneskets reaksjon på det i form av tilslutning eller avstandstagning, i form av religiøst engasjement eller sekularisering. Alt dette påvirker kulturens mangfoldighet i synet på mennesker, i synet på naturen, og i synet på hvordan vi innretter samfunnsstrukturene. Skal vi forstå vår samtid som er et produkt av alt dette; skal vi gjøre noe med vår framtid som ikke er forutsetningsløs, må vi begynne med å forstå fortiden, historien. Uten den kan vi unødvendig komme til å måtte gjøre alle feilene på nytt. Uten den tror vi at vi må finne opp hjulet på nytt. Uten den har vi enda større sjanse for å ta feil i hva som årsak til de virkninger vi er en del av.</p> <p>Lykke til med studiet i kirkehistorie.</p> <h2>Tilvist litteratur</h2> <p>Sagberg, Sturla (1997): &#147;&#148;Den gylne regel&#148; og &#147;livslang læring&#148; som &#147;de grunnleggende verdier i barnehagen&#148;&#148; <u>i:</u> Frode Søbstad og Berit Leinum (red.): <i>Tradisjon og fornyelse i førskolepedagogikken.</i> Dronning Mauds Minne, Trondheim 1997</p>

Denne artikkelen er vist 6627 ganger

Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv:
menyadm/pix1/galleri/e3220.jpg

I dag 124 treff på nonaliud, og 1954428 totalt siden 20.04.2004 08:25. Dagsgjennomsnitt: 367 treff ·

© Svein Sando, førsteamanuensis (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Startside · Start page (Eng.) · Statisk meny · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (1997). Kirkehistorie - et legitimt fag i førskolelærerutdannelsen?. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 13.11.2018 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=20&nid=1


Valid HTML 4.01!