toppbanner

Main topics

Study techniques
Religion and view of life
Denominations and church history
Ethics and Philosophy
Pedagogy
ICT
Math, technology and science
CV and publications
Miscellaneous

Search in this website:

Choose articles by genre:

V Essays, papers
A Other papers
U Education, lectures
O Tables or summaries
S Citations
F Readers fruits
K Textbook summaries
T Speaches, sermons
L Links
P Web portal
D Miscellaneous
G Thoughts
All articles, cronological
All articles, alphabetical

My websites:

Non Aliud professional
Semaphore railway Viaduct model railroad

Informasjonsteknologi i KRL-faget

av Svein Sando, førstelektor DMMH

Utformet til undervisning PLU NTNU 28.11.06, men er en revisjon av et eldre opplegg fra 1999 for PLU.

Lærerplanverket

Med det nye læreplanverket har vi fått nedfelt hvordan man tenker seg IKT brukt i KRL-faget. Digital kompetanse er regnet som en av grunnferdighetene som elevene skal forholde seg til. La oss se på hvordan dette er tenkt hva angår dette faget.

Barne- og ungdomstrinnet

"Å kunne bruke digitale verktøy i KRL er en hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver. En viktig ferdighet er å kunne benytte digitalt tilgjengelig materiale, som bilder, tekster, musikk og film på måter som forener kreativitet med kildekritisk bevissthet. Digitale medier gir nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn. Disse mediene gir også muligheter for bred tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger." (Utdanningsdirektoratet, 2006, s.73)

  • Utforske .. for å finne ulike presentasjoner og perspektiver.
  • Benytte digitalt tilgjengelig materiale:
    • bilder
    • tekster
    • musikk
    • film
  • Men dette skal brukes på en måte som forener
    • kreativitet med
    • kildekritisk bevissthet
  • Nye muligheter for kommunikasjon og dialog
  • Bred tilgang til aktuelle etiske problemstillinger

Det er altså snakk om både å bruke IKT som noe man henter stoff fra, og noe som man kan uttrykke seg gjennom, altså som i andre fag. På en måte er denne opplisten av bruken temmelig fagnøytral, selv om et tre spesifikke ting nevnes som er KRL-tilknyttet:

  1. presentasjoner av religioner og livssyn
  2. dialog om religioner og livssyn
  3. tilgang til aktuelle etiske problemstillinger

Vi skal gå nærmere inn på disse tre tingene, samt

  1. kildekritisk bevissthet.

Videregående, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

"Å kunne bruke digitale verktøy i religion og etikk innebærer kunnskapsinnhenting, kunnskapsbearbeiding og presentasjon. Det betyr også å utøve kildekritikk og etisk skjønn ved bruk av digitale verktøy." (Utdanningsdirektoratet, 2006, s.171)

Målene her er ikke ulike de vi fant for grunnskolen, men mer konsentrert satt opp:

  1. kunnskapsinnhenting
  2. kunnskapsbearbeiding
  3. presentasjon
  4. kildekritikk

I tillegg kommer et nytt moment

  1. etisk skjønn ved bruk av digitale verktøy

På en måte er det underlig at dette femte punktet kommer først på videregående, men det tenkes kan at dette tenkes som en del av undervisningen i etikk. Men å opparbeide et etisk skjønn ved bruk av IKT må være relevant fra første stund, og elevene bør møte i hvert fall en praksis som er preget av dette fra lærerens side.

Jeg vil ta disse stikkorden som utgangspunkt for det jeg skal ta opp videre, men begynner med kildekritisk bevissthet, da korrekt forhold til kildene er en forutsetning for mye av det andre.

Kildekritikk

Pga nettets anarkistiske struktur er nettsiden ikke kvalitetssikret. Dette er prinsipielt ikke noe nytt i forhold til trykte medier. På samme måte som når vi leser en avis, må vi vurdere kvaliteten på det vi leser ut fra ulike kriterier og synsinger. Men med nettmedier må vi det i enda større grad. Litt famlende foreslår jeg følgende kriterier, som antagelig kan ordnes hierarkisk slik:

  1. Tillit til forfatter/utgiver
  2. Tillit til institusjonen som nettsiden ligger på dersom siden framstår som en offisiell side og ikke bare en privat side.
  3. Sammenhengen teksten står i, for eksempel i et studieopplegg som inngir tillit.
  4. Teksten er i seg selv tillitskapende ut fra: saklighetsnivå, kildehenvisninger, fravær av alt for fancy virkemidler

Disse kriteriene bør brukes sammen. 

Ulike institusjoner

"Trygge" institusjoner er det høyere læreanstaltene.

Leksikon og oppslagsverk på nettet er normalt ok, særlig dersom det er nettutgaver av kjente trykte verk. 

Wikipedia (norsk eller engelsk) er en spennende nyskapning som bare finnes på nettet og som er blitt til av brukerne selv. Det betyr at kvalitetssikringen kan være så som så. Vi får heller ikke vite hvem som står bak artiklene. Særlig synes den norske utgaven å være "ujevn", men kanskje ikke først og fremst på KRL-feltet. Dette synes å være i bedring, så brukt med en liten porsjon skepsis, er det et godt alternativ. Wikipedia er omtalt i en helt fersk artikkel (nov.2006) i "Forum for fjernundervisning":

Til skolebruk?

Siden innholdet i Wikipedia ikke er autorisert, vil mange la være å bruke det. Bruk av Wikipedia krever en kildekritisk holdning. Opplysninger må kanskje sjekkes flere steder. Slik sett er Wikipedia et ekte barn av Internett, og et bilde av den tida vi lever i, midt i en omfattende informasjonsflom. I denne flommen er det også mye desinformasjon, og informasjon som gir seg ut for å være pålitelig uten å være det. Wikipedia gir seg ikke ut for å være noe annet enn det er, en leksikon-dugnad, hvor vi alle inviteres til å delta. (Slåtto, 2006).

Avisartikler vil jeg derimot være skeptiske til som sannhetskilde. Også der avhenger det av hvem som ytrer seg. At noe står på en nettavis er i seg selv ikke et kvalitetskriterium, på samme måte som i en trykt avis. Det er dessverre alt for mange eksempler på at folk som kjenner en sak eller emne fra innsiden, ofte ikke kjenner seg igjen når den presenteres av journalister.

Hva med stoff der vi verken kjenner forfatter eller institusjon? Nå vil det i de fleste tilfeller være et tilstrekkelig kvalitetskriterium at institusjonen er et college, en høgskole eller universitet. Men la oss se på et par eksempler. Jeg brukte Google og søkte på "ethics" og "Internet", slik at begge ordene måtte forekomme.

Artikkelen inngir selv tillit

http://www-rohan.sdsu.edu/dept/drwswebb/lore/2_2/ornat_internet.html 

Her sier teksten selv så mye, at vi får tro at dette er en faglig holdbar artikkel. Dette er fra en fagkonferanse, som antagelig har et nåløye både med hvem som slipepr til, og hva som legges ut i etterkant.

Institusjonen og/eller personen bak nettsiden inngir tillit

http://www.ai.uga.edu/~mc/ethics.html 

For å finne ut hvilken institusjon som stod bak denne siden tok jeg for meg internettadressen (såkalt URL = Uniform Resource Locator) til siden jeg hadde funnet. Ved å fjerne en og av katalogene (separert med /) fra høyre i adressen, kan man normalt finne ut noe om utgiver. Den krøllete streken (tilde) ~ foran mc tyder på at dette er en mulig privat hjemmeside. Dermed strøk jeg ut /ethics.html av adressen og fant hjemmesiden til "Michael A. Covington, Ph.D., Senior Research Scientist, Adjunct Professor of Computer Science". Det hørtes jo rimelig trygt ut. 

Men hva med institusjonen som huset siden? Jeg fjernet /~mc også. Da kom jeg fram til startsiden for Artifical Intelligence ved University of Georgia. Alt dette synes å gi siden "Ethics and Internet" et tilstrekkelig kvalitetsstempel. 

Pass på tilden ~ som gir siden et visst uoffisielt preg og bør være et tegn på at man bør være på vakt. Sidens faktiske innhold bør derfor trekkes inn som tilleggskriterium.

Stoffet avgjør - krav til egen fagkunnskap

Når en side inneholder informasjon om noe som går ut over en selv, må man altså være skeptisk til kvaliteten på stoffet, inntil man ved ulike metoder kan etablere tillit. Dette er imidlertid en skjønnsmessig vurdering som selvfølgelig, og dessverre, blir sikrere jo mer kunnskap om emnet man selv besitter. Når elever og studenter skal lete på nettet etter stoff, vil de nettopp i liten grad besitte en slik kunnskap. Da de mer objektive kriteriene som jeg har nevnt viktige å bruke. Læreres rolle som kvalitetsveileder blir dermed viktig. En slik veiledning krever altså liten IT-kompetanse men først og fremst generell fagkompetanse.

En rekke nettsider har imidlertid stoff som ikke går utover seg selv. Denne selvpresentasjon er en informasjon som dermed ikke trenger kvalitetskontrolleres på samme måte for at informasjon skal ha verdi. I vår sammenheng er det en type slike sider som er faglig interessante, og det er de nettsteder der religionsutøverne presenterer seg selv. De skal vi se litt nærmere på:

Presentasjoner av religioner og livssyn - kunnskapsinnhenting

Trossamfunnenes selvpresentasjon

En stor del av KRL-faget og faget Religion og livssyn i den videregående skolen er nettopp viet levende religions- og livssynsutøvelse. De aller fleste religioner og livssyn er i sin natur misjonerende, om enn i varierende grad. Dette har gjort at religionene og livssyn har sett Internett som en nyttig presentasjonskanal. Det samme gjelder også for diverse anti-religiøs virksomhet. Da tenker jeg ikke bare på organisasjoner som hedningesamfunnet, men også informasjonsvirksomhet som kun er rettet mot spesielle samfunn, slik som mot Jehovas vitner eller Scientologikirken.

Ved å lete opp hjemmesidene til ulike menigheter vil man få et innblikk i hva disse er opptatt av for tiden, hvordan de vil presentere seg, hva de selv legger vekt på o.l. I den grad de henviser til ting utover seg selv, må man selvfølgelig dette stoffet underlegges samme kvalitetstest som nevnt i kapitlet foran. Slikt stoff kan være trosbekjennelser og tekster som gjelder hele kirkesamfunnet og ikke bare den konkrete menigheten som har den aktuelle nettsiden.

I min egen undervisning i konfesjonskunnskap fant jeg denne muligheten svært nyttig. Lærebøkene gav stoff om den systematiske og historiske siden ved kirkesamfunnene. Ved å supplere med nettinformasjon, kunne jeg få rede på hvordan menighetene i øyeblikket framsto. Nettet kunne altså aktualisere det som en lærebok kan omtale i generelle vendinger eller ut fra hva som var aktuelt på det tidspunktet boka ble skrevet. Under arbeidet med den anglikanske kirke, kunne jeg for eksempel gå inn på nettet og finne informasjon om Lambethkonferansen som pågikk akkurat da. Der fant jeg resolusjonstekster og bakgrunnstoff som gav et dagsaktuelt innsyn i den anglikanske kirke anno 1998.

Kirkesamfunnene er også flinke til å legge ut både pressemeldinger og viktige dokumenter, også av historisk karakter. Man kan lære veldig mye om kirkesamfunnene ved kun å lese nettsider. Jeg vil særlig nevne den katolske kirke i Norge sitt nettsted som er utrolig innholdsrikt, og så langt jeg kan begripe det, også vederheftig. URL-adressen er http://www.katolsk.no/.

Geir Winje sier i sin utmerkede artikkel "Religion på nettet" at web-sidene kan deles i fire kategorier: "De salige, de sinte, de saklige og de som selger." Menighetenes sider kan være av tre av disse kategoriene (sjelden de sinte).

De salige: Noen sider ønsker å bruke nettsidene som en utvidelse av et pastorat. Her finnes ganske nøkterne, men teknisk fikse utgaver som Sjømannsmisjonens nettprest: http://www.nettkirken.no/nettkirken.html (krever Flash) og mer "kule"(?) og uvørne sider som da Seierskirkens pastor Jan-Aage Torp en gang kalte sin hjemmeside "Pastor Torps barskap". I tillegg til de profesjonelle, finnes det en rekke troende privatpersoner som vil evangelisere gjennom nettet og kommer med sine vitnesbyrd og meninger. Kvaliteten på dette stoffet er selvfølgelig svært varierende.

De saklige: De fleste menighetssidene må regnes som saklige. Ofte er det temmelig nøktern informasjon som gis, som møteplan, hvem som er ansatt, bilde av kirkebygget o.l. Noen prester/pastorer legger ut sine prekener, men dette må i vår sammenheng oppfattes som et saklig uttrykk for hva som skjer i en konkret menighet eller organisasjon.

De som selger: I tillegg til alle de kommersielle selskapene som tilbyr sine varer, har noen menigheter også en salgsbod.

Noen nyttige norske nettsteder

Litteraturframfinning

I tillegg til å finne stoff direkte på Internett, kan nettet også brukes til å finne relevant litteratur. Det skjer ved å bruke de ulike litteraturdatabaser som presenterer seg på nettet. Mange av dere vil sikkert være kjent med at de norske høgskole og universitetsbilitekene har sin nettutgave, det som kalles Bibsys: http://wgate.bibsys.no/search/pub Her kan man både søke fram litteraturen, og har man et lånekort i et av Bibsys-basens biblioteker, kan man også foreta et lån direkte over nettet. Boka må man imidlertid hente fysisk på det biblioteket man har lånekortet.

Søkeverktøy

Vi har allerede nevnt begreper som søkemotor, og å foreta søk. Man er heldigvis ikke avhengig av bare å kunne en URL-adresse eller linke seg via dokumenter som dette her. Det finnes en rekke maskiner i nettet som ikke gjør annet enn å lese seg gjennom internettsider verden over for så å lage indekser over ord og emner i tekstene. Disse maskinene kalles søkemotorer.

Disse finnes i to hovedutgaver:

Emner

Leter man etter stoff om et bestemt emne, kan man bruke et søkemotor som organiserer sine funn i hierarkiske emner slik som et biblioteksklassifiseringssystem gjør. En norsk emnesøker er Kvasir/Sol (Scandinavian On Line): http://kvasir.no. Ser man på emner religion og livssyn, ligger det noen lenker der, men ikke overvettes mange. Disse lenkene virker litt gamle.

Emnekatalogene krever en viss menneskelig innsats fordi noen må bestemme hvilken kategori en tekst hører hjemme i. Mengden artikler som er indeksert i emnesøket er derfor mindre enn i den neste kategorien som lar seg vedlikeholde på helautomatisk måte. I det hele virker det som tilbudet av disse søkemotorene har avtatt, antagelig fordi stofftilfanget er blitt så stort, at i praksis er det bedre å bruke en av fritekstsøkerne i stedet:

Fritekst

Den andre måten er å søke etter bestemte ord eller ordkombinasjoner. Kanskje vet man ikke hvilke tema som kan tenkes å skjule den man søker. Dessuten er altså fritekstsøkemotorene kraftigere i den forstand at langt flere artikler kan indekseres. Ulempen er selvfølgelig at man kan få et helt uoversiktlig antall artikler å se gjennom dersom søkerordet er tilstrekkelig utbredt.  Nedenfor har jeg laget en test på noen søkerord og kombinasjon av slike. Testene ble gjort med seks års mellomrom.

Søkemotor-> AltaVista via Sol Alta Vista fast::: Google Yahoo! Alta Vista
Søkestreng 2000 2006
Jesus 2.271.213 1.854.935 2.110.512 160.000.000 132.000.000 133.000.000
Jesus + child 372.608 919.585 369.612 4.560,000 19.800.000 19.800.000
shrine 280.955 284.605 248.619 16.200.000 12.400.000 12.400.000
shrine + Zeus 3.624 2.600 3.337 254.000 125.000 125.000

Fast:: lever fortsatt, men ikke som søkemotor. Alta Vista bruker tydeligvis samme søkemotor som Yahoo!. Vi ser også den formidable økingen av antall treff på de seks mellomliggende årene, noe sted mellom 50 og 100-dobling. Det gjenspeiler nok både at det er betydelig mer stoff på nettet, og at søkemotorene også er blitt bedre.

Religionsdialog på nettet

En rekke nettsteder tilbyr diskusjonsfora. Slike kan brukes til religionsdialog, særlig hvis deltagerne opptrer med respekt overfor hverandre. Det er dessverre ikke alltid tilfelle. Men i det hele er Internett særlig for ungdommen et sted man møtes, på ulike måter. Og dermed er det også et sted der tro møter tro.

Tilgang til etiske problemstillinger

Etikk handler om livet i sin bredde. Så et hvert medium som refererer faktiske hendelser, vil Internett kunne brukes som et kildetilfang for etiske problemstillinger. Så sette er ikke Internett eller IKT i noen særstilling, men kan fungere som en blant flere kunnskapskilder.

Referanser

Slåtto, T (2006). Leksikon-dugnaden Wikipedia. i Forum for Fjernundervisning 2006. s.10. Oslo: Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning.

Utdanningsdirektoratet (2006). Læreplanverket for kunnskapsløftet. Midlertidig utgave juni 2006. Oslo: Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet


This article is shown 6684 times

Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv:
menyadm/pix1/galleri/e3155.jpg

I dag 299 treff på nonaliud, og 2074593 totalt siden 20.04.2004 08:25. Dagsgjennomsnitt: 375 treff ·

© Svein Sando, PhD, Associate Professor at Queen Maud's College of Early Childhood Education (QMC), Trondheim, Norway
Phone +47 73 80 52 26 - fax: +47 73 80 52 52 - e-mail: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Start page (Eng.) · Startside (Norw.) · · Display modes: Standard · Without menus: Arial · Times · Times spacious · Large ·    

The content of this webpage is subject to Norwegian legislation about copyright, which gives the author all publications wrights. Any further publication of this text and its pictures, completely or partly, can only be done after being authorized to do so by the author. Shorter citation in papers, students essays and so forth can be done if referring to the source. APA style reference to this webpage:

Sando, S. (2006). IKT i KRL. Dronning Mauds Minne Høgskole. Downloaded 18.06.2019 from http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=248&nid=1&eng=1