toppbanner

Hovedemner

Kurs, studiemetode

Religion og livssyn

Kirkehistorie og konfesjonskunnskap

Etikk og filosofi

Pedagogikk

IKT

Realfag

CV og publikasjoner

Diverse

Søk i nettstedet:

Velg artikler ut fra sjanger:

V Fagartikkel, essay
A Andre artikler
U Undervisningsmateriell, forelesningsmanus
O Oversikter og tabeller
S Sitater
F Lesefrukter
K Læreboksammendrag
T Tale, preken
L Lenker
P Nettportal
D Diverse
G Grublerier og notater
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Non Aliud faglig
Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

Kristen tro og høytider

  • Organiserte religioner er lettest å legge merke til gjennom byggverk og hvordan den feirer sine høytider og fester. Særlig gjelder det majoritetsreligionen innen en kultur.
  • Høytidene er også typiske møtepunkter mellom samfunnet og religionen.
  • Høytidene er derfor også sjelden "rene" religiøse fester, men er blitt til i skjæringspunktet mellom foreliggende kultur og religionen, og endrer seg også ut fra en slik brytning.
  • Samtidig sier høytidene noe vesentlig om religionen, siden det er nettopp viktige hendelser eller sider ved religionen som blir gjenstand for høytid og fest.

Årshjul - kirkeår

Høytidene inngår i en årsrytme, i kristendommen kalt kirkeåret. Der er de tre store høytidene jul, påske og pinse. Kirkeåret har denne strukturen:

  1. Advent. 4 uker før jul. Også kalt den lille fasten.
  2. Jul. Julaften er alltid 24. desember. Feires til minne om Jesu fødsel.
  3. Åpenbaringstiden, med tema hvem Jesus er.
  4. Fasten. 6 uker før påske. Forberedelsestid før påske, tradisjonelt med forsterket konsentrasjon i forhold til påskens religiøse innhold, og med avkall på visse typer mat og nytelser eller redusert omfang av slikt for konsentrasjonens skyld.
  5. Påsken. Påskedag er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn som er 20-21. mars. Påskeuken har sine egne dager: Palmesøndag, Skjærtorsdag, Langfredag, Påskeaften, 1. Påskedag, 2. Påskedag. Feires til minne om Jesus lidelse, død og oppstandelse.
  6. Påsketiden er festtiden mellom påske og pinse.
  7. Kristi Himmelfartsdag, 40 dager etter påskedag.
  8. Pinse (pentekoste), 50 (pente) dager etter påskedag. Til minne om Den hellige ånds komme til menigheten, dvs. Kirkens fødselsdag.
  9. Treenighetstiden, med kristenlivet som tema.

De ulike periodene og dagene i kirkeåret har ulike liturgiske farger som symboliserer stemningen: Hvit = fest, Rødt = Ånd og blod, Grønt = vekst, Lilla = anger og bot, Sort = sorg (Langfredag kun). Disse fargene vises i disse grafiske framstillingene av kirkeåret.

Vera Mollands kirkeårshjul

Jul

Forhistorien

  • I Nord-Europa er jul en sammensmelting av en før-kristen midtvintersfest (solsnu) og en kristen feiring av Jesu fødsel. Dette avspeiles bl.a. i navnet: jul, yule fra før-kristen tid, og Christmas, Weihnacht, Noël som kristne navn.
  • I Syd-Europa er det langt mer usikkert om det fantes en før-kristen fest rundt 25. desember. Det fantes en romersk solsnufest, Dies Natalis Solis Invicti, men om den ble feiret ca 25. desember er helt uvisst. En teori går ut på at kirken la sin feiring til 25. desember som var den populære persiske guden Mithras fødselsdag, og slik sett forsøkte å erstatte feiringen av Mithra med feiringen av Jesus, for:
  • Uansett er det å overta en eksisterende fest og (forsøke å) fylle den med nytt innhold, vanlig når religioner og livssyn brytes. Kan man gi en etablert skikk et nytt innhold, har man vunnet en viktig kulturell seier. Slik kan nåtidens kommersialisering av julen (->consumerism) ses på som en side ved en sekularisert kristen jul, samtidig som kommersialiseringen benytter seg hemningsløst av elementer hentet fra alle tradisjoner som finnes innenfor julefeiringen.
  • Kirkens feiring av Jesu fødsel startet sent. Spor av debatt om når Jesus var født finnes på 200-tallet, men først i et manuskript fra Rom i 354 finner vi datoen 25. desember nevnt. Feiringen synes å etablere seg rundt år 380. Etableringen av kristen julefeiring faller tidsmessig i Romerriket helt sammen med keisermaktens endring til kristendommen, fra forfølgelse til å gjøre kristendommen til eneste tillatte religion i 379. I østre del av kirken feiret man Jesu fødsel som en del av Epifanien (tilsynekomsten), 6. januar. Den dagen kalles i luthersk tradisjon for "Hellige trekongers dag".

I det videre behandles jul kun som kristen høytid.

Inkarnasjonsfest

  • Det engelske navnet "Christ-mas" sier litt om hva denne kirkelige høytiden er: Kristus-messe. Dvs. en feiring av Guds Sønn selv.
  • Det som feires er hans fødsel. Jfr franske "Noël" som betyr fødsel.
  • Siden Jesus i kirkens tro er Guds Sønn, så er dette altså en fest for den gang Gud ble født som et menneske. Det at Gud blir menneske kalles inkarnasjon, eller i-kjøting på nynorsk. Derfor er julen kirkens inkarnasjonsfest.
  • Inkarnasjonen er et svært sentralt poeng i den kristne tro. Den kristen julefeiring har derfor en teologisk betydning med et langt dypere innhold enn at man feirer relgionsstifterens bursdag.

De bibelske juleberetningene

  • Kristendom er en bokreligion. Det betyr at det er viktig å forankre ting i Boken = Bibelen (betyr "bøkene") innen kristendommen.
  • Jesu fødsel beskrives konkret kun hos evangelistene Matteus (1.18-2.23) og Lukas (1.26-2.40).
  • Evangelisten Johannes har en typisk teologisk tolkning av hendelsen (1.1-18), og det er særlig hans tolkning som gir grunnlag for inkarnasjonsforståelsen: "Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss" (1.14).
  • Hos Matteus er elementene i juleberetningene disse:
    • Josef får beskjed fra engelen at Maria skal føde et barn som er befruktet ved et under: "For barnet som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd." (1.20)
    • Josef skal gi barnet navnet Jesus, "for han skal frelse sitt folk fra deres synder." (1.21). Med navnet (Jahwe frelse - Je-shua) følger oppdraget.
    • Selve fødselen nevnes nesten bare i en bisetning i 2.1: "Da Jesus var født i Betlehem i Juda, på den tid Herodes var konge, kom noen vismenn..."
    • Historien om vismennene (magikere). Antallet sies det intet om, heller ikke noen navn. Det fortelles om deres leting etter "jødenes konge som nå er født" og om konsekvensene av dette. De drar først til kong Herodes i letingen etter kongesønnen som de har "sett" i stjernene. De var astronomer/astrologer. De finner Jesus og tilber ham og gir ham gaver gull, røkelse og myrra. Men Herodes er svartsjuk og vil drepe Jesus. Men vismennene forteller ikke Herodes om hvor barnet er, og i raseri dreper Herodes alle nyfødte guttebarn, men Josef har i tide flyktet til Egypt med Jesus og Maria. Der blir de til Herodes er død, for så å vende tilbake til Nasaret der Jesus vokser opp.
    • Hos Matteus er det hele sett fra Josefs synsvinkel. (Josef forstås som adoptivfar til Jesus.)
  • Hos Lukas er elementene disse:
    • Maria får besøk av engelen Gabriel som forteller om den kommende jomfrufødselen og at barnet er "Den Høyestes Sønn" (1.32)
    • Maria møter slektningen Elisabet som også står foran en mirakuløs fødsel, men der pga hennes høyde alder. Elisabet blir mor til døperen Johannes som er den som forbereder Jesus offentlig virke ca 30 år senere.
    • Kap 2. vers 1-14 har den tradisjonelle julefortellingen med keiser Augustus, folketellingen (manntall), Josef som kom fra Betlehem for manntallets skyld, at de måte ta til takke med en stall som stedet for fødselen og om gjeteren på marken som møtte englekoret.
    • Straks etter englekoret på Betlehemsmarken, forteller Lukas om at gjeterne så dro til stallen for å tilbe guttebarnet.
    • Gutten omskjæres på den åttende dagen etter vanlig jødisk skikk, og fikk navnet Jesus. (2.21) Jesus er altså jøde.
    • Jesus tas med til tempelet (2.22-39) "når renselestiden var forbi" og treffer der Simeon og Anna som utsier profetiske ord om gutten.
    • Deretter vender den lille familien tilbake til Nasaret der Jesus vokser opp (2.40). (Her står det altså intet om flukten til Egypt.)
    • Hos Lukas er det hele sett mer fra Marias synsvinkel.
  • Det er altså fra disse to tekstgruppene at vi henter de tradisjonelle elementene til kirkens julefortelling:
    • Jesusbarnet i krybben
    • Jomfru Maria (og Josef litt i bakgrunnen)
    • Vismennene
    • Julestjernen
    • Gaver: gull, røkelse og myrra
    • Hyrdene på marken, med sine sauer og lam
    • Englekoret
    • Stallen

Kristen tro om julen - julens teologiske betydning

  • Inkarnasjon er det overordnede, jomfrufødsel en måte å forklare det på.
  • Det er Gud som fødes. Derfor tilbedelse av både høy (vismenn) og lav (hyrder).
  • Den sårbare Gud. Et guttebarn som forsøkes drept.
  • Den svake Gud. Mennesker må pleie Gud på vanlig måte. En vanlig oppvekst under vanlige vilkår.
  • Den annerledes Gud som ikke kommer med makt og prakt, men i det helt lave.
  • Inkarnasjon betyr Guds solidaritet med menneskeslekten.
  • Inkarnasjon betyr Guds nærvær blant mennesker rent bokstavelig - for en periode: "tok bolig i blant oss" (Joh.1.14)
  • Inkarnasjonen er første, men nødvendige fase i det som kalles frelseshistorien, nemlig Guds plan med å vinne tilbake menneskeheten som har fart vill. De andre høytidene representerer de neste fasene i denne frelseshistorien. Men jul starter dette.

Litt om de vise menn og St.Nicolaus

Den eldste framstillingen av de vise menn, fra slutten av 500-tallet. Mosaikken finnes i Basilica San Apollinare Nuovo i Ravenna, Italia. Det er herfra tradisjonen med navnene til vismennene kommer.

  • Beretningen hos Matteus sier kun vise menn og at de kom fra stedet der solen står opp (Anatolien). Antallet er senere tolket til tre, ut fra gavenes antall. Navnene sies det intet om, men mosaikken over viser at denne tradisjonen er i hvert fall fra 500-tallet.
  • Det at vismennene gir gaver, har noen tolket som bakgrunnen for julenissen som gir gaver.
  • Hvis det finnes en kirkelig tradisjon bak den skikken, bør den nok heller søkes i fortellingen om St Nikolaus som gav gaver til de fattige barna, men i hemmelighet slik at ingen skulle rose ham for det. Nikolaus var biskop av Myra mellom ca 300 og 346 (død 6. desember, som er hans festdag).
  • St. Nikolaus blir på nederlandsk Sinter Claes, som brakte ham til U.S.A. der han ble til Santa Claus

Didaktiske muligheter

  • Jul er på en måte "lett" å forholde seg til overfor barn, siden det er en barnefødsel som er i sentrum.
  • Julens budskap er også et lyst budskap - sort sett. Det handler om å få livet. Det handler om fred på jord. Det handler om å gi hverandre oppmerksomhet gjennom å gi gaver.
  • Samtidig er det også vanskelige sider ved jul, nemlig det som har med at dette er en inkarnasjonsfest. Mange finner også beretningen om jomfrufødsel som vanskelig.
  • Julens ytre beretninger er imidlertid konkrete nok til at bærende elementer fort forstås av barn. Dramaturgiske framstillinger med barn i rollene, kan derfor være et virkemiddel for å få formidlet fortellingen.

Påske

Jødisk fest (Pesach) med kristent tillegg

  • Koblingen mellom jødisk og kristen påske er helt åpenbar.
  • Jesus dør under (eller umiddelbart før) den jødiske påskehøytiden ca år 33.
  • Kristen påskefeiring har derfor ofte i seg elementer fra den jødiske.
  • Kristen påske er derfor egentlig ikke kristianisering av en jødisk fest, men en utvidelse av den.
  • Jødene feirer påske som et minne om utferden fra Egypt under Moses
  • Påskelammet er det som ble spist i hast før dødsengelen kom for å drepe alle egyptiske guttebarn (jfr. barnedrapene vedr. Jesu fødsel) (2.Mos.12). For å merke hvilke hjem det bodde jøder i, skulle de stryke blod fra det slaktede påskelammet på dørstolpen. Lammets blod ble dermed et beskyttelsessymbol.
  • Utferden fra Egypt (Exodus) ca år 1200 f.Kr. er fortellingen om hvordan jødene fikk friheten tilbake etter flere hundre år som fanger i Egypt. De vender hjem til Kanaan (=Palestina), dog må de vandre 40 år i ørkenen først.
  • Det er en bukk til, nemlig den som bærer bort folkets synder en gang årlig når ypperstepresten går inn i Det aller helligste og gjør soning for alle folkets synder. Denne bukken blir på symbolsk vis pålagt seg alle folkets ugjerninger det siste året, og så drevet ut i ørkenen for der å mottas som offer av Asasel, en slags ørkendemon. Dette skjedde på den store forsoningsdagen, Jom Kippur.

Bibelen om Jesus død i påsken

  • Alle fire evangelistene har omfattende beretninger om Jesus lidelse, død og oppstandelse, så dette er et sentralt stoff i den kristne tro. De har også mye stoff som leder hen mot påsken, og om virkningene av den.
  • Elementene i beretningene er disse:
    • Jesus forutsier sin voldsomme død flere ganger overfor disiplene.
    • De jødiske lederne legger planer for å rydde Jesus av veien fordi de ser på ham som en oppvigler og en som får for mye popularitet. Den skjøre "freden" mellom jødiske ledere og den romerske okkupasjonsmakten kan ødelegges dersom Jesus gjøres til opprørsleder (->jødenes konge). En viss grad av prestisjekamp er det også, siden Jesus til stadighet utfordrer og anklager det jødiske establishment.
    • Jesus drar til den jødiske påskefeiringen i Jerusalem og ankommer på søndag, ridende på et esel og lar seg hylle av folket med palmegrener. Derav navnet Palmesøndag. De jødiske lederne misliker dette sterkt.
    • Judas, kassereren blant Jesus disipler, inngår en avtale med de jødiske lederne om å angi Jesus for 30 sølvpenger.
    • Jesus steller i stand til et foregrepet påskemåltid allerede på torsdag (påsken inntrer fredag kl. 18). Nattverden innstiftes.
    • Straks etter går Jesus til Getsemane-hagen for å be og forberede seg til det som skal komme.
    • Peter lover at han vil følge Jesus i tykt og tynt, men Jesus forutsier at han i stedet vil fornekte sitt kjennskap til Jesus.
    • Jesus tas til fange i Getsemane av den jødiske tempelvakten etter at Judas med sitt kyss har vist dem hvem som er Jesus. Peter fornekter Jesus.
    • Jesus bringes først til forhør hos jødiske myndigheter, men da de ikke har rett til å henrette folk, må de sende han videre til romerske myndigheter.
    • Jesus avhøres av romeren Pontius Pilatus som først ikke finner noe galt med Jesus, men gir så etter for jødisk press, og overgir Jesus til korsfestelse. Det er nå blitt morgen: Langfredag.
    • Jesus må selv bære sitt kors (antagelig bare tverrbjelken) gjennom Jerusalems gater (senere kalt Via Dolorosa (=smertens vei)) til retterstedet på Hodeskalleklippen (Golgata).
    • Jesus korsfestes sammen med to forbrytere. Korsfestelse er en utmattelsesdød som kan ta flere dager.
    • Jesus ytrer til sammen syv "ord" på korset, hvis vi legger sammen alle de fire evangelistenes fortellinger. Det siste er "Det er fullbrakt", hvorpå døden inntrer, og dette ledsages med jordskjelv og formørkelse.
    • Tempelforhenget revner også, slik at man kan se inn til Det aller helligste i tempelet, hvilket var helt uhørt for en jøde. Dit hadde kun ypperstepresten adgang én gang i året.
    • På grunn av påskehøytiden som skal starte kl. 18, bad jødene om fortgang i dødsprosessen til de korsfestede da det ikke passet seg å blande henrettelse med høyhellig fest. Fortgang i dødsprosessen ble gjort ved at man knuste beina til de korsfestede. Men Jesus var allerede død, så de ble ikke gjort. I stedet ble det stukket en lanse inn i siden, og man så at blodet var i en tilstand som viste at døden var inntruffet.
    • Venner av Jesus får lov til å ta ned liket og begraver det i en hule i nærheten.
    • Søndag morgen skal et par kvinner blant Jesu venner stelle for graven. I stedet finner de gravsteinen veltet til side og en tom grav. En engel forteller dem at Jesus har stått opp, og at han vil treffe dem og resten av disiplene på et angitt sted senere.
    • Johannes har beretningen om at en av kvinnene fortalte om den tomme graven til Peter og Johannes, som kom løpende for å se dette, og de fant bare de tomme likklærne igjen.

Den teologiske tolkningen av Jesus død og oppstandelse

  • Kirken har feiret Jesus død og oppstandelse antagelig helt fra starten.
  • I motsetning til Jesu fødsel, ble altså Jesu død straks ansett som svært viktig.
  • Jesus gav selv tydningen til påsken i sin taler og samtaler, for eksempel denne:
    • Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. (Joh.12.24)
  • Jesus forstås som et påskelam som ble slaktet under den jødiske påskefeiringen.
  • Jesus framstilles derfor av og til som et lam som slaktes.
  • Blodet fra lammet, gjenframstilles som nattverdens røde vin. "Dette er Jesu blod".
  • Legemet fra det slaktede lammet, gjenframstilles som nattverdens brød: "Dette er Jesu legeme".
  • På samme måte som blodet fram lammet ved utgangen av Egypt vernet mot dødsengelen, skal Jesus blod verne de som bruker nattverden som trosmåltid.
  • Slik sett er hver nattverdfeiring, en slags minipåske.
  • Jesus blir det nye påskelammet, som samtidig avskaffer behovet for alle andre påskelam. Derfor revner forhenget i tempelet, for å vise avskaffelsen av den gamle jødiske offerpraksis som bot for synd. Hebreerbrevet har dette som sitt hovedtema: Én gang for alle, gjorde Jesus opp for syndene.
  • Den svake Gud fra julen, blir den svake Gud som lar seg henrette på et kors. Men gjennom svakhet, dvs. gjennom å ikke bruke makt og vold, så vinner svakheten over døden.
  • Påskemorgenens budskap om oppstandelsen, viser dette. Selv døden ble for svak, for denne gudommelige styrke som framstod i svakhet.
  • Altså: gjennom lidelse og død, vinner Jesus over døden - fordi han er Guds Sønn. Døden er dermed ikke lenger det siste som skjer, men inngangen til noe mer, som Jesus er den første som har gjennomlevd.
  • Det kristne håpet er derfor knyttet til at de troende skal følge etter Jesus gjennom døden og til et evig liv renset fra dette livets fortredeligheter og ondskap, så godt og skjønt det enn i periode måtte være.
  • Hvem gjelder dette? Dem som vil, og som dermed tror at det gjelder for en selv.
  • Hva da med synden?
  • Den er gjort opp for i og med at Jesus også er det lammet/bukken som bæret bort synden på Jom Kippur. Scapegoat (eng.) = syndebukk. E-scape-bukk. Stikk-av-(med synden)-bukken. Når forhenget i tempelet revnet, så er det også en tilknytning til den forståelsen av syndebukken.
  • Frelseshistorien handler om hvordan Gud vil redde tilbake menneskene som han ser roter seg bort i en rekke ugjerninger med hverandre. Fase to av frelseshistorien er altså at Gud redder oss selv ved å bli menneske og selv dø en stedfortredende soningsdød, dvs. Gud gjør oppgjør med seg selv, for menneskers skyld, på vegne av oss, for Jesus er Marias barn.
  • Kristne tolkninger av påsken er ikke entydige. Det finnes tre hovedretninger: objektiv forsoningslære, klassisk forsoningslære, subjektiv forsoningslære.

Didaktiske grep om påska

  • I motsetning til jul, er påskens innhold både kompleks, tidvis brutal og vanskelig å forstå selv for voksne.
  • Men igjen er det en rekke fortellinger man kan bruke på forskjellige måter. Påsken i Lego
  • De mest brutale bør kanskje unngås eller i hvert fall framstilles i dempet form.
  • Gleden over at døden ble overvunnet, er imidlertid lett å skjønne. Tradisjonelt knyttes derfor vekst- og livssymboler til påsken: egg, gule farger, kvister som spirer, o.l.

Pinse

  • Den minste av de tre kirkelige høytidene, også minst kjent.
  • En nesten ren kristen høytid; et minne om kirkens tilblivelse som trossamfunn, knyttet til at Den Hellige Ånd gis menigheten etter at Jesus har fart opp til himmelen (på Kristi Himmelfartsdag). Det finnes også en jødisk pinse, Sjabuot, som kom 50 dager etter Pesach. Denne var antagelig anledningen (Apgj.2.1) til at Jesu disipler var samlet i Jerusalem :
  • Fortellingen er beskrevet i Apgj.2:
    • Jesu disipler var tvilrådige etter at Jesus hadde forlatt dem, men var samlet i Jerusalem.
    • "Et brus fram himmelen .. fylte huset hvor de satt. Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne." (v 3-4)
    • "Hver enkelt hørte sitt eget språk bli talt." Et høreunder, ikke et tungetaleunder.
    • Peter står fram og taler om Den Hellige Ånd som skal bli utøst over alle mennesker, og om at Jesus er verdens frelser.
    • "Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: "Hva skal vi gjøre, brødre?" Peter svarte dem: "Vend om, og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere får tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave."
    • "De som tok imot hans budskap ble døpt, og den dagen ble tre tusen lagt til menigheten." (Apgj.2.41)
  • Gud sender Den hellige ånd (DHÅ), den tredje personen i treenigheten, som "erstatning" for Jesus. Skjønt, DHÅ er noe mye mer siden den ikke er bundet av tid og sted slik som Jesus fra Nasaret. DHÅ sies å ta bolig i alle troende og er således Gud distribuert. Ikke slik at de troende er guddommelige, men at det finnes en direkte link mellom Gud og mennesker. Man kan "høre på" DHÅ, eller la være. Det er derfor ikke noe automatikk i at troende mennesker i alt gjør som Gud vil. Frihet under ansvar består.
  • DHÅ gis til menigheten, og det er i menigheten at det kristne troslivet skal leves med tanke på å få veiledning og støtte for å leve den alminnelige, verdslige livet størsteparten av uka.
  • Pinse er derfor en feiring av det kristne fellesskapet og at Gud har gitt mennesker et sted Han kan nås i påvente av Jesu gjenkomst med tanke på den endelige oppstandelse.
  • Pinse er tredje ledd i Guds frelsesplan, nemlig hvordan bevare de troende og hvordan nå ut med budskapet om Jesus som verdens frelser. På en måte kan man si at Pinse er feiringen av kirken som institusjon.

Didaktiske muligheter

  • Historien rundt dette er vanskelig og uvirkelig for barn.
  • Det mest konkrete er å koble til kirkeorganisasjonens fødselsdag. Kanskje kan feiring av lokal kirke være en innfallsvinkel: "Kirkas fødselsdag".

Dette dokumentet er utarbeidet som undervisningsmateriale for førskolelærerstudenter ved DMMH. Anvendt slik: 1B 12.2.10.


Denne artikkelen er vist 5984 ganger

Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv:
menyadm/pix1/galleri/e3997.jpg

I dag 64 treff på nonaliud, og 2161892 totalt siden 20.04.2004 08:25. Dagsgjennomsnitt: 380 treff ·

© Svein Sando, førsteamanuensis (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Startside · Start page (Eng.) · Statisk meny · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2010). Kristen tro og høytider. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 19.11.2019 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=283&nid=1