toppbanner

Main topics

Study techniques
Religion and view of life
Denominations and church history
Ethics and Philosophy
Pedagogy
ICT
Math, technology and science
CV and publications
Miscellaneous

Search in this website:

Choose articles by genre:

V Essays, papers
A Other papers
U Education, lectures
O Tables or summaries
S Citations
F Readers fruits
K Textbook summaries
T Speaches, sermons
L Links
P Web portal
D Miscellaneous
G Thoughts
All articles, cronological
All articles, alphabetical

My websites:

Non Aliud professional
Semaphore railway Viaduct model railroad

Tekstens utseende: ordformatering og tekstflyt

Fet, skråstilt, understreket og farget tekst

Jeg har advart mot å endre skriftstørrelse og skrifttype ved hjelp av menyene for det, men heller bruke stiler. Skal man skille ut enkeltord i et avsnitt, kan man derimot godt bruke disse hjelpemidlene (selv om det også på ordnivå er mulig å lage stiler for det). Det mest brukte formateringene på ordnivå er

  • Fet skrift (bold)
  • Skråstilt skrift (italic)
  • Understreket skrift
  • Farget tekst

Alt dette ordnes fra knapperaden i fanen Hjem, og de fleste også fra høyreklikk-menyen:

Man ser av menyen at man har flere valg også, slik som liten opphevet eller nedsenket tekst, gjennomstreket tekst, bakgrunnfarge for teksten og endret tekststørrelse.

Slike virkemidler bør brukes med måte og med vett og med en viss konsekvens innen samme tekst, slik at det bidrar til forståelse av teksten og ikke til forvirring eller at fokus flyttes fra tekstens innhold til dens utforming. Det er ikke slik at en tekst er mer spennende jo flere fancy farger og skrifttyper man tar i bruk. Tvert i mot sier all erfaring at man bør ikke bruke mer enn to forskjellige skrifttyper i samme tekst. Fargebruken bør være moderat, dempet og konsekvent.

Tekstens plassering på siden

Teksten kan plasseres på fire grunnleggende forskjellige måter på siden eller i spalten:

  1. jevn venstremarg (venstrejustert)
  2. midtstilt
  3. jevn høyremarg (høyrejustert)
  4. jevn venstre- og høyremarg (blokkjustert)

Bildet viser blokkjustert tekst og hvilken knappen som medfører det:

Knappene for å justere teksten på disse fire måtene står ved siden av hverandre som pilen på bildet viser. I bildeeksempelet er en tekst markert, og det er klikket på blokkjustert tekst. Dermed blir både høyre og venstre marg rette. Dette oppnås ved at programmet fyller inn passe mengde luft mellom hvert ord. Linjen blir ikke justert mot høyre når den er den siste i et avsnitt. Startinnstillingen er venstrejustert. For vanlig sakprosa, skal man ha gode grunner for å velge noe annet enn venstrejustert, evt. blokkjustert tekst. Poetiske tekster, plakater o.l. kan imidlertid godt tåle midtstilt tekst.


This article is shown 4802 times

Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv:
menyadm/pix1/galleri/e2622.jpg

I dag 220 treff på nonaliud, og 2074514 totalt siden 20.04.2004 08:25. Dagsgjennomsnitt: 375 treff ·

© Svein Sando, PhD, Associate Professor at Queen Maud's College of Early Childhood Education (QMC), Trondheim, Norway
Phone +47 73 80 52 26 - fax: +47 73 80 52 52 - e-mail: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Start page (Eng.) · Startside (Norw.) · · Display modes: Standard · Without menus: Arial · Times · Times spacious · Large ·    

The content of this webpage is subject to Norwegian legislation about copyright, which gives the author all publications wrights. Any further publication of this text and its pictures, completely or partly, can only be done after being authorized to do so by the author. Shorter citation in papers, students essays and so forth can be done if referring to the source. APA style reference to this webpage:

Sando, S. (2019). Tekstens utseende: ordformatering og tekstflyt (6). Dronning Mauds Minne Høgskole. Downloaded 18.06.2019 from http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=294&nid=1&eng=1