Sammenstilling av noen metoder for etisk argumentasjon funnet i lærebøker.
Asheims metode I
ifølge Sandsmark (Sandsmark s.24, Asheim 1984:32)
- Foreløpig problembestemmelse. Hvor er knuten? Handlingsalternativer?
- Plassering innenfor et helhetssyn. Gir helhetssynet noen holdepunkter for
løsning?
- Faktapremisser: Innsamling av faktakunnskap () og detaljert problembeskrivelse.
- Normpremisser: Angivelse av generelt normgrunnlag og spesifisering av normer med
referanse til dette problemet. Prinsipper? Verdier?
- Normanvendelse. Vurdere pliktetikk vs konsekvensetikk. Sinnelaget?
- Oppsummering og kontroll. Holder det? Har jeg tatt hensyn til alt?
Asheims metode II
(Asheim
1990:122)
- Problemanalyse (inkl. faktapremisser)
- Angivelse av normer (normpremisser)
- Normanvendelse
Men vær klar over at det er normer til stede allerede i problemanalysen, og det ligger
(ofte) fakta til grunn for normangivelsen.
Klok-metoden
(Henriksen/Vetlesen 1997:221-232)
K |
jerne |
|
Hva er kjernen i saken? Hovedsaken. |
L |
ikhet |
|
Ligner problemet på andre? Kan likhet med andre
løsningsforsøk hjelpe? I jus: sedvane. Forbilder? |
O |
mstendigheter |
|
Er alle relevante omstendigheter tatt med? Bør
flere perspektiver tekkes inn? Advarsel mot å være ensporet og lettvint. |
K |
onsekvenser |
|
Hva blir konsekvensen av å gjennomføre
løsningen? |
Klokskap handler om kunne leve i balansen mellom nærhet og distanse, om å kunne
se situasjonen i øynene og samtidig klare å vurdere den på en viss avstand. Klokskap
krever også at vi kan ta en avgjørelse der løsningen ikke ligger i dagen, og veie ulike
alternativer mot hverandre. (Henriksen/Vetlesen 1997:227)
Christoffersens modell
(Christoffersen 1994:65-83)
To grunnmodeller: konsekvensetisk og pliktetisk:
Konsekvensetisk
To varianter: en regelorientert som vurderer den regel som fører til det beste
resultat, og en handlingsorientert som vi skal beskrive her:
Den handling er rett som fører til det beste resultat. … Modellen må
suppleres med en tilleggsteori som sier hvilke resultater som er gode og hvilke som
er dårlige. (s.68)
Tilleggsteorien er en teori - verdilære - om ikke-moralske verdier, f.eks. lyst
(hedonisme), lykke (eudaimonisme), nytte (utilitarisme) m.fl.
Problem er bl.a. at konsekvensene ofte er mer uoversiktlige og usikre i dag, enn
tidligere, jfr. miljøkrisa; langtidseffekter av oppdragelsesmetoder og -praksis.
Pliktetikk (deontologi)
To varianter:en handlingsorientert (situasjonsetikk) uten henvisning til regler
men til den konkrete situasjon som er unik, og en regelorientert som vi skal
beskrive her:
Det er bare handlingen i seg selv som er avgjørende for handlingens etiske
kvalitet; konsekvensene spiller overhodet ingen rolle. Men på samme måte som
konsekvensetikken trenger en tilleggsteori … trenger også pliktetikken en tilleggsteori
som kan gjøre det mulig for oss å skille de forskjellige handlingsalternativene fra
hverandre … som kan si oss hvilke handlinger som er gode i seg selv.
(s.76)
Tilleggsteori: f.eks. ekstern instans/autoritet: Bibelen, Koranen,
partilederavgjørelse (Mao); handlende person (sinnelaget, hensiken eller formålet);
livets grunnvilkår (fenomener) som 'tillit' (Løgstrup); kategorisk imperativ: aldri
bruke et menneske bare til et middel (Kant); gylne regel; rettferdig fordeling;
beskyttelse av mindretallet mot flertallet.
Kombinasjons av konsekvensetikk og pliktetikk
"Fra konsekvensetikken tar vi
(a) konsekvensprinsippet, som i modifisert
form sier at vi i alle fall må legge en viss vekt på konsekvensene, selv om de ikke
alene kan være utslagsgivende. … også ta med oss (b) en verdilære.
Fra pliktetikken tar vi …(a) en teori om etiske kjennetegn … (d) en
rettferdighetsteori, som omfatter både et prinsipp som kan gi en rettferdig fordeling av
godene og et prinsipp som kan beskytte mindretallet mot flertallet." (s.82)
Modellen er "tom" i den forstand at den må knyttes til et bestemt livssyn
som styrer de to tilleggsteoriene for at den skal bli anvendbar i praksis
(operasjonaliserbar).
Holdningsetisk modell
(Asheim 1994:125)
Beskrivelse av kjennetegnene ved en type sosialt fellesskap som det i det
angjeldende tilfelle dreier seg om. Her blir det tale om et vidt spektrum: fra det
umiddelbare alminnelige samkvem med mennesker hvor som helst man møter dem, via
institusjoner som ekteskap og familie, og helt frem til internasjonale politiske og
økonomiske ordninger.
Angivelse av de formål som vedkommende fellesskap har, og de holdninger
som er betingelsene for at fellesskapet kan bestå og formålene virkeliggjøres.
Drøftelse av muligheter for å operasjonalisere holdningskravene, av
nødvendige kriterier her, og av eventuelle sanksjoner og sanksjonsformer som det måtte
kunne bli enighet om."
Litteratur
Asheim, Ivar (1984): "Innlednings- og grunnlagsspørsmål" i: På
skaperens jord. En innføring i kristen etikk, Luther forlag, Oslo
Asheim, Ivar (1990): "Forholdet mellom norm og empiri i teologisk etikk" i:
Hans Olaf Kvist (red.): Naturlig teologi, Åbo,
Asheim, Ivar (1994): Mer enn normer. Grunnlagsetikk. Teologisk etikk I,
Universitetsforlaget, Oslo
Christoffersen, Svein Aage (1994): Handling og dømmekraft. Etikk i lys av kristen
kulturarv, TANO, Oslo/Otta
Henriksen, Jan-Olav og Arne Johan Vetlesen (1997): Nærhet og distanse. Grunnlag,
verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. as Notam Gyldendal, Oslo
Sandsmark, Signe (1993): Pedagogers etiske valg. NLA-forlaget, Bergen
Denne artikkelen er vist 9129 ganger |