|
Etikk i miniformat
av Svein Sando, rev. 2008
Etikk og moral
-
Etikk
-
Teori om hvordan man skal handle for å handle
rett/godt, dvs moralteori.
-
Man har et etisk problem hvis man ikke vet hva man
skal gjøre for å handle rett/godt.
-
Moral:
-
Menneskers handlinger vurdert i forhold til rett/galt
eller godt/ondt.
-
Man har et moralsk problem hvis man vet man skal
gjøre, men ikke gjør det.
Normativ og deskriptiv etikk
-
Deskriptiv etikk beskriver folks moral og tenkning om det moralske.
-
Normativ etikk tar stilling til moral og etikk.
Drøfter og/eller anbefaler en bestemt atferd.
Etikk og fag
-
Tradisjonelt er etikk en del av filosofien
(moralfilosofi) og teologi (kristen etikk).
-
Den grenser tradisjonelt opp mot fag som jus og
politikk, og bør legge avgjørende
premisser for disse fagene.
-
Etikk grenser faktisk opp mot alle fag som
medfører handlinger og handlingsvalg, og
bør derfor legge premisser for det meste av hva vi
foretar oss både som privatpersoner og som
yrkesutøvere.
Etisk subjekt og objekt
-
Det etiske subjekt er den som utfører
handlingen.
-
Det etiske objekt er den som blir gjenstand for
handlingens resultat.
Etiske teorier (tilnærmingsmåter)
-
Mange etikere regner med to hovedteorier, mens de andre teoriene er undertyper av en av disse:
-
-
Regeletikk, pliktetikk, deontologisk etikk
(deontos=det man bør). For å
avgjøre hva som er rett/galt trenges en teori
om handlingers etiske kjennetegn (dvs hva er det som
gjør en handling rett).
-
Konsekvensetikk, teleologisk etikk (telos=mål),
utilitarisme. For å avgjøre hva som er
godt/ondt trenges en verditeori (dvs hvilke mål
skal vi strebe etter).
-
Andre vil nyansere mer og da kan man skjematisk
framstille de slik:
Type
|
Beskrivelse
|
Fokus på
|
Etikere
|
Regeletikk, pliktetikk, deontologisk etikk
|
Den handling er god som følger regelen eller
prinsippet
|
Handlingen
|
Kant,
|
Konsekvensetikk
|
Den handling er god som fører til gode
konsekvenser
|
Konsekvensen
|
Bentham, Mill, Hare
|
Formålsetikk
|
Den handling er god som er gjort med god hensikt
|
Hensikten
|
|
Dydsetikk
|
Handlingen blir god hvis det er samsvar mellom hva som er virkelig, rasjonelt og subjektivt godt.1
|
Aktørens evne til å handle spontant godt, ut fra hva som er rasjonelt rett.
|
Aristoteles, MacIntyre, Taylor
|
Holdningsetikk
|
Den handling er god som bevarer de gode relasjoner
mellom etisk subjekt og objekt
|
Relasjonen
|
Asheim
|
Ontologisk etikk (nærhetsetikk)
|
Den handling er god som ikke flykter fra den absolutte
fordring og tar ansvar for Den andre
|
Moralens kilder i de konkrete sosiale relasjoner
|
Løgstrup, Levinas,
|
Kontraktsteori
|
Det samfunn er godt som sikrer alle individers
interesser på rimelig måte.
|
Kontrakten
|
Hobbes, Locke, Rawls
|
Diskursetikk
|
Det samfunn er godt som ivaretar alle menneskers rolle
som likeverdig diskusjonspartner i prosessen fram mot
sanne standpunkter.
|
Diskusjonen
|
Habermas, Apel
|
Ulike etiske teoriers fokusområder:
Historiske eksempler
Aristotelisk dydsetikk: Handle slik at handlingen og
resultatet til sammen fremmer det gode livet. Den gyldne
middelvei fører til det gode livet.
Jesus: Det du vil at andre skal gjøre mot
deg, skal du gjøre mot dem. Den gyldne regel
positivt formulert.
Immanuel Kant: Kategoriske imperativer: Handle slik at prinsippene for din
handling kan gjøres til allmenngyldig regel (universalitetskravet). Ikke behandle
et annet menneske bare som et middel, men også som et mål i seg selv (menneskeverdet).
Bentham/Mill: Nytte-etikk (utilitarisme): Den
handling er god som fører til mest mulig
nytte/lykke/glede for flest mulige. Målet er å
øke nytten og minimalisere ulempene. Velferdsstaten
bygger i stor grad på denne teorien.
John Rawls (A Theory of Justice, 1971).
Rettferdighetsetikk. Et rettferdig samfunn må
være slik at jeg vil foretrekke det framfor andre
selv om jeg var helt uvitende om hvilken plass i samfunnet
jeg fikk meg tildelt. Det samfunn er mest rettferdig som
tar seg best av de sosialt dårligst stilte.
Jürgen Habermas: Diskursetikk. Gjennom
åpen og informert samtale skal deltagerne (som er
likeverdige) finne fram til en felles etisk standard.
Hans Jonas (Das Prinzip Verantwortung, 1979):
Avstands- og ansvarsetikk. Du skal handle slik at effektene
av dine handlinger ikke ødelegger mulighetene for
genuint menneskelig liv. Til vår neste
må også regnes de som ennå ikke er
født og de som vi ikke ser. Prinsippet om den
omvendte bevisbyrde. "Føre-var" prinsippet.
Knud E Løgstrup (Den etiske fordring, 1956):
"Den enkelte har aldrig med et andet menneske at
gøre uden at han holder noget av dets liv i sin
hånd".
Metode for å analysere og vurdere etiske dilemmasituasjoner
En måte å
løse et etisk dilemma, dvs. en situasjon der det ikke er
opplagt hva som er den rette/gode handling:
-
Faktapremisser, problemanalyse. Hva dreier problemet seg egentlig om
(inkl. faktapremisser)? Hvilke handlingsalternativer kan tenkes?
-
Normpremisser. Hvilke normer (verdier, regler, prinsipper osv.) er relevante
for dette konkrete tilfellet? Valg av etisk tilnærminger/teorier.
-
Normanvendelse. Et møte mellom faktapremisser og
normpremisser (bruk av etisk tilnærming). Analyse og vurdering.
Fotnoter
- M. Rohnheimer (2011) The perspective of morality. Catholic University of America Press. Side 188: "According to the classical understanding, moral virtues are characteristic of the disposition of human persons, to whom what is really and rationally good also seems (subjectively) good. Moral virtues are the affective condition for the rationality of acting subjects. "
Denne artikkelen er vist 11495 ganger |