toppbanner

Main topics

Study techniques
Religion and view of life
Denominations and church history
Ethics and Philosophy
Pedagogy
ICT
Math, technology and science
CV and publications
Miscellaneous

Search in this website:

Choose articles by genre:

V Essays, papers
A Other papers
U Education, lectures
O Tables or summaries
S Citations
F Readers fruits
K Textbook summaries
T Speaches, sermons
L Links
P Web portal
D Miscellaneous
G Thoughts
All articles, cronological
All articles, alphabetical

My websites:

Non Aliud professional
Semaphore railway Viaduct model railroad

Etikk i miniformat

av Svein Sando, rev. 2008

Etikk og moral

  • Etikk
    • Teori om hvordan man skal handle for å handle rett/godt, dvs moralteori.
    • Man har et etisk problem hvis man ikke vet hva man skal gjøre for å handle rett/godt.
  • Moral:
    • Menneskers handlinger vurdert i forhold til rett/galt eller godt/ondt.
    • Man har et moralsk problem hvis man vet man skal gjøre, men ikke gjør det.

Normativ og deskriptiv etikk

  • Deskriptiv etikk beskriver folks moral og tenkning om det moralske.
  • Normativ etikk tar stilling til moral og etikk. Drøfter og/eller anbefaler en bestemt atferd.

Etikk og fag

  • Tradisjonelt er etikk en del av filosofien (moralfilosofi) og teologi (kristen etikk).
  • Den grenser tradisjonelt opp mot fag som jus og politikk, og bør legge avgjørende premisser for disse fagene.
  • Etikk grenser faktisk opp mot alle fag som medfører handlinger og handlingsvalg, og bør derfor legge premisser for det meste av hva vi foretar oss både som privatpersoner og som yrkesutøvere.

Etisk subjekt og objekt

  • Det etiske subjekt er den som utfører handlingen.
  • Det etiske objekt er den som blir gjenstand for handlingens resultat.

Etiske teorier (tilnærmingsmåter)

  • Mange etikere regner med to hovedteorier, mens de andre teoriene er undertyper av en av disse:
    1. Regeletikk, pliktetikk, deontologisk etikk (deontos=det man bør). For å avgjøre hva som er rett/galt trenges en teori om handlingers etiske kjennetegn (dvs hva er det som gjør en handling rett).
    2. Konsekvensetikk, teleologisk etikk (telos=mål), utilitarisme. For å avgjøre hva som er godt/ondt trenges en verditeori (dvs hvilke mål skal vi strebe etter).
  • Andre vil nyansere mer og da kan man skjematisk framstille de slik:
Type Beskrivelse Fokus på Etikere
Regeletikk, pliktetikk, deontologisk etikk Den handling er god som følger regelen eller prinsippet Handlingen Kant,
Konsekvensetikk Den handling er god som fører til gode konsekvenser Konsekvensen Bentham, Mill, Hare
Formålsetikk Den handling er god som er gjort med god hensikt Hensikten  
Dydsetikk Handlingen blir god hvis det er samsvar mellom hva som er virkelig, rasjonelt og subjektivt godt.1 Aktørens evne til å handle spontant godt, ut fra hva som er rasjonelt rett. Aristoteles, MacIntyre, Taylor
Holdningsetikk Den handling er god som bevarer de gode relasjoner mellom etisk subjekt og objekt Relasjonen Asheim
Ontologisk etikk (nærhetsetikk) Den handling er god som ikke flykter fra den absolutte fordring og tar ansvar for Den andre Moralens kilder i de konkrete sosiale relasjoner Løgstrup, Levinas,
Kontraktsteori Det samfunn er godt som sikrer alle individers interesser på rimelig måte. Kontrakten Hobbes, Locke, Rawls
Diskursetikk Det samfunn er godt som ivaretar alle menneskers rolle som likeverdig diskusjonspartner i prosessen fram mot sanne standpunkter. Diskusjonen Habermas, Apel

Ulike etiske teoriers fokusområder:

Historiske eksempler

Aristotelisk dydsetikk: Handle slik at handlingen og resultatet til sammen fremmer det gode livet. Den gyldne middelvei fører til det gode livet.

Jesus: Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. Den gyldne regel positivt formulert.

Immanuel Kant: Kategoriske imperativer: Handle slik at prinsippene for din handling kan gjøres til allmenngyldig regel (universalitetskravet). Ikke behandle et annet menneske bare som et middel, men også som et mål i seg selv (menneskeverdet).

Bentham/Mill: Nytte-etikk (utilitarisme): Den handling er god som fører til mest mulig nytte/lykke/glede for flest mulige. Målet er å øke nytten og minimalisere ulempene. Velferdsstaten bygger i stor grad på denne teorien.

John Rawls (A Theory of Justice, 1971). Rettferdighetsetikk. Et rettferdig samfunn må være slik at jeg vil foretrekke det framfor andre selv om jeg var helt uvitende om hvilken plass i samfunnet jeg fikk meg tildelt. Det samfunn er mest rettferdig som tar seg best av de sosialt dårligst stilte.

Jürgen Habermas: Diskursetikk. Gjennom åpen og informert samtale skal deltagerne (som er likeverdige) finne fram til en felles etisk standard.

Hans Jonas (Das Prinzip Verantwortung, 1979): Avstands- og ansvarsetikk. Du skal handle slik at effektene av dine handlinger ikke ødelegger mulighetene for genuint menneskelig liv. Til vår neste må også regnes de som ennå ikke er født og de som vi ikke ser. Prinsippet om den omvendte bevisbyrde. "Føre-var" prinsippet.

Knud E Løgstrup (Den etiske fordring, 1956): "Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget av dets liv i sin hånd".

Metode for å analysere og vurdere etiske dilemmasituasjoner

En måte å løse et etisk dilemma, dvs. en situasjon der det ikke er opplagt hva som er den rette/gode handling:

  1. Faktapremisser, problemanalyse. Hva dreier problemet seg egentlig om (inkl. faktapremisser)? Hvilke handlingsalternativer kan tenkes?
  2. Normpremisser. Hvilke normer (verdier, regler, prinsipper osv.) er relevante for dette konkrete tilfellet? Valg av etisk tilnærminger/teorier.
  3. Normanvendelse. Et møte mellom faktapremisser og normpremisser (bruk av etisk tilnærming). Analyse og vurdering.

Fotnoter

  1. M. Rohnheimer (2011) The perspective of morality. Catholic University of America Press. Side 188: "According to the classical understanding, moral virtues are characteristic of the disposition of human persons, to whom what is really and rationally good also seems (subjectively) good. Moral virtues are the affective condition for the rationality of acting subjects. "

This article is shown 10508 times

Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv:
menyadm/pix1/galleri/e1317.jpg

I dag 128 treff på nonaliud, og 2161261 totalt siden 20.04.2004 08:25. Dagsgjennomsnitt: 380 treff ·

© Svein Sando, PhD, Associate Professor at Queen Maud's College of Early Childhood Education (QMC), Trondheim, Norway
Phone +47 73 80 52 26 - fax: +47 73 80 52 52 - e-mail: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Start page (Eng.) · Startside (Norw.) · · Display modes: Standard · Without menus: Arial · Times · Times spacious · Large ·    

The content of this webpage is subject to Norwegian legislation about copyright, which gives the author all publications wrights. Any further publication of this text and its pictures, completely or partly, can only be done after being authorized to do so by the author. Shorter citation in papers, students essays and so forth can be done if referring to the source. APA style reference to this webpage:

Sando, S. (1996/2012). Etikk i miniformat. Dronning Mauds Minne Høgskole. Downloaded 17.11.2019 from http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=44&nid=1&eng=1


Valid HTML 4.01!