Etikk og IKT
Manus til forelesning 23.1.01 for lederkonferanse i
Trøndelag Kompetansesenter, 27.9.01 for
Læringssenteret, begge via billedtelefon
Høgskolelektor Svein Sando
Etikk og moral
Moralteori
Noen av oss er slikt oppdratt at vi ikke kaster fra oss
papir på gata. Det skal i en
søppelbøtte. Noen av oss er også slik
oppdratt at vi spiser opp maten vi har tatt. Å kaste
mat er noe vi må ha gode grunner for å
gjøre. Vi føler vi gjør noe galt
når vi kaster mat.
Slik kunne vi fortsatt fra område til område.
Dypt i oss sitter det holdninger som styrer vår
daglige adferd. Vi tenker gjerne ikke over hvorfor vi
gjør slik og sånn, det bare faller seg slik.
Hva som er rett og galt handler langt på vei om en
magefølelse. Vi bare vet det.
Slike handlinger kaller vi moralske handlinger, og vi kan
si ”Det er mot min moral å lyve” o.l.
En handling er moralsk i den grad de samsvarer med moralske
normer.
Hva er så moralske normer? Hvem gir de? Er de helt
individuelle? jfr. ”min moral”? Eller er de
universelle?
Slike spørsmål kaller vi etiske. Etikk er
altså tanker om moralen, en morallære. Etikk er
altså refleksjon omkring moralske normer.
Etiske teorier
Regeletikk/pliktetikk
Fokus på handlingene. Den handling er rett som er i
samsvar med handlingsregelen eller prinsippet (fx Den gylne
regel)
Konsekvensetikk
Fokus på konsekvensene og resultatet av handlingen.
Den handling er god som fører til gode konsekvenser.
Gode konsekvenser måles ut fra hva som anses som gode
og etterstrebelsesverdige verdier.
Holdningsetikk
Fokus på relasjonen mellom den som handler (etisk
subjekt) og den som handlingen retter seg mot (etisk
objekt). Den handling er god/rett som ivaretar de gode
relasjonene mellom etisk subjekt og objekt.
Bauman: Eden og Sinai – bortenfor teoriene
Sosiologen Zygmunt Bauman mener det egentlig bare finnes to
typer etikk. Han gjenfinner de to typene i to eldgamle
fortellinger i Bibelen, nemlig historien om Adam og Eva i
Edens hage som ble fristet av slangen, og i Moses som fikk
de ti bud på fjellet Sinai.
Adam og Eva spiste av det forbudte tre og fikk dermed
innsikt i god og ondt, og ble etter det stilt overfor valg
som de selv måtte stå til regnskap for. Det er
en beretning om hvordan mennesket ble et ansvarlig vesen
som må stilling til de etiske valg vi stadig
står overfor. En etikk som slik sett stiller
mennesket i en fri, men ansvarlig posisjon, mener Bauman er
en mangelvare.
Moses fikk derimot de ti bud og etter dette en rekke
detaljerte forskrifter som i realiteten gjorde mennesket
ansvarsløst. Moral handlet heretter om å
være lydig eller ikke. Blir resultatet av en
regelstyrt handling gal, kan man unnskylde seg å si
at man fulgte budet. En etikk som i hovedsak går ut
på å foreskrive andre hvordan man skal handle
for å være moralsk, mener Bauman det er alt for
mye av.
Levinas og Løgstrup
To etikere som i følge Bauman følger i
tradisjonen etter Eden og ikke etter Sinai, er
fransk-litaueren Emmanuel Levinas (1906-95) og dansken Knud
Løgstrup (1905-82). De legger begge vekt på at
det er noe i tilværelsen og særlig i det
mellommenneskelige forhold til utfordres oss til moralske
handlinger.
Levinas legger vekt på at den andres ansikt i seg
selv innebærer en sterk moralsk appell: ”ikke
drep meg”. Det er derfor man tar bind foran
øynene på den dødsdømte som skal
henrettes, sier Levinas. Ikke for å skåne den
dødsdømte i hans siste øyeblikk, men
for å hindre at bøddelen(e) ikke overveldes av
ansiktets moralske krav til ikke å drepe.
Løgstrup legger vekt på at vi i en rekke ting
helt spontant vet hvordan vi skal behandle hverandre uten
at vi er det fortalt av bud og regler. I møte mellom
mennesker som ikke har noen historie med hverandre, vil det
fleste oppfatte at den andre taler sant, er til å
stole osv, inntil det motsatte evt viser seg. Tilliten til
våre medmennesker anser Løgstrup som
både nødvendig for at livet mennesker i mellom
skal fungere, dels er den et grunnfenomen ved livet som er
der i utgangspunktet. Vi kan ikke tenke oss at et samfunn
vil fungere der mistillit er det normale mellom mennesker,
men vi antar tvert i mot at tillit som grunnfenomen
må være til stede, ellers blir det et
terrorregime der kun makta rår. Den etiske fordring
som oppstår blir til i det sanselige, umiddelbare
møtet mellom mennesker.
Teknologi og etikk
Mye av det som er å si om IKT og etikk gjelder
mer generelt for teknologi og etikk. Siden mye av teorien
som brukes gjelder teknologi, starter jeg der, men ha i
tanke hele tiden at dette gjelder for IKT også.
Herre eller slave?
Teknologisk determinisme
-
Teknologien påvirker samfunnet men ikke omvendt.
-
Den teknologiske utvikling er indrestyrt ut fra premisser
som ligger i teknologien selv.
-
Teknologien er autonom -> menneskeliggjøring av
teknologien (se hvor vanlig det er med personnavn
på servere), "PC-en holder på med en jobb."
"Datamaskinens hjerne",
Teknologioptimisme
Teknologiske løsninger på teknologiske
problemer
-
“faith in technology as ‘the driving force
of progress.’" (Smith/ Marx
s.237)
Etikkens oppgave:
-
Støtte den teknologiske utvikling med moralsk
oppbakking.
Teknologipessimisme
Teknofobi eller teknodemoni
“Det nye i vår situasjon er at teknikkens
anonyme krefter truer med å gjøre alle
mennesker til objekter for en historisk utvikling av fatal
karakter (...) Den valgfrihet og det ansvar vi gjerne
tilskriver mennesket, er blitt til en stadig mer abstrakt
størrelse etter som teknologien bygger ut og knytter
sammen et felt ... hvor systemhensyn dag for dag veier
tyngre enn hensynet til både den enkelte bruker og
brukerne samlet. ...”
“Menneskets forhold til teknologien er blitt som
slavenes forhold til sin herre: Vi forholder oss
medhistorisk og reaktivt til utspill som kommer så
tett og som er så ubegripelige at ingen kan beholde
illusjonen om at det er våre ønsker som
oppfylles eller våre behov som dekkes.
Verdenshistorien er nå ikke lenger de rike og
mektiges eller de ivrige og glødendes historie, men
teknologihistorie innvevd i en anonym økonomisk
dynamikk.” (Berg Eriksen s.101f)
Etikkens oppgave
-
Bekjempe den teknologiske utvikling, etablere alternative
nettverk eller samfunn, arbeide bevisst for et
lavteknologisk samfunn, kritisere og motarbeide
strukturer som slavebinder oss til teknologi.
Teknologisk (sosial) konstruktivisme
Kritikken av den
overfor påståtte determinisme prøver
å titte bak eller inn i teknologien, og finner at der
er det også mennesker som står overfor valg og
tar avgjørelser. Altså er ikke teknologien en
menneskefrakoblet ting. Andersen/Holtan støtter seg
til Bruno Latour som beskrive teknologi som en
“balansegang mellom det som naturen tillater som
mulig, og de verdier og holdninger samfunnet/kulturen
tillater eller fortrekker.” (Andersen/Holte s.73). Men denne forhandling
innebærer også forhandling mennesker i mellom:
“Forhandlingene innebærer at noen
forsøker å overbevise andre om det nyttige,
fruktbare, profitable, vakre eller fornuftige i et
prosjekt.” (Andersen/Holte s.72)
Teknologien er i dette synet helt og holdent en menneskelig
sak i den forstand at den er kommet i stand og brukes ved
valg og forhandlinger mennesker i mellom og innefor de
rammevilkår som naturen stiller.
“Technologies are not autonomous but are social
products, susceptible to democratic controls.” (Smith/Marx bakerste omslag)
Etikkens oppgave
Etikk må inn på alle plan i prosessen ved
utvikling og bruk av teknologien, dels som
premissleverandør med tanke på om vi
bør utvikle det vi teknisk kan få til, dels
vurdering av enhver bruk av eksisterende teknologi, legge
føringer for hva slags teknologi vi trenger.
En etisk vurdering
Begge modeller har noe for seg. Determinismemodellen sier
noe om hvilke innebygde mekanismer som ligger i det
naturvitenskapelig-teknologiske ekteskap dersom det
får leve sitt eget liv. Determinismen er derfor
relativ, mer en selvoppfyllende profeti og beskrivelse, enn
determinisme i absolutt betydning. Vi lar teknologien
determinere oss i den grad vi vil.
Årsaken til dette ligger antagelig i det ulykksalige
skille som skjedde i på 1600-tallet (særlig med
Descartes) da naturvitenskapen ble skilt fra humaniora, og
fikk etter hvert en overordnet status pga sine teknologiske
bragder: fx dampmaskinen (ultimo 1700), elektrisiteten
(ultimo 1800), datamaskinen (ultimo 1900). Den
såkalte objektive vitenskap ble på en
måte løsrevet fra etikken også, fordi
den nettopp var objektiv, mens etikk ofte ble betraktet som
noe subjektivt, og dermed underordnet. Skjønt, Kant
prøve å gjøre etikken også
objektiv i betydning universell med sine kategoriske
imperativer:
1. Handle bare gjennom den maksime gjennom hvilken du
samtidig kan ville at skal bli en allmenn lov. (~ Gylne
regel)
2. Handle slik at du alltid betrakter menneskeheten (det
menneskelige) i din egen og i enhver annen person samtidig
som et formål og aldri bare som et middel. (~
menneskeverdet)
Konstruktivismemodellen gir mennesket alt ansvaret for
teknologisk utvikling og bruk. Det er bra. På den
annen side kan dette syn gjøre en blind for at
teknologien faktisk kan påvirke våre
handlingsvalg. Teknologi er oftest livløse
tingester, men den vil ofte gjøre oss i stand til
å utføre handlinger vi uten teknologien eller
ikke kunne ha gjort, ja det er hele poenget. Og denne
muligheten kan "føre oss ut i fristelser".
Moralsk vandel handler nemlig ikke bare om moralsk ryggrad
og holdninger, det handler også om anledning, dvs om
tilgang på midler som kan medføre
uønskede handlinger. Og omvendt: ved tilgang
på teknologi kan vi utføre moralsk
høyverdige handlinger vi eller ville være ute
av stand til. Legevitenskapen er stort sett et eksempel
på dette.
Generelt gjelder at etikk bør være en kritisk
instans til all menneskelig utfoldelse, og derfor
også til teknologien. Teknologisk determinisme
problematisk hvis den hindrer slik kritisk
årvåkenhet.
Hvis teknologien ikke er determinert, bør man ikke
slå seg til tro med teknologers svar som "teknologien
krever at" vi gjør slik og slik.
Forutsetning for ikke å bli slave under teknologien
er bevisstgjøring på denne kritiske holdning
til både bruk, utvikling og implementering av
teknologi.
IKT og etikk mer spesifikt
IKT er en del av teknologien. Alt jeg har sagt over vil
derfor kunne anvendes på IKT.
I nedenstående matrise har jeg forsøkt å
gi noen eksempler på områder innen IKT som
bør ha etisk interesse:
Det handlende IKT- mennesket i forhold til:
|
Etiske kategorier:
verdi, prinsipp, holdninger
|
Områder der IKT kan skape etiske problemer
|
Områder der IKT kan gi positive muligheter
|
seg selv
|
Integrert og helstøpt menneske
med samfunnsgagnlige holdninger.
Skaperevne
|
Lett tilgang til holdningsnedbrytende
nettsteder slikt som vold og pornografi.
Kan passivisere til å bli
fritidssurfer. Konsument.
|
Lett tilgang til positiv byggende
kunnskap.
IKT kan brukes som ekspressivt medium.
Lettere å spre sine produkter(±).
Produsent
|
andre mennesker
|
Vennlighet, høflighet,
respektfullhet, toleranse, medmenneskelighet,
menneskeverd, integritet
|
"Flaming", kan skjule identitet og
dermed opptre uhøflig uten personlige
konsekvenser.
Kommunikasjon med færre sanser;
kan medføre mindre varsomhet overfor andre
personer.
Overvåkning.
|
Økt tilgang til andres kultur
og tenkemåter kan øke toleransen og
innlevelsesevnen.
Kommunikasjon med personer man ellers
ikke hadde ”møtt”.
Nettmøter o.l. kan spare ressurser.
|
åndsverk
|
Respekt, sannhet, bevare,
beskytte
|
Lett tilgang. Lett å kopiere.
Lett å endre. Lett å utgi i eget
navn.
|
Lettere tilgang til åndsverkets
budskap (legitim tilgang)
|
eiendom
|
Bevare og beskytte
|
Innbrudd inn i avgrensede
dataområder, hacking, datavirus
|
|
strukturer
|
Rettferdighet
|
Software-hardware-spiralen tjener
først og fremst produsentene (Intel –
Gates)
Økt forskjell fattig –
rik. IKT blir en ny "nødvendighet".
|
Så lenge WWW er anarkistisk(+),
kan vi bli informert om urettferdigheter på
alle plan. Internett kan i gitte situasjoner tjene de
svakes sak.
|
natur
|
Forvalte naturen til beste også
for kommende generasjoner
|
Produksjon og bruk av teknologien
skaper miljøproblemer. Lett å
overforbruke ressursene. Det papirløse kontor
en illusjon, snarere omvendt.
Virtuell virkelighet kan
fremmedgjøre en overfor natur.
|
Nettkommunikasjon kan erstatte fysiske
reiser som ellers ville vært en
miljøbelastning.
|
Jeg vil gå litt nærmere inn på et par av
disse områdene, og da med utgangspunkt i
Løgstrup/Levinas sin nærhetsetikk.
Fåkanals kommunikasjon
Netteknologien gjør det mulig å kommunisere
med mennesker uten fysisk tilstedeværelse. I
følge Løgstrup/Levinas utgjør det er
slags etisk risiko fordi vi da forholder oss til andre
mennesker kun gjennom visse kanaler, mens andre stenges
ute. Vår kommunikasjon slik det er fra naturens siden
er dermed redusert eller abstrahert. Det etiske
føringer som i følge Levinas ligger i det
å se et menneske ansikt til ansikt er dermed borte
(ved kun tekst/lyd) eller redusert (hvis
billedoverføring). Løgstrups etiske fordring
er også redusert i og med at vår mulighet for
å sette oss inn i den annens situasjon er radikalt
redusert ved få-kanals-kommunikasjon. Alt avhenger av
i hvilken grad avsenderen makter å formidle et
situasjonsbilde med færre kanaler som kan kompensere
for kanalreduksjonen.
Dette gjør at IKT-kommunikasjonen setter
større krav til vår etiske bevissthet mhp
å la være å krenke hverandre enn en
fullkanals kommunikasjon gjør.
At dette er tilfelle, kan man forvisse seg om ved å
gå inn på noen news-grupper el.l. og se hvor
lett man der kan komme til å tråkke på
hverandres følelser.
Fordi IKT-teknologien gjør det så utrolig lett
å sende fra seg et budskap (endring av mulighet) i
forhold til fx den gammeldagse langsomme brevskrivingen, og
fordi angremulighetene er minimale, har mange erfart at de
har sendt fra seg et skriftlig/muntlig budskap som de
normalt ikke ville ha gjort.
E-post er skriftlig, men mange behandler den som om den var
muntlig. Men ting blir stående på trykk og kan
til overmål videresendes og kopieres til andre
(baktalelse?) meget lett.
Etisk tiltak
Være seg bevisst at man nettopp kommuniserer med
få kanaler, og ta høyde for det.
Prøve å lese det man har tenkt å sende
med den andres øyne – sette seg i andres sted
– empati.
Være mer tilbakeholdne med kritiske/uvørne
uttrykk enn man ville vært i en direkte
kommunikasjon.
Være raus med myke modale hjelpeverb (bør
framfor skal), og andre modererende ord (antagelig,
visstnok, så langt jeg kan se det) for å
moderere skråsikkerhet.
Asynkron debatt
Et eksempel på et område der IKT
medfører et etisk gode:
Asynkron nettdiskusjoner kan synes å være mer
demokratisk enn synkrone diskusjoner.
Mange kommer på de gode argumenter etterpå.
Gir alle lik plass, ikke bare de mest
høyrøstede eller veltalende.
Men fordi dette er en fåkanals kommunikasjon, gjelder
forbeholdene og tiltakene fra forrige eksempel.
Oppsummerende
-
Vær bevisst med ikke å
menneskeliggjøre PC og lignende
-
Vær bevisst på at det er du som er herre
over maskinen, ikke omvendt
-
Protester dersom teknologien ikke er til et
hjelpemiddel, men til noe som styrer deg dit du ikke
vil.
-
Regn likevel med en innlæringsfase der du
går fra å være styrt av maskinen, til
å styre den.
-
Bevissthet om at det finnes etiske utfordringer og
problemstillinger knyttet til IKT er et første
skritt rett bruk av IKT.
-
Vær bevisst at kommunikasjon med IKT innbærer
en fare for forflatning av både
direkte-kommunikasjonen og den indirekte kommunikasjonen
som er viktig for våre moralske holdninger overfor
den vi kommuniserer med.
Få-kanals-kommunikasjon.
Litteratur
Berg Eriksen, Trond: Briste eller bære.
Posthistoriske anfektelser. Oslo, Universitetsforlaget,
1990
Andersen, Håkon With og Knut Holtan Sørensen
(1992): Frankensteins dilemma. En bok om teknologi,
miljø og verdier. Ad Notam Gyldendal. Oslo
Hartvigsen, Gunnar, Dag Johansen og Atle Måseide:
Etikk og informasjonsteknologi. Fagbokforlaget 2000.
Smith, Meritt Roe and Leo Marx (ed.): Does Technology
Drive History? The Dilemma og Technological
Determinism. MIT Press, Cambridge, MA 1994
Denne artikkelen er vist 9901 ganger |