Etikk og IKT

Manus til forelesning 23.1.01 for lederkonferanse i Trøndelag Kompetansesenter, 27.9.01 for Læringssenteret, begge via billedtelefon

Høgskolelektor Svein Sando

Moralteori

Noen av oss er slikt oppdratt at vi ikke kaster fra oss papir på gata. Det skal i en søppelbøtte. Noen av oss er også slik oppdratt at vi spiser opp maten vi har tatt. Å kaste mat er noe vi må ha gode grunner for å gjøre. Vi føler vi gjør noe galt når vi kaster mat.

Slik kunne vi fortsatt fra område til område. Dypt i oss sitter det holdninger som styrer vår daglige adferd. Vi tenker gjerne ikke over hvorfor vi gjør slik og sånn, det bare faller seg slik. Hva som er rett og galt handler langt på vei om en magefølelse. Vi bare vet det.

Slike handlinger kaller vi moralske handlinger, og vi kan si ”Det er mot min moral å lyve” o.l.

En handling er moralsk i den grad de samsvarer med moralske normer.

Hva er så moralske normer? Hvem gir de? Er de helt individuelle? jfr. ”min moral”? Eller er de universelle?

Slike spørsmål kaller vi etiske. Etikk er altså tanker om moralen, en morallære. Etikk er altså refleksjon omkring moralske normer.

Etiske teorier

Regeletikk/pliktetikk

Fokus på handlingene. Den handling er rett som er i samsvar med handlingsregelen eller prinsippet (fx Den gylne regel)

Konsekvensetikk

Fokus på konsekvensene og resultatet av handlingen. Den handling er god som fører til gode konsekvenser. Gode konsekvenser måles ut fra hva som anses som gode og etterstrebelsesverdige verdier.

Holdningsetikk

Fokus på relasjonen mellom den som handler (etisk subjekt) og den som handlingen retter seg mot (etisk objekt). Den handling er god/rett som ivaretar de gode relasjonene mellom etisk subjekt og objekt.

Bauman: Eden og Sinai – bortenfor teoriene

Sosiologen Zygmunt Bauman mener det egentlig bare finnes to typer etikk. Han gjenfinner de to typene i to eldgamle fortellinger i Bibelen, nemlig historien om Adam og Eva i Edens hage som ble fristet av slangen, og i Moses som fikk de ti bud på fjellet Sinai.

Adam og Eva spiste av det forbudte tre og fikk dermed innsikt i god og ondt, og ble etter det stilt overfor valg som de selv måtte stå til regnskap for. Det er en beretning om hvordan mennesket ble et ansvarlig vesen som må stilling til de etiske valg vi stadig står overfor. En etikk som slik sett stiller mennesket i en fri, men ansvarlig posisjon, mener Bauman er en mangelvare.

Moses fikk derimot de ti bud og etter dette en rekke detaljerte forskrifter som i realiteten gjorde mennesket ansvarsløst. Moral handlet heretter om å være lydig eller ikke. Blir resultatet av en regelstyrt handling gal, kan man unnskylde seg å si at man fulgte budet. En etikk som i hovedsak går ut på å foreskrive andre hvordan man skal handle for å være moralsk, mener Bauman det er alt for mye av.

Levinas og Løgstrup

To etikere som i følge Bauman følger i tradisjonen etter Eden og ikke etter Sinai, er fransk-litaueren Emmanuel Levinas (1906-95) og dansken Knud Løgstrup (1905-82). De legger begge vekt på at det er noe i tilværelsen og særlig i det mellommenneskelige forhold til utfordres oss til moralske handlinger.

Levinas legger vekt på at den andres ansikt i seg selv innebærer en sterk moralsk appell: ”ikke drep meg”. Det er derfor man tar bind foran øynene på den dødsdømte som skal henrettes, sier Levinas. Ikke for å skåne den dødsdømte i hans siste øyeblikk, men for å hindre at bøddelen(e) ikke overveldes av ansiktets moralske krav til ikke å drepe.

Løgstrup legger vekt på at vi i en rekke ting helt spontant vet hvordan vi skal behandle hverandre uten at vi er det fortalt av bud og regler. I møte mellom mennesker som ikke har noen historie med hverandre, vil det fleste oppfatte at den andre taler sant, er til å stole osv, inntil det motsatte evt viser seg. Tilliten til våre medmennesker anser Løgstrup som både nødvendig for at livet mennesker i mellom skal fungere, dels er den et grunnfenomen ved livet som er der i utgangspunktet. Vi kan ikke tenke oss at et samfunn vil fungere der mistillit er det normale mellom mennesker, men vi antar tvert i mot at tillit som grunnfenomen må være til stede, ellers blir det et terrorregime der kun makta rår. Den etiske fordring som oppstår blir til i det sanselige, umiddelbare møtet mellom mennesker.

Mye av det som er å si om IKT og etikk gjelder mer generelt for teknologi og etikk. Siden mye av teorien som brukes gjelder teknologi, starter jeg der, men ha i tanke hele tiden at dette gjelder for IKT også.

Herre eller slave?

Teknologisk determinisme

• Teknologien påvirker samfunnet men ikke omvendt.
• Den teknologiske utvikling er indrestyrt ut fra premisser som ligger i teknologien selv.
• Teknologien er autonom -> menneskeliggjøring av teknologien (se hvor vanlig det er med personnavn på servere), "PC-en holder på med en jobb." "Datamaskinens hjerne",

Teknologioptimisme

Teknologiske løsninger på teknologiske problemer

• “faith in technology as ‘the driving force of progress.’" (Smith/ Marx s.237)

Etikkens oppgave:

• Støtte den teknologiske utvikling med moralsk oppbakking.

Teknologipessimisme

Teknofobi eller teknodemoni

“Det nye i vår situasjon er at teknikkens anonyme krefter truer med å gjøre alle mennesker til objekter for en historisk utvikling av fatal karakter (...) Den valgfrihet og det ansvar vi gjerne tilskriver mennesket, er blitt til en stadig mer abstrakt størrelse etter som teknologien bygger ut og knytter sammen et felt ... hvor systemhensyn dag for dag veier tyngre enn hensynet til både den enkelte bruker og brukerne samlet. ...”

“Menneskets forhold til teknologien er blitt som slavenes forhold til sin herre: Vi forholder oss medhistorisk og reaktivt til utspill som kommer så tett og som er så ubegripelige at ingen kan beholde illusjonen om at det er våre ønsker som oppfylles eller våre behov som dekkes. Verdenshistorien er nå ikke lenger de rike og mektiges eller de ivrige og glødendes historie, men teknologihistorie innvevd i en anonym økonomisk dynamikk.” (Berg Eriksen s.101f)

Etikkens oppgave

• Bekjempe den teknologiske utvikling, etablere alternative nettverk eller samfunn, arbeide bevisst for et lavteknologisk samfunn, kritisere og motarbeide strukturer som slavebinder oss til teknologi.

Teknologisk (sosial) konstruktivisme

Kritikken av den overfor påståtte determinisme prøver å titte bak eller inn i teknologien, og finner at der er det også mennesker som står overfor valg og tar avgjørelser. Altså er ikke teknologien en menneskefrakoblet ting. Andersen/Holtan støtter seg til Bruno Latour som beskrive teknologi som en “balansegang mellom det som naturen tillater som mulig, og de verdier og holdninger samfunnet/kulturen tillater eller fortrekker.” (Andersen/Holte s.73). Men denne forhandling innebærer også forhandling mennesker i mellom: “Forhandlingene innebærer at noen forsøker å overbevise andre om det nyttige, fruktbare, profitable, vakre eller fornuftige i et prosjekt.” (Andersen/Holte s.72)

Teknologien er i dette synet helt og holdent en menneskelig sak i den forstand at den er kommet i stand og brukes ved valg og forhandlinger mennesker i mellom og innefor de rammevilkår som naturen stiller. “Technologies are not autonomous but are social products, susceptible to democratic controls.” (Smith/Marx bakerste omslag)

Etikkens oppgave

Etikk må inn på alle plan i prosessen ved utvikling og bruk av teknologien, dels som premissleverandør med tanke på om vi bør utvikle det vi teknisk kan få til, dels vurdering av enhver bruk av eksisterende teknologi, legge føringer for hva slags teknologi vi trenger.

En etisk vurdering

Begge modeller har noe for seg. Determinismemodellen sier noe om hvilke innebygde mekanismer som ligger i det naturvitenskapelig-teknologiske ekteskap dersom det får leve sitt eget liv. Determinismen er derfor relativ, mer en selvoppfyllende profeti og beskrivelse, enn determinisme i absolutt betydning. Vi lar teknologien determinere oss i den grad vi vil.

Årsaken til dette ligger antagelig i det ulykksalige skille som skjedde i på 1600-tallet (særlig med Descartes) da naturvitenskapen ble skilt fra humaniora, og fikk etter hvert en overordnet status pga sine teknologiske bragder: fx dampmaskinen (ultimo 1700), elektrisiteten (ultimo 1800), datamaskinen (ultimo 1900). Den såkalte objektive vitenskap ble på en måte løsrevet fra etikken også, fordi den nettopp var objektiv, mens etikk ofte ble betraktet som noe subjektivt, og dermed underordnet. Skjønt, Kant prøve å gjøre etikken også objektiv i betydning universell med sine kategoriske imperativer:

1. Handle bare gjennom den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at skal bli en allmenn lov. (~ Gylne regel)

2. Handle slik at du alltid betrakter menneskeheten (det menneskelige) i din egen og i enhver annen person samtidig som et formål og aldri bare som et middel. (~ menneskeverdet)

Konstruktivismemodellen gir mennesket alt ansvaret for teknologisk utvikling og bruk. Det er bra. På den annen side kan dette syn gjøre en blind for at teknologien faktisk kan påvirke våre handlingsvalg. Teknologi er oftest livløse tingester, men den vil ofte gjøre oss i stand til å utføre handlinger vi uten teknologien eller ikke kunne ha gjort, ja det er hele poenget. Og denne muligheten kan "føre oss ut i fristelser".

Moralsk vandel handler nemlig ikke bare om moralsk ryggrad og holdninger, det handler også om anledning, dvs om tilgang på midler som kan medføre uønskede handlinger. Og omvendt: ved tilgang på teknologi kan vi utføre moralsk høyverdige handlinger vi eller ville være ute av stand til. Legevitenskapen er stort sett et eksempel på dette.

Generelt gjelder at etikk bør være en kritisk instans til all menneskelig utfoldelse, og derfor også til teknologien. Teknologisk determinisme problematisk hvis den hindrer slik kritisk årvåkenhet.

Hvis teknologien ikke er determinert, bør man ikke slå seg til tro med teknologers svar som "teknologien krever at" vi gjør slik og slik.

Forutsetning for ikke å bli slave under teknologien er bevisstgjøring på denne kritiske holdning til både bruk, utvikling og implementering av teknologi.

IKT er en del av teknologien. Alt jeg har sagt over vil derfor kunne anvendes på IKT.

I nedenstående matrise har jeg forsøkt å gi noen eksempler på områder innen IKT som bør ha etisk interesse:

Jeg vil gå litt nærmere inn på et par av disse områdene, og da med utgangspunkt i Løgstrup/Levinas sin nærhetsetikk.

Fåkanals kommunikasjon

Netteknologien gjør det mulig å kommunisere med mennesker uten fysisk tilstedeværelse. I følge Løgstrup/Levinas utgjør det er slags etisk risiko fordi vi da forholder oss til andre mennesker kun gjennom visse kanaler, mens andre stenges ute. Vår kommunikasjon slik det er fra naturens siden er dermed redusert eller abstrahert. Det etiske føringer som i følge Levinas ligger i det å se et menneske ansikt til ansikt er dermed borte (ved kun tekst/lyd) eller redusert (hvis billedoverføring). Løgstrups etiske fordring er også redusert i og med at vår mulighet for å sette oss inn i den annens situasjon er radikalt redusert ved få-kanals-kommunikasjon. Alt avhenger av i hvilken grad avsenderen makter å formidle et situasjonsbilde med færre kanaler som kan kompensere for kanalreduksjonen.

Dette gjør at IKT-kommunikasjonen setter større krav til vår etiske bevissthet mhp å la være å krenke hverandre enn en fullkanals kommunikasjon gjør.

At dette er tilfelle, kan man forvisse seg om ved å gå inn på noen news-grupper el.l. og se hvor lett man der kan komme til å tråkke på hverandres følelser.

Fordi IKT-teknologien gjør det så utrolig lett å sende fra seg et budskap (endring av mulighet) i forhold til fx den gammeldagse langsomme brevskrivingen, og fordi angremulighetene er minimale, har mange erfart at de har sendt fra seg et skriftlig/muntlig budskap som de normalt ikke ville ha gjort.

E-post er skriftlig, men mange behandler den som om den var muntlig. Men ting blir stående på trykk og kan til overmål videresendes og kopieres til andre (baktalelse?) meget lett.

Etisk tiltak

Være seg bevisst at man nettopp kommuniserer med få kanaler, og ta høyde for det.

Prøve å lese det man har tenkt å sende med den andres øyne – sette seg i andres sted – empati.

Være mer tilbakeholdne med kritiske/uvørne uttrykk enn man ville vært i en direkte kommunikasjon.

Være raus med myke modale hjelpeverb (bør framfor skal), og andre modererende ord (antagelig, visstnok, så langt jeg kan se det) for å moderere skråsikkerhet.

Asynkron debatt

Et eksempel på et område der IKT medfører et etisk gode:

Asynkron nettdiskusjoner kan synes å være mer demokratisk enn synkrone diskusjoner.

Mange kommer på de gode argumenter etterpå.

Gir alle lik plass, ikke bare de mest høyrøstede eller veltalende.

Men fordi dette er en fåkanals kommunikasjon, gjelder forbeholdene og tiltakene fra forrige eksempel.

• Vær bevisst med ikke å menneskeliggjøre PC og lignende
• Vær bevisst på at det er du som er herre over maskinen, ikke omvendt
• Protester dersom teknologien ikke er til et hjelpemiddel, men til noe som styrer deg dit du ikke vil.
• Regn likevel med en innlæringsfase der du går fra å være styrt av maskinen, til å styre den.
• Bevissthet om at det finnes etiske utfordringer og problemstillinger knyttet til IKT er et første skritt rett bruk av IKT.
• Vær bevisst at kommunikasjon med IKT innbærer en fare for forflatning av både direkte-kommunikasjonen og den indirekte kommunikasjonen som er viktig for våre moralske holdninger overfor den vi kommuniserer med. Få-kanals-kommunikasjon.

Litteratur

Berg Eriksen, Trond: Briste eller bære. Posthistoriske anfektelser. Oslo, Universitetsforlaget, 1990

Andersen, Håkon With og Knut Holtan Sørensen (1992): Frankensteins dilemma. En bok om teknologi, miljø og verdier. Ad Notam Gyldendal. Oslo

Hartvigsen, Gunnar, Dag Johansen og Atle Måseide: Etikk og informasjonsteknologi. Fagbokforlaget 2000.

Smith, Meritt Roe and Leo Marx (ed.): Does Technology Drive History? The Dilemma og Technological Determinism. MIT Press, Cambridge, MA 1994

Denne artikkelen er vist 8729 ganger