|
Etikk og nettpedagogikk
Etiske aspekter ved bruk av Internett i pedagogisk sammenheng, særlig
overfor barn.
Høgskolelektor Svein Sando, DMMH
Etikk og IKT - noen generelle betraktninger
- Hva de vanlige etiske teorier legger vekt på:
- Pliktetikk (deontologi): den rette handling i følge normen.
Handlingen har i seg selv etiske kjennetegn til å kunne bedømme den.
- Konsekvensetikk (teleologi): den ønskede konsekvens.
Handlingen bedømmes ut fra dens effekter, dvs om den fremmer eller
hindrer ønskeverdige mål/verdier.
- Dydsetikk: den rette personlighet, karakter. Dannelsesprosjekt,
der man utvikler karaktertrekk som er i stand til spontant å handle
riktig.
- Holdningsetikk: de gode relasjoner. En variant av dydsetikken
der fokus er på relasjonene mer enn personligheten og karaktertrekk.
- Alt dette er anvendelig for nettetikk, men hvordan finner ut hva som er
- rett handling i et felt hvor vi har kun vage regler? Nettikette
o.l. er greit nok, men fanger bare opp en liten del av de etiske
problemer man står overfor ved bruk av IKT.
- gode konsekvenser når langtidsvirkningene ennå er sparsomme?
- den gode personlighet når vi ikke helt vet hva slags
karakteregenskaper som er viktig på nettet? Eller er det nettopp
besinnelsen på at det er vanlige mennesker vi kommuniserer med over
nett som er det som skal til?
- de gode relasjoner når vi ofte har svært sparsom kunnskap, for ikke
å si kjennskap, til de vi møter på nettet?
- Refleksjon rundt kroppens betydning i all nettbruk er viktig!
- Kroppen er en viktig etisk sensor: Barmhjertige Samaritan
"ynkedes inderlig" da han så den forslåtte mannen.
- Bredspektret sansing og nærvær er viktig for å kunne opptre som ens neste.
- Nettet berøver en begge disse forutsetninger for etisk årvåkenhet.
- Det krever enten høy grad av etisk integritet på forhånd (->
dydsetikk) og/eller kompensatoriske/oppdragende handlinger knyttet til
nettet.
Asynkron tekstlig kommunikasjon
- Det skrevne ord kan sees på som en ganske sanseløs abstraksjon
av virkeligheten. Ordets evne til å formidle noe (fx et stykke virkelighet)
avhenger av forfatterens formidlingsevne. Ordet knytter til tanken og
intellektet, løsrevet fra sansene, men det forutsetter forutgående sansing
som referanse, som knagger fortellingen henges opp på. Dvs. at vi når vi
hører en god fortelling, selv legger til de sanseinntrykk som teksten ikke
formidler i og for seg, men som den altså trigger, hvis det er godt
skrevet/fortalt.
- Prinsipielt er det ingen forskjell på ord på et stykke papir og ord på en
dataskjerm.
- Likevel er det den forskjell at ord på papir er standhaftig og kontrollerbart av
den som besitter papiret, så er ord på en dataskjerm, og særlig ord på
Internett flyktig og kan være gjenstand for endring; dvs. utenfor kontroll
av den som har skjermen ordene leses på.
- Folks (mis)oppfatning av e-prat (chat), e-post (email) og e-forum (news
groups etc) er at dette tilsvarer muntlig tale. Det er feil. Som skrevet ord
er det ikke mer flyktig at det blir stående inntil man endrer skjermen,
går til et nytt nettsted eller sletter e-posten. Men som skrevet
"slår" det like hard som skrevet på papir dersom den lar seg
vise på nytt, jfr. det flyktige ved IKT nettopp nevnt.
- Studenterfaringer1 med e-forum og e-post:
- Langsom kommunikasjonsform (noen sier 3-4 x så langsom som muntlig)
- Misforståelser oppstår lett pga manglende kroppspråk
- Lite egnet for å utveksle følelser og meninger om personlige ting
- Egnet for å utveksle saklig informasjon
- Egnet til å utveksle informasjon på det tidspunkt en selv har tid
til det.
- E-forum og e-post lite egnet til å gjennomdrøfte ting som krever
dialog, men ikke helt umulig heller. Motivasjonen avtar jo lenger tid det går før en får svar.
Kompensasjon: En gruppe avtaler når de vil bruke e-forum og slik sett
gjør det chat-lignende.
- Egnet til å få flere med i en gruppe til å delta, enn i
ansikt-til-ansikt-grupper }{ dvs. demokratiserende. Favoriserer
ikke de munnrappe så mye som i en fysisk dialog.
- Lengre tids erfaring med å bli misforstått på nettet vil kunne
føre til at man selv blir mer tolerant ved å behandle andre på samme
måte som man selv ville: Har man blitt misforstått, så kan også jeg
misforstå andre, dvs sjekk først om det virkelig menes det som
skrives, før man går til motangrep.
Kropp og nettdialog1
- Kroppens
nærvær i kommunikasjonsprosessen sikrer en maksimal bred kanal av
kommunikasjonsformer og sikrer synkronitet og dermed muligheten til
umiddelbar korreksjon og oppklaring.
- Kroppsspråket
hos mottagerne av et budskap er
viktig som umiddelbar tilbakemelding som kan føre til justering av
budskapet.
- Kroppsspråket
hos avsenderen kan også bevisst
inngå som en del av budskapet.
- Flere
har en rekke erfaringer med misforståelser som følge av kroppsspråkets
fravær i nettdialogene, men de lærer seg etter hvert å hanskes med dette
ved blant å
- tenke
nøyere gjennom hvordan de uttrykker seg skriftlig,
- ved
også å lære hverandre å kjenne ved ansikt-til-ansikt-møter som en
trygghetsbasis for hva man kan skrive uten å bli misforstått.
- Noen mener
også at kroppens fravær har sine fordeler også ved at man kan
konsentrere seg om det intellektuelle i dialogene og ikke ble avsporet av
det mangfold av signaler som kroppen sender ut, som ofte er irrelevante i
forhold til det saklige budskapet.
Relasjonsbygging og -forvitring
- Man kan oppnå nye relasjoner som andre medier ikke klarte (så lett).
- Men relasjoner kan lett brytes ned ved e-kommunikasjon ut fra momenter
nevnt i avsnittet over.
Bilder og lyd
- Sett fra et kommunikasjons- og sansemessig synspunkt er bilder og/eller
lyd i tillegg eller i stedet for tekst å foretrekke.
- Kommunikasjonen skjer på flere kanaler og kroppsfraværet kompenseres til
en viss grad - men ikke helt! Berøring og lukt ennå ikke mediert.
- På den annen side er bilde på nett dristig med tanke på
personvern. Passordbeskyttede områder kan ivareta personvernet.
Informert samtykke
- Et godt etisk prinsipp hvis man vil sette i gang et tiltak som kan
påvirke en person eller dennes omdømme er at det innhentes såkalt
"informert samtykke". Det betyr at man opplyser vedkommende hva
som skal skje, og at vedkommende på bakgrunn av denne informasjonen gir
sitt samtykke til tiltaket. Dersom man informerer dårlig slik at noe skjer
som vedkommende ikke var klar over når samtykke ble gitt, har man ikke
oppfylt vilkårene for informert samtykke.
- Dette prinsippet er viktig å anvende når det gjelder å publisere ting
på Internett som angår enkeltpersoner, og i særlig grad umyndige. Ved
umyndige må samtykke innhentes fra foresatte eller verger. Foreløpig er
det riktignok tillatt for ungdom over 15 år og oppover å selv gi samtykke
til at skolen kan publisere et bilde av dem på internett.
- Generelt skal man være varsom med å koble navn og bilde sammen på
internettsider, også på voksne personer. En fersk sak i Sverige om
ganske uskyldig utlegging av personopplysninger på nettet, ble prøvd for
EU-domstolen. Det
norske datatilsynet konkluderer foreløpig med at "personopplysninger
om andre, bilder eller videosnutter som blir lagt ut uten tillatelse, vil være
i strid med reglene i personopplysningsloven som er basert på
EU-regelverket." (Aftenpostens
nettutgave 26.11.03).
- Datatilsynet har noen nyttige nettsider om slike ting:
Misbruk av persondata
- Data om personer liggende Internett misbrukes stadig! Det være seg i
relativt uskyldig reklameøyemed eller til kriminell virksomhet slik som
pedofili.
- Man kan derfor ikke være forsiktig nok med å legge ut spor, særlig når
mindreårige er involvert.
- Utlegg av e-postadresser direkte bør unngås for å hindre "spam
mail" (uønsket elektronsikk reklame o.l.). Automatiske programmer er
stadig på ferde for å fange opp e-postadresser som brukes til slik spam
mail. I tillegg kommer ulike virus som sender e-post ut i ditt navn til dine
kontakter i adresseboka.
Note
1) Dette notatet bygger for en stor del på egne studier
gjort over to år av lærerskolestudenter som tar IKT-støttet utdanning over
fem år.
Momenter til en forelesning for Nordnorsk Kompetansesenter 10.9.02 sitt kurs
"Interaktiv nettpedagogikk" i Levanger.
Revidert og utvidet 26.11.03 for en videokonferanse for StatPed, men
avlevert på Midtnorsk Kompetansesenter Røstad Levanger 27.11.03.
Denne artikkelen er vist 9260 ganger |
Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv: |  |
I dag 241 treff på nonaliud, og 2363570 totalt siden 20.04.2004 08:25.
Dagsgjennomsnitt: 386 treff ·
Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom.
All offentlig gjengivelse av innholdet,
helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen.
Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis.
Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:
Sando, S. (2003).
Etikk og nettpedagogikk. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 21.01.2021 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=46&nid=1
|