Holdningetisk metode

Sammenstilt av Svein Sando

Prof. Ivar Asheim skriver følgende om holdningsetikk som metode i boka "Mer enn Normer" fra 1994, s.125:

1. Beskrivelse av kjennetegnene ved den type sosialt fellesskap som det i det angjeldende tilfelle dreier seg om. Her blir det tale om et vidt spektrum: fra det umiddelbare samkvem med mennesker hvor som helst man møter dem, via institusjoner som ekteskap og familie, og helt fram til internasjonale politiske og økonomiske ordninger.
2. Angivelse av de formål som vedkommende fellesskap har, og de holdninger som er betingelsene for at fellesskapet kan bestå og formålene virkeliggjøres.
3. Drøftelse av muligheter for å operasjonalisere holdningskravene, av nødvendige kriterier her, og av eventuelle sanksjoner og sanksjonsformer som dette måtte kunne bli enighet om.

Detalj:

Tegnforklaring:

I en senere bok, "Hva betyr holdninger. Studier i dydsetikk", Tano 1997, synes Asheim å forlate noe av denne skjematikken. I stedet vil han knytte holdningsdimensjonen til et hvert punkt i et mer generelt skjema for problemdrøftelse (s.269):

1. Problembeskrivelse,
2. Angivelse av normgrunnlag og av spesielle normer som er adekvate i forhold til problemet,
3. Utkrystallisering av mulige handlingsalternativer,
4. Valg av det alternativ som i lys av normene fortoner seg som det beste/rette.

Om holdningenes plass i dette sier han:

"Holdninger har betydning for hvorvidt og hvordan vi ser problemer samt for hva problemene består i (1);
normer vil også omfatte holdningsnormer (2);
et handlingsalternativ kan romme/bestemmes ved et holdningsalternativ (3);
tilsvarende vil følgelig kunne være tilfelle for konklusjonens vedkommende (4).
Et etisk resonnement vil med andre ord kunne være defektivt dersom ikke holdnnigsaspektet er trukket inn i alle faser." (s.269)

Asheim legger stor vekt på at holdninger må forstås som "et relasjonalt begrep" (s.269). Dvs at holdninger har noe med forholdet mellom mennesker å gjøre som på en måte ligger forut for handlingene. Når han derfor kaller adferd for operasjonaliserte holdninger, så betyr ikke det at holdninger i seg selv er en adferd, men det som styrer adferden. Adferd blir bestemte holdninger satt ut i livet. Det går an å ha en adferd som kan være korrekt i følge en plikt, men som likevel kan oppleves urett fordi den rette holdningen mangler. Asheim referer et eksempel på dette som han henter fra Lawrence Blum ("Friendship, Altruism and Morality", 1980):

"Bob får høre at hans venn Sue har vært utsatt for en ulykke og er på sykehuset. Han er bekymret for henne og vil besøke henne når arbeidsdagen er over. Når klokken ringer, fortoner imidlertid sykehusveien seg veldig lang, og dessuten ber noen av arbeidskameratene ham ut på et glass øl. På dette punkt i fortellingen lar Blum den forgrene seg i flere alternativer. I det alternativet vi skal forfølge beslutter Bob seg til sist likevel til å dra på sykehuset. Sue blir svært glad over å se ham, men så undres hun: Hvorfor kommer han egentlig? Gjør han det bare av plikt, eller betyr hun noe for ham? - La oss tenke oss at Sue skjønner at Bob kommer bare av plikt; han synes han er nødt til det. Noe godt kan det nok likevel komme ut av besøket: Et kjent ansikt i alt det fremmede, en å snakke med, dertil en som kan snakke om kjente ting. Men det er noe som skaper avstand. Bob er ikke helhjertet med i det han gjør. I virkeligheten bryr han seg ikke om henne. Han besøker henne for sin egen morals skyld, ikke av omsorg for henne og for at hun skal føle seg bedre ved at han er der. Hos Sue vekker dette motvilje. Hun er skuffet, sint og såret i sine forventninger." (s.244)

Denne artikkelen er vist 7399 ganger