Radikal kjønnskvotering – vurdert som etisk
case
av høgskolelektor i etikk Svein Sando
Bakgrunn
Studentrådet ved DMMH (SR) skal våren 2003
behandle spørsmålet om radikal
kjønnskvotering ved opptak til studiet. Det ble
laget et diskusjonsnotat som de ulike klassene kunne ta
stilling til og gi tilbakemelding til SR før
behandling av saken. I den anledning ble jeg av min klasse
1G bedt om å anvende den etiske analysen som vi har
brukt mye tid på i undervisningen, på dette som
et case, dels for å få belyst selve saken fra
en litt annen vinkel enn man antok at det vil skje ved
SR-behandlingen, dels som et case i en repetisjon av etisk
analyse.
Beskrivelse av problemet
Skal radikal kjønnskvotering innføres ved
opptak til førskolelærerutdanningen?
Begrepsavklaring
Man snakker om både moderat og radikal
kjønnskvotering.
Moderat kjønnskvotering vil si at dersom de
faglige kvalifikasjoner til to eller flere søkere er
tilnærmet like, skal det kvoterte kjønn
rangeres foran det andre. (Mile 2000)
Med radikal kjønnskvotering forstår jeg
en eller annen form for forfordeling av plasser til et
bestemt kjønn.
Foranalyse
Andelen menn blant førskolelærere er
svært lav. Det er et ønske om å
høyne andelen. Et foreslått virkemiddel
er å innføre radikal kjønnskvotering
ved opptak til føreskolelærerutdanningene.
Det kan anføres flere typer argumenter mot en slik
ordning:
-
At det bryter med likestillingsprinsippet
-
At det kvoterte kjønn får en plass på
tross av egne kvalifikasjoner og ikke på grunn av,
med de følger det kan få for både
anseelse fra det ukvoterte kjønns side og for eget
selvbilde.
Argumenter for radikal kvotering kan være av typen:
-
Det blir bedre studiemiljø med bedre balanse
mellom kjønnene
-
Barnehagen er i for stor grad dominert av kvinner og
feminine verdier, noe som er uheldig for guttene i
barnhagen.
Handlingsalternativer
I en slik etisk analyse vil det være vanlig å
stille opp en del ulike handlingsalternativer. Det er fullt
mulig å gjøre her også, men de blir av
en spesiell art, nemlig hvilken grad av
kjønnskvotering man skal ha. Det er derfor ikke
radikalt ulike alternativer som stilles opp mot hverandre,
men løsninger på en glideskala. Skal man
likevel gi den visse trinn, kan det for eksempel
gjøres slik:
-
Ingen radikal kjønnskvotering
-
Moderat kjønnskvotering
-
Menn tildeles tilleggspoeng ved opptak.
-
En viss prosent av studieplassene forbeholdes menn dersom
gjennomsnittsverdien av opptakspoengene ikke ligger under
en bestemt prosent av det den som hadde lavest
opptakspoeng på ordinært inntak .
-
En viss prosent av studieplassene forbeholdes menn uten
krav til nivå.
Faktapremisser
Antall menn i som starter
førskolelærerutdanningen synes å
være synkende, både i absolutte og relative
tall:
Utdanning
|
I alt
|
Andel menn 1996
|
I alt
|
Andel menn 1999
|
Førskolelærer
|
2836
|
17,2 %
|
1819
|
9,6 %
|
Kilde: KUD
Frafallet underveis synes å være noe
større enn kvinner, så andelen menn er
antagelig enda lavere.
Normpremisser
Hvilke verdier og prinsipper vil være aktuelle for
å vurdere radikal kjønnskvotering? Foranalysen
antyder allerede noen slike, som vi senere vil måtte
stille opp mot hverandre.
Menneskeverdet
Likestillingsprinsippet er anført som argument. Det
kan utledes av menneskeverdet, dvs at alle mennesker er
skapt like, har samme verdi og har samme rettigheter,
uansett kjønn, rase, livssyn osv. Menneskeverdet er
vanskelig å begrunne på allment vis, men det
regnes i vår kulturkrets som rimelig udiskutabelt.
FNs menneskerettighetserklæring av 1948 bare
fastslår prinsippet, mens man i konstitusjonen til
Amerikas Forente Stater fra 1776 knytter det til at man er
skapt av Gud:
We hold these truths to be self-evident; that all men are
created equal, that they are endowed by their creator with
certain unalienable rights, that among these are life,
liberty and the pursuit of happiness. (Second Continental
Congress 1776)
I det hele er det ikke vanskelig å gi en kristen
begrunnelse for menneskeverdet og likeverd. Mennesket er
skapt i Guds bilde (1.Mos.1.26). Selv Paulus, som anses som
kvinnefiendtlig av mange i vår tid, har dette
utsagnet som for sin tid var radikalt: "Her er det ikke
jøde eller greker, slave eller fri, mann eller
kvinne. Der er alle én, i Kristus Jesus" (Gal.3.28).
[1]
Oppdragelsesprinsipper
Her beveger vi oss over på psykologisk/pedagogiske
faglige begrunnelser for hva som er gunstige
oppvekstvilkår for barn. Et forsøk på
å gjøre slike til generelle prinsipper som er
aktuelt her, kan man tenke seg et slikt prinsipp:
-
Det er godt for et barn å ha rollemodeller av begge
kjønn rundt seg.
-
Særlig viktig er det at gutter har mannlige
rollemodeller rundt seg.
Hvorvidt dette er allment aksepterte og godt begrunnede
prinsipper, vet jeg ikke fordi dette er først og
fremst et faglig spørsmål som ligger utenfor
min kompetanse. Men prisnippet synes verken å
være urimelig eller særlig kontroversielt,
så la oss gå ut fra at det er gode grunner for
å holde på et slikt prinsipp.
Ot.prp. 77/00/01 7.2.6 nevner dette som en av
eksemplene på hvor lovgiveren kan tenke seg å
kjønnskvotere menn.
Kjønn og fellesskap
Et prinsipp som allerede er nevnt i foranalysen, er tanken
om det er godt for en gruppe at det finnes en rimelig
kjønnsmessig balanse der. Særlig vil grupper
der balansen er svært skjev anses som uheldig.
På den andre siden hevdes det at enkjønnede
grupper har sine fordeler, ikke minst at jentene kan ha
grupper og fellesskap alene, uten å bli tilsidesatt
på forskjellig vis av gutter. Hvor vidt man kan lage
et etisk prinsipp av noe av dette er uklart. I alle fall
må det begrunnes med forskning som påviser hva
som er ulemper og fordeler med enkjønnede eller
flerkjønnede grupper. Uansett er det ikke klare
indikasjoner på at et flerkjønnet miljø
er å foretrekke. Det er også vanskelig å
finne etiske begrunnelser for et slikt prinsipp. Slike
argumenter må derfor tillegges liten tyngde i den
etiske drøftingen. På grunn av denne vagheten
vil dette ikke tas med i den videre behandling her.
Lovverk
Likestillingsloven av 14. juni 2002 er et relevant
dokument. Den regulerer forholdet mellom kjønnene
på en måte som enten fremmer likebehandling
eller går i kvinners favør, og i noen få
tilfeller også i menns favør. Nedenfor
følger relevante utdrag av loven. Stoff som synes
særlig relevant for denne analysen er markert med
rød tekst.
§ 1. Lovens formål
Denne lov skal fremme likestilling mellom
kjønnene og tar særlig sikte på
å bedre kvinnens stilling.
Kvinner og menn skal gis like muligheter til
utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling.
§ 3. Generalklausul
Direkte eller indirekte
forskjellsbehandling av kvinner og menn er ikke
tillatt.
Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som
1) stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av
forskjellig kjønn,
2) setter en kvinne i en dårligere stilling enn
hun ellers ville ha vært på grunn av
graviditet eller fødsel, eller setter en kvinne
eller en mann i en dårligere stilling enn
vedkommende ellers ville ha vært på grunn
av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er
forbeholdt det ene kjønn.
Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende
kjønnsnøytral handling som faktisk virker
slik at det ene kjønn stilles dårligere
enn det annet.
I særlige tilfeller er
indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom
handlingen har et saklig formål uavhengig av
kjønn, og det middel som er valgt er egnet,
nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i
forhold til formålet.
§ 3a. Særbehandling av det ene
kjønn
Ulik behandling som i samsvar med lovens formål
fremmer likestilling mellom kjønnene, er ikke i
strid med § 3. Det samme gjelder særlige
rettigheter og regler om tiltak som skal beskytte
kvinner i forbindelse med graviditet, fødsel og
amming.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om hvilke
former for ulik behandling som tillates i medhold av
denne lov, herunder bestemmelser om særbehandling av menn i forbindelse med
undervisning av og omsorg for barn.
§ 6. Lik rett til utdanning
Kvinner og menn har samme rett til utdanning.
Arbeidsgiver skal likestille kvinner og menn når
det gjelder opplæring, videreutdanning og
permisjon i forbindelse med utdanning o.l.
Det første man kan legge merke til er at lovens
hovedhensikt er å "bedre kvinners stilling"
(§1). Å anvende den for å
kjønnskvotere menn, kan derfor være noe
vanskelig, hvis begrunnelsen da ikke er å bedre
kvinners stilling i siste instans likevel.
§3 om at både direkte og indirekte
forskjellsbehandling ikke er tillatt, synes i første
omgang å avvise enhver for for
kjønsskvotering.
§3 nest siste ledd legger imidlertid en
konsekvensetisk betraktning til grunn når den snakker
om hvordan en handling "faktisk virker". En korrekt
lovanvendelse her vil altså være å se
på effekten av en handling og ikke handlingen isolert
sett, som i pliktetikken. I forarbeidene til denne loven
sier
Ot.prp. 77 00/01 7.2.6 at hensikten med å
særbehandle menn må være for
å bedre kvinners stilling, jfr §1.
§3 siste leddåpner for forskjellbehandling med
"et saklig formål uavhengig av kjønn". Jeg
forstår dette slik at formålet ved
forskjellsbehandling må være at formålet
som dermed oppnås ikke sikter inn mot å
forskjellsbehandle kjønnene. Dvs at man ved å
behandle kjønnene ulikt som et middel, oppnår
en effekt som kommer begge kjønn like godt til gode.
For å oppnå et gode som ikke skiller mellom
kjønn, kan man altså forskjellsbehandle
kjønnene som et middel på vei mot dette
kjønnsuavhengige godet.
§3a siste ledd er direkte anvendelig for vår
analyse. Menn kan særbehandles for å
oppnå omsorg av barn. Dette kan ses i lys av §3
siste ledd og er en konkretisering eller klargjøring
av den noe ullne §3 siste ledd. Dette rimer også
godt med lovens forarbeid som sier dette:
I St.meld. nr. 70 (1991-92) foreslo Regjeringen at
likestillingsloven skulle endres slik at den åpnet
for positiv særbehandling av menn. Dette skulle
være et incitament for menn til å bryte det
kjønnsdelte mønsteret på
arbeidsmarkedet. Flertallet i Forbruker- og
administrasjonskomitéen gikk imidlertid mot
forslaget om en allmenn adgang til positiv
særbehandling av menn. De aksepterte likevel å
innføre en adgang til positiv særbehandling i
form av særtiltak for å få flere menn inn
i barnehager, grunnskolen og i barneverninstitusjoner. [6 I overensstemmelse med
flertallets syn ble det i 1995 vedtatt en lovhjemmel for
å gi nærmere forskrifter om adgangen til
positiv særbehandling av menn, jf. likestillingsloven
§ 3 fjerde ledd. Lovendringen var et resultat av et
politisk ønske om å bruke positiv
særbehandling for å styrke menns posisjon i
relasjon til omsorg for barn. Målsettingen var at
dette på sikt ville øke likestillingen mellom
kjønnene. Forskrift om særbehandling av menn i
forbindelse med undervisning av, og omsorg for, barn ble
gitt ved kgl. res. av 17. juli 1998. I medhold av
forskriften kan menn foretrekkes ved ansettelser i
stillinger der hovedoppgaven er undervisning av, eller
omsorg for, små barn. Forutsetningen er at den
mannlige søkeren vurderes å være like
godt eller tilnærmet like godt kvalifisert som den
kvinnelige søkeren. Likeledes er det adgang til
å benytte moderat kvotering av menn ved opptak til
utdanning til yrker rettet mot omsorg for, og undervisning
av, barn [min utheving]
(jf. forskriftens § 2). (
Ot.prp 77 00/01 7.2.6)
Her ser vi at hensikten med å kvotere menn er for
på sikt å oppnå bedre likestilling i
samfunnet. Likestillingsloven er altså et ledd i
samfunnsprosjekt først og fremst, i mindre grad i
å sikre individuelle rettigheter.
Normanvendelse
Siden de anførte handlingsalternativene er grader av
kjønnskvotering på en glideskala, er det ikke
så hensiktsmessig å vurdere de en for en, men
jeg velger i stedet å vurdere de mer eller mindre
under ett, da det ofte vil være de samme
betraktningene som vil måtte gjøre seg
gjeldende. En strukturering hovedsaklig ut fra de ulike
aktuelle normene, vil brukes i stedet.
Likestilling og menneskeverd
I utgangspunktet vil et likestillingsprinsipp antagelig
best bli ivaretatt dersom det ikke skjer noen
kjønnskvotering. Da behandles kjønnene likt
rent formelt. Dette vil være i tråd med en
pliktetisk tenkning som ser på om prinsippet om
formell lik behandling etterleves. (Se Mile 2002)
Om de behandles likt reelt, kan likevel drøftes, og
med det anlegger vi en mer konsekvensetisk synsvinkel. Man
kan oppfatte likestilling ikke bare som en handlingsregel,
men også som en mer langsiktig verdi, et mål
som bør oppnås. Man kan nemlig hevde at dersom
likestilling i praksis skal skje, må man også
se på om rammevilkårene gir det ene
kjønn en fordel. En kvotering kan da være et
virkemiddel for å utjevne denne fordel slik at den
reelle eller praktiske likestilling blir sluttresultatet.
Normalt vil det være kvinner som slik sett bør
kvoteres for å kompensere for for eksempel menns mer
brautende og selvsikre adferd, som i en del sammenhenger
kan sette kvinnelige kolleger til siden. I vårt
tilfellet er det imidlertid snakk om å kvotere menn
fordi kvinneandelen er så overveldende.
Antagelig er det å være i flertall et
maktmiddel i seg selv, i hvert fall hvis flertallet er
betydelig. Det er det ofte i klasser i
førskolelærerutdanningen. Når man setter
sammen klasser vil man normalt samle de få mennene
som er, i få klasser, framfor å spre de tynt
utover. Nå er det forskjell også på menn,
og noen vil sikkert takle greit det å være
eneste eller en av to menn i en klasse som ellers er full
av kvinner. I andre tilfeller vil derimot menn kunne
oppleve dette som en uholdbar situasjon der ens maskuline
verdier må tones ned.
Menneskerettigheter og menneskeverd må først
og fremst forstås som en individuell rettighet.
Hensikten er å verne individet mot flertallets eller
statens eller samfunnets mer kollektive betraktninger som
ellers kunne komme til å ofre enkeltindivider
på fellesskapets alter. I et moderne demokrati vil
menneskerettigheter av pliktetisk karakter være
nødvendig som balanse mot en mer utilitaristisk
konsekvensetikk som oftest i praksis er rettesnoren for
samfunnsplanleggere og politikere.
At lovgiverne ofte tenker langsiktig nytte så vi over
av Likestillingsloven som tillater kjønskvotering av
menn dersom det fremmer kvinners likestilling.
Forskjellsbehandling er altså ikke begrunnet i
å verne individet som tilsynelatende har rettigheten
(den kjønnskvoterte) men andre kvinner som på
sikt måtte nye godt av effekten av en mann i
omsorgsarbeid. Med en viss rett kan man derfor hevde at
kjønnskvoterte menn kun er midler for et annet
mål, og ikke en ordning som skal sikre menn tilgang
qua menn til et kvinnedominert studium og yrke. På
den annen side vil den kjønnskvotert likevel
få et opplevd gode, for det kan selv velge hvordan
det vil bruke utdannelsen sin, og det skjer ikke med
nødvendighet at en ny mann i barnehagen bare vil ha
som effekt å bedre likestillingssituasjonen for en
annen part, kvinnene. Man kan si at lovgivers hensikt og
håp er at kjønnskvoterte menn i omsorgsyrker
er at det skal bedre kvinners kår, samtidig som det
vil være andre effekter av tiltaket som kan komme den
individuelle mann i førskolelærerutdanningen
og -yrket til gode. Vil vi derfor i fortsettelsen
drøfte dette som en positiv verdi for den
kjønnskvoterte.
Ut fra en pliktetisk vinkling med utgangspunkt i
menneskerettigheter og et likeverdsprinsipp kan man for
eksempel lage denne handlingsregel:
Den handling [her: forskjellsbehandling pga
kjønn] er god som bringer et menneskes anseelse
og muligheter opp på samme nivå som de det er
naturlig å sammenligne seg med.
Det springende punkt er da om en kvotering bringer en
person om på dette nivå. For å
avgjøre det, er pliktetiske betraktninger ikke
tilstrekkelige fordi konsekvensen av handlingen ikke er i
fokus. La oss derfor se på en konsekvensetisk
vinkling, dvs en vinkling der man fokuserer på
effektene av kvotering.
Ved Historisk Filosofisk fakultet ved UiO i 2000
øremerket man noen vitenskapelige stillinger for
kvinner. Det skapte en livlig debatt:
Radikal kjønnskvotering reflekterer samtidig
også et svært negativt kvinnesyn. Det er en
insinuering av at kvinner ikke klarer å nå opp
ved annet enn spesielle tiltak. De som får disse
stillingene, må leve med stempelet
«kjønnskvotert inn» resten av livet.
Radikal kjønnskvotering gir også alle menn en
forsikring om at de er blitt diskriminert bort -
fullstendig uavhengig av hvor fjernt de eventuelt stod i
utgangspunktet fra målet om en akademisk ansettelse.
Dette vil lede til økt bitterhet mellom
kjønnene og ikke til større forståelse
for målet om likestilling. (Endsjø og Falkeid
2000)
Førsteamanuensis Arne Pedersen ved Filosofisk
institutt ved UiO tok imidlertid et oppgjør med
denne type tankegang:
Egentlig bør man bekjempe radikal
kjønnskvotering for kvinnenes egen skyld. Kvinner
som blir ansatt etter dette prinsippet, vil nemlig bli
gående rundt med et merke i pannen som gjør at
de ikke vil få faglig respekt fra sine kolleger. Alle
vil tenke: Hun er her ikke i kraft av egne kvalifikasjoner.
Slik vil hun også selv tenke. All hennes selvrespekt
vil forsvinne. Hennes isolasjon vil øke. Kanskje
drives hun til selvmord. I sitt avskjedsbrev forbanner hun
Kollegiet som lurte henne inn i dette helvetet.
Han sa om dette:
Scenariet beskrevet ovenfor er nå så godt kjent
at en må forvente motsatt: Kvinner som søker
og får stillinger gjennom radikal
kjønnskvotering, må tvert imot forventes
å være sterke og selvstendige mennesker,
kanskje langt sterkere enn mange menn som har fått
stillinger på regulær måte ved å
produsere konformistisk forskning i forhold til vanlige
ansettelseskomiteer. Kanskje finnes det til og med kvinner
som er så skamløst grådige at de tar det
de får uten anger og som gir blaffen i hva andre
tenker. (Pedersen 2000)
Argumentasjonen går her på effektene av å
kjønnskvotere, og det går åpenbart an
å trekke to vidt forskjellige konklusjoner eller
spådommer av samme tiltak. Konsekvensetisk er det
interessant, men ikke som spådom. Hvis effekten av
kjønnskvotering blir tapt anseelse osv, er det klart
et etisk blindspor å gjøre dette. Sett i dette
lys er de to debattanter faktisk på samme linje var
normen, dvs målet angår, men de er uenige om at
det er det som blir målet eller resultatet av
tiltaket. Hvorvidt effektene ble det ene eller annet, er
antagelig varierende, avhengig av hva slags
personlighetstype man er og hvordan kolleger o.l. betrakter
og behandler den kjønnskvoterte i hverdagen.
I vårt case må spørsmålet
være om kvotering av mannlige studenter i
førskolelærerutdanningen bidrar til studentens
anseelse og muligheter. Antagelig vil den det dersom antall
mannlige studenter er stort nok til at de kan oppleve
å bli respektert av medstudenter og lærere som
menn og med maskuline idealer og vinklinger for både
studiehverdagen og den framtidige yrkesutøvelsen.
Oppdragelsesprinsipper
Vi antar som premiss at barn og i sær gutter har godt
av å møte menn som omsorgspersoner og
oppdragere. Da er det lett å se at fravær av
menn i barnehagen er et problem av en eller annen
størrelsesorden. Kjønnskvotering av menn i
førskolelærerutdanningen ses da på som
et virkemiddel for å få flere menn inn i yrket.
Dette synes helt legitimt og må ansees etisk sett som
et gode. Men begrunnelsen er her en annen enn i avsnittet
foran, der begrunnelsen var individorientert med tanke
på den kjønnskvoterte. Her er begrunnelsen
barnets behov. Man må da legge en konsekvensetisk
vinkling til grunn, der målet er å la flere
barn møte menn i barnehagen, og som et middel for
å få til det kan radikal
kjønnskvotering av utdanningen være et
langsiktig middel.
Lovverket
Vi har allerede drøftet lovverket på generelt
grunnlag. Vi ser også at menn i omsorgsyrker er et
særskilt område som lovgiveren nevner som kan
være aktuelt for å kjønnskvotere menn.
Slik sett har man lovverket på sin side, men som det
også ble påtalt lenger opp, så synes den
primære hensikten å være at man dermed
på sikt sikrer kvinners likestilling:
Adgangen til å forskjellsbehandle når dette kan
fremme likestilling skal i første rekke
benyttes til å fremme kvinners stilling. [mine
uthevinger] (
Ot.Prp. 77/00/01 7.2.5. Se også §1 i
Likestillingsloven)
Når det er sagt, skal man ikke underslå at
lovgiveren antagelig også har et positivt syn
på at menn i omsorgsyrker er et gode for de som
møter disse menn, enten det er pasienten på
sykehuset eller barna og barnehagen. Men selv der de
omtaler menns omsorg overfor barn, så gjøres
det under henvisning til likestilling som det endelige
mål:
Lovendringen var et resultat av et politisk ønske om
å bruke positiv særbehandling for å
styrke menns posisjon i relasjon til omsorg for barn.
Målsettingen var at dette på sikt ville
øke likestillingen mellom kjønnene. (
Ot.Prp. 77/00/01 7.2.6.)
Sammenfatning og konklusjon
Vi har anvendt tre normer og kommet fram til at alle, med
varierende tyngde og varierende motiver kan anbefale
radikal kjønnskvotering av menn i
førskolelærerutdanningen:
Norm
|
Fokus
|
Hensikt
|
Menneskeverdstenkning
|
Den mannlige førskolelærerstudent
|
Bringer et menneskes anseelse og muligheter opp
på samme nivå som de det er naturlig
å sammenligne seg med.
|
Oppdragelsestenkning
|
Barna i barnehagen
|
La barna få møte flere rollefigurer og
menns måte å vise omsorg på.
|
Lovgivningen
|
Kvinner
|
Bedre likestillingen i samfunnet
|
Sett snevert fra et likeverdsprinsipp bør man ikke
kjønnskvotere, men argumentene for synes tyngre og
flere idet tre ulike normsett peker i samme retning, dog
med ulik begrunnelse. Det tyngste synes for meg å
være barnas behov. Det er ingen menneskerett å
bli førskolelærer, men det burde være en
menneskerett for et barn å møte så gode
oppvekstvilkår som mulig. I en normalt fungerende
familie er både mor og far til stede, med hver sine
måter å forholde seg til barnet på. Denne
kjønnspolariteten må det være gunstig
å beholde i barnehagen også all den stund barna
tilbringer stor del av dagen der. Dette er derfor et gode
som samfunnet bør etterstrebe for barnas skyld.
Allerede for dette argumentet mener jeg at et
likeverdsprisnipp med lik rett til utdanning for begge
kjønn kun basert på formelle kvalifikasjoner
må vike. I tillegg kan man altså føre de
andre argumentene nevnt i tabellen over.
Kjønnskvotering har kun mening dersom det er
overskudd av søkere til en utdanning. Kvotering i
seg selv gir ikke flere menn i barnehagen. Dertil må
det skje en holdningskampanje for å få menn til
å søke utdanningen. Men når slike
mannlige søkere først foreligger, da har vi
sett at det gis flere god grunner for å gi de
særbehandling. Sett at dette overskuddet av
søkere finnes slik at kjønnskvotering gir
praktisk mening, hvordan skal den så praktiseres?
Hovedbegrunnelsen for å kjønnskvotere i dette
tilfellet er hensynet til barna. Da må også
dette hensynet telle i forhold til hva slags menn de
møter i barnehagen. Det er ikke nok å
være mann. Det må være en mann som er i
stand til å utøve den omsorg som vi forventer
av en førskolelærer og må ivareta de
positive egenskapene, holdningene eller vinklingene som vi
antar av kvinner i mindre grad bidrar til. Først da
vil kvoteringen ha etisk berettigelse fordi det ellers
bryter med et likhetsprinsipp. Det betyr at det må
stilles krav til de menn som tas inn. Jeg er ikke i stand
til å si hvor lista skal ligge, men bare antyde at
den den på en gang skal åpne for søkere
som ellers ikke villet komme inn ved vanlige
opptakskriterier og samtidig ikke være så lave
at man får inn studentmateriale som vi ikke tror vil
kunne fylle de oppgaver vi forventer av menn i barnehagen.
Hvorvidt man da legger seg handlingsnivå 2, 3 eller 4
må finne sin praktiske løsning, men
løsning 5 vil jeg ikke anbefale fordi den ikke
stiller krav i det hele tatt, annet enn å ha generell
studiekompetanse eller realkompetanse.
Noter
1) Fra teologisk konservativt hold har man
tradisjonelt skjelnet mellom likestilling og likeverd, og
ment at likeverd ikke nødvendigvis medfører
at mann og kvinne skal ha samme funksjon. Argumentene for
dette har dels vært tradisjonsbundet, dels grunnet
seg i den funksjonsdifferens som den biologiske
kjønnsforskjell utgjør (kvinner føder,
og er dermed fra naturens side mer egnet til
omsorgsoppgaver enn menn), samt på noen bibelsteder.
Dette syn har imidlertid mindre og mindre støtte i
Norge selv blant konservative kristne grupperinger fordi
man ser det som kulturelt begrunnet mer enn teologisk
begrunnet. Den grunnleggende norm om likeverd slik man
finner det i Bibelen har fått gjennomslag også
som begrunnelse for en likestilling.
Litteratur
Barne- og familiedepartementet (2001):
|
"Om lov om endringer i likestillingsloven mv. (plikt
til å arbeide for likestilling, skjerping av
forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av
kjønn, forbud mot seksuell trakassering mv.)
Ot.prp. 77/2000/01." Lastet ned 9.4.03 fra
http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/otprp/004001-050010/index-dok000-b-n-a.html
|
Endsjø, Dag Øistein og Unn Falkeid
(2000):
|
"Diskriminering satt i system" i: Dagbladet 3.
april 2000. Lastet ned 9.4.03 fra
http://www.dagbladet.no/kultur/2000/04/03/199973.html
|
Human Rights Web (1997):
|
"A Short History of the Human Rights Movement".
Lastet ned 7.4.03 fra http://www.hrweb.org/history.html
|
Mile, Kristin (2000):
|
"EU stopper kjønnskvotering?", i: Verdens
Gang 31. juli 2000. Lastet ned 8.4.03 fra
http://www.likestillingsombudet.no/artikler/eudom.html
|
_________ (2002):
|
"Likestilling, en menneskerett", i: Dagsavisen, 10.
mars 2002. Lastet ned 9.4.03 fra
http://www.likestillingsombudet.no/artikler/grunnlov.html
|
Pedersen, Arild (2000):
|
"Paternalismens apoteose". i: Uniforum nr. 7
2000. Universitetet i Oslo. Lastet ned 8.4.03 fra
http://www.admin.uio.no/ia/uniforum/2000/uniforum07-00/14.html
|
Second Continental Congress (July 4, 1776):
|
"The Declaration of Independence". Lastet ned 7.4.03
fra
http://www.law.emory.edu/FEDERAL/independ/declar.html
|
Stortinget (2002):
|
"Lov om likestilling mellom kjønnene". i:
Lovdata. Lastet ned 9.4.03 fra
http://www.lovdata.no/all/nl-19780609-045.html
|
United Nations (1948):
|
"Universal Declaration of Human Rights." Lastet ned
7.4.03 fra http://www.hrweb.org/legal/udhr.html
|
Denne artikkelen er vist 8285 ganger |