KLOK, modell for etisk stillingstagen
Sammenstilt av Svein Sando
KLOK-modellen
For det meste et resymé av Jan-Olav Henriksen "KLOK: En modell for etisk
stillingstagen", i: Jan-Olav Henriksen og Arne Joahn Vetlesen: Nærhet og
distanse. Grunnlag, verdier og etiske terorier i arbeid med mennesker. ad Notam.
Gyldendal. Oslo. 1997. s.221-233
"Det betyr at den etiske vurderingn vi gjør av en situasjon, allerede finnes
implisitt i måten vi forstår situasjonen på." (s.222)
Etisk forforståelse, farget av tidligere erfaringer:
- En forståelse av din (etiske subjekt) egen rolle og posisjon
- En antagelse om hvilken rolle de(t) etiske objekt befinner seg i.
- En antagelse om hva slags problem det er tale om
- Foreløpige antagelser om hvordan handle rett/godt i situasjonen
Det å ha en etisk forforståelse har både ulemper og fordeler:
- Ulemper: Vi er fanget i tidligere erfaringer slik at vi ikke ser andre løsninger enn
det erfaringen tilsier.
- Fordeler: Større sjanse for å mestre situasjonen på en rask og riktig måte så lenge
likheten mellom ny situasjon og erfaring er tilstrekkelig stor.
Etiske modeller og teori er et verktøy til å overkomme forforståelsens ulemper fordi
det gir oss vinklinger på ting vi kanskje ikke ville kommet på av oss selv.
Etiske problem/dilemma har vi når vi ikke vet hva vi skal gjøre,
nemlig når
- usikre på hva som er rett (vet ikke hva vi vil gjøre)
- velge mellom ulike gode handlingsalternativer som utelukker hverandre (vil begge deler)
- velge mellom ulike dårlige handlingsalternativer av hvilke vi er nødt til å velge
minst ett (vil ingen av delene) (velge mellom pest eller kolera)
- når vi mangler ressurser til å velge det gode handlingsalternativ (vet og vil, men kan
ikke)
(Et moralsk problem har vi når vi både vet og kan gjøre det gode
eller rette, men likevel ikke gjør det.)
Etikk handler derfor om "å avgjøre hva som skal gis forrang, og til å formulere
med hvilken begrunnelse vi gir et handlingsalternativ forrang." (s.224)
Forforståelse gir nærhet til en sak. Men man kan fort bli nærsynt.
Vi trenger også distanse. Den får vi ved å utvikle en begrunnelse for
hva vi gjør. Fire elementer fortjener oppmerksomhet når vi skal bearbeide vår
forforståelse og å fp klarhet i situasjonen. De fire elementene samler seg i huskeordet
KLOK:
Kjerne |
- Hovedsaken.
- Hvis kjernen blir løst, forsvinner gjerne en rekke biproblemer også.
|
Likhet |
- Finnes det tidligere erfaring i forhold til et beslektet problem?
- Ananloge tilfeller
- Forbilder (narrativ etikk i forlengelsen av dette)
|
Omstendigheter |
- Er alle relevante omstendigheter tatt hensyn til?
- Advarsel mot for raskt å la forforståelsen forbli gjeldende
- La seg utfordre av andres syn på saken
|
Konsekvenser |
- Spørre etter både kortsiktige og langsiktige konsekvenser
- Er de akseptable for de berørte partene?
- Kan man få allmenn aksept for løsningen (jfr Kants kategoriske imperativ: krav om
universalitet)
|
"Klokskap er ikke det samme som kalkyle, og heller ikke det samme som å være
"flink" til noe i teknisk forstand, for eksempel å finne og anvende bestemte
regler. Klokskap handler om å kunne leve i balansen mellom nærhet og distanse, om å
kunne se situasjonen i øynene og samtidig klare å vurdere den på en viss avstand.
Klokskap krever også at vi kan ta en avgjørelse der løsningen ikke ligger i dagen, og
veie ulike alternativer mot hverandre." (s.227)
Denne artikkelen er vist 9871 ganger |