Eγω ειμι - Egå-eimi (jeg ER) - Jahvistisk analogi

En rekke steder i den greske grunnteksten til Det nye testamente (NT) uttaler Jesus ordene εγω ειμι (egå eimi). Likefram oversatt betyr det "jeg er". I flere av disse stedene antas denne formelen å ha en betydning som stikker dypere enn det som ligger i det norske "jeg er" eller "det er meg". På gresk og latin, trenger man ikke bruke det personlige pronomen for å uttrykke hvem som utfører en handling da dette framgår av bøyningen av verbet. "Amo" på latin betyr "jeg elsker". "Eimi" på gresk betyr "jeg er". Når man tilføyer et personlig pronomen betyr det derfor noe spesielt.

Dette er særlig klart i teksten fra Jesu arrestasjon i Getsemane slik Johannes gjengir den:

4) Jesus visste om alt det som skulle skje med ham. Han gikk fram og spurte dem: "Hvem leter dere etter?"
5) "Jesus fra Nasaret," svarte de. "Det er meg," sier Jesus. Forræderen Judas var også der sammen med dem.
6) Da Jesus sa: "Det er meg", vek de tilbake og falt til jorden. (Joh. 18.4-6)

Hvorfor faller tempelvakten til jorden når de hører Jesus si "det er meg"? Er de så skvente der de kommer i mot Jesus og et fåtalls disipler med våpen og er i flertall? Neppe. Altså må det ligge noe mer i "jeg er" enn at han tilkjennegir seg som seg selv.

Svaret ligger antagelig i det jødiske gudsnavnet Jahwe som en rett jøde, altså også tempelvakten, ikke kunne ta i sin mun uten å begå blasfemi. Når de leste høyt og kom til konsonantene JHWH i sin hebraiske bibel, tok de et annet gudsnavn i bruk som ikke var så høyhellig. Jesus snakket ikke gresk, men aramaisk. Grunnteksten til NT foreligger på gresk, og gjengir altså ikke de lydene Jesus uttalte. Men ved å gå om den greske oversettelsen av Det gamle testamente (GT), dvs jødenes hellige skrift, som forelå på Jeus tid, kan vi likevel se sammenhengen. For sammenligner vi den greske teskten av Joh. 18.4-6 med den greske teksten av 2.Mos. 18 der Gud åpenbarer for Moses hva hans navn er, nemlig en variant av JHWH, så ser vi sammenhengen:

Joh. 18

2.Mos.18:

JHWH er en bøyningsvariant av verbet 'være', הןה (HWH), noe den gresk overseetelsen har fått fram når den tolker gudsnavnet som 'det værende'. Nå derfor Jesus sier (i gresk oversettelse) "egå eimi", så uttaler han altså akkurat det samme navnet som Gud kalte seg selv (i gresk oversettelse) til Moses. Når Jesus derfor sier "egå eimi", tar han altså gudsnavnet i sin munn noe jøder ikke ellers gjorde av ærefrykt for Navnet. Derfor rykker tempelvakten tilbake, for de møter en person som tar i bruk en talemåte som var forbeholdt Gud. Han ble da også ikke lenge etter anklaget for nettopp blasfemi, gudsbespottelse (Mt. 26.64, Mk. 14.64, Lk. 22.71).

Noen viktige skriftsteder med εγω ειμι Joh 8.24, 8.28, 8.58, 13.19, 18.5, 18.6, og 18.8

Det var prof. Sverre Aalen (1909-1980) som framsatte tesen om Jesu jahvistiske analogi, altså at Jesu guddom vises i hvordan han trer inn i roller som var forbehold Jahwe (Gud i Det gamle testamente). Studiet av egå eimi i NT inngår i denne tesen.

Referanser

Aalen, S. (1986). Gud i Kristus. Nytestamentlige studier. Oslo: Universitetsforlaget

Denne teksten er lett revidert 15.9.2019

Denne artikkelen er vist 8180 ganger