toppbanner

Hovedemner

Kurs, studiemetode

Religion og livssyn

Kirkehistorie og konfesjonskunnskap

Etikk og filosofi

Pedagogikk

IKT

Realfag

CV og publikasjoner

Diverse

Søk i nettstedet:

Velg artikler ut fra sjanger:

V Fagartikkel, essay
A Andre artikler
U Undervisningsmateriell, forelesningsmanus
O Oversikter og tabeller
S Sitater
F Lesefrukter
K Læreboksammendrag
T Tale, preken
L Lenker
P Nettportal
D Diverse
G Grublerier og notater
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Non Aliud faglig
Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

Bibelen og GT

Svein Sando, Forelesning Hist Alu KRL uke 36/1999

Begrepet "Bibel"

  • Andre ord: "Skriften", "Guds Ord"
  • Bibel = bøkene.
  • Delt i to: Det gamle testamente (GT) og Det nye testamente (NT)

GT består av 39 bøker, NT av 27. Til sammen 66

Boktyper i GT:

Mosebøkene, De fem lovbøker (Pentateuken) Alternative navn: Genesis ("starten"), Exodus ("utgangen"), Leviticus ("levittene"), Numeri ("folketellingen"), Deuteronomium ("den annen lov")
(Andre) historiske bøker. Josva, Dommerne, Rut, Samuel (2), Kongebøkene (2), Krønikerbøkene (2), Esra, Nehemia, Ester
Profetiske bøker 4 store: Jesaia, Jeremia, Esekiel, Daniel.
12 små (mhp bokstørrelse): Hosea, Joel, Amos, Obadja, Jona, Mika, Nahum, Habakkuk, Sefanja, Haggai, Sakarja, Malakia
Skriftene Poetisk litteratur Salmenes bok, Høysangen, Klagesangen.
Visdomslitteratur Job, Salomos ordspråk (Visdommen), Forkynneren (Predikeren)
 
Apokryfisk litteratur (varierende antall) Tobit, Judit, Den greske Ester-boken, Visdommens bok, Sirak, Baruk, Jermemias brev, Tillegg til Daniels bok, Makabeernbøkene (2).

Ca 9 bøker i tillegg til GT som noen holder for Hellig skrift, men som ikke det er enighet om skal være med i Bibelen. De er de yngste delene av GT, rett før Kristi fødsel. Blir ofte regnet som "nyttig lesning, men ikke forpliktende".

Boktyper i NT:

  • 4 evangelier: (Matteus, Markus, Lukas, Johannes) Jesus-beretninger.
  • "Apostlenes gjerninger". Apostel-beretninger.
  • 21 brever til menigheter. Fleste skrevet av (eller tillagt) Paulus, dernest av Johannes og Peter. Et med ukjent forfatter: Hebreerbrevet.
  • Apokalyptisk litteratur (Johannes Åpenbaring)

Referere til tekster i Bibelen

  • Umulig å bruke sidetall fordi det finnes et utall av bibelutgaver. Men hver bok delt i kapittel. Hvert kapittel i vers.
  • Derfor refereres et bestemt vers slik:
  • <bok> <kapittel>,<vers> for eksempel Lukas 2,14
  • Forkortelser for boknavnet brukes ofte. Se i "Innhold" i din bibelutgave for en liste over forkortelser. En viss standard har etablert seg, men varianter forekommer. I engelsektalende alnd og i faglitteratur brukes gjerne de latinske forkortelsene på mosebøkene: gen, ex, lev, num, dt

Teksthistorie GT

  • Skrevet på hebraisk.
  • Skrevet på ruller av papyrus eller lær; senere pergament. Også leirskiver (ostraka) kunne brukes.
  • En bokrull kan ikke være for stor. Derfor ingen samlet Bibel eller GT til å begynne med.
  • Opr. skrevet med blekk med gammelhebraisk alfabet. Kvadratskrift (som i dag) overtok antagelig på eksilets tid.
  • Opr. bare konsonanter. Vokal-lydene ble lagt til ved opplesning fordi dette var den gang et levende språk.
  • Senere ble vokaltegn (punkter) lagt til for å hjelpe opplesningen av et ikke-daglig språk. Allerede på Jesu tid var hebraisk på vei ut som dagligspråk. Men utviklet gjennom hele det første årtusen e.Kr.
  • Før Qumran få virkelig gamle hebraiske GT-tekster. Eldste hele GT fra 900-tallet. Profet-codex (bok, ikke rull) fra 895. Men greske oversettelser 500 år eldre.
  • Synagogene begravet utslitte ruller.

Dødehavsrullene 1947

  • Bibliotek fra ca år 70. Nesten alle GT-skrifter representert her, i alle fall som fragmenter.
  • Bilde av en rull av Salmenes bok, fra salme 41. Om fragmenetet.
  • Svært få endringer gjort i teksten mellom år 70 og 900-tallet!

Oversettelser

  • Septuaginta (LXX) - "de sytti". Legenden: 72 menn brukte 72 dager på å oversette GT fra hebraisk til gresk, Alexandria på 200-taller f.Kr. Viktig for de første ikke-jødiske kristne som siterte GT nettopp fra LXX.
  • Latinske oversettelser på 100-tallet. (Vetus Latina)
  • Targumer. Aramaisk oversettelse fordi folk snakket ikke lenger hebraisk mens aramaisk i Palestina.

Israels historie

Historie-begrepet i GT

  • Hva slags historie er Bibelens beretning om Israelsfolket? Sannhet på hvilket plan?
  • Læreboka gir to svar på hva historie kan være:

"(1) historie i betydning fortellende tekst om det som hendte"

"(2) historie i betydningen de virkelige hendingsforløpene" (Smith-Gahrsen s.37)

  • (2) er slik vi oppfatter at "sann" historie skal være. Referat som er nøyaktige med å gjengi ting slik de skjedde.
  • er derimot tolkning av hendelsene. Tolkningen kan til tider synes å være så dominerende at "fakta" blir justert for å få fram en dypere mening enn det refererbare. Tolkning er derfor også forklaring.
  • Tradisjonelt er GT innen kristendommen forstått både som referat og som tolkning. Da blir det viktig at referatene henviser til virkelige faktiske hendelser.
  • Nøyaktig bibellesning viser imidlertid at da kommer Bibelen (og særlig GT) i konflikt med seg selv fordi den stiller opp tekster ved siden av hverandre som fra vårt ståsted refererer samme hendelse på uharmoniserbare måter. Altså må i det minste noen tekster kun forstås som tolkende tekst og ikke som referat - i alle fall ikke i alle detaljer.

Epoker

[Kart over Middelhavet og Orienten]

Patriarkene: Abraham, Isak og Jakbo 1800-1700
Hebreerne i Egypt 1700-1250
Utferd og ørkenvandirng, Moses 1250-1210
Landnåm og dommertid 1200-1020
Ett kongedømme under Saul, David og Salomo 1020-926
Delt kongedømme 926-722
Nordriket faller for Assyria 722
Juda rike alene 722-587
Juda rike bortført til Babylon 587-538
Persertiden 538-332
Hellenistisk tid 332-63
Romersk tid 63 fKr – 70 eKr

[Israelsk oppstilling av samme]

Patriarkene

  • Patriarkene: Abraham - Isak - Jakob (Israel).
  • Israels historie starter med Abraham (1Mos 12-25) fordi han er stamfar til israelittene.
  • Abraham utvandrer fra Ur i Kaldea (i dagens Irak, langs Eufrat ca 20 mil fra Den persiske bukt). Kommer til Palestina.
  • Barnløs lenge. Får først Ismael med Saras trellkvinne Hagar. Ismael etter tradisjonen stamfar til araberne. Islam er derfor også opptatt av Abraham.
  • Får Isak i høy alder som løftessønnen.
  • Isak får tvillingene Esau og Jakob med Rebekka.
  • Jakob stjeler førstefødselsretten
  • Jakob får 12 sønner med 4 kvinner. Jakobs 12 sønner er stamfar for hver sin stamme i Israel: 12-stamme folket.
  • Josef-historien forteller hvorfor de 12 stammene kom til Egypt.

Hebreerne i Egypt

470 år i Egypt (Gosen). Slaver under egypterne.

Utferd og ørkenvandring

  • Moses oppreises som leder for å føre dem ut.
  • Slipper ut under dramatiske omstendigheter.
  • Vandrer 40 år i ørkenen. Får der de 10 bud på Sinai berg.
  • Ytterlig lovsamling legges til denne tiden. Pakt med Gud.
  • Gudsdyrkelsen knyttet til paktens ark og det mobile tempel: tabernakelet.

Landnåm og dommertid

  • Nye folk har slått seg ned i Palestina. Må bekjempes eller integreres.
  • Hellig-kriger. Jeriko.
  • Dommere leder folket etter at Josva dør.
  • Israelittene lefler med andre folks religion.

Ett kongedømme under Saul, David og Salomo

  • Folket krever seg en konge, og får Saul.
  • Saul ikke heldig med sitt styre.
  • David salves til konge ennå mens Saul regjerer.
  • David bekjemper filisterkjempen Goliat.
  • David overtar kongedømmet etter at Saul myrdes av en av Davids menn.
  • David idealkongen, men fremstilles også med betydelige feil og mangler.
  • Salomo fortsetter farens verk. Bygger tempelet. Tillegges visdom. Riket når sin største utbredelse nå.

Delt kongedømme

  • Kongedømmet deles i 9 nordstammer (Israel) og 2 sørstammer (Juda).
  • Jerusalem hovedstad i sør, Samaria i nord.
  • De fleste kongene får dårlig skussmål av Jahve-tro skribenter i GT:
  • Profetene refser stort sett folk og myndigheter for frafall.

Nordriket faller for Assyria 722

  • Juda lydrike under Assyria, men Israel forsøker andre allianser og blir etter tre års beleiring knust av Assyria. Lederskiktet i befolkning deportert til Assyria. Andre folk inntar disses plass, og dermed oppstår "samaritanere" som er et blandingsfolk.

Juda rike alene

  • Juda avhengig av Assyria, men dennes makt svekkes etterhvert. Kong Josjia (640-609) reformerer kulten og renser ut assyrisk påvirkning i religionen. Sentraliserer Jahve-kulten.
  • Babylon overvant Assyria. Juda (kong Sidkia) søker hjelp hos Egypt, men Nebudkanesar beleirer Jerusalem i 587.

Juda rike bortført til Babylon 587-538

  • Beleiringen fører til at Jerusalem faller. Murene ødelagt, Tempelet brent. Noen tusen ledere bortføres til Babylon. Andre drar til andre steder, for eksempel Egypt. Diasporatiden begynner.
  • Jødedommen ble til under eksilet. Profetene varslet ikke lenger undergang, men trøst.
  • Forholdvis fritt fangenskap. Noen forble der. Andre ønsket å dra hjem og bygge opp tempelet igjen.

Persertiden

  • Perserkongen Kyros slår Babylon og lar jødene vende hjem. Det skjer i grupper og over lang tid.
  • Tempelet gjenoppbygges av Nehemja og Esra. Synagoger oppbygges som en parallell til tempelet. Egne synagogegudstjenester som en slags lekmannskultus.

Hellenistisk tid

  • Alexander den store slår persene. Hellenismen som blandingskultur utvikles. Jødene i diasporaen bruker gjerne gresk. LXX. Filon i Alexandria.
  • Tempelet ble til Zeus-tempel under seleukiden Antiokus 4. Epifanes.
  • Reaksjon mot tvangshelleniseringen medførte Makkabeeroppstandene.
  • Judas Makkabeus inntok Jeruslaen 164 og gjeninnviet tempelet til Jahve. Makkabeerne ble imidlertid maktsyke selv.

Romersk tid

  • Pompeius erobret Jerusalem i 63 f.Kr.
  • Romerene lot idumeeren Herodes den store være vasallkonge 37-4 f.Kr. Forsøkte å gjøre seg til venns med jødene ved å utvide tempelet i Jerusalem.
  • Senere andre vasaller eller landshøvdinger, ofte parallelt med romerske stattholdere.

Denne artikkelen er vist 8918 ganger

Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv:
menyadm/pix1/galleri/e2597.jpg

I dag 93 treff på nonaliud, og 1954397 totalt siden 20.04.2004 08:25. Dagsgjennomsnitt: 367 treff ·

© Svein Sando, førsteamanuensis (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Startside · Start page (Eng.) · Statisk meny · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (1999). Det gamle testamente. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 13.11.2018 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=64&nid=1


Valid HTML 4.01!