|
Bibelen og GT
Svein Sando, Forelesning Hist Alu KRL uke 36/1999
Begrepet "Bibel"
- Andre ord: "Skriften", "Guds Ord"
- Bibel = bøkene.
- Delt i to: Det gamle testamente (GT) og Det nye
testamente (NT)
GT består av 39 bøker, NT av 27. Til sammen 66
Boktyper i GT:
Mosebøkene, De
fem lovbøker (Pentateuken) |
Alternative navn: Genesis
("starten"), Exodus ("utgangen"),
Leviticus ("levittene"), Numeri ("folketellingen"),
Deuteronomium ("den annen lov") |
(Andre)
historiske bøker. |
Josva, Dommerne, Rut, Samuel
(2), Kongebøkene (2), Krønikerbøkene (2), Esra,
Nehemia, Ester |
Profetiske
bøker |
4 store: Jesaia, Jeremia,
Esekiel, Daniel. |
12 små (mhp bokstørrelse):
Hosea, Joel, Amos, Obadja, Jona, Mika, Nahum, Habakkuk,
Sefanja, Haggai, Sakarja, Malakia |
Skriftene |
Poetisk litteratur |
Salmenes bok, Høysangen,
Klagesangen. |
Visdomslitteratur |
Job, Salomos ordspråk (Visdommen),
Forkynneren (Predikeren) |
|
Apokryfisk
litteratur (varierende antall) |
Tobit, Judit, Den greske
Ester-boken, Visdommens bok, Sirak, Baruk, Jermemias brev,
Tillegg til Daniels bok, Makabeernbøkene (2). Ca
9 bøker i tillegg til GT som noen holder for Hellig
skrift, men som ikke det er enighet om skal være med i
Bibelen. De er de yngste delene av GT, rett før Kristi fødsel.
Blir ofte regnet som "nyttig lesning, men ikke
forpliktende".
|
Boktyper i NT:
- 4 evangelier: (Matteus, Markus, Lukas, Johannes) Jesus-beretninger.
- "Apostlenes gjerninger". Apostel-beretninger.
- 21 brever til menigheter. Fleste skrevet av (eller
tillagt) Paulus, dernest av Johannes og Peter. Et med
ukjent forfatter: Hebreerbrevet.
- Apokalyptisk litteratur (Johannes Åpenbaring)
Referere til tekster i Bibelen
- Umulig å bruke sidetall fordi det finnes et utall av
bibelutgaver. Men hver bok delt i kapittel. Hvert
kapittel i vers.
- Derfor refereres et bestemt vers slik:
- <bok> <kapittel>,<vers> for eksempel
Lukas 2,14
- Forkortelser for boknavnet brukes ofte. Se i "Innhold"
i din bibelutgave for en liste over forkortelser. En viss
standard har etablert seg, men varianter forekommer. I
engelsektalende alnd og i faglitteratur brukes gjerne de
latinske forkortelsene på mosebøkene: gen, ex, lev, num,
dt
Teksthistorie GT
- Skrevet på hebraisk.
- Skrevet på ruller av papyrus eller lær; senere
pergament. Også leirskiver (ostraka) kunne brukes.
- En bokrull kan ikke være for stor. Derfor ingen samlet
Bibel eller GT til å begynne med.
- Opr. skrevet med blekk med gammelhebraisk alfabet.
Kvadratskrift (som i dag) overtok antagelig på eksilets
tid.
- Opr. bare konsonanter. Vokal-lydene ble lagt til ved
opplesning fordi dette var den gang et levende språk.
- Senere ble vokaltegn (punkter) lagt til for å hjelpe
opplesningen av et ikke-daglig språk. Allerede på Jesu
tid var hebraisk på vei ut som dagligspråk. Men
utviklet gjennom hele det første årtusen e.Kr.
- Før Qumran få virkelig gamle hebraiske GT-tekster.
Eldste hele GT fra 900-tallet. Profet-codex (bok, ikke
rull) fra 895. Men greske oversettelser 500 år eldre.
- Synagogene begravet utslitte ruller.
Dødehavsrullene 1947
- Bibliotek fra ca år 70. Nesten alle GT-skrifter
representert her, i alle fall som fragmenter.
- Bilde av en rull
av Salmenes bok, fra salme 41. Om
fragmenetet.
- Svært få endringer gjort i teksten mellom år 70 og 900-tallet!
Oversettelser
- Septuaginta (LXX) - "de sytti". Legenden: 72
menn brukte 72 dager på å oversette GT fra hebraisk til
gresk, Alexandria på 200-taller f.Kr. Viktig for de første
ikke-jødiske kristne som siterte GT nettopp fra LXX.
- Latinske oversettelser på 100-tallet. (Vetus Latina)
- Targumer. Aramaisk oversettelse fordi folk snakket ikke
lenger hebraisk mens aramaisk i Palestina.
Israels historie
Historie-begrepet i GT
- Hva slags historie er Bibelens beretning om Israelsfolket?
Sannhet på hvilket plan?
- Læreboka gir to svar på hva historie kan være:
"(1) historie i betydning fortellende tekst om det som
hendte"
"(2) historie i betydningen de virkelige hendingsforløpene"
(Smith-Gahrsen s.37)
- (2) er slik vi oppfatter at "sann" historie
skal være. Referat som er nøyaktige med å
gjengi ting slik de skjedde.
- er derimot tolkning av hendelsene. Tolkningen kan
til tider synes å være så dominerende at "fakta"
blir justert for å få fram en dypere mening enn det
refererbare. Tolkning er derfor også forklaring.
- Tradisjonelt er GT innen kristendommen forstått både
som referat og som tolkning. Da blir det viktig at
referatene henviser til virkelige faktiske hendelser.
- Nøyaktig bibellesning viser imidlertid at da kommer
Bibelen (og særlig GT) i konflikt med seg selv fordi den
stiller opp tekster ved siden av hverandre som fra vårt
ståsted refererer samme hendelse på uharmoniserbare måter.
Altså må i det minste noen tekster kun forstås som
tolkende tekst og ikke som referat - i alle fall ikke i
alle detaljer.
Epoker
[Kart
over Middelhavet og Orienten]
Patriarkene: Abraham, Isak
og Jakbo |
1800-1700 |
Hebreerne i Egypt |
1700-1250 |
Utferd og ørkenvandirng,
Moses |
1250-1210 |
Landnåm og dommertid |
1200-1020 |
Ett kongedømme under Saul,
David og Salomo |
1020-926 |
Delt kongedømme |
926-722 |
Nordriket faller for Assyria |
722 |
Juda rike alene |
722-587 |
Juda rike bortført til
Babylon |
587-538 |
Persertiden |
538-332 |
Hellenistisk tid |
332-63 |
Romersk tid |
63 fKr 70 eKr |
[Israelsk oppstilling av
samme]
Patriarkene
- Patriarkene: Abraham - Isak - Jakob (Israel).
- Israels historie starter med Abraham (1Mos 12-25) fordi
han er stamfar til israelittene.
- Abraham utvandrer fra Ur i
Kaldea (i dagens Irak, langs Eufrat ca 20 mil fra Den
persiske bukt). Kommer til Palestina.
- Barnløs lenge. Får først Ismael med Saras trellkvinne Hagar.
Ismael etter tradisjonen stamfar til araberne. Islam er
derfor også opptatt av Abraham.
- Får Isak i høy alder som løftessønnen.
- Isak får tvillingene Esau og Jakob med Rebekka.
- Jakob stjeler førstefødselsretten
- Jakob får 12 sønner med 4 kvinner. Jakobs 12 sønner er
stamfar for hver sin stamme i Israel: 12-stamme folket.
- Josef-historien forteller hvorfor de 12 stammene kom til
Egypt.
Hebreerne i Egypt
470 år i Egypt (Gosen). Slaver under egypterne.
Utferd og ørkenvandring
- Moses oppreises som leder for å føre dem ut.
- Slipper ut under dramatiske omstendigheter.
- Vandrer 40 år i ørkenen.
Får der de 10 bud på Sinai berg.
- Ytterlig lovsamling legges til denne tiden. Pakt med Gud.
- Gudsdyrkelsen knyttet til paktens ark og det mobile
tempel: tabernakelet.
Landnåm og dommertid
- Nye folk har slått seg ned i Palestina. Må bekjempes
eller integreres.
- Hellig-kriger. Jeriko.
- Dommere leder folket etter at Josva dør.
- Israelittene lefler med andre folks religion.
Ett kongedømme under Saul,
David og Salomo
- Folket krever seg en konge, og får Saul.
- Saul ikke heldig med sitt styre.
- David salves til konge ennå mens Saul regjerer.
- David bekjemper filisterkjempen Goliat.
- David overtar kongedømmet etter at Saul myrdes av en av
Davids menn.
- David idealkongen, men fremstilles også med betydelige
feil og mangler.
- Salomo fortsetter farens verk. Bygger tempelet. Tillegges visdom.
Riket når sin største utbredelse
nå.
Delt kongedømme
- Kongedømmet deles i 9 nordstammer (Israel) og 2 sørstammer
(Juda).
- Jerusalem hovedstad i sør, Samaria i nord.
- De fleste kongene får dårlig skussmål av Jahve-tro
skribenter i GT:
- Profetene refser stort sett folk og myndigheter for
frafall.
Nordriket faller for
Assyria 722
- Juda lydrike under Assyria, men Israel forsøker andre
allianser og blir etter tre års beleiring knust av
Assyria. Lederskiktet i befolkning deportert til Assyria.
Andre folk inntar disses plass, og dermed oppstår "samaritanere"
som er et blandingsfolk.
Juda rike alene
- Juda avhengig av Assyria, men dennes makt svekkes
etterhvert. Kong Josjia (640-609) reformerer kulten og
renser ut assyrisk påvirkning i religionen.
Sentraliserer Jahve-kulten.
- Babylon overvant Assyria. Juda (kong Sidkia) søker hjelp
hos Egypt, men Nebudkanesar beleirer Jerusalem i 587.
Juda rike bortført til
Babylon 587-538
- Beleiringen fører til at Jerusalem faller. Murene ødelagt,
Tempelet brent. Noen tusen ledere bortføres til Babylon.
Andre drar til andre steder, for eksempel Egypt.
Diasporatiden begynner.
- Jødedommen ble til under eksilet. Profetene
varslet ikke lenger undergang, men trøst.
- Forholdvis fritt fangenskap. Noen forble der. Andre ønsket
å dra hjem og bygge opp tempelet igjen.
Persertiden
- Perserkongen Kyros slår Babylon og lar jødene vende
hjem. Det skjer i grupper og over lang tid.
- Tempelet gjenoppbygges av Nehemja og Esra. Synagoger
oppbygges som en parallell til tempelet. Egne
synagogegudstjenester som en slags lekmannskultus.
Hellenistisk tid
- Alexander den store slår persene. Hellenismen som blandingskultur
utvikles. Jødene i diasporaen bruker gjerne gresk. LXX.
Filon i Alexandria.
- Tempelet ble til Zeus-tempel under seleukiden Antiokus 4.
Epifanes.
- Reaksjon mot tvangshelleniseringen medførte
Makkabeeroppstandene.
- Judas Makkabeus inntok Jeruslaen 164 og gjeninnviet
tempelet til Jahve. Makkabeerne ble imidlertid maktsyke
selv.
Romersk tid
- Pompeius erobret Jerusalem i 63 f.Kr.
- Romerene lot idumeeren Herodes den store være
vasallkonge 37-4 f.Kr. Forsøkte å gjøre seg til venns
med jødene ved å utvide tempelet
i Jerusalem.
- Senere andre vasaller eller landshøvdinger, ofte
parallelt med romerske stattholdere.
Denne artikkelen er vist 11804 ganger |