Bibelen og GT

Svein Sando, Forelesning Hist Alu KRL uke 36/1999

Begrepet "Bibel"

• Andre ord: "Skriften", "Guds Ord"
• Bibel = bøkene.
• Delt i to: Det gamle testamente (GT) og Det nye testamente (NT)

GT består av 39 bøker, NT av 27. Til sammen 66

Boktyper i GT:

Boktyper i NT:

• 4 evangelier: (Matteus, Markus, Lukas, Johannes) Jesus-beretninger.
• "Apostlenes gjerninger". Apostel-beretninger.
• 21 brever til menigheter. Fleste skrevet av (eller tillagt) Paulus, dernest av Johannes og Peter. Et med ukjent forfatter: Hebreerbrevet.
• Apokalyptisk litteratur (Johannes Åpenbaring)

Referere til tekster i Bibelen

• Umulig å bruke sidetall fordi det finnes et utall av bibelutgaver. Men hver bok delt i kapittel. Hvert kapittel i vers.
• Derfor refereres et bestemt vers slik:
• <bok> <kapittel>,<vers> for eksempel Lukas 2,14
• Forkortelser for boknavnet brukes ofte. Se i "Innhold" i din bibelutgave for en liste over forkortelser. En viss standard har etablert seg, men varianter forekommer. I engelsektalende alnd og i faglitteratur brukes gjerne de latinske forkortelsene på mosebøkene: gen, ex, lev, num, dt

Teksthistorie GT

• Skrevet på hebraisk.
• Skrevet på ruller av papyrus eller lær; senere pergament. Også leirskiver (ostraka) kunne brukes.
• En bokrull kan ikke være for stor. Derfor ingen samlet Bibel eller GT til å begynne med.
• Opr. skrevet med blekk med gammelhebraisk alfabet. Kvadratskrift (som i dag) overtok antagelig på eksilets tid.
• Opr. bare konsonanter. Vokal-lydene ble lagt til ved opplesning fordi dette var den gang et levende språk.
• Senere ble vokaltegn (punkter) lagt til for å hjelpe opplesningen av et ikke-daglig språk. Allerede på Jesu tid var hebraisk på vei ut som dagligspråk. Men utviklet gjennom hele det første årtusen e.Kr.
• Før Qumran få virkelig gamle hebraiske GT-tekster. Eldste hele GT fra 900-tallet. Profet-codex (bok, ikke rull) fra 895. Men greske oversettelser 500 år eldre.
• Synagogene begravet utslitte ruller.

Dødehavsrullene 1947

• Bibliotek fra ca år 70. Nesten alle GT-skrifter representert her, i alle fall som fragmenter.
• Bilde av en rull av Salmenes bok, fra salme 41. Om fragmenetet.
• Svært få endringer gjort i teksten mellom år 70 og 900-tallet!

Oversettelser

• Septuaginta (LXX) - "de sytti". Legenden: 72 menn brukte 72 dager på å oversette GT fra hebraisk til gresk, Alexandria på 200-taller f.Kr. Viktig for de første ikke-jødiske kristne som siterte GT nettopp fra LXX.
• Latinske oversettelser på 100-tallet. (Vetus Latina)
• Targumer. Aramaisk oversettelse fordi folk snakket ikke lenger hebraisk mens aramaisk i Palestina.

Israels historie

Historie-begrepet i GT

• Hva slags historie er Bibelens beretning om Israelsfolket? Sannhet på hvilket plan?
• Læreboka gir to svar på hva historie kan være:

"(1) historie i betydning fortellende tekst om det som hendte"

"(2) historie i betydningen de virkelige hendingsforløpene" (Smith-Gahrsen s.37)

• (2) er slik vi oppfatter at "sann" historie skal være. Referat som er nøyaktige med å gjengi ting slik de skjedde.
• er derimot tolkning av hendelsene. Tolkningen kan til tider synes å være så dominerende at "fakta" blir justert for å få fram en dypere mening enn det refererbare. Tolkning er derfor også forklaring.
• Tradisjonelt er GT innen kristendommen forstått både som referat og som tolkning. Da blir det viktig at referatene henviser til virkelige faktiske hendelser.
• Nøyaktig bibellesning viser imidlertid at da kommer Bibelen (og særlig GT) i konflikt med seg selv fordi den stiller opp tekster ved siden av hverandre som fra vårt ståsted refererer samme hendelse på uharmoniserbare måter. Altså må i det minste noen tekster kun forstås som tolkende tekst og ikke som referat - i alle fall ikke i alle detaljer.

Epoker

[Kart over Middelhavet og Orienten]

[Israelsk oppstilling av samme]

Patriarkene

• Patriarkene: Abraham - Isak - Jakob (Israel).
• Israels historie starter med Abraham (1Mos 12-25) fordi han er stamfar til israelittene.
• Abraham utvandrer fra Ur i Kaldea (i dagens Irak, langs Eufrat ca 20 mil fra Den persiske bukt). Kommer til Palestina.
• Barnløs lenge. Får først Ismael med Saras trellkvinne Hagar. Ismael etter tradisjonen stamfar til araberne. Islam er derfor også opptatt av Abraham.
• Får Isak i høy alder som løftessønnen.
• Isak får tvillingene Esau og Jakob med Rebekka.
• Jakob stjeler førstefødselsretten
• Jakob får 12 sønner med 4 kvinner. Jakobs 12 sønner er stamfar for hver sin stamme i Israel: 12-stamme folket.
• Josef-historien forteller hvorfor de 12 stammene kom til Egypt.

Hebreerne i Egypt

470 år i Egypt (Gosen). Slaver under egypterne.

Utferd og ørkenvandring

• Moses oppreises som leder for å føre dem ut.
• Slipper ut under dramatiske omstendigheter.
• Vandrer 40 år i ørkenen. Får der de 10 bud på Sinai berg.
• Ytterlig lovsamling legges til denne tiden. Pakt med Gud.
• Gudsdyrkelsen knyttet til paktens ark og det mobile tempel: tabernakelet.

Landnåm og dommertid

• Nye folk har slått seg ned i Palestina. Må bekjempes eller integreres.
• Hellig-kriger. Jeriko.
• Dommere leder folket etter at Josva dør.
• Israelittene lefler med andre folks religion.

Ett kongedømme under Saul, David og Salomo

• Folket krever seg en konge, og får Saul.
• Saul ikke heldig med sitt styre.
• David salves til konge ennå mens Saul regjerer.
• David bekjemper filisterkjempen Goliat.
• David overtar kongedømmet etter at Saul myrdes av en av Davids menn.
• David idealkongen, men fremstilles også med betydelige feil og mangler.
• Salomo fortsetter farens verk. Bygger tempelet. Tillegges visdom. Riket når sin største utbredelse nå.

Delt kongedømme

• Kongedømmet deles i 9 nordstammer (Israel) og 2 sørstammer (Juda).
• Jerusalem hovedstad i sør, Samaria i nord.
• De fleste kongene får dårlig skussmål av Jahve-tro skribenter i GT:
• Profetene refser stort sett folk og myndigheter for frafall.

Nordriket faller for Assyria 722

• Juda lydrike under Assyria, men Israel forsøker andre allianser og blir etter tre års beleiring knust av Assyria. Lederskiktet i befolkning deportert til Assyria. Andre folk inntar disses plass, og dermed oppstår "samaritanere" som er et blandingsfolk.

Juda rike alene

• Juda avhengig av Assyria, men dennes makt svekkes etterhvert. Kong Josjia (640-609) reformerer kulten og renser ut assyrisk påvirkning i religionen. Sentraliserer Jahve-kulten.
• Babylon overvant Assyria. Juda (kong Sidkia) søker hjelp hos Egypt, men Nebudkanesar beleirer Jerusalem i 587.

Juda rike bortført til Babylon 587-538

• Beleiringen fører til at Jerusalem faller. Murene ødelagt, Tempelet brent. Noen tusen ledere bortføres til Babylon. Andre drar til andre steder, for eksempel Egypt. Diasporatiden begynner.
• Jødedommen ble til under eksilet. Profetene varslet ikke lenger undergang, men trøst.
• Forholdvis fritt fangenskap. Noen forble der. Andre ønsket å dra hjem og bygge opp tempelet igjen.

Persertiden

• Perserkongen Kyros slår Babylon og lar jødene vende hjem. Det skjer i grupper og over lang tid.
• Tempelet gjenoppbygges av Nehemja og Esra. Synagoger oppbygges som en parallell til tempelet. Egne synagogegudstjenester som en slags lekmannskultus.

Hellenistisk tid

• Alexander den store slår persene. Hellenismen som blandingskultur utvikles. Jødene i diasporaen bruker gjerne gresk. LXX. Filon i Alexandria.
• Tempelet ble til Zeus-tempel under seleukiden Antiokus 4. Epifanes.
• Reaksjon mot tvangshelleniseringen medførte Makkabeeroppstandene.
• Judas Makkabeus inntok Jeruslaen 164 og gjeninnviet tempelet til Jahve. Makkabeerne ble imidlertid maktsyke selv.

Romersk tid

• Pompeius erobret Jerusalem i 63 f.Kr.
• Romerene lot idumeeren Herodes den store være vasallkonge 37-4 f.Kr. Forsøkte å gjøre seg til venns med jødene ved å utvide tempelet i Jerusalem.
• Senere andre vasaller eller landshøvdinger, ofte parallelt med romerske stattholdere.

Denne artikkelen er vist 10301 ganger