toppbanner

Main topics

Study techniques
Religion and view of life
Denominations and church history
Ethics and Philosophy
Pedagogy
ICT
Math, technology and science
CV and publications
Miscellaneous

Search in this website:

Choose articles by genre:

V Essays, papers
A Other papers
U Education, lectures
O Tables or summaries
S Citations
F Readers fruits
K Textbook summaries
T Speaches, sermons
L Links
P Web portal
D Miscellaneous
G Thoughts
All articles, cronological
All articles, alphabetical

My websites:

Non Aliud professional
Semaphore railway Viaduct model railroad

Bibelen og GT

Svein Sando, Forelesning Hist Alu KRL uke 36/1999

Begrepet "Bibel"

  • Andre ord: "Skriften", "Guds Ord"
  • Bibel = bøkene.
  • Delt i to: Det gamle testamente (GT) og Det nye testamente (NT)

GT består av 39 bøker, NT av 27. Til sammen 66

Boktyper i GT:

Mosebøkene, De fem lovbøker (Pentateuken) Alternative navn: Genesis ("starten"), Exodus ("utgangen"), Leviticus ("levittene"), Numeri ("folketellingen"), Deuteronomium ("den annen lov")
(Andre) historiske bøker. Josva, Dommerne, Rut, Samuel (2), Kongebøkene (2), Krønikerbøkene (2), Esra, Nehemia, Ester
Profetiske bøker 4 store: Jesaia, Jeremia, Esekiel, Daniel.
12 små (mhp bokstørrelse): Hosea, Joel, Amos, Obadja, Jona, Mika, Nahum, Habakkuk, Sefanja, Haggai, Sakarja, Malakia
Skriftene Poetisk litteratur Salmenes bok, Høysangen, Klagesangen.
Visdomslitteratur Job, Salomos ordspråk (Visdommen), Forkynneren (Predikeren)
 
Apokryfisk litteratur (varierende antall) Tobit, Judit, Den greske Ester-boken, Visdommens bok, Sirak, Baruk, Jermemias brev, Tillegg til Daniels bok, Makabeernbøkene (2).

Ca 9 bøker i tillegg til GT som noen holder for Hellig skrift, men som ikke det er enighet om skal være med i Bibelen. De er de yngste delene av GT, rett før Kristi fødsel. Blir ofte regnet som "nyttig lesning, men ikke forpliktende".

Boktyper i NT:

  • 4 evangelier: (Matteus, Markus, Lukas, Johannes) Jesus-beretninger.
  • "Apostlenes gjerninger". Apostel-beretninger.
  • 21 brever til menigheter. Fleste skrevet av (eller tillagt) Paulus, dernest av Johannes og Peter. Et med ukjent forfatter: Hebreerbrevet.
  • Apokalyptisk litteratur (Johannes Åpenbaring)

Referere til tekster i Bibelen

  • Umulig å bruke sidetall fordi det finnes et utall av bibelutgaver. Men hver bok delt i kapittel. Hvert kapittel i vers.
  • Derfor refereres et bestemt vers slik:
  • <bok> <kapittel>,<vers> for eksempel Lukas 2,14
  • Forkortelser for boknavnet brukes ofte. Se i "Innhold" i din bibelutgave for en liste over forkortelser. En viss standard har etablert seg, men varianter forekommer. I engelsektalende alnd og i faglitteratur brukes gjerne de latinske forkortelsene på mosebøkene: gen, ex, lev, num, dt

Teksthistorie GT

  • Skrevet på hebraisk.
  • Skrevet på ruller av papyrus eller lær; senere pergament. Også leirskiver (ostraka) kunne brukes.
  • En bokrull kan ikke være for stor. Derfor ingen samlet Bibel eller GT til å begynne med.
  • Opr. skrevet med blekk med gammelhebraisk alfabet. Kvadratskrift (som i dag) overtok antagelig på eksilets tid.
  • Opr. bare konsonanter. Vokal-lydene ble lagt til ved opplesning fordi dette var den gang et levende språk.
  • Senere ble vokaltegn (punkter) lagt til for å hjelpe opplesningen av et ikke-daglig språk. Allerede på Jesu tid var hebraisk på vei ut som dagligspråk. Men utviklet gjennom hele det første årtusen e.Kr.
  • Før Qumran få virkelig gamle hebraiske GT-tekster. Eldste hele GT fra 900-tallet. Profet-codex (bok, ikke rull) fra 895. Men greske oversettelser 500 år eldre.
  • Synagogene begravet utslitte ruller.

Dødehavsrullene 1947

  • Bibliotek fra ca år 70. Nesten alle GT-skrifter representert her, i alle fall som fragmenter.
  • Bilde av en rull av Salmenes bok, fra salme 41. Om fragmenetet.
  • Svært få endringer gjort i teksten mellom år 70 og 900-tallet!

Oversettelser

  • Septuaginta (LXX) - "de sytti". Legenden: 72 menn brukte 72 dager på å oversette GT fra hebraisk til gresk, Alexandria på 200-taller f.Kr. Viktig for de første ikke-jødiske kristne som siterte GT nettopp fra LXX.
  • Latinske oversettelser på 100-tallet. (Vetus Latina)
  • Targumer. Aramaisk oversettelse fordi folk snakket ikke lenger hebraisk mens aramaisk i Palestina.

Israels historie

Historie-begrepet i GT

  • Hva slags historie er Bibelens beretning om Israelsfolket? Sannhet på hvilket plan?
  • Læreboka gir to svar på hva historie kan være:

"(1) historie i betydning fortellende tekst om det som hendte"

"(2) historie i betydningen de virkelige hendingsforløpene" (Smith-Gahrsen s.37)

  • (2) er slik vi oppfatter at "sann" historie skal være. Referat som er nøyaktige med å gjengi ting slik de skjedde.
  • er derimot tolkning av hendelsene. Tolkningen kan til tider synes å være så dominerende at "fakta" blir justert for å få fram en dypere mening enn det refererbare. Tolkning er derfor også forklaring.
  • Tradisjonelt er GT innen kristendommen forstått både som referat og som tolkning. Da blir det viktig at referatene henviser til virkelige faktiske hendelser.
  • Nøyaktig bibellesning viser imidlertid at da kommer Bibelen (og særlig GT) i konflikt med seg selv fordi den stiller opp tekster ved siden av hverandre som fra vårt ståsted refererer samme hendelse på uharmoniserbare måter. Altså må i det minste noen tekster kun forstås som tolkende tekst og ikke som referat - i alle fall ikke i alle detaljer.

Epoker

[Kart over Middelhavet og Orienten]

Patriarkene: Abraham, Isak og Jakbo 1800-1700
Hebreerne i Egypt 1700-1250
Utferd og ørkenvandirng, Moses 1250-1210
Landnåm og dommertid 1200-1020
Ett kongedømme under Saul, David og Salomo 1020-926
Delt kongedømme 926-722
Nordriket faller for Assyria 722
Juda rike alene 722-587
Juda rike bortført til Babylon 587-538
Persertiden 538-332
Hellenistisk tid 332-63
Romersk tid 63 fKr – 70 eKr

[Israelsk oppstilling av samme]

Patriarkene

  • Patriarkene: Abraham - Isak - Jakob (Israel).
  • Israels historie starter med Abraham (1Mos 12-25) fordi han er stamfar til israelittene.
  • Abraham utvandrer fra Ur i Kaldea (i dagens Irak, langs Eufrat ca 20 mil fra Den persiske bukt). Kommer til Palestina.
  • Barnløs lenge. Får først Ismael med Saras trellkvinne Hagar. Ismael etter tradisjonen stamfar til araberne. Islam er derfor også opptatt av Abraham.
  • Får Isak i høy alder som løftessønnen.
  • Isak får tvillingene Esau og Jakob med Rebekka.
  • Jakob stjeler førstefødselsretten
  • Jakob får 12 sønner med 4 kvinner. Jakobs 12 sønner er stamfar for hver sin stamme i Israel: 12-stamme folket.
  • Josef-historien forteller hvorfor de 12 stammene kom til Egypt.

Hebreerne i Egypt

470 år i Egypt (Gosen). Slaver under egypterne.

Utferd og ørkenvandring

  • Moses oppreises som leder for å føre dem ut.
  • Slipper ut under dramatiske omstendigheter.
  • Vandrer 40 år i ørkenen. Får der de 10 bud på Sinai berg.
  • Ytterlig lovsamling legges til denne tiden. Pakt med Gud.
  • Gudsdyrkelsen knyttet til paktens ark og det mobile tempel: tabernakelet.

Landnåm og dommertid

  • Nye folk har slått seg ned i Palestina. Må bekjempes eller integreres.
  • Hellig-kriger. Jeriko.
  • Dommere leder folket etter at Josva dør.
  • Israelittene lefler med andre folks religion.

Ett kongedømme under Saul, David og Salomo

  • Folket krever seg en konge, og får Saul.
  • Saul ikke heldig med sitt styre.
  • David salves til konge ennå mens Saul regjerer.
  • David bekjemper filisterkjempen Goliat.
  • David overtar kongedømmet etter at Saul myrdes av en av Davids menn.
  • David idealkongen, men fremstilles også med betydelige feil og mangler.
  • Salomo fortsetter farens verk. Bygger tempelet. Tillegges visdom. Riket når sin største utbredelse nå.

Delt kongedømme

  • Kongedømmet deles i 9 nordstammer (Israel) og 2 sørstammer (Juda).
  • Jerusalem hovedstad i sør, Samaria i nord.
  • De fleste kongene får dårlig skussmål av Jahve-tro skribenter i GT:
  • Profetene refser stort sett folk og myndigheter for frafall.

Nordriket faller for Assyria 722

  • Juda lydrike under Assyria, men Israel forsøker andre allianser og blir etter tre års beleiring knust av Assyria. Lederskiktet i befolkning deportert til Assyria. Andre folk inntar disses plass, og dermed oppstår "samaritanere" som er et blandingsfolk.

Juda rike alene

  • Juda avhengig av Assyria, men dennes makt svekkes etterhvert. Kong Josjia (640-609) reformerer kulten og renser ut assyrisk påvirkning i religionen. Sentraliserer Jahve-kulten.
  • Babylon overvant Assyria. Juda (kong Sidkia) søker hjelp hos Egypt, men Nebudkanesar beleirer Jerusalem i 587.

Juda rike bortført til Babylon 587-538

  • Beleiringen fører til at Jerusalem faller. Murene ødelagt, Tempelet brent. Noen tusen ledere bortføres til Babylon. Andre drar til andre steder, for eksempel Egypt. Diasporatiden begynner.
  • Jødedommen ble til under eksilet. Profetene varslet ikke lenger undergang, men trøst.
  • Forholdvis fritt fangenskap. Noen forble der. Andre ønsket å dra hjem og bygge opp tempelet igjen.

Persertiden

  • Perserkongen Kyros slår Babylon og lar jødene vende hjem. Det skjer i grupper og over lang tid.
  • Tempelet gjenoppbygges av Nehemja og Esra. Synagoger oppbygges som en parallell til tempelet. Egne synagogegudstjenester som en slags lekmannskultus.

Hellenistisk tid

  • Alexander den store slår persene. Hellenismen som blandingskultur utvikles. Jødene i diasporaen bruker gjerne gresk. LXX. Filon i Alexandria.
  • Tempelet ble til Zeus-tempel under seleukiden Antiokus 4. Epifanes.
  • Reaksjon mot tvangshelleniseringen medførte Makkabeeroppstandene.
  • Judas Makkabeus inntok Jeruslaen 164 og gjeninnviet tempelet til Jahve. Makkabeerne ble imidlertid maktsyke selv.

Romersk tid

  • Pompeius erobret Jerusalem i 63 f.Kr.
  • Romerene lot idumeeren Herodes den store være vasallkonge 37-4 f.Kr. Forsøkte å gjøre seg til venns med jødene ved å utvide tempelet i Jerusalem.
  • Senere andre vasaller eller landshøvdinger, ofte parallelt med romerske stattholdere.

This article is shown 9397 times

Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv:
menyadm/pix1/galleri/e2622.jpg

I dag 215 treff på nonaliud, og 2074509 totalt siden 20.04.2004 08:25. Dagsgjennomsnitt: 375 treff ·

© Svein Sando, PhD, Associate Professor at Queen Maud's College of Early Childhood Education (QMC), Trondheim, Norway
Phone +47 73 80 52 26 - fax: +47 73 80 52 52 - e-mail: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Start page (Eng.) · Startside (Norw.) · · Display modes: Standard · Without menus: Arial · Times · Times spacious · Large ·    

The content of this webpage is subject to Norwegian legislation about copyright, which gives the author all publications wrights. Any further publication of this text and its pictures, completely or partly, can only be done after being authorized to do so by the author. Shorter citation in papers, students essays and so forth can be done if referring to the source. APA style reference to this webpage:

Sando, S. (1999). Det gamle testamente. Dronning Mauds Minne Høgskole. Downloaded 18.06.2019 from http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=64&nid=1&eng=1


Valid HTML 4.01!