Kristen tro og lære i barnehagen
Forskjellen i syn hjemmene imellom er større i tros- og
lærespørsmål enn for de etiske normene. Det er
i hovedsak hjemmene som bør stå for formidlingen av
tros- og lærespørsmålene. Lovens krav om
forståelse med barnas hjem angir rammer for formidlingen av
kristen tro og lære i barnehager som ikke har
særskilte livssynsvedtekter.
Barnehagen må i første rekke vise respekt for de
forestillinger og holdninger barna bringer med seg hjemmefra.
Barna må oppleve at foreldrenes tro og livssyn eller annen
verdiforankring aksepteres. Det sier seg selv at små barn
ikke er modne nok til å stilles overfor valg i
religiøse spørsmål, og at de lett kan
føle seg utrygge dersom det de lærer i barnehagen
strider mot det de lærer hjemme.
Kristendommen som kulturfaktor representerer et møte
med kulturarven. Dette vil særlig komme til uttrykk ved de
kristne høytidene, men kan også ta utgangspunkt
dagliglivets hendelser. Det som formidles i barnehagen vil
også være et møte med kultur, tradisjoner og
verdier og bidra til å danne holdninger hos barna.
Litteratur, sanger, dikt og billedkunst kan danne utgangspunkt
for ettertanke og samtale.
Den kristne tro og lære skal i vanlige barnehager
formidles i et slikt omfang og på en måte som har
alminnelig tislutning fra foreldrene. Formidlingen skal ta
utgangspunkt i de kristne ytringsformer som har bred tilslutning
i befolkningen. Dette er ytringsformer som også er kjent
fra skolen utenom religionsundervisningen.
Barnehagen kan også når det gjelder formidling av
kristen tro og lære ta hensyn til ulikheter lokalsamfunnene
imellom. Trosspørsmål betraktes av mange som
svært personlige forhold. Lokal tilpassing på dette
området må derfor skje under hensyn til at alle skal
føle seg fortrolige med virksomheten.
Markeringen av de kristne høytidene har bred
oppslutning i vår kultur. Det er naturlig at barnehagen
på en enkel måte forklarer barna hva disse
høytidene står for og at de får oppleve
både alvoret og gleden i feiringen.
Julens kristne innhold er kanskje den del av den kristne tro
og lære som er lettest å formidle til barn.
Barnehagene bør legge vekt på felles tradisjoner som
knytter til seg julefeiringen. Både de verdslige og
religiøse sider må få sin plass. Barna
bør få lære julesanger både med og uten
kristent innhold. Tenning av adventslys understreker barnas
forventning til julehøytiden.
Noen barnehager vil benytte julefortellinger eller legender,
mens andre synes budskapet kommer best fram ved å lese
juleevangeliet. I en del | lokalsamfunn er det tradisjon at
barnehagen går i kirken før jul - gjerne sammen med
foreldrene.
Barnehages oppgave skal ikke være å feire
høytidens innhold på forhånd, men å
være med på å forerede barna på den
markering de skal være med på i sine egne hjem.
Det kristne innholdet i påsken er vanskelig å
formidle til barn. Men temaer som liv og død, sorg og
glede er også viktige for barna. Ulike
påskefortellinger kan brukes i denne sammenhengen. Barna
kan få innblikk i bakgrunnen for de ulike dagene i
påskeuken og tradisjoner i forbindelse med
påskefeiringen.
Barna opplever og undrer seg over alt som spirer og vikser
fram om våren. Påsken kan også knyttes sammen
med at naturen våkner til nytt liv de fleste steder i
landet.
Pinsens innhold er svært vanskelig å formidle til
små barn, men siden pinsen kalles "kirkens
fødselsdag", kan det være aktuelt med
kirkebesøk og lokalhistorie i forbindelse med kirken og
kirkebygget.
Kirkegang er en frivillig sak, det er foreldrene som skal
avgjøre om barna skal delta. Barnehagen skal holde
åpent på vanlig måte for de barna som ikke
går til kirke.
Høytider og tradisjoner fra andre kulturer og
religioner
Barnehagen har en viktig oppgave i å markere
høytider og tradisjoner fra andre kulturer og religioner
som er representert i den enkelte barnehage. Ved å ivareta
andre kulturers høytider og tradisjoner viser barnehagen
at den opplever den fremmede kulturen som verdifull. Sammen kan
barna oppleve skikk og bruk ved fester i andre kulturer. Barnas
familier og tospråklige assistenter vil være en
viktig ressurs i arbeidet med å synliggjøre andre
høytider og tradisjoner enn de nasjonale norske.
|