Kristen tro og lære i barnehagen

Forskjellen i syn hjemmene imellom er større i tros- og lærespørsmål enn for de etiske normene. Det er i hovedsak hjemmene som bør stå for formidlingen av tros- og lærespørsmålene. Lovens krav om forståelse med barnas hjem angir rammer for formidlingen av kristen tro og lære i barnehager som ikke har særskilte livssynsvedtekter.

Barnehagen må i første rekke vise respekt for de forestillinger og holdninger barna bringer med seg hjemmefra. Barna må oppleve at foreldrenes tro og livssyn eller annen verdiforankring aksepteres. Det sier seg selv at små barn ikke er modne nok til å stilles overfor valg i religiøse spørsmål, og at de lett kan føle seg utrygge dersom det de lærer i barnehagen strider mot det de lærer hjemme.

Kristendommen som kulturfaktor representerer et møte med kulturarven. Dette vil særlig komme til uttrykk ved de kristne høytidene, men kan også ta utgangspunkt dagliglivets hendelser. Det som formidles i barnehagen vil også være et møte med kultur, tradisjoner og verdier og bidra til å danne holdninger hos barna. Litteratur, sanger, dikt og billedkunst kan danne utgangspunkt for ettertanke og samtale.

Den kristne tro og lære skal i vanlige barnehager formidles i et slikt omfang og på en måte som har alminnelig tislutning fra foreldrene. Formidlingen skal ta utgangspunkt i de kristne ytringsformer som har bred tilslutning i befolkningen. Dette er ytringsformer som også er kjent fra skolen utenom religionsundervisningen.

Barnehagen kan også når det gjelder formidling av kristen tro og lære ta hensyn til ulikheter lokalsamfunnene imellom. Trosspørsmål betraktes av mange som svært personlige forhold. Lokal tilpassing på dette området må derfor skje under hensyn til at alle skal føle seg fortrolige med virksomheten.

Markeringen av de kristne høytidene har bred oppslutning i vår kultur. Det er naturlig at barnehagen på en enkel måte forklarer barna hva disse høytidene står for og at de får oppleve både alvoret og gleden i feiringen.

Julens kristne innhold er kanskje den del av den kristne tro og lære som er lettest å formidle til barn. Barnehagene bør legge vekt på felles tradisjoner som knytter til seg julefeiringen. Både de verdslige og religiøse sider må få sin plass. Barna bør få lære julesanger både med og uten kristent innhold. Tenning av adventslys understreker barnas forventning til julehøytiden.

Noen barnehager vil benytte julefortellinger eller legender, mens andre synes budskapet kommer best fram ved å lese juleevangeliet. I en del | lokalsamfunn er det tradisjon at barnehagen går i kirken før jul - gjerne sammen med foreldrene.

Barnehages oppgave skal ikke være å feire høytidens innhold på forhånd, men å være med på å forerede barna på den markering de skal være med på i sine egne hjem.

Det kristne innholdet i påsken er vanskelig å formidle til barn. Men temaer som liv og død, sorg og glede er også viktige for barna. Ulike påskefortellinger kan brukes i denne sammenhengen. Barna kan få innblikk i bakgrunnen for de ulike dagene i påskeuken og tradisjoner i forbindelse med påskefeiringen.

Barna opplever og undrer seg over alt som spirer og vikser fram om våren. Påsken kan også knyttes sammen med at naturen våkner til nytt liv de fleste steder i landet.

Pinsens innhold er svært vanskelig å formidle til små barn, men siden pinsen kalles "kirkens fødselsdag", kan det være aktuelt med kirkebesøk og lokalhistorie i forbindelse med kirken og kirkebygget.

Kirkegang er en frivillig sak, det er foreldrene som skal avgjøre om barna skal delta. Barnehagen skal holde åpent på vanlig måte for de barna som ikke går til kirke.

Høytider og tradisjoner fra andre kulturer og religioner

Barnehagen har en viktig oppgave i å markere høytider og tradisjoner fra andre kulturer og religioner som er representert i den enkelte barnehage. Ved å ivareta andre kulturers høytider og tradisjoner viser barnehagen at den opplever den fremmede kulturen som verdifull. Sammen kan barna oppleve skikk og bruk ved fester i andre kulturer. Barnas familier og tospråklige assistenter vil være en viktig ressurs i arbeidet med å synliggjøre andre høytider og tradisjoner enn de nasjonale norske.