toppbanner

Hovedemner

Kurs, studiemetode

Religion og livssyn

Kirkehistorie og konfesjonskunnskap

Etikk og filosofi

Pedagogikk

IKT

Realfag

CV og publikasjoner

Diverse

Søk i nettstedet:

Velg artikler ut fra sjanger:

V Fagartikkel, essay
A Andre artikler
U Undervisningsmateriell, forelesningsmanus
O Oversikter og tabeller
S Sitater
F Lesefrukter
K Læreboksammendrag
T Tale, preken
L Lenker
P Nettportal
D Diverse
G Grublerier og notater
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Non Aliud faglig
Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

Mening

av Svein Sando

(Uinnsendt og dermed upublisert artikkel skrevet 5. juni 1999)

I "min tro" spalten i Vårt Land for lørdag 5. juni 1999 gjør Dag Endal, lederen for miljøheimevernet seg noen tanker det er vel verdt å tenke videre på. Han sier at mennesket er helt unyttig i det økologiske kretsløpet, mens meitemarken er livsviktig. Videre sier han at "meningen med livet går ut på å fylle mitt eget liv med mening. Samtidig føler jeg det som en plikt å nyte min tilmålte tid på jorden.

I vår kultur synes 'mening' og 'nytte' å henge nøye sammen. Fyller man en nyttig funksjon, så opplever de fleste det som meningsgivende fordi noen utenfor meg selv har bruk for meg. Mennesket som biologisk art er derimot uten nytte i det økologiske kretsløp. Vel, vårt organiske avfall og vår døde kropp vil vel inngå i et kretsløp som man kan si nyttes av andre levende organismer. Men i den forstand at vi står på toppen av næringskjeden, så er vi unyttige. Som art er vi derfor unyttige, og må derfor finne en annen mening med livet enn den naturen umiddelbart viser oss siden vi normalt ikke inngår i andres veseners menyliste. Grovt sett synes det å finnes tre veier for å gi mennesker livsmening:

  1. Religionen. Hvis det finnes noe større enn menneskene, for eksempel Gud, som har bruk for oss på en eller annen måte eller har et mål for oss, kompenserer det for vår artsensomhet på randen av naturen. Rent funksjonelt er det i og for seg uten betydning om Gud faktisk finnes og gir oss nytte, eller om han er en konstruksjon eller et postulat, så lenge Gud tros. Men hvis Gud erkjennes som oppspinn eller tilstrekkelig usannsynlig, så mister mennesket også livsmening dersom det ikke finnes flere meningsveier.
  2. Mennesket som sosialt vesen. Hvis mennesker kan være til nytte for hverandre, vil vi se mening i å tjene andre mennesker. Dette fungerer (et stykke på vei i alle fall) både i et lagdelt samfunn med herskere og tjenere, og i et egalitært samfunn preget av jevnbyrdig gjensidighet (solidaritet).
  3. En selv. Et spesialtilfelle av å være til nytte for noen, er når den "noen" blir en selv. Dette er et eldgammelt meningsmotiv, og er ikke spesiell for vår tid, selv om den kan synes å være mer stueren enn noen gang. En gruppe sofister i den gamle Grekenland, de såkalte hedonister, forsvarte nytelse og det behagelig som identisk med det etisk rette og rendyrket dermed egenkjærligheten som det meningsbærende.

Kristendommen tilbyr mennesket alle tre veiene på en gang. Gud finnes og han har et mål for oss og en rekke oppgaver for oss her og nå. En av oppgavene er å ta vare på hverandre, altså settes mennesket inn de sosiale relasjoner, og Jesus forutsetter et minstemål av egenkjærlighet når han sier at vi skal "elske hverandre som oss selv".

Det er nærliggende å tro at en reduksjon i meningsbærende elementer nødvendigvis må gjøre mennesket mer sårbart for å miste meningen med livet. Jo flere meningsbærende tråder som spinnes, jo større slitestyrke gis hele livsveven. Dersom noen tråder ryker, vil det være flere igjen. Hvis for eksempel menneskets funksjonalitet reduseres, noe de fleste opplever i alderdommen, vil man føle seg unyttig, og hvis en mening i livet primært er knyttet til å være noe for andre, vil livsmening kunne rakne helt.

Tilsvarende vil manglende tilfredstillelse i jakten på nytelsen også lett ta livsmeningen bort dersom ens mening nesten utelukkende er forankret i seg selv. Vår markedsøkonomi gjør alt en kan for å fortelle oss at livets mening nettopp ligger i konsumet og nytelsen, samtidig som dets egentlige mål ikke er konsumentenes lykke i det hele tatt, men aksjonærenes profitt. Dermed jager det samme marked oss fra gjenstand til gjenstand og sørger for at nytelsen blir kortvarig slik at vi stadig har bruk for nye produkter.

Kanskje har religionens trange kår i vår kultur nettopp konsumismen som hovedårsak fordi den markedsfører seg selv så dyktig. Dermed gjør den folk blinde overfor meningskraften i de to andre veier jeg har beskrevet. Men hvis de to andre veier allerede er forvitret, og man så gjennomskuer konsumismens bedrag, da er man ille ute.

Rent mentalt synes det derfor lurt å ha en gudstro, og hvis den samtidig legger vekt på de to andre meningsgivende veier, er det enda bedre. Dette er også et apropos til det i de kristne miljøer som overbetoner tjenesten for Gud og medmennesket slik at evnen til å kunne ta i mot og oppleve Guds og menneskers gave synes nesten borttørket. Antagelig er det bibelord som Mark 8.34 om å "fornekte seg selv" som er kilden til slikt, men hvis man er nøye å leser sammenhengen dette står i, så ser man at det Jesus vil til livs er den som vil vinne hele verden for seg selv. Det er altså den selvkjærligheten som stenger for forholdet til Jesus avvises. Hele nestekjærlighetstanken vil jo ha som praktisk effekt, dersom den blir virkeliggjort til fulle, en rikelig, men ikke overdreven, porsjon med gode og behagelige dager fordi jeg også vil bli gjenstand for andres omsorg.


Denne artikkelen er vist 7215 ganger

Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv:
menyadm/pix1/galleri/e0857.jpg

I dag 124 treff på nonaliud, og 2149665 totalt siden 20.04.2004 08:25. Dagsgjennomsnitt: 378 treff ·

© Svein Sando, førsteamanuensis (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Startside · Start page (Eng.) · Statisk meny · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (1999). Mening. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 13.11.2019 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=74&nid=1


Valid HTML 4.01!