Pedagogikk for IKT-støttede læringsformer
Svein Sando, DMMH
Et notat rettet primært til DMMH-lærere som skal
undervise for Deltidsutdanning over 4 år (2001-2005)
(IKT-støttet).
Mediet må tilpasses oppgaven
Det er viktig å tenke riktig ”vei” når
det gjelder IKT-støttede læringsformer. Det er en
fare at man først og fremst tenker: ”Vi har en ny
teknologi. Hva kan vi bruke den til i undervisningen?” I
stedet bør man heller tenke omvendt: ”Vi har en
læringsoppgave som skal løses. Hva slags
lærermidler og metoder egner seg best?”
Nå vil mange da lett si at IKT ikke egner seg til noe,
og bli ved det gamle. Dette beror blant annet på at de
fleste ikke aner hva IKT kan være egnet til i
undervisningen. I vårt tilfelle er man dessuten
pålagt å la 20% eller 40% av undervisningen skje
IKT-støttet. Da må vi prøve å finne ut
hva dette nye mediet egner seg best til.
Det karakteristiske ved IKT
I = informasjon, K = kommunikasjon. Dette markerer
teknologiens to karakteristika.
- Meget sterk på informasjonsinnhenting
- Tekstbasert kommunikasjon med enhver annen som er
på nettet uansett sted, dvs stedsuavhengig.
- Inviterer til ensomhet rundt skjermen, samtidig som maskinen
gir uante kommunikasjonsmuligheter gjennom samme hva angår
rekkevidde, som ikke nødvendigvis er det samme som
kvalitet.
- Den tekstbaserte kommunikasjon har de begrensinger en tekst
har til å formidle ting.
- Bilde og lyd kan også formidles, men krever mer teknisk
innsikt og utstyr enn tekst for å få til.
Grunnleggende spørsmål
Informasjon
Siden IKT er så informasjonssterkt, kan man tenke at man
vi bruke det til å fore studenten informasjon med. Erfaring
synes derimot å vise at mennesker foretrekker å lese
fra papir framfor skjerm. Noen er dessuten utsatt for
skjermrelaterte lidelser pga det elektriske feltet som er rundt
en dataskjerm. Å erstatte læreboka med tekster lagt
ut på datanettet er derfor lite smart. Antagelig vil de i
tilfelle skrive ut dette på papir uansett.
Derimot kan man på denne måten få gitt ut
stoff som ellers ikke finner i trykt, eller som et supplement til
lærebøker.
Som informasjonskanal for meldinger og nyheter, er IKT derimot
velegnet fordi man kan gi stadig oppdatert informasjon hvis man
ønsker.
Kommunikasjon
Ansikt-til-ansikt-kommunikasjon (AAK) er i de fleste tilfeller
overlegen all annen kommunikasjon fordi vi kommuniserer med alle
sanser tilgjengelig. Likevel gir IKT, til tross for at den er
primært tektsbasert, visse muligheter som AAK vanskelig kan
tilby, nemlig kommunikasjon mellom mennesker som ikke har
anledning til å møtes fysisk så ofte som kunne
vært ønskelig. Dvs at men AAK er kvalitativt godt,
men ressurskrevende, er IKT-kommunikasjon av dårligere
kvalitet, men er lite ressurskrevende hvis man først har
teknologien i hus.
Ved IKT-støttet studium legger derfor gjerne vekt
på å skape kommunikasjonsrom mellom studenter og
studenter, og mellom studenter og lærere. Når man
kommuniserer vil stort sett være opp til den enkelte
aktør siden de fleste kommuniserer via såkalte
asynkrone medier (ePost, eForum). Synkrone IKT-medier er noe i
bruk (chat, prategrupper), men det krever at aktørene
avtaler tidspunkter for slike møter. Asynkron
kommunikasjon viser seg også å være bedre egnet
til å få med flere i en gruppe enn AAK som gjerne
favoriserer den munnrappe og pratsomme, men IKT gir muligheter
for de som trenger litt mer tid å formulere seg på.
Ulempen den motsatte veien kan selvfølgelig være at
noen av de typisk muntlige, kan ha problemer med et skriftlig
medium som ePost og eForum.
Kommunikasjon er også å kunne utveksle andre ting.
Tekster, bilder med mer kan utveksles mellom aktørene
på en rask, lettvint (når man først har
lært det) og nesten kostnadsfri måte. Det gir store
muligheter for at studentene produserer ting som resultatet av
læring. Tekster mm kan utveksles med tanke på å
få tilbakemelding eller med tanke på at flere
studentene skal lage et gruppeprodukt.
Ikke alle fag kan nyttiggjøre seg slik kommunikasjon
like godt. Mediet er ikke egnet til å utveksle
3-dimensjonale formingsprodukter, men man kan utveksle bilder
eller video av samme. For de teoretiske fagene, er derimot mediet
velegnet.
Eksempler på IKT-støttede
læringsformer
Nedenfor listes opp noen eksempler på måter man
kan tenke seg IKT brukt i en utdanningssamenheng på
høgskolenivå. I parentes er ført opp de
IKT-medier jeg antar kan være aktuelle.
- Samtalegrupper på nett, eForum (asynkront, alle
meldinger lagres i alle fall en viss tid). Gruppen består
av studenter, men lærere kan tillates å ha innsyn i
diskusjonene (eller deler av den) for å kunne observere
læringssprosessen og evt kommentere/hjelpe studentene.
- Gruppeoppgaver (ePost, eForum, chat). Prosessen kan skje via
nett men også AAK hvis studentene ønsker/klarer det.
Tekster kan utveksles dem i mellom.
- Presentasjon av studentarbeider (ePost med vedlegg i form av
tekster, lydfiler mm eller fx Power-Point-presentasjoner,
Internettsider). Dette kan skje på nett for dermed å
gjøre dem tilgjengelig for andre studenter/lærere
på tidspunkter når det måtte passe mottagerne,
og for ikke å bruke dyrebar samlingstid (om
ønskelig). Studentene får ved dette erfaring i
IKT-arbeid og blir etter hvert IKT-kompetente.
- Utlegging av oppgaver til studentene som de svarer på
via nett (ePost m vedlegg). Dette ligner på de gamle
brevskolene.
Mer stoff
Jeg lagt ut referater fra to konferanser om IKT og
læring som kan være nyttig å se litt på.
Det pågår en diskusjon om hva som er egnet for IKT og
hva som ikke er det. Dette gjenspeiles noe i disse referatene, og
man kan derfor få et litt motstridende inntrykk. Men dette
er et område alle er på leit i, så her er lite
opplest og vedtatt som ”den riktige måten”.
Digitale læremidler 2001: www.dmmh.no/~ses/index.php?vis=78&nid=1
Fagdag 14.5.01 HiST i høgskoleped: www.dmmh.no/~ses/index.php?vis=79&nid=1
Denne artikkelen er vist 8281 ganger |