toppbanner

Hovedemner

Kurs, studiemetode

Religion og livssyn

Kirkehistorie og konfesjonskunnskap

Etikk og filosofi

Pedagogikk

IKT

Teknologi og naturvitenskap

CV og publikasjoner

Diverse

Søk i nettstedet:

Velg artikler ut fra sjanger:

V Fagartikkel, essay
A Andre artikler
U Undervisningsmateriell, forelesningsmanus
O Oversikter og tabeller
S Sitater
F Lesefrukter
K Læreboksammendrag
T Tale, preken
L Lenker
P Nettportal
D Diverse
G Grublerier og notater
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Non Aliud faglig
Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

Digitale Læremidler 2001

Tanker etter sluttkonferanse i Arbeidsgruppen for Digitale Læremidler, Oslo 3.4.01

Svein Sando 19.4.01

Jeg har vært på konferanse. For alle som driver med web-støttet undervisning var denne viktig, så langt jeg kan skjønne. Her ble det tatt opp ting som antagelig vil ha betydning også får høgskolesektoren generelt også, siden IKT er noe vi må forholde oss til, enten vi vil eller ei, og ganske sikkert mer i fremtiden enn nå.

Foredragene vil bli lagt ut på nett, sier de som holdt konferansen. Nettadressen er http://www.uio.no/adl/konferanse2001. Allerede nå ligger programmet der og antagelig mer etter hvert.  

Nedenfor er en del punkter jeg bet meg merke i. I parentes står foreleseren som presenterte den.

  • Tverrfaglighet og tverrinstitusjonalitet er suksesskriterier (Arne Laukholm). Evaluering av eLæringsprosjekter er viktig.
  • Man bør tenke samarbeid og ombruk av digitale tekster til undervisningsformål, dels fordi det er urasjonelt å finne opp samme hjul flere ganger, dels fordi det er ekstremt durt å utvikle gode digitale læremidler (flere). Man snakker derfor om å utarbeide en nasjonal arkitektur for eLæring. Noen advarte imidlertid mot å standardisere ting for tidlig.
  • Ved overgang til utstrakt bruk av eLæring, vil arbeidsoppgavene blant de ansatte forskyve seg (Diana Laurillard). Dette gjelder både hva slags stillingstyper som trengs (større andel med IKT-støttefunksjoner) og hva en faglig ansatt driver med (mindre forelesninger, mer design av nettsider).
  • Endring av eksamensform er det virkemiddel som synes å ha størst evne til å endre studentenes arbeidsvaner (Sten Ludvigsen). Overgang i retning av mappeevaluering og bort fra skriftlig eksamen synes gunstig.
  • Ved overgang til utstrakt bruk av eLæring, vil man måtte bruke mye tid på de didaktiske problemer og utfordringer som selve eLæringen innebærer (Laurillard, Sandra Wills). Det finnes ikke én riktig metode, men man må tilpasse mediene og hvordan mediene brukes til den undervisningsmessige oppgaven man vil løse. Laurillard sa at man måtte ha fokus på:
    -match the media to objectives
    -active learning with feedback
    -the skill of learning itself
    -the skill of critique of ideas
  •  
  • Et læringsdokument på nettet må være interaktivt (Hermann Maurer, Graz, Østerrike). Et eksempel på det interaktive, fant jeg under det elektroniske magasinet Journal of Interactive Media in Education der man kombinerer en artikkel med en diskusjonsgruppe knytet til det spesielle dokumentet. Men vil se at tidsskriftstaben har lagt ut noen tomme spørsmål for å strukturere debatten. Dette må kunne anvendes generelt i nettbasert undervisning slik at et dokument legges fram for studentene med mulighet (krav?) om kommentarer, spørsmål, utdypninger, innsigelser o.l. som noen (typisk: artikkelutleggeren) har ansvar for å svare på, følge o.l., men også andre studenter.
  • En visjon: Et dokument på skjermen må kunne svare på et hvert spørsmål som dokumentet kan tenkes å frambringe (Maurer). Erfaring viser at hvis en ekspertgruppe setter seg ned og forsøker å stille spørsmål til et dokument, vil disse i løpet av en ukes tid ha dekket 99% av alle tenkelig spørsmål. Maurers tanke var at dokumenter som legges ut bør være så gjennomarbeidet at man har fått eksperter (kolleger?) til å stille disse spørsmålene, at de besvares og at spørsmålene og svarene legges i en database som er knyttet til dokumentet slik at hvis man markerer et ord eller flere i teksten, vil databasen lete fram de spm/svar som er stilt tidligere til denne ordkombinasjonen og presentere de. Hvis studenten har et spørsmål som ikke er stilt tidligere, svarer maskinen: "Beklager, men dette trenger jeg litt tid til å svare på," hvorpå spørsmålet stilles til dokumentforfatteren, som svarer og legger spm/svar tilbake i databasen til glede for spørsmålstilleren og andre som måtte kunne komme til å stille et lignende spørsmål.
    For egen del vil jeg si at en enklere versjon av dette er å invitere studentene til kommentarer osv, og så svarer på disse spørsmålene og legge de i en FAQ-liste som knyttes til dokumentet. 

Jeg vil sammenfatte dette slik, samt ta med noen egne tanker:

  • Nettbasert undervisning er noe mye mer enn å legge ut forelesninger på nett.
  • Man må finne den riktige grenseoppgangen mellom nettbasert undervisning og tradisjonell undervisning. Ikke alt lar seg eller bør digitaliseres.
  • Det bør legges mye arbeid ned i de nettdokumentene som publiseres. De bør ha lenker til bakgrunnstoff slik at studenten både kan fordype seg og innbys til slikt ved at nye dokumenter gjøres lett tilgjengelig.
  • Arbeidsmengden som legges i dette bør først og fremst fokuseres på hva slags læring som her skjer, hvordan man tror studentene vil bruke nettsidene, hva man inviterer til, om dette fører til refleksjon og konstruksjon av egen kunnskap, eller om det kun er en informasjon som forsøkes formidles?
  • Det bør arbeides mot å frambringe interaktive dokumenter som inviterer til at studenten skal gi tilbakemelding, og det bør gjøres på en slik måte at tilbakemeldingen fra studenten er tilgjenglig for flere studenter, for eksempel ved å opprette et umiddelbart tilgjengelig dokumentspesifikt diskusjonsforum, gjerne etter mal av JIME
  • Som ideal, bør nettsidene som presenteres for studenter ha en meget klar og logisk struktur og må inneholde svar på alle tenkelige opplysninger studenter kan tenkes å stille.  Særlig er det viktig at datoer, frister, timeplaner o.l. er lett å finne hvorfra man enn er i veven.
  • Nettsidene innen en institusjon, eller i det minste innen et fag, bør ha en enhetlig design og struktur slik at framfinning er lett og forutsigbart.
  • Nettsidene bør være estetisk tiltalende men neppe overdådig for det er ingen nødvendig sammenheng mellom hvor fancy sidene er og kvaliteten med tanke på læringseffekt osv.
  • Dersom man kan tenke seg at siden vil bli skrevet ut på papir, må den designes slik at den lar seg skrive ut på papir uten at noe av informasjonen skjæres vekk ved at man for eksempel anvender for brede bilder eller for brede tabeller med fast bredde. Sidene bør også designes slik at det ikke er nødvendig med liggende utskrift. I tilfelle bør dette gjøres klart på selve siden. Tenk også på at ikke alle har stor skjerm med fin oppløsning.

Denne artikkelen er vist 6624 ganger

Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv:
menyadm/pix1/galleri/e1317.jpg

I dag 101 treff på nonaliud, og 1809872 totalt siden 20.04.2004 08:25. Dagsgjennomsnitt: 358 treff ·

© Svein Sando, førsteamanuensis (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Startside · Start page (Eng.) · Statisk meny · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2001). Digitale Læremidler 2001. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 24.02.2018 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=78&nid=1


Valid HTML 4.01!