|
Digitale Læremidler 2001
Tanker etter sluttkonferanse i Arbeidsgruppen
for Digitale Læremidler, Oslo 3.4.01
Svein Sando 19.4.01
Jeg har vært på konferanse. For alle som driver med web-støttet
undervisning var denne viktig, så langt jeg kan skjønne. Her ble det tatt opp
ting som antagelig vil ha betydning også får høgskolesektoren generelt også,
siden IKT er noe vi må forholde oss til, enten vi vil eller ei, og ganske
sikkert mer i fremtiden enn nå.
Foredragene vil bli lagt ut på nett, sier de som holdt konferansen.
Nettadressen er http://www.uio.no/adl/konferanse2001.
Allerede nå ligger programmet der og antagelig mer etter hvert.
Nedenfor er en del punkter jeg bet meg merke i. I parentes står foreleseren
som presenterte den.
- Tverrfaglighet og tverrinstitusjonalitet er suksesskriterier (Arne
Laukholm). Evaluering av eLæringsprosjekter er viktig.
- Man bør tenke samarbeid og ombruk av digitale tekster
til undervisningsformål, dels fordi det er urasjonelt å finne opp samme
hjul flere ganger, dels fordi det er ekstremt durt å utvikle gode digitale
læremidler (flere). Man snakker derfor om å utarbeide en nasjonal arkitektur
for eLæring. Noen advarte imidlertid mot å standardisere ting for tidlig.
- Ved overgang til utstrakt bruk av eLæring, vil arbeidsoppgavene blant
de ansatte forskyve seg (Diana
Laurillard). Dette gjelder både hva slags stillingstyper som trengs
(større andel med IKT-støttefunksjoner) og hva en faglig ansatt driver med
(mindre forelesninger, mer design av nettsider).
- Endring av eksamensform er det virkemiddel som synes å ha størst evne
til å endre studentenes arbeidsvaner (Sten
Ludvigsen). Overgang i retning av mappeevaluering og bort fra skriftlig
eksamen synes gunstig.
- Ved overgang til utstrakt bruk av eLæring, vil man måtte bruke mye
tid på de didaktiske problemer og utfordringer som selve eLæringen
innebærer (Laurillard, Sandra
Wills). Det finnes ikke én riktig metode, men man må tilpasse mediene
og hvordan mediene brukes til den undervisningsmessige oppgaven man vil
løse. Laurillard sa at man måtte ha fokus på:
-match the media to objectives
-active learning with feedback
-the skill of learning itself
-the skill of critique of ideas
-
- Et læringsdokument på nettet må være interaktivt (Hermann
Maurer, Graz, Østerrike). Et eksempel på det interaktive, fant jeg
under det elektroniske magasinet Journal
of Interactive Media in Education der man kombinerer
en artikkel med en diskusjonsgruppe knytet til det spesielle dokumentet.
Men vil se at tidsskriftstaben har lagt ut noen tomme spørsmål for å
strukturere debatten. Dette må kunne anvendes generelt i nettbasert
undervisning slik at et dokument legges fram for studentene med mulighet
(krav?) om kommentarer, spørsmål, utdypninger, innsigelser o.l. som noen
(typisk: artikkelutleggeren) har ansvar for å svare på, følge o.l., men
også andre studenter.
- En visjon: Et dokument på skjermen må kunne svare på et hvert
spørsmål som dokumentet kan tenkes å frambringe (Maurer). Erfaring
viser at hvis en ekspertgruppe setter seg ned og forsøker å stille
spørsmål til et dokument, vil disse i løpet av en ukes tid ha dekket 99%
av alle tenkelig spørsmål. Maurers tanke var at dokumenter som legges ut
bør være så gjennomarbeidet at man har fått eksperter (kolleger?) til å
stille disse spørsmålene, at de besvares og at spørsmålene og svarene
legges i en database som er knyttet til dokumentet slik at hvis man markerer
et ord eller flere i teksten, vil databasen lete fram de spm/svar som er
stilt tidligere til denne ordkombinasjonen og presentere de. Hvis studenten
har et spørsmål som ikke er stilt tidligere, svarer maskinen:
"Beklager, men dette trenger jeg litt tid til å svare på,"
hvorpå spørsmålet stilles til dokumentforfatteren, som svarer og legger
spm/svar tilbake i databasen til glede for spørsmålstilleren og andre som
måtte kunne komme til å stille et lignende spørsmål.
For egen del vil jeg si at en enklere versjon av dette er å invitere
studentene til kommentarer osv, og så svarer på disse spørsmålene og
legge de i en FAQ-liste som knyttes til dokumentet.
Jeg vil sammenfatte dette slik, samt ta med noen egne tanker:
- Nettbasert undervisning er noe mye mer enn å legge ut forelesninger på
nett.
- Man må finne den riktige grenseoppgangen mellom nettbasert undervisning
og tradisjonell undervisning. Ikke alt lar seg eller bør digitaliseres.
- Det bør legges mye arbeid ned i de nettdokumentene som publiseres. De bør
ha lenker til bakgrunnstoff slik at studenten både kan fordype seg og
innbys til slikt ved at nye dokumenter gjøres lett tilgjengelig.
- Arbeidsmengden som legges i dette bør først og fremst fokuseres på hva
slags læring som her skjer, hvordan man tror studentene vil bruke nettsidene,
hva man inviterer til, om dette fører til refleksjon og konstruksjon av
egen kunnskap, eller om det kun er en informasjon som forsøkes formidles?
- Det bør arbeides mot å frambringe interaktive dokumenter som inviterer
til at studenten skal gi tilbakemelding, og det bør gjøres på en slik måte at
tilbakemeldingen fra studenten
er tilgjenglig for flere studenter, for eksempel ved å opprette et umiddelbart
tilgjengelig dokumentspesifikt diskusjonsforum, gjerne etter mal av
JIME.
- Som ideal, bør nettsidene som presenteres for studenter ha en meget klar og logisk
struktur og må inneholde svar på alle tenkelige opplysninger studenter kan
tenkes å stille. Særlig er det viktig at datoer, frister, timeplaner o.l.
er lett å finne hvorfra man enn er i veven.
- Nettsidene innen en institusjon, eller i det minste innen et fag, bør ha
en enhetlig design og struktur slik at framfinning er lett og forutsigbart.
- Nettsidene bør være estetisk tiltalende men neppe overdådig for det er ingen nødvendig
sammenheng mellom hvor fancy sidene er og kvaliteten med tanke på
læringseffekt osv.
- Dersom man kan tenke seg at siden vil bli skrevet ut på papir, må den
designes slik at den lar seg skrive ut på papir uten at noe av
informasjonen skjæres vekk ved at man for eksempel anvender for brede
bilder eller for brede tabeller med fast bredde. Sidene bør også designes
slik at det ikke er nødvendig med liggende utskrift. I tilfelle bør dette
gjøres klart på selve siden. Tenk også på at ikke alle har stor skjerm
med fin oppløsning.
Denne artikkelen er vist 8982 ganger |