Kommentarer til "Rammeplanen for barnehagen, Q-0903 B"

utgitt av Barne og familiedepartementet 1996. Fra kap. 5.2.1.2 Religion og etikk - verdiformidling og oppdragelse, s.69-70. Denne originale teksten vises i rammer. Avsnittene er påført et fortløpende nummer som tilsvarer avsnittene i den originale tekst, for lettere å kunne henvise og sammenligne med denne teksten, i og med at kommentarene settes inn rett etter den setning som kommenteres.

Teksten er tolket og kommentert av Svein Sando, høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne høgskole for førskolelærerutdanning. I kommentarene bruker jeg RPL som forkortelse for den kommenterte teksten i Q-0903 B.

Kristen tro og lære i barnehagen

(1) Forskjellen i syn hjemmene imellom er større i tros- og lærespørsmål enn for de etiske normene. 

Med innledningen antyder RPL at vi her kommer inn på et mer kontroversielt område enn de etiske normene som er omtalt i kapitlet forut for vårt utdrag. Er det riktig? Selv om det store flertallet er prinsipielt enige om såkalte grunnormer som ikke å stjele eller ikke å drepe, samt stort sett følge norsk lov, så avspeiler vel ulikeheter i familiekulturer også ulikheter i hva som tillates eller ikke? Normer og verdier er imidlertid lite reflektert stoff hos de fleste, og dermed lite ideologisert, når man ser bort fra en del emner som er til debatt, og der de tradisjonelle kristne normene ofte ses på gammeldagse og lite moderne, for eksempel synet på abort og synet på seksuallivets plassering innenfor et monogamt heterofilt ekteskap. Men de sistnevnte debattområdene berører i liten grad barnehagebarn og vil dermed heller ikke være et debattema for hvordan dagliglivets i en barnehage skal utfolde seg.

Det er i hovedsak hjemmene som bør stå for formidlingen av tros- og lærespørsmålene. 

Legg merke til ordet "hovedsak". Det sier noe om hvem som har hovedansvaret for livssynoppdragelsen, men sier også at barnehagen ikke er fritatt for å berøre slike spørsmål.

Lovens krav om forståelse med barnas hjem angir rammer for formidlingen av kristen tro og lære i barnehager som ikke har særskilte livssynsvedtekter.

Siste ledd henviser til den aktuelle barnehagens formålsparagraf, som for private barnehager kan innskrenke eller utvide barnehagens tilknytningen til "kristne grunnverdier". Det er altså bare i de barnehager som ikke har særskilt livssynsforankring, at kravet om "forståelse med barnas hjem" gjelder. Det må bety at en særskilt livssynsforankring overprøver forelderinnflytelsen i spørsmålet om formidling av tros- og lærespørsmål.

(2) Barnehagen må i første rekke vise respekt for de forestillinger og holdninger barna bringer med seg hjemmefra. Barna må oppleve at foreldrenes tro og livssyn eller annen verdiforankring aksepteres. Det sier seg selv at små barn ikke er modne nok til å stilles overfor valg i religiøse spørsmål, og at de lett kan føle seg utrygge dersom det de lærer i barnehagen strider mot det de lærer hjemme.

Her begrunner RPL hvorfor den religiøse opplæringen i barnehagen bør skje i forståelse med barnas hjem. Verdier som toleranse, aksept og respekt legges til grunn. RPL sier altså noe om at barnehagens håndtering av livssynspørsmål må skje med varsomhet. Man må tolke de følgende avsnittene som en konkretisering av dette: hvordan balansere mellom en viss formidling av kristne tros- og lærespørsmål og en respekt for de enkeltes hjems livssynsforankring. 

Dette er altså en balanse som er særs viktig og aktuelt i "vanlige" barnehager uten særskilt livssynsforankring utover formålsparagrafens såkalte "kristne grunnverdier", fordi man her forventer å møre det pluralistiske Norge. I den grad man har valg i et lokalsamfunn, vil de som ønsker særlig livssynsforankring velge en barnehage med den ønskede livssynsprofil og dermed er det samsvar mellom barnehagens og hjemmenes livssynstilknytning - ideelt sett. Det betyr selvsagt ikke at "vanlige" barnehager ikke har barn fra hjem med bevisst livssynsforanrking. Fritt valg av barnehage er oftest ganske illusorisk, og på mange mindre steder står valget mellom å komme inn i den ene barnehagen som finnes eller ingen barnehage i det hele tatt. Kravet om respekt for hjemmets livssynsforankring bør derfor gjelde uansett formålsparagraf, selv om RPL kun pålegger "vanlige" barnehager dette.

RPL går så over i konkretisere noe nærmere hva denne formidlingen av kristendommen innebærer. Den kan leses som en forslagsliste ("kan"-formuleringer), men på noen punkter er den mer påbydende ("skal"-formuleringer). 

(3) Kristendommen som kulturfaktor representerer et møte med kulturarven. 

En arv er noe du ikke kan løpe fra. Den er der og påvirker i en eller annen forstand enten du vil det eller ei. Men man kan forholde seg både avvisende og tilsluttende til denne arven eller deler av den. Kulturarvsbegrepet kan være vanskelig både å definere og få tak på. Men det sier noe om røtter og bakgrunn som vi står i. Formuleringen er antagelig ment så si noe om den tusenårige kristne kulturarven som nordmenn med norsk bakgrunn har med seg, men vil også gjelde for barn fra hjem med annen kristen kulturbakgrunn, uansett om man i dag bevisst hyller eller forkaster et kristent livssyn. Derimot vil en kristen kulturarv være fremmed for barn fra familier med bakgrunn i ikke-kristne kulturer, slik som islam. I disse tilfeller vil man kunne begrunne møtet med den kristne kulturarven som en opplæring i det nye landets kulturelle grunnfjell. 

For det er hensynet til å forstå våre røtter som må være begrunnelsen når den kristne kulturarven skal formidles til alle i barnehagen (og skolen). Hensikten er altså ikke forkynnelse eller overtalelse til et kristent livssyn, men å tilegne seg en kunnskap om hva vi kulturelt kommer fra, for bedre å forstå oss selv og det norske (og vesterlandske) samfunnet. Det er dannelsesbegrepet vi ser konturene av her.

Dette vil særlig komme til uttrykk ved de kristne høytidene, men kan også ta utgangspunkt dagliglivets hendelser. 

Den kristne kulturarven knyttes til to ting som kan praktiseres i barnehagens hverdag: markering av de kristne høytidene (jul, påske, pinse) og i "dagliglivets hendelser". Hva som ligger i det siste er ikke konkretisert, men er likevel antydet noe når RPL lenger ned søker å knytte høytidene også til mer allmenne tema.

Denne artikkelen er vist 7465 ganger