|
IKT-støttet undervisning også for campusstudentene?
Svein Sando, til fagdag for lærere på DMMH 18.6.03
Erfaringer fra IKT-støttet undervisning (særlig fra 1G og 2G 2002/03)
Påståtte fordeler med IKT-støttet undervisning
- Asynkrone medier frigjør studenten fra å være bundet av tid og rom
- Studenten kan studere når det passer
- Studenten kan nås med informasjon mye raskere enn med tradisjonelle
metoder
- Studentene kan samarbeide mer effektivt om IKT-medierbare produkter
(tekst, bilde, lyd)
- Lagret tekstlig kommunikasjon er i seg selv et undervisningsdokument som
man kan gå tilbake til, og læreren kan bruke dette med tanke på
veiledning.
IKT-støttet undervisning for 1G og 2G har hatt disse IKT-elementene:
- Egne nettsider for hver klasse,
redigeres prinsipielt av klassestyrer
- Samtaleforum* på
nett på gruppenivå, fagnivå og klassenivå
- Et administrativt verktøy for å dele
tekster mellom flere skrivere/lesere med f eks tanke på et felles
sluttprodukt.
- E-postkontakt mellom lærer og student, og studenter i mellom også
- Chat studenter i mellom, ut fra eget initiativ
Fordelingen mellom tradisjonell undervisning "on campus" og
nettundervisning:
- Praktisk-estetiske fag: 80% på campus, 20% på nett
- Teoretiske fag: 60% på campus, 40% på nett
Hva brukes nettet til?
- Informasjon fra faglærer til studenter, heri
utlegg
av oppgaver
- Veiledning på alle nivåer ved at lærere også har tilgang til de fleste
grupperommene
- Kommunikasjon med studenter om alle typer spørsmål
- Kommunikasjon studenter i mellom om både faglige ting og til ren sosial
kontakt.
- Evaluering av undervisningen ved
skoleårsslutt
Nettet brukes i varierende grad
- 2G: En gruppe har 1640 innlegg i år, en annen kun 106.
- 1G: En gruppe har 1282, en annen kun 85.
- Fagene færre innlegg men mindre spredning. 2G: fra 14 til 84, 1G: fra 32
til 117.
- Fellesrom (ikke fagdelt, ikke gruppedel) har drøyt 180 i innlegg begge
klasser.
Hvordan tolker jeg dette?
- Gruppene har ulike evne/nytte/interesse/behov for å bruke forumet.
- Kommunikasjon skjer også via andre kanaler, også elektroniske: e-post,
e-prat (chat).
- Lærerne har tatt nettet i bruk i ulik grad. Men de praktisk/estetiske skal
bruke mindre tid her enn de teoretiske.
Erfaringer på gruppenivå fra tilsvarende studiemodell på HiST ALT
(FOU-prosjekt)
- Mangel på kroppsspråk gir nye utfordringer i kommunikasjonsprosessen.
- Uklarhet om hva slags medium IKT er og virker, kan bidra til
kommunikasjonssvikt.
- Lett å misforstå hverandre til tross for gode intensjoner
- Nettkommunikasjon tar lang tid, bl.a. for å rette opp misforståelser
- Misforståelsene kan skape ugreie følelser og relasjoner
- Eldre kommunikasjonsteknologi tas i bruk for å rydde opp.
- Problemene synes til en viss grad å være aldersavhengig, der den
oppvoksende generasjon mestrer dette bedre.
- Nettkommunikasjon er en egen (ny) sjanger som må læres. Læretid 1-2
år.
- Men en slik lærefase med misforståelser og frustrasjoner, kan også
føre til høynet grad av toleranse og selvinnsikt.
- Tekstlig asynkron kommunikasjon kan gi bredere deltagelse fordi de
munnrappe mister sin fordel. Pdas vil dyslektikere få det vanskeligere.
- Nettet er ok til å utveksle saklig informasjon; lite egnet til utveksling
av mer følelsesladet stoff.
Robin Mason (UK Open University) om IKT-basert undervisning
- Veiledning på nett er tidskrevende: "tutor burn-out is not uncommon"
- Mangel på engasjement hos mange studenter til å delta i
nettdiskusjonene. "Unsuccessful conferences - those with a
"starter meddage" from the tutor and then only 2 or 3
unsubstantial messages form students - are all too common".
- Ujevnt engasjement fra studentene med noen svært entusiastiske som kan
drukne resten på ulikt vis (argumenteres til taushet, mister motet, svaret
gitt for tidlig).
- På sitt beste fungerer on-line kurs slik:
- En mulighet for alle studenter til å uttrykke sine egne tanker og
synspunkter.
- Et redskap for å motta tilbakemeldinger på egne tanker, både fra
medstudenter og lærere.
- Oppmuntringer til å omarbeide eller omformulere tanker og meninger
på bakgrunn av tilbakemeldingene
- Jo mer moden studenten er, jo lettere tilpasser hun seg IKT-støttet
undervisning. Andre trenger mye hjelp underveis ("hand-holding")
til selve læringsprosessen og læringsmetodene.
- Obligatorikk er dessverre viktig for å oppnå høy deltagelse (dvs at
mange deltar) i en nettdiskusjon.
Hva da med IKT overfor on-campus studentene?
Betingelser
- Studentene må gis tilstrekkelig innføring i nødvendig IKT
- Lærere som vil/skal benytte IKT i undervisningen, må gis tilstrekkelig
innføring i nødvendig IKT
- Studentene må sikres daglig tilgang til nettilkoblet PC, enten privat
eller på skolen
- Studentene må forplikte seg på å holde seg orientert via høgskolens
IKT-opplegg daglig.
- Lærere som vil/skal benytte IKT i undervisningen, må gis tilstrekkelig
resurser til å gjennomføre undervisning og veiledning på ønskelig nivå.
Mulige anvendelsesområder
- Primærkanal for informasjon til studentene
- Studentene kan lage seg sin portefølje på nettet, med variert tilgang
for andre (ingen, utvalgte, alle). F eks mappebidrag.
- Studenten skal selv administrere og vedlikeholde opplysninger om seg selv,
med tanke på høgskolens behov for å kunne kontakte studenten og dennes
evt. pårørende.
- Nettet kan brukes til presentasjon av stoff, både gruppevis og for
enkeltstudenter. Dermed skriver studenten(e) for flere enn læreren. Også
tilbakemeldinger kan legges på nett, til nytte for flere enn den enkelte
student(gruppe). (Noen høgskoler lar studentene legge fram slike arbeider
helt åpent på nettet, som en del av treningen til å framstå i et større
rom med sine meninger. Ulempen er fra en side sett at hvem som helst kan
finne studentoppgaver på nettet av svært varierende karakter, og ta dette
for kvalitetsstoff fordi det finnes på en server på en
høgskole/universitet.)
- Nettkommunikasjon kan brukes som et supplement til de ulike
gruppestrukturer studenten er i.
- Lærere kan distribuere stoff på nettet, framfor å dele ut på papir.
Fordeler: Mindre kopikostnader for høgskolen, mindre tid ved kopimaskinen,
trenger ikke tenke på hvor mye som skal kopieres opp, intet behov for
etterkopiering eller for å sitte med et restopplag.
- Lærestoff utlagt på nett kan til en viss grad erstatte
storforelesninger, eller supplere slike.
- Nettdokumenter med hypertekst, animasjoner o.l. kan i noen
tilfeller være mer illustrative og informative enn papirbasert tekst. Slike
dokumenter kan både brukes i vanlig undervisningen, og som liggende på
nett tilgjengelig for studentene.
- En database av ulike tekster vil kunne være tilgjengelig også for senere
kull, som eksempler, illustrasjoner eller rett og slett som fortsatt
gjeldende lærestoff.
*) NB! Noen av lenkene krever gyldig brukernavn og passord for å kunne
åpne. Noen opr. lenker er også fjernet 27.4.04.
Tilvist litteratur
Mason, Robin (2002): "Successful online learning conferences: What is
the magic formula?" i: Arneberg, Per (red.: Læring i dialog på
nettet. SOFFs skriftserie 1/2003.( s. 5-19) UiT, Tromsø
Denne artikkelen er vist 7952 ganger |
Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv: |  |
I dag 197 treff på nonaliud, og 2363526 totalt siden 20.04.2004 08:25.
Dagsgjennomsnitt: 386 treff ·
Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom.
All offentlig gjengivelse av innholdet,
helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen.
Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis.
Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:
Sando, S. (2003).
IKT-støttet undervisning også for campusstudentene?. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 21.01.2021 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=81&nid=1
|