toppbanner

Hovedemner

Kurs, studiemetode

Religion og livssyn

Kirkehistorie og konfesjonskunnskap

Etikk og filosofi

Pedagogikk

IKT

Realfag

CV og publikasjoner

Diverse

Søk i nettstedet:

Velg artikler ut fra sjanger:

V Fagartikkel, essay
A Andre artikler
U Undervisningsmateriell, forelesningsmanus
O Oversikter og tabeller
S Sitater
F Lesefrukter
K Læreboksammendrag
T Tale, preken
L Lenker
P Nettportal
D Diverse
G Grublerier og notater
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Non Aliud faglig
Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

IKT-støttet undervisning også for campusstudentene?

Svein Sando, til fagdag for lærere på DMMH 18.6.03

Erfaringer fra IKT-støttet undervisning (særlig fra 1G og 2G 2002/03)

Påståtte fordeler med IKT-støttet undervisning

  • Asynkrone medier frigjør studenten fra å være bundet av tid og rom
  • Studenten kan studere når det passer
  • Studenten kan nås med informasjon mye raskere enn med tradisjonelle metoder
  • Studentene kan samarbeide mer effektivt om IKT-medierbare produkter (tekst, bilde, lyd)
  • Lagret tekstlig kommunikasjon er i seg selv et undervisningsdokument som man kan gå tilbake til, og læreren kan bruke dette med tanke på veiledning.

IKT-støttet undervisning for 1G og 2G har hatt disse IKT-elementene:

  • Egne nettsider for hver klasse, redigeres prinsipielt av klassestyrer
  • Samtaleforum* på nett på gruppenivå, fagnivå og klassenivå
  • Et administrativt verktøy for å dele tekster mellom flere skrivere/lesere med f eks tanke på et felles sluttprodukt.
  • E-postkontakt mellom lærer og student, og studenter i mellom også
  • Chat studenter i mellom, ut fra eget initiativ

Fordelingen mellom tradisjonell undervisning "on campus" og nettundervisning:

  • Praktisk-estetiske fag: 80% på campus, 20% på nett
  • Teoretiske fag: 60% på campus, 40% på nett

Hva brukes nettet til?

  • Informasjon fra faglærer til studenter, heri utlegg av oppgaver
  • Veiledning på alle nivåer ved at lærere også har tilgang til de fleste grupperommene
  • Kommunikasjon med studenter om alle typer spørsmål
  • Kommunikasjon studenter i mellom om både faglige ting og til ren sosial kontakt.
  • Evaluering av undervisningen ved skoleårsslutt

Nettet brukes i varierende grad

  • 2G: En gruppe har 1640 innlegg i år, en annen kun 106.
  • 1G: En gruppe har 1282, en annen kun 85.
  • Fagene færre innlegg men mindre spredning. 2G: fra 14 til 84, 1G: fra 32 til 117.
  • Fellesrom (ikke fagdelt, ikke gruppedel) har drøyt 180 i innlegg begge klasser.

Hvordan tolker jeg dette?

  • Gruppene har ulike evne/nytte/interesse/behov for å bruke forumet.
  • Kommunikasjon skjer også via andre kanaler, også elektroniske: e-post, e-prat (chat).
  • Lærerne har tatt nettet i bruk i ulik grad. Men de praktisk/estetiske skal bruke mindre tid her enn de teoretiske.

Erfaringer på gruppenivå fra tilsvarende studiemodell på HiST ALT (FOU-prosjekt) 

  • Mangel på kroppsspråk gir nye utfordringer i kommunikasjonsprosessen.
  • Uklarhet om hva slags medium IKT er og virker, kan bidra til kommunikasjonssvikt. 
  • Lett å misforstå hverandre til tross for gode intensjoner
  • Nettkommunikasjon tar lang tid, bl.a. for å rette opp misforståelser
  • Misforståelsene kan skape ugreie følelser og relasjoner
  • Eldre kommunikasjonsteknologi tas i bruk for å rydde opp.
  • Problemene synes til en viss grad å være aldersavhengig, der den oppvoksende generasjon mestrer dette bedre.
  • Nettkommunikasjon er en egen (ny) sjanger som må læres. Læretid 1-2 år.
  • Men en slik lærefase med misforståelser og frustrasjoner, kan også føre til høynet grad av toleranse og selvinnsikt.
  • Tekstlig asynkron kommunikasjon kan gi bredere deltagelse fordi de munnrappe mister sin fordel. Pdas vil dyslektikere få det vanskeligere.
  • Nettet er ok til å utveksle saklig informasjon; lite egnet til utveksling av mer følelsesladet stoff.

Robin Mason (UK Open University) om IKT-basert undervisning

  • Veiledning på nett er tidskrevende: "tutor burn-out is not uncommon"
  • Mangel på engasjement hos mange studenter til å delta i nettdiskusjonene. "Unsuccessful conferences - those with a "starter meddage" from the tutor and then only 2 or 3 unsubstantial messages form students - are all too common".
  • Ujevnt engasjement fra studentene med noen svært entusiastiske som kan drukne resten på ulikt vis (argumenteres til taushet, mister motet, svaret gitt for tidlig).
  • På sitt beste fungerer on-line kurs slik:
    • En mulighet for alle studenter til å uttrykke sine egne tanker og synspunkter.
    • Et redskap for å motta tilbakemeldinger på egne tanker, både fra medstudenter og lærere.
    • Oppmuntringer til å omarbeide eller omformulere tanker og meninger på bakgrunn av tilbakemeldingene
  • Jo mer moden studenten er, jo lettere tilpasser hun seg IKT-støttet undervisning. Andre trenger mye hjelp underveis ("hand-holding") til selve læringsprosessen og læringsmetodene.
  • Obligatorikk er dessverre viktig for å oppnå høy deltagelse (dvs at mange deltar) i en nettdiskusjon.

Hva da med IKT overfor on-campus studentene?

Betingelser

  • Studentene må gis tilstrekkelig innføring i nødvendig IKT
  • Lærere som vil/skal benytte IKT i undervisningen, må gis tilstrekkelig innføring i nødvendig IKT 
  • Studentene må sikres daglig tilgang til nettilkoblet PC, enten privat eller på skolen
  • Studentene må forplikte seg på å holde seg orientert via høgskolens IKT-opplegg daglig.
  • Lærere som vil/skal benytte IKT i undervisningen, må gis tilstrekkelig resurser til å gjennomføre undervisning og veiledning på ønskelig nivå.

Mulige anvendelsesområder

  • Primærkanal for informasjon til studentene
  • Studentene kan lage seg sin portefølje på nettet, med variert tilgang for andre (ingen, utvalgte, alle). F eks mappebidrag.
  • Studenten skal selv administrere og vedlikeholde opplysninger om seg selv, med tanke på høgskolens behov for å kunne kontakte studenten og dennes evt. pårørende.
  • Nettet kan brukes til presentasjon av stoff, både gruppevis og for enkeltstudenter. Dermed skriver studenten(e) for flere enn læreren. Også tilbakemeldinger kan legges på nett, til nytte for flere enn den enkelte student(gruppe). (Noen høgskoler lar studentene legge fram slike arbeider helt åpent på nettet, som en del av treningen til å framstå i et større rom med sine meninger. Ulempen er fra en side sett at hvem som helst kan finne studentoppgaver på nettet av svært varierende karakter, og ta dette for kvalitetsstoff fordi det finnes på en server på en høgskole/universitet.)
  • Nettkommunikasjon kan brukes som et supplement til de ulike gruppestrukturer studenten er i.
  • Lærere kan distribuere stoff på nettet, framfor å dele ut på papir. Fordeler: Mindre kopikostnader for høgskolen, mindre tid ved kopimaskinen, trenger ikke tenke på hvor mye som skal kopieres opp, intet behov for etterkopiering eller for å sitte med et restopplag.
  • Lærestoff utlagt på nett kan til en viss grad erstatte storforelesninger, eller supplere slike.
  • Nettdokumenter med hypertekst, animasjoner o.l. kan i noen tilfeller være mer illustrative og informative enn papirbasert tekst. Slike dokumenter kan både brukes i vanlig undervisningen, og som liggende på nett tilgjengelig for studentene.
  • En database av ulike tekster vil kunne være tilgjengelig også for senere kull, som eksempler, illustrasjoner eller rett og slett som fortsatt gjeldende lærestoff.

 

*) NB! Noen av lenkene krever gyldig brukernavn og passord for å kunne åpne. Noen opr. lenker er også fjernet 27.4.04.

Tilvist litteratur

Mason, Robin (2002): "Successful online learning conferences: What is the magic formula?" i: Arneberg, Per (red.: Læring i dialog på nettet. SOFFs skriftserie 1/2003.( s. 5-19) UiT, Tromsø


Denne artikkelen er vist 7196 ganger

Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv:
menyadm/pix1/galleri/e3705.jpg

I dag 532 treff på nonaliud, og 2159506 totalt siden 20.04.2004 08:25. Dagsgjennomsnitt: 380 treff ·

© Svein Sando, førsteamanuensis (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Startside · Start page (Eng.) · Statisk meny · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2003). IKT-støttet undervisning også for campusstudentene?. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 14.11.2019 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=81&nid=1


Valid HTML 4.01!