toppbanner

Hovedemner

Kurs, studiemetode

Religion og livssyn

Kirkehistorie og konfesjonskunnskap

Etikk og filosofi

Pedagogikk

IKT

Realfag

CV og publikasjoner

Diverse

Søk i nettstedet:

Velg artikler ut fra sjanger:

V Fagartikkel, essay
A Andre artikler
U Undervisningsmateriell, forelesningsmanus
O Oversikter og tabeller
S Sitater
F Lesefrukter
K Læreboksammendrag
T Tale, preken
L Lenker
P Nettportal
D Diverse
G Grublerier og notater
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Non Aliud faglig
Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

Bruk av internett til faglige oppgaver

av Svein Sando, 1998

Kommentar april 2004: Noen lenker og eksempler er foreldet, men bruksverdien av artikkelen er likevel god. En gang jeg får tid vil lenker mm oppdateres.

Grunnleggende og enkelt om internettet

Internettet er en samling av datamaskiner som er koblet sammen i et stort verdensomspennende datanettverk, kalt "World Wide Web" (www), "verdensveven" eller bare "nettet". I hovedsak er disse datamaskinene enten såkalte servere eller "vanlige" PC-er o.l. Med din vanlige PC ser det kanskje ut som om du bare kan hente inn informasjon (lese), men det at du ber om en bestemt side et eller annet sted i verden, viser at du faktisk også sender ut en beskjed, dvs du skriver også ut informasjon på det store nettverket. Slik sett er din PC et interaktivt medium i motsetning til f.eks. en vanlig TV som kun er mottaker av data.

Hva er en server?

En server er en datamaskin som er i stand til å vise fram internettsider for andre som måtte adressere seg fram til den maskinen.

Fordi en vanlig PC allerede kan skrive ut informasjon, skal det lite til for å gjøre den om til en server. Det vil være nyttig for alle som selv vil "legge ut sider" på nettet, dvs selv publisere internettsider.

Mystiske ord:

Hyperlink, anker, peker eller lenke

er et stykke tekst eller bilde som er "klikkbart", og som ved å klikke fører deg til en annen internettside et eller annet sted i verden. Normalt er slik tekst understreket og har blå farge. Klikkbare bilder har gjerne en blå ramme. Blåfargen skifter gjerne farge (ofte til lilla) etter at du har klikket på lenken.

HTML

Hyper Text Marcup Language - En bestemt måte å kode en side med tekst for å få fram overskrifter, ulike skrifttyper, lenker til andre sider osv. Nyere versjon av Word (7.0 og senere) kan omforme Word-dokumenter direkte til såkalt "html-kode" på en enkel måte og slik at man aldri behøver å "se" på selve kodene (såkalte "tags"). HTML-dokumenter merkes ved at deres filnavn slutter på .htm eller .html. (Det finnes også andre endelser for mer "avanserte" internettsider.)

FPT

File Transfer Protocol - En (eldre men ikke avleggs) måte å overføre filer fra en server til en annen server eller en PC. Går du inn på en internettadresse som starter med ftp:, vil du få opp en katalog over filer og filkataloger som er tilgjengelige for deg. Ved å klikke på en slik fil, vil den overføres til din maskin. Er det en vanlig tekstfil, vil den vises som tekst på skjermen. Ved andre filtyper, f.eks. dataprogram, vil du få sprøsmål om og hvor du vil lagre filen på din maskin.

Eksempel: Netscapes arkiv over eldre nettversklesere (browsers: ftp://archive:oldies@archive.netscape.com/archive/index.html. Denne siden ligner på en vanlig internettside, men er likefullt en ftp-side. Det kan man se av nettadressen som sarter med ftp://.

HTTP

Hyper Text Transfer Protocol  - Den vanligste måten å overføre stoff på internett på nå. Den kjennetegnes ved at adressen begynner med http://. Den bringer deg til et dokument av html-typen som ofte vil ha klikkbare lenker til andre dokumenter igjen. Dersom adressen kun angir en katalog, vil du se katalogens dokumenter akkurat slik som beskrvet for ftp ovenfor.

Eksempel: Dronning Mauds Minnes hjemmeside.

"Laste ned" fra nettet. Hva betyr nå det??

Man kan ofte høre datafreaker og andre folk som er mer eller mindre inside i IT-verdenen, bruke uttrykket "å laste ned". Det betyr rett og slett å overføre en datafil fra en eller annen server til sin egen maskin. Typisk brukes uttrykket om å overføre dataprogram mer enn om visbare dokumenter. Vi skal i neste punkt nettopp overføre et nyttig dataprogram, nemlig den siste versjon at det programmet vi bruker for å lese dokumenter på internett i det hele tatt, nemlig Netscape. Vi skal alstå "laste ned Netscape".

Nettscape er forøvrig en såkalt "browser" dvs et program som kan "bla" i internettets myriader av sider.

Netscape - har du den for deg beste versjon?

Mange har en eldre versjon av Netscape som for de fleste formål fungerer tilfredstillende. Det viktigste er nok å ha versjon 2.0 eller bedre, fordi den kan gjøre bruk av såkale "rammer" eller "frames", dvs at en internettside kan være oppdelt i ulike rammer som kan skifte innhold eller blas gjennom uavhengig av hverandre. PC med liten hukommelse kan kanskje være bedre tjent med en eldre versjon enn den nyeste, fordi de eldre programmene tar i bruk færre av maskinens ressurser.

Nyere versjoner av Netscape har imdilertid visse fordeler på andre områder. F.eks. vil versjon 3 Gold inkludere en html-editor (en "editor" er en enkel form for tekstbehandlingsprogram).

Nyeste versjon, Netscape 4, er en fin måte å ordne bokmerkene på slik at du kan legge dine favorittsteder på en egen knapperad lett tilgjengelig. Denne versjonen kan hentes ved å klikke her og så klikke deg videre fra Netscapes sider.

Netscape - grunnfunksjoner

Dersom du bare klikker deg via lenker fra dokument til dokument, hvilket også er den mest vanlige måten å bruke internettet og Netscape på, trenger du egentlig ikke vite annet enn at du må trykke på venstre museknapp etter at du har ført musepekeren til en markert lenke.

Det hender imidlertid at du får tips om at nyttige ting er å finne på en bestemt internett adresse, en såkalt URL (Uniform Resource Location). Da går du til det vinduet litt oppe som heter "Location" og skriver inn for hånd den adressen du skal ha, eller limer inn (normalt tastekombinasjonen Ctrl+V) hvis du har lagret adressen ved å bruke "kopier"-funksjonen (normalt tastekombinasjonen Ctrl+C) i et annet Windowsprogram. Vær pinlig nøyaktig når du skriver inn slike adresser. Det er normalt forskjell på små og store bokstaver, og merk at i internettadresser går skråstrekene for katalogskifte forover / og ikke bakover som i Windows og DOS. Ved "klipp og lim" unngår du denne påpasseligheten så fremt det er korrekt der du klipper fra.

Knapperadene i Netscape 3.0 Gold ser slik ut:

menyadm/pix/Netscp3_knapperad.jpg (34909 bytes)

Den nederste raden er Netscapes ferdiglagede bokmerker. I versjon 4 kan du skreddersy disse selv:

Knapperadene i Netscape 4.0 hos meg så slik ut en gang:

menyadm/pix/Netscp4_knapperad.jpg (33207 bytes)

Nederste rad er egendefinerte bokmerker.

Følgende knapper er nyttige:

  • Back - som tar deg til siden du var på før den du er på nå
  • Forward - som tar deg tilbake til den siden du var på før dersom du nettopp har brukt "Back"
  • Reload - laster inn siden du er på på nytt. Kan være nyttig dersom den synes ufullstendig lastet inn eller du har mistanke om at den er endret siden du åpnet den.
  • Home - Gå til den hjemmesiden du har fastsatt i oppsettet.
  • Stopp - stopper nedlastingen av den siden du er i ferd med å hente. Dersom dette merket blir svakt (slik som "Print" på bildet) betyr det at siden er ferdig nedlastet.

Bokmerker

Bokmerker er huskelapper over internettadressen som du lagrer i Netscape for senere bruk. De lagres lettest ved å trykke tastekombinasjonen Ctrl+D. Man kan også gå til "Booksmarks" i menyen og klikke seg inn til man kommer til "Add bookmark". Bokmerket blir da lagret nederst i et html-dokument som heter "bookmark.htm" på din egen maskin. Den kan hentes fram igjen direkte ved å klikke på "Bookmarks" i menyen. Bokmerkene bør redigeres og ordnes i passende mapper dersom antallet øker slik at det hele blir uoversiktlig. Bokmerkene kan flyttes innbyrdes ved "klikk-og-dra".

Bokmerker er vedlig verdifullt med tanke på fornuftig bruk av nettet. Steder man har funnet fram til som har verdi, kan da lett hentes fram igjen. Særlig nyttig er det å "bokmerke" sider som inneholder lenker til andre antatt viktige sider. I det hele er det svært vanlig at en internettside inneholder lenker til andre sider med beslektet innhold. Slik sett er det utgiverne av internettsidene som selv bestemmer nettets kvalitet. Det er i seg selv en oppfordring til at alle gode fagfolk bør selv utgi internettsider med egne godbiter (f.eks. publiserte artikler) og lenker til ting man selv finner nyttig.

Søkeprogram

Like så viktig som å vandre fra lenke til lenke, er det å finne fram til sider på tvers av de lenkene man måtte være heldig å ha støtt bort i. Dertil finnes det en rekke søkeprogram som lar deg ganske raskt bla igjennom dokumenter over hele verden. Ingen av søkemaskinene, søkemotorene eller hva man kaller de, er komplette i den forstand at HELE nettverket er dekket, men ved å bruke flere av de kan man nå over store deler. Her er en liste over en rekke nyttige søkeprogram:

Søk over hele nettverket

Søk i spesielle databaser

For effektiv bruk av de, bør man se på bruksanvisning for hver av de med tanke på å snevre inn søket sitt på en fornuftig måte. De aller fleste kan imidlertid brukes rett fram ved å skrive søkeordet (eller søkeordene og da helst innrammet med gåseøyne) i et skrivevindu og så trykke Enter-tasten. En utbredt standard for å søke etter tekster som skal inneholde flere ord på en gang, så kalt "både-og-søk", er å sette et plusstegn foran søkeordet. Skal man ha tekster som både inneholder både "Jesus" og "barn", skirver man i søkevinduet: +Jesus +barn.

Gjette nettadresser

Søkeprogram er nyttige, men ofte kan man komme lettere til målet ved å prøve seg litt fram ut fra egne kunnskaper dersom man søker nettsidene til en bestemt institusjon. Nettadressene har nemlig i praksis en ganske ensartet oppbygging. De aller fleste nett-serveren heter rett og slett www. Dernest angis institusjonsnavnet på en så rett fram måte som mulig, for eksempel ved å bruke initialene. Dernest må det angis en betegnelse som angir om det er en undervisningsinstitusjon (edu), et kommeriselt foretagende (com) eller en nettverksorganisasjon (org). Dette gjelder primært for USA, men en ser nå at stadig flere tar i bruk endelser som com, net, org osv fordi denne er fri. Andre land enn USA har imidlertid helst en betegnelse for landet i stedet for denne oppdelingen. For Norge er endelsen no, Sverige se, Danmark dk, Tyskland de, England uk osv. Da de fleste servere er http-servere, blir nettadressen til min forrige arbeidsplass, Dronning Mauds Minne Høgskole, forkortet DMMH, rett og slett: http://www.dmmh.no/ Problemet oppstår selvfølgelig når flere institusjoner i samme land har samme forkortelse eller navn. Da gjelder regelen at den som kommer først til mølla, får velge først. Landsendelsen er heller ikke alltid absolutte. I Norge er det imidlertid krav om å være registrert i Brønnøysundregisteret for å få tilgang til endelsen ".no". Prøv selv, så vil du antagelig treffe i minst halvparten av tilfellene. De nyeste nettleserne tillater dessuten at "http://www." utelates når du skriver inn nettadrssen. Finner den ikke det du faktisk skriver, legger den til "http://www." selv.

Klipp og lim - Netscape og Word kan spille sammen

Vi har allerede nevnt begrepet "kipp og lim". Dette er metoder som er gjengs for nær sagt alle Windowsprogram. Det betyr at man med musa kan markere ut et stykke tekst, bruke menyen og klikke på "lim" eller "paste" (eller raskere: trykke Ctrl+C). Da har man lagt det markerte (tekst, bilde eller hva det skal være) over i et program som alle Windows-PC'er har, nemlig Utklippstavle (vises ikke direkte som program i Win95) som er en slags midlertidig lagerplass. Der ligger det til du klipper ut noe nytt eller slår av strømmen på maskinen.

Fra Utklippstavla kan du så når som helst, og så mange ganger du vil, ta kopier herfra og lime inn på det stedet markøren står i det programmet du i øyeblikket har fremst på skjermen. Dette gjøres enten ved å gå til menyen og finne fram til "Lim inn" eller "Paste", eller lettere: trykke Ctrl+V.

Det betyr i praksis at du kan gjøre deg bruk av ting du finner nyttig på internett ved å klippe derfra og så lime inn i f.eks. et Word.dokument. Og du trenger ikke begrense deg til tekst. Bilder kan tas inn også. Nyere skrivere er etterhvert blitt så gode at de gir gode billedgjengivelser - rett nok i sort-hvitt. Prøv selv!


Denne artikkelen er vist 76570 ganger

Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv:
menyadm/pix1/galleri/e2622.jpg

I dag 876 treff på nonaliud, og 2160444 totalt siden 20.04.2004 08:25. Dagsgjennomsnitt: 380 treff ·

© Svein Sando, førsteamanuensis (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Startside · Start page (Eng.) · Statisk meny · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (1998). Bruk av internett til faglige oppgaver. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 15.11.2019 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=82&nid=1


Valid HTML 4.01!