Teknologi og samfunn

Kort historisk riss av bakgrunnen for vår tids teknologiske samfunn

av Svein Sando

Nedenstående er bearbeidet fra et forelesningsmanuskript jeg brukte i faget "Samfunn og miljø" i 1995-96 på HiST avd. for teknologi.

Begrepet "teknikk" og "teknologi"

Techne (gr.)

Vårt utrykk "teknikk" stammer fra klassisk gresk techne (TEXNH). Der betyr det evne (dyd) til å kunne produsere noe. Aristoteles bruker det både om håndverk og kunst. Techne adskiller seg fra rene matematisk/logiske/rasjonelle evner (episteme), og vurderinger med hensyn til godt/ondt, rett/galt (phronesis). Disse tre begrepene hos Aristoteles, techne, episteme og phronesis tilsvarer egentlig praktisk håndverk, teoretisk kunnen og praktisk livsførsel. Den tradisjonelle todeling mellom teori og praksis får altså her en tredje følgesvenn som vi ofte glemmer eller underforstår: etikken. Dvs. egentlig er jo etikk her forstått som en praktisk ferdighet, dvs det er ikke en teoretisk refleksjon over rett og galt, men praktisk handling - levd liv.

Teknikk

Kunnskapsforlagets leksikon definerer teknikk på to måter:
1. En praktisk ferdighet hos utøvere av håndverk, dvs som Techne hos Aristoteles.
2. En metode som brukes og den virksomhet som drives for å lage og anvende maskiner og apparater.

Teknologi

Dette ordet betyr egentlig læren om teknikk, da i betydning 2 ovenfor, dvs læren om de metoder som brukes osv for å lage og bruke maskiner. I senere tid har teknologi fått en videre betydning også, nemlig både læren om metoder, produktet av metodene (maskinene) og til en viss grad også bruken og anvendelsen av disse maskiner. Av og til hører man teknologi også brukt om anvendelse av ikke-materielle produkter. Teknologi brukes også som synonym for teknikk. Når man sier "gen-teknologi", så menes det sannsynligvis "teknikken å spleise gener", framfor "læren om teknikken å spleise gener". Teknologi brukes også som et samlebegrep for "det som har med tenikk å gjøre" - i vid forstand. Med "datateknologi" tenker vi vel først og fremst slik, framfor det mer korrekte "læren om hvordan man lager datamaskiner og utvikler dataprogrammer".

Fra enkel redskapskultur til høyteknologi-kultur (teknologihistorie)

Primitive redksapskulturer

Jegere

Redskaper og våpen ble utviklet for å kunne fange byttet lettere og for å kunne nyttegjøre seg det.
Teknologiske produkter (artefakter[1]): Stikkevåpen, kastevåpen, oppsamlingsredskap, parteringsredskap, redskap for koking/steking (ildsted, koke-/stekekar).

Gjetere

Redskaper for å holde flokken samlet: oppdrett av hunder, stav for å samle inn dyr/jage udyr bort, forsvarsvåpen (f.eks. slynge)

Jordbruk

Redskaper for å bearbeide jorda slik at den gir grøde: F.eks. plog, treskeredskaper, mølle. Oppdrett og hold av husdyr både som mat og energi.

Teknologi forstått som formidling mellom natur og menneske

Allerede de overfor nevnte eksempler på tidlig teknologi, har som endelig formål å få "mer ut av naturen" enn man ellers ville ha fått. Slik sett er den et formidlingsmedium mellom den ofte ugjestmilde naturen og menneskene. Artefaktene er imidlertid ennå svært enkle og selve bearbeidingen av "natur" er i alt vesentlig overlatt redskapsbrukeren. Mennesket må kjenne naturen svært godt for å kunne nyttiggjøre seg redskapet fullt ut.

Bysamfunn en egen form for teknologi

Bysamfunnene var tidlig en opphopning av andre typer "teknologer" enn de ovenfor nevnte, eller leverandører av redskaper til slike. Dertil kommer teknikker vedrørende handel og økonomi, samt forsvar. Typisk er også en økende grad av spesialisering og arbeidsdeling. Det å holde et bysamfunn sammen er i seg selv en teknikk. Her ser vi en bruk av ordet "teknikk" som går utover den tradisjonelle artefakt-forestillingen. Her er mennesket selv objekt for teknikken. Bysamfunnets komplekse sammensetning gjør at avstanden mellom menneske og natur øker. Spesialiseringen gjør at byborgerne i mindre grad trenger å kjenne naturen. I den grad de nyttiggjør seg andres produkter, kan behovet for "å kjenne naturen" innskrenkes tilsvarende. Idealet for den greske bystats frie borger var å heve seg over vanlig arbeid, og hengi seg til administrasjon og andre mentale sysler. Ønsket om å skyve naturens råskap[2] kom tidlig inn i den menneskelige idealverden. Vi kan altså snakke om en fremmedgjøring fra naturen pga teknologi allerede for over 2000 år siden - i alle fall for en privilgert gruppe i samfunnet. Dette greske ideal var imidlertid ut fra et fritt valg. Valget ble tatt ut fra den forestilling at materien er noe mindreverdig i forhold til den rene tanke. Sjelen står over kroppen, ja noen kunne bent fram snakke om materien som noe ondt.

Teknikk, naturvitenskap og filosofi inntil 1800

Det er en misforståelse å tro at teknikk først og fremst er anvendt naturvitenskap - i alle fall i et historisk lys. Inntil siste verdenskrig var det visstnok unntaket at en naturvitenskapelig ble omsatt i en ny teknologi. Teknikk begynte som rent håndverk, og fortsatte å være hovedsakelig det gjennom lang, lang tid. Naturvitenskap derimot ble lenge betegnet "natural philosophy", dvs tenkning om naturen ut fra filosofiske prinsipper. Derfor vil selv i dag en naturviter som tar doktorgrad kunne smykke seg med tittelen dr.philos. Hvis vi igjen går tilbake til de gamle grekere, så husker kanskje noen av dere at vi har noe som heter "Arkimedes' skrue". Arkimedes var imidlertid en filosof som altså mente at tanken var overlegen materien, og at dette stofflige egentlig var noe man ikke brude besudle seg med. Den skruen han "fant opp" ble gjort under tvang, og var ikke noe han var stolt over. Matematikk og fysikk var noe man beskjeftiget seg med for tankens skyld, ikke for det praktiske livs skyld. Den teknologiske utvikling ble derfor gjennom tusner av år derfor drevet fram av håndverkere, ikke av teoretiske vitenskapsfolk. På den andre siden kan man si at fordi teknologi bare ble bedrevet av håndverkere, skjedde endringene langsommer enn det ellers ville ha gjort. På en måte kan vi kanskje være glad for det, ellers ville vi kanskje ha levet på en jord som i dag ville hatt enda større preg av teknikkens naturødeleggende effekter.

Endringen i naturviternes forhold til naturen starter omtrent med rennesansen, dvs på 14-1500-tallet. Smått om senn ble interessen hos de intelektuelle vridd fra spekulasjon til undersøkelse av naturen. Årsakene til dette er det uenighet om, og vil skal ikke dvele ved dette her. Forholdet mellom naturvitere og teknikkere i århundrene som fulgte, er det også uenighet om. Samtidig som denne utvikling pågikk, forsatte håndverkne å forfine sine metoder og det skjedde tross alt en utvikling. Innen år 1500 hadde vi fått både boktrykkerkunst og krutt, for å nevne noe. Det oppstod altså etterhvert en større forbindelse mellom tenkere og oppfinnere, men retningen var helst slik at et teknikkerne satte dagsorden som bl.a. naturviterne forsøkte å gi et bidrag til løsning på. Vi må imidlertid ikke si at vitenskapen bare var en hjelper for teknikerne. Det var en vekselvirkning mellom de, og det ble i århundrende etter 1500 gitt betydelig filosofiske bidrag som muliggjorde dagens teknologi. La oss se på noen av disse bidragene:

Galileo Galilei (1564-1642)

Galilei er kanskje mest kjent for å ha kranglet med kirken om jorda gikk rundt sola eller omvendt. Legenden sier at han måtte frasverge seg sitt heliosentriske verdensbilde (jorden går rundt sola) etter å ha blitt torturert, for så viske "men allikevel går jorden rundt sola". Mye av dette er historieforfalskning. Striden mellom Galilei og kirken var egentlig en lengre strid mellom Galilei og noen jesuittiske vitenskapsmenn, hvorav en av dem i mellomtiden hadde rukket å bli pave! Denne pave Urban var omtrent like forfengelig som Galilei selv. Forskjellen var bare at Urban ikke kunne stå for fristelsen å bruke pave-kirkens verdslige makt til sin fordel, mens Galilei altså ikke hadde den muligheten. Striden gjaldt heller ikke det at kirken mente at sola gikk rundt jorda, og Galilei det omvendte. Kirken var ikke mot naturvitenskap. Paven selv hadde jo en nær fortid som naturviter. Urban var tilhenger av en bestemt vitenskapelig skole i datiden, med støtte i de såkalte Ptolemeere og Tycho Brahe. Det Galilei ble angrepet for var at prøvde å opphøye sin hypotese til å bli en bevist sannhet (se nedenfor), samt at han samtidig ved det ville la naturvitenskapen bestemme over religionen. Når Galilei i debattens hete indirekte kalte Urban for en "åndspygme" o.l., er det ikke rart om paven følte seg tråkka på tærne. Mer om dette kan du lese i Alf Modvar: Slaget om solen. Gyldendal 1970.

Den hypotetisk-deduktive metode (HDM)

Det vi skal stoppe opp for av Galileis arbeider her, er innførelsen av den hypotetisk-deduktive metode, som selv i vår tid regnes som Metoden med stor M for all forskning. Metoden går ut på at man starer med en hypotese eller teori T, en antagelse som man vil sjekke holdbarheten av. Ut fra hypotesen deduserer man en eller helst flere mulige konsekvenser: Dersom T er riktig, da følger med logisk nødvendighet K. For å sannsynliggjøre T skal man nå innhente data for sjekke om K virkelig fins. Dersom K finnes, da bestyrker det terorien T. Dersom K ikke finnes, svekker eller endog forkaster det teorien T. Dersom K finnes i 60% av tilfellene, mens den uteblir i de resternede 40%, bør man forsøke å forandre T til T1 slik at nye konsekvenser K1 av T1 fanger opp flere av de 40% som falt utenfor forutsigelsene tidligere. Slik forsetter man å endre T til antall ikke-forekomst av K blir redusert mest mulig. I prinsippet kan en teori aldri bevises på denne måten, for man kan aldri gardere seg mot at det en eller gang i framtiden vil komme en observasjon som ikke stemmer med K. I praksis kaller vi T likevel for en "lov" dersom sannsynligheten er tilstrekkelig stor for teorien T. men strengt tatt er det bare snakk om en mere eller mindre verifisert teori. Det er bare i logikk og matematikk at det gis bevis i streng forstand. I naturen gjøres det ikke!

Rene Descartes (1596-1650)

Mekanistisk verdensbilde

Descartes står som en viktig person i utvikling av det vi kaller det mekanistiske verdensbilde. Et mekanistisk verdensbilde vil si at forklaring av fenomener i naturen kan forklares ene og alene ut fra lovmessigheter i naturen selv. Lovmessigheten er dessuten entydig, dvs. at et gitt komplett oversiktlig sett med posisjoner av partikler og deres bevegelsesretning, gir en og bare en følge. "Gi meg materie og bevegelse, så skal jeg rekonstruere verden", sa Descartes.

Matematikk som forbilde for alt annet

Matematikkens strenge regler og gjennomførte logikk ble et forbilde for all annen vitenskapelig metode. Dersom matematikkens bevis også kunne brukes resten av universet, var det mulig å finne en vitenskap som kunne forutsi alt. søken etter sannhet ble dermed en søken etter bevis i matematisk forstand.

Metodelærens fire regler [3]

1. Aldri akseptere noe for sant som man ikke tydelig vet at er det. Da må man omhyggelig omgå forhastede slutninger, og aldri legge mer i en påstand enn det som er klart og tydelig. Dette førte til en såkalt metodisk tvil, som førte han inn i en tankerekke der han tvilte på alt. Til slutt kom han til et punkt der han ikke kunne tvile lenger, nemlig på det at han tvilte. Den tanken å tvile, ble stående som et fast punkt. Og tvilte han, da tenkte han også. Fra det punktet bygget han opp sin nye filosofi, og formulerte den kjente satsen: Jeg tenker, derfor er jeg. (Cogito, ergo sum)
2. Dele opp alle kompliserte saksforhold i så små deler som mulig og som er nødvendige for å finne en rett løsning.
3. Tenke i en fast rekkefølge. Starte med den enkleste og letteste gjenkjennelige objekter og fortsette skritt for skritt mot mer sammensatte former, idet en gir en viss tankeorden også til de objektene som ikke står i noe logisk forhold til hverandre.
4. Gjøre en så fullstendig oppregning som mulig av alle faktorer, slik at man er sikker på at ikke noe er glemt.

Oppdelingen etter punkt 2 har kommet til å få avgjørende innflytelse på ettertidens vitenskap og teknologi. Det å analysere et objekt slik at man først og fremst er interessert i enkeltdelene ("atomer") har vist seg å være svert effektiv for å finne årsaksammenhenger, men den har en stor ulempe: helheten går lett tapt. Når økologi og helhetstenkning igjen er kommet på dagsorden, er det allerede i seneste laget, og det hele er en reparasjonsprosess vis a vis denne atomiserende tendens hos Descartes og hans etterkommere - kalt den kartesiske oppdeling.

En verden uten farger, lukt, lyd og smak

Descartes tanke om matematikken som modell for all annen erkjennelse førte til at naturen (og virkeligheten) ble forsøkt beskrevet i målbare størrelser (kvantiteter). Det kom til å få den sjebnesvangre følge at de såkalte sekundære sansekvaliteter: farge, lukt, lyd og smak fikk mindre objektiv betydning enn de burde ha hatt. I neste omgang fører dette til at enda mer flyktige begreper som "mening" og "verdi" helt faller utenfor det man kan skaffe seg objektiv (=sann) kunnskap om. Siden matematikken var det store forbildet, førte det i stor grad til at slike ikke-kvantifiserbare fenomener enten ble skjøvet ut i ikke-vitenskapelig mørke, eller at de bare hadde gyldighet i den grad man klarte å kvantifisere de. Dette har vært til stor ulykke for de "myke" fag som enten er blitt satt på sidelinjen eller har forsøkt å tvinge seg inn under en naturvitenskapelig tvangstrøye. I beste fall har det ført til at den kunnskap som forskningen i disse fagene har avdekket, har vært forsåvidt korrekte men at det bare utgjøre en mindre del av virkeligheten. I verste fall er denne falskt kvantifiserte virkeligheten en gal beskrivelse av virkeligheten.

Isaac Newton (1642-1727)

Med Newton tar fysikken virkelig form som en moderne naturvitenskap. De grunnleggende bevegelseslovene formuleres. Newtons klassiske mekanikk blir stående som et viktigk spesialtilfelle selv etter at Einsteins relativitetsteori rystet de naturvitenskapelige grunnvoller 200 år senere.

1687: Philosophiae Naturalis Principia Matemathica, av mange ment som starten på Opplysningtiden. Boken omhandler absolutt og relativ rom, tid, materie, vekt, tyngdekraft, bevelgelse og tiltrekking. Det nye er nøyaktige matematiske beregninger av empiriske forhold. Dette var et gjennombrudd for den eksperimentelle-matematiske metoden i all(?!) forskning. Ideen om et mekanisk verdensbilde blir forsterket. Fornuften får mindre plass enn hos Descartes. Tilbake står eksperimentet og erfaringen ( "erfaringsvitenskap".

Den eksperimentelle metoden sammen med HDM prøvdes med hell i en rekke andre vitenskaper, og blir nesten regnet som Metoden med stor M for lang tid framover (tildels ennå). I sosio-vitenskpene er det først de siste tiårene at metoden for alvor er utfordret.

Opplysningstiden stilte et fundamentalt spørsmål ut fra Newton: "Hva kommer det av at (f.eks.) himmellegemene har akkurat den formen og bevegelsen de har?" Man svarte: enten tilfeldig eller nødvendig. Kant og Laplace svarte "med mekanisk nødvendighet" fordi universet er formet etter de samme mekaniske lovene som man kan observere i dag. Dette er deterministisk evolusjon. Dette er et newtonsk svar på et ikke-newtonsk spørsmål, for Newton selv forkastet problemstillingen tilfeldig/nødvendig. Han svarte (sammen med Copernicus, Kepler og Galilei) at Gud, i betydning arkitekt, stod for formingen av universet. Newton har også Gud med som opprettholder av naturlovene, en slags virkelightens garant. Dette gir opphavet til det som vi kaller deisme, som hørte med til opplysningtidens 3 grunnforestillinger: Gud, dyd og udødelighet. For erfaringvitenskapen var Newtons gud egentlig unødvendig. Laplace tok derfor det logiske(?) skritt ved å si at "hypotesen Gud har jeg ikke behov for."

1704: Optics. Om lyset og lysbrytning. Newto klarte å spalte lyset ved prisme, og "matematiserte" således lyset. Ideen om den totale matematisering av naturerkjennelsen lå ikke langt unna.

Mekanisering av andre vitenskaper

William Harvey: blodsirkulasjonen 1628.
Robert Boyle (1627-1691): Luft som livgivende element
Antoine Lavoisier: Element i kjemien (1789): 24 grunnstoffer
Carl Linné: 1735: planteklassifikasjon etter formeringsmåten.
John Dalton: 1808: en atomteori
David Hume (1711-76): Psykologisk kunnskapsteori etter modell av mekanistiske naturlover.
Charles Darwin 1859: Origin of Species... (se eget avsnitt)

Charles Darwin

On the Origin of Species by Means of Natural Selection, or the Preservation of Favoured Races in the Struggle for Life. (1859):

1. Alle nålevende arter av organismer stammer fra et lite antall svært ulike arter i en fjern fortid gjennom en lang kontinuerlig serie av endringer.
2. Hovedårsaken til at artene endrer seg, er naturlig utvalg. Miljøet favoriserer arter og individer med visse egenskaper i deres eksistenskamp. "The Survival of the Fittest"
3. Naturlig utvalg forklarer vordan organismene tilpasser seg helt ulike livsvilkår. Dårlig tilpassede individer bukker under.

Darwin søkte med dette å bekrefte utviklingsteorier hos Lyell, Cuvier og Lamarck. Darwins egne bidrag er det store forskningsmaterialet han la fram som støttet teorien (på HMS "Beagle" 1831-1836). Utviklingstanken fikk et godt push framover, og ble overtatt av andre vitenskaper. Når dette ble brukt på det mellommenneskelige området, fikk vi sosialdarwinistene. Her var feilskjær lette. Rasismen lå på lur: bare de beste rasene overlever - og bør gjøre det. Å hindre døden til en folkegruppe som ikke har livets rett, er å handle mot naturen.

Den industrielle revolusjon

Den teknologiske og samfunnsmessige utvikling som starter på 1700-tallet i England, har en rekke forutsetninger. De to første avdemper revolusjonsfaren. Dernest teknologiske og økonomiske forutsetninger

1. Parlamentarisme som tar hånd om mye politisk misnøye
2. Det konstitusjonelle monarki tar vare på behovet for pomp og prakt, samtidig som ulempen med eneveldige monarkers ymse evner og laster minimaliseres.
3. God tilgang på jern og kull
4. Utvikling av en varmekraftmaskin som omdanner kull til arbeid (J.Watt 1763)
5. Utvikling av transportsystemer for tungt gods over større avstander (1825 Manchester-Liverpool Ry, den første egentlige jernbane)
6. British Empire under utvikling som medførte stor handel
7. Det kapitalistiske systemet (Adam Smith)

Vår tids teknologiske basis

1. En hypotetisk deduktive metode på jakt etter lovmessigheter. (Galilei)
2. Ny kunnskap erverves ved analyse av enkeltdelene (atomisme) (Descartes)
3. De sekundære sansekvaliteter avskrives (Descartes)
4. Mekanisering av naturen og samfunnet (Newton)
5. Matematisering av alt, om mulig (Newton, Opplysningtid)
6. Utviklingsoptimisme (Darwin)
7. En industriell revolusjon som befester suksessen til overstående.

Utviklingsoptimismen fikk alvorlige knekk i og med 1.verdenskrig, depresejonene i 30-åra, Hiroshima, Auschwich (sosialdarwinismens død), Seveso, Tjernobyl. Likevel er den en dominerende kraft!

Fotonoter:

1) av ars (kunst) og facere (gjøre). sml. eng: artificial (kunstig)

2) "rå" i betydning ubehandlet.

3) Eriksen, Tranøy og Fløistad: Filosofi og vitskap, Oslo 1987. s. 363

Sist oppdatert 13.9.96

Denne artikkelen er vist 6460 ganger