De ortodokse kirker og patriarkater i dag
Svein Sando
Den ortodokse kirkefamilie består av 16 helt
selvstendige (autokefale) kirker og 4 autonome kirker. De
autokefale kirkene er selvstendig på alle måter og
utnevner og ordinerer selv alle sine ledere. En autonom kirke har
mindre grad av selvstendighet i den forstand at hodet (kefale)
for kirken, dvs øverste biskop, må godkjennes av
moderkirken som den er sprunget ut av. Normalt omfatter de en
stat eller land, derfor navn som den gresk-ortodokse,
russisk-ortodokse osv. En autokefal kirke ledes av en biskop som
enten er patriark, metropolitt eller erkebiskop. I oldkirken
fantes det fem patriarkater: Rom, Konstantinopel, Antiokia,
Jerusalem og Alexandria. Men da patriarken i Rom kalte seg pave
og ville være overordnet de andre, var det en av grunnene
til at de andre fire satte seg i mot og som sammen med
filioque-striden førte til varig splittelse mellom
Vestkirken (som ble til den romersk katolske kirke) og
Østkirken (som ble til den ortodokse kirke). De resterende
patriarkatene betraktes som moderkirker for de nyere, og
patriarken i Konstantinopel er den fremste blant likemenn.
De 14+1 autokefale kalkedonske kirker |
Autokefale siden
(+ første biskop)
Flere årstall angir reetableringer |
Øverste biskop |
Kirkemedlemmer i 1000 |
Det
økumeniske patriarkatet Konstantinopel |
36? (Andreas) |
Økumenisk patriark
Bartolomeus |
2 (+ 5 255 i spredte menigheter fx i Europa og
Amerika) |
Det gresk-ortodokse
patriarkatet i Alexandria og hele Afrika |
43? (Markus) |
Patriark Theodoros II |
280 |
Det
gresk-ortodokse patriarkatet i Jerusalem |
27? (Jakob Herrens bror) |
Patriark Ireneus |
130 |
Patriarkatet Antiokia |
45? (Peter) |
Patriark
Ignatius IV |
750 |
Albania |
1937-67, 1992 |
Metropolitten
Anastasios |
160 |
Amerika
(omstridt) |
1970 (fra Moskva, men ikke
anerkjent av Konstantinopel) |
Metropolitten
Herman |
1 500 |
Bulgaria |
927, 1204, 1945 |
Patriark Maxim |
8 000 |
Georgia |
ca 680, 1917 (1991) |
Catholicos-Patriark
Ilia II |
3 500 |
Hellas |
1833 |
Erkebiskop
Christodoulos Paraskevaides |
9 025 |
Kypros |
431, 1571 |
Erkebiskop
Chrysostomos |
442 |
Polen |
(1924/27 fra Konstantinopel, men
ikke fra Moskva) 1948/51 (Fra Moskva) |
Metropolitten
Sawa |
570 |
Romania |
1885 |
Patriarch Teoctist
I |
18 800 |
Russland |
1589 (Job) |
Patriark Alexy
II |
80 000 |
Serbia |
1375 |
Patriark
Pavle I |
8 000 |
Tsjekkia-
og Slovakia |
1951 |
Metropolitten
Nicholas |
71 |
De 4 autonome kalkedonske kirker |
Autonom siden |
|
|
Finsk-ortodokse
(Suomen ortodoksinen kirkko) |
1923 |
Erkebiskop
Leo |
60 |
Estonsk-ortodokse |
1923, 1999 |
Metropolitten Stephanos |
7 |
Sinai berg |
1575 |
Erkebiskop
Damianos |
0,9 |
Japan |
1970 |
Metropolitten
Daniel |
30 |
Kina |
1956, men i dag kun 1
menighet |
|
få |
Kirker under patriarken i
Konstantinopel |
|
|
|
The American
Carpatho-Russian Orthodox Diocese of the USA |
|
Metropolitan Nicholas of Amissos |
|
Ukrainian
Orthodox Church of the USA and Diaspora |
|
Metropolitan Constantine of Irinopolis |
|
Det russisk-ortodokse eksarkat i Vest-Europa |
|
Archbishop Gabriel de Vylder |
100 (heri Norge) |
Albanian Orthodox Diocese of America |
|
Rev. Ilia Katre, Vicar General |
5 |
Belarusan Council of Orthodox Churches in North
America |
|
Very Rev. Sviatoslaw Kous, Administrator |
|
Ukrainian Orthodox
Church of Canada |
|
Metropolitten av Winnipeg og hele Canada: Wasyly |
120 |
Kilde: CNEWA, J.Binns
og nettsteder til de ulike nevnte kirker.
Konstantinopel-patriarkatet
636-643 falt Jerusalem, Antiokia og Alexandria for islam. Da
gjensto Konstantinopel som den eneste av de fire østlige
patriarkater under kristent styre. Først 1453 falt
Konstantinopel også for islam.
Patriarken i Konstantinopel ble regnes som den første
blant likemenn (primus inter pares) blant de fire oldkirkelig
patriarkene. Han kalles fremdeles for økumenisk patriark og
har en ledende åndelig, om ikke juridisiell, posisjon i den
ortodokse familie.
Rom var forøvrig også patriarkat, men da de
brøt med Øst-kirken pga filioque mm, ble ikke Rom
regnet med.
Under muslimsk styre fikk kirken på sett og vis friere
tøyler enn under østromerske keisere. Muslimene regnet
de kristne som en egen nasjon fordi de hadde Bibelen som hellig
skrift. De fikk status mellom muslimer og hedninger. Den
østromerske keiser påvirket ofte kirkelig beslutninger
av politiske grunner. Denne interesse hadde ikke sultanen, og
dermed ble det mindre innblanding.
Likevel restriksjoner på kirken under islams styre.
Forbudt å gå over fra islam til kristendom, men ikke
omvendt. Mange stillinger var bare tillatt for muslimer. Dermed
skjedde den en gradvis islamisering av befolkningen. Også
kristne skoler var tidvis forbudt i det tyrkiske riket. En del
ortodokse prester fikk studere i vest og ble der påvirket i
katolsk eller protestantisk retning. Påvirkningene var
imidlertid ikke varige og ikke akseptert av menighetene.
Gudstjenestelivet ble beholdt intakt og var med på å
bevare egenarten selv under islamsk styre.
Patriarkatet Alexandria
Patriarkatet fører sin historie tilbake til evangelisten
Markus som skal ha grunnlagt kirken (den patriarkiske tronen) der
i år 40. De hevder seg derfor å være den eldste
etablerte kirke i verden. Redusert til en minoritet på
400-tallet pga monofysittisk avskalling av den koptiske kirke.
Erobret av araberne i 642. Den ortodokse rest var gresk og var
på 1700-tallet redusert til syv kirker og noen hundre
medlemmer.
Misjonsvirksomhet i Kenya og Uganda medførte opprettelse
av bispedømme der i 1959, ledet av en metropolitt. Senere
også bispedømmer i Kamerun og Sør-Afrika. Den
ortodokse kirken i Afrika er eldgammel og har et oppsving blant
annet fordi den ikke regnes å tilhøre de vestlige
kolonialister.
I dag heter patriarken Peter VII og kaller seg pave og
patriark over Alexandria og hele Afrika. Patriarken anser seg som
å være nest etter patriarken i Konstantinopel i
rang.
Patriarkatet Antiokia
På 300 tallet bestod patriarkatet av 300
bispedømmer. Nesten alle forsvant i og med dannelsen av
nestorianske og monofysittiske kirker på 300 og 400-tallet.
Erobret av araberne i 636. Under et korstog i 1099 ble Antiokia
tatt og patriarken erstattet med en katolsk biskop. Patriarken
flyktet til Damaskus. Senere tilbake til Antiokia.
Endring fra ca 1900 ved at mange arabere ble biskoper med syn
for lekfolkets kultur. Grasrotfornyelse fra 1942 medførte
bibelstudium og studium av kirkefedrene. Søndagsskoler,
aktiviteter for ungdom og sosiale aktiviteter fulgte. I dag ca
300 000 medlemmer i kjerneområde og 200 000 i datterkirker i
Amerika. I dag heter patriarken Ignatius IV. Svært åpen
økumenisk og har gjenopptatt nattverdfellesskap med den
Syrisk ortodokse kirke (ikke-kalkedonsk), og den er visstnok
heller ikke formelt delt fra den Romersk katolske kirke.
Patriarkatet Jerusalem
Også de under araberne siden 638. Så tatt av
korsfarere og patriarken erstattet med katolsk biskop. Mange
ortodokse ble katolikker da. Patriarken flyktet til Kypros.
Patriarken har senere flyttet tilbake til Jerusalem.
Oppsving på 1800-tallet pga pilegrimstrøm til
Jerusalem fra da. Ansvar for å beskytte de hellige stedene i
Palestina. Gitt en gresk munkeorden som valgte patriarken blant
sine egne. Noe avstand til det arabiske lekfolket. Gresk
presteskap og arabisk lekfolk. Ca 50 000 medlemmer i dag.
Patriarken heter Diodoros.
Denne artikkelen er vist 10125 ganger |