Inngår i: Kirkesamfunnene - et kompendium.

9. Baptismen

Forelesninger av Svein Sando ved NTNU Rel.vit. KRL104 1998-2003

Bakgrunn

Den rådende kristendom fram til reformasjonen på 1500-tallet var en temmelig hierarkisk oppbygd kirke med paven på topp (kun Vestkirken), dernest erkebiskoper, biskoper, prester og diakoner. Dertil et ordenssystem med kjønnsdelte lukkede samfunn i form av nonne- eller munkeklostre med sine interne hierarkiske strukturer. Kirken var mor. Frelsen ble forvaltet av kirken og meddelt enkeltmenneskene i kraft av både å tilhøre kirken og å få tildelt nåde gjennom sakramentene som kirken forvaltet. For den romersk katolske kirke var sakramentene 7: dåp, nattverd, skriftemålet, siste olje, konfirmasjon, presteordinasjon, ekteskapsvigsel.

Reformasjonen gjorde på ulike måter opprør mot dette eller deler av det. Det hierarkiske system ble delvis avskaffet eller i det minste forenklet. Sakramentene ble enten redusert til par-tre eller avskaffet helt. Frelsen var ikke lenger så sterkt forvaltet av kirken, men det ble poengtert mer at frelsen var en trossak som gikk på det personlige forholdet mellom Gud og den enkelte troende.

Hvor langt man skulle gå i å reformere var det imidlertid uenighet om blant de som protesterte mot romerkirken (protestantene). Luther ville bare endre det som var nødvendig ut fra Bibelen. Dersom noe var forbudt eller bestemt i Bibelen, måtte kirken rette seg etter det, ellers var alt tillatt. Andre ville bare tillate i kirken det som var tillatt i Bibelen.

Baptistene vil gjerne føre sin historie helt tilbake til reformasjonen og til de som mente Luther og andre mer moderate reformatorer gikk for kort i sitt oppgjør med Rom. En av disse gruppene ble kalt ana-baptister (gjen-døpere), og en av opphavsteoriene som vi straks skal se på, knytter baptismen til disse anabaptistene.

Opprinnelsen til baptismen

Det er som sagt flere teorier om baptistenes historiske bakgrunn. Peder Eidberg (1976) nevner tre av de:

1. Johannes-Jordan-Jerusalem teorien.

Denne går tilbake til Johannes døperen. Helt siden da skal det ha fantes baptister. Den første menighet i Jerusalem skal således ha vært baptister. Baptismen skal så ha blitt videreført gjennom en slags baptistisk menighetssuksesjon. Det er imidlertid omtrent umulig å påvise noe slikt på historiske premisser. Teorien er imidlertid populær blant baptister.

En variant er at man fastholder at urmenigheten var baptistisk men at det så inntrådte et forfall der man forlot det baptistiske menighetsideal. Første skritt i gjenoppdagelse av den rette menighetsordning ble så gjort med de såkalte valdenserne (fra ca 1200), men de praktiserte ikke troendes dåp.

2. Anabaptistteorien

Opprinnelsen til baptistene, skal etter denne teorien, være å finne i døperbevegelsene på reformasjonstiden, de såkalte anabaptister, dvs gjendøpere ut fra et ord satt på dem av de som praktiserte barnedåp. Fenomenologisk er det slektskap mellom dagens baptister og døperne som oppstod i kjølvannet av Zwinglis reformasjon i Sveits. De syntes ikke han gikk langt nok, særlig ikke i kravet om menigheten bare skulle bestå av kristne, dvs det vi kaller "rene" menigheter. De troende i de rene menighetene skulle så døpes på grunnlag av sin bekjennelse. Menighetsordningen var også lik med mye av det dagens baptister mener. Likevel var det forskjeller i synet på dåpens form (overøsing), forholdet til staten, pasifisme, kristologien og eskatologien. Den første gjendåp fant sted i 1525.

Det er også vanskelig å finne en ubrutt historisk linje fra anabaptistene til de senere baptister. Noen mener en slik linje finnes gjennom kontakten mellom de hollandske mennonitter og de engelske separatister, men ingen separatister ble døpt av mennonittene og noe kirkefellesskap eksisterte ikke. Antagelig må man derfor si at den tredje teorien, som tar utgangspunktet nettopp i de engelske separatister, er det som er den beste teorien, mener Eidsberg. Denne teorien synes også å være den som ligger til grunn i Tor Mikalsens framstilling i læreboka (Borgen og Haraldsø s.43).

3. Engelske separatister

Bakgrunnen for separatistene (independentene) finner vi i de britiske puritanernes forsøk på å reformere Church of England. Separatistene trodde ikke dette var mulig, og dannet derfor egne, separate, menigheter av kongregasjonalistisk type. Menigheten besto av de som hadde inngått en pakt med Gud. Etterhvert mente de også at en nytestamentlig korrekt menighet besto av de som hadde latt seg døpe og forene med Kristus og resten av menighetsfellesskapet. Man mente med dette at man slett ikke skapte noe nytt, men gjenoppdaget og iverksatte det som var praksis i Det nye testamentets lære om menigheten. Vi står altså her overfor et kirkesamfunn med restaurasjon som drivkraft.

Den videre utvikling

Selve overgangen til baptistisk tro og praksis skjedde i 1609 da engelske separatister flyktet til Amsterdam. Pastoren John Smyth møtte mennonittene der, og ble overbevist om at barnedåpen var dyrets merke fra Åpenbaringsboken. Han døpte seg selv og sin menighet i 1609. Han ble imidlertid i tvil om sin selvdåp, og ble døpt enda en gang hos mennonittene og gikk over til dem sammen med større del av Smyth's baptistiske menighet. De som var igjen valgte Thomas Helwys som pastor. De vendte tilbake til England i 1612.

Den organiserte baptismen startet i England i 1612, men ble ikke lovlig i England før i 1689 med The Toleration Act. I mellomtiden hadde mange flyktet over til de nordamerikanske kolonier. Roger Williams grunnlag kolonien Providence i Rhode Island som et tilfluktssted for religiøse minoriteter. Han regnes med det som en av religionsfrihetens første talsmenn. Han var i utgangspunktet ikke baptist, men ble det etterhvert og dannet den første baptistmenighet i Amerika i 1639. Nettopp fordi de var fri i forhold til statsmakten ved sin kongregasjonalisme (se lenger ned), kom de til å spille en aktivt deltagende rolle under den amerikanske frihetskampen. Ved hjelp av såkalte farmer-preachers slo de seg ned i nybyggerområder, dyrket jorda og etablerte selvstyrte menigheter så snart et visst antall var vunnet for baptismen. Dette var så vellykket at baptismen i dag antas å være USAs største kirkesamfunn (Meistad 2000:245). Omtrent 80% av alle verdens drøye 40 millioner baptister er i Nord-Amerika. Baptismen i USA er i særlig grad blitt de fargedes kirkesamfunn. Sørstatsbaptistene regnes som betydelig mer konservative, enn nordstatsbaptistene.

Helt fra starten opplevde baptismen en betydelig vekst. Snart ble det stilt spørsmål ved dåpsformen, nemlig om det skulle være hel neddykking eller bare overøsing. Man holdt på det siste. Det som virkelige skulle starte strid mellom de engelske baptister var spørsmålet om nådevalget, dvs om de var arminianere eller kalvinistiske i dette synet. Arminianerne avviste kalvinistenes dobbelte forutbestemmelseslære. Den arminianske retningen ble kalt General Baptists fordi de trodde på den universelle, generelle nåden, mens kalvinistene ble kalt Particular Baptists fordi de trodde på et partikulært nådevalg. Den siste gruppen er i dag den største. De blir derfor også kalt Regular Baptists.

Til baptistene hører flere av verdenshistoriens store personlighet: John Bunyan (d.1688) som skrev Pilgrims Progress, predikanten Charles Spurgeon (d.1892) og Billy Graham.

Lære og liv

De regner seg som tilhengere av den protestantiske reformasjon og disses hovedsynspunkter (trosrettferdighet, Skriften eneste norm), men mener at reformatorene ikke gikk langt nok mhp å reformere etter Skriftens ord.

De tok konsekvensen av at Bibelen var gitt til folket. Den enkelte troende kan selv prøve liv og lære på Skriftens ord. Dette oppvurderte den enkelttroendes status i forhold til de hierarkisk oppbygde kirkesamfunn.

Men menigheten er likevel viktig ved at det er der den enkelte troende skal dele sin Skriftforståelse til beste for menighetsfellesskapet.

Menighetslæren (utpreget kongregasjonalistisk) synes å være det viktigste. Menigheten skal kun bestå av de som frivillig har sluttet seg til den. Av dette følger flere ting:

  1. Krav om full religionsfrihet, fordi det gir frihet til både i ville tilhøre menigheten, og til å tre ut av den.
  2. Dåpen blir troendes dåp fordi det sikrer friheten til å tilhører menigheten
  3. Menigheten styrer seg selv, dvs den har ingen annen instans over enn Bibelen. Dermed velger den selv sine ledere som dermed ikke tilhører et hierarki.

Sakramentene er viktige, men ikke nådemidler. Vi står altså overfor et spiritualistisk syn fordi samfunnet med Gud formidles ikke gjennom ytre ting, men mellom sjelen og Gud direkte. Dåpen er en lydighetshandling. For noen baptister er den unødvendig, for andre viktig. Denne variasjonen har med det kongregasjonalistiske kirkesynet som tillater variasjoner.

De oldkirkelige bekjennelser holdes normalt i hevd, men noen generalbaptister ble unitarer (fornektere av treenigheten) på 1700-tallet og ble dermed avskallet. For øvrig er man motstandere av formelle bekjennelsesskrifter som i praksis binder påfølgende generasjoner i deres Skrifttolkning. Dette gir frihet i å anvende Skriften på en dagsaktuell måte. Dette førte imidlertid til at liberal teologi rammet særlig engelsk baptisme, noe som førte til splittelser. Senere baptister har derfor hatt behov for noen ganger å formulere troene i bekjennelseslignende formularer, uten at disse har fått formell status som bekjennelsesskrift. Norske baptister har formulert slik. De finnes på nettet på http://www.baptist.no/lare.html

Forholdet til økumenikk har variert veldig, fra å være pådrivere til å være skeptiske til KV.

Gudstjenesten

Kirkene er enkelt utstyrt. Prekestolen er det viktigste. Dåpsbassenget er gjerne under prekestolen. Fast liturgi brukes sjelden.

Sosialt engasjement

Verdens baptistforbund (BWA = Baptist World Alliance) legger i sin selvpresentasjon vekt på sitt aktive forhold til menneskerettigheter, barns rettigheter, religionsfrihet.

Intet nytt fenomen, men knyttet til sentrale baptister langt tilbake: John Bunyan, John Milton, Martin Luther King, Jr., Jimmy Carter

De legger vekt på at kampen for menneskerettigheter er et bibelsk anliggende. Baptistene har følt mangelen på menneskerettigheter som en del av årsaken til den undertrykkelse de selv er og har vært utsatt for i militante samfunn der de er en del av minoritetene.

Den er ikke bare til bruk for å sikre egne menigheters rettigheter, men også internt:

"CALLS UPON the member unions and conventions of the Baptist World Alliance and their local churches to unmask everything that does violence to human dignity and to seek justice for all peoples, especially those who have no voice, no power and no friends." (BWA Human Rights Resolution 3.9.97)

Det Norske Baptistsamfunn

Enoch Richard Haftorsen Svee var den første baptist som virket i Norge. Han kom fra Orkanger og ville bli misjonær. Etter å ha møtt baptismen i København, vendte han tilbake til Norge i 1842, men døde allerede året etter uten å ha fått etablert en baptistisk menighet.

Først når Frederick L. Rymker kom, også fra Danmark, ble det til noe mer. Han kom til Skiensområdet i 1857 og virker en tid i den Lammerske frimenighet, men kom i konflikt med de pga sitt baptistiske dåpssyn. 1. juledag 1858 skjedde imidlertid den første baptistdåp i Norge i Skienselva. 22.4.1860 ble den første menigheten stiftet med 9 medlemmer og Rymker som pastor. Dette var starten på både Skien baptistmenigheten og baptismen i Norge.

Larvik og Levanger menighet ble stiftet senere samme år, og deretter fulgte en rekke menigheter over hele landet. Noen gikk imidlertid inn etter få år. I 1872 var det menigheter i alle landsdeler og i 1879 ble den første landsomfattende sammenslutning dannet: De Norske Baptisters Union.

Kommunikasjonen mellom menigheten har vært viktig. De ble til ved hjelp av internasjonalt engasjement og kontakte med utlandet har vært viktig. Innad skjedde kommunikasjonen ved bladet Banneret som ble stiftet i 1880. Den internasjonale kontakten gav seg for eksempel utslag ved at det ble dannet en egen skandinavisk predikantskole skole i USA som utdannet en rekke norske baptistpastorer i perioden 1884-1910. Fra 1910 har baptistene i Norge utdannet sine egne pastorer i Oslo.

Ytremisjonsarbeidet ble til å begynne stort sett ordnet ved at man støttet andre lands baptistiske misjon, for eksempel den britiske i Kongo. Etter første verdenskrig reiste imidlertid Bernhard Ålbu til Kongo, og det medførte økt misjonsengasjement i Norge.

Medlemsutvikling har vært stigende fram til rett etter krigen, så synkende:

Det norske baptistsamfunn har en meget instruktiv nettside som gir innsyn i kirkesamfunnet selvforståelse og aktivitet akkurat nå. Lesing av bladet Banneret gir glimt fra aktuelle saker i samfunnet.

Består av 65 menigheter i hele landet. Skien er den eldste og den største.

I Førde i Sunnfjord ble det i 1998 dannet en baptistmenighet med pastor Jan Roar Sekkelsten i spissen. Han hadde et nettsted som var informativt. Han foretok selv en sammenligning mellom baptistene og den lutherske kirke som er interessant. De er like, sier han, på to punkter nær: troendes dåp og kirkeordningen. Menighetene er selvstendige og skal på ingen måte knytte seg til staten. Menigheten består av døpte, troende og bekjennende kristne.

Utbredelse

Kirker Medlemmer
1998 1999 2000 2001 1998 1999 2000 2001
Europa 10310 11472 11925 12020 852735 772158 777596 783201
Afrika 16924 17648 18922 20126 3066625 3347431 3575408 3997375
Asia 19035 20431 21735 22449 2960579 3342318 3662048 3781077
Midtøsten 66 59 59 62 4483 4202 4950 5250
Nord-Amerika 97674 98922 99134 99631 32511668 33217999 33280780 33382655
Karibien 1365 1412 1443 1499 196022 204234 224047 243495
Mellom-Amerika 1343 1437 1541 1556 116024 131703 215855 216510
Syd-Amerika 7399 8497 8678 7921 1275465 1290546 1309655 1314667
Sum 154.116 159.878 163.437 165.264 40.983.601 42.310.591 43.050.339 43.724.230

Kilde: BWA

Nå er det ganske tynt grunnlag å si noe om utvikling når man bare har fire påfølgende år ta utgangspunkt i, men hvis dette er representativt så øker baptismen på verdensplan, med særlig sterk vekst i Afrika og Asia men med stagnasjon i Europa. Tall for senere har jeg ikke klart å finne.

Nettsteder

Baptist Word Alliance: http://www.bwanet.org

Det Norske Baptistsamfunn: http://www.baptist.no

Felles litteratur for "Kirkesamfunnene"


Denne artikkelen er vist 11287 ganger

© Svein Sando, førsteamanuensis (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Startside · Start page (Eng.) · Statisk meny · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2003). 9. Baptismen. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 17.10.2019 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=117&nid=1