Her vises de kirkesamfunnene som er
presentert i læreboka "Kristne kirker og trossamfunn" av Borgen og Haraldsø
(red.)
| Navn
| Sprunget ut fra
| Skisma
o.l. år
| Grunnlegger el.
| Skismatisk årsak
| Særpreg utover skismatisk årsak
|
| Etiopiske kirke
(Etiopias hellige ortodokse apostoliske kirke) |
Østkirken |
451 |
|
Etterhvert
monofysittisk på grunn av påvirkning fra koptiske patriark i Alexandria |
33 Mariafester årlig.
Jødiske trekk. Utvidet Kanon. |
| Østsyriske kirke
("Østens hellige apostoliske og katolske kirke") |
Østkirken |
424 |
|
Løsrev seg fra
patriarkatet Antiokia i 424, senere (431+) nestoriansk |
Orientalsk kirkeskikk |
| Armenske kirke
(gregoriansk) |
Østkirken |
451 |
Gregor Illuminator |
Forkastet det 4.konsils
kristologi. Monofysittisk kristologi |
Verdens eldste
nasjonalkirke (statskirke) |
| Koptiske kirke
(Egyptisk ortodokse) |
Østkirken |
451 |
Markus |
Forkastet det 4.konsils
kristologi. Monofysittisk (avdempet i dag) |
32 Mariafester årlig.
Nær den ortodokse kirke. |
| Vestsyriske kirke
(syrisk ortodoks, jakobittisk) |
Østkirken |
550 |
Jakob Baradai (d.577) |
Monofysittisk |
|
| Skisma mellom katolske
kirke (vestkirken) og ortodokse kirke (østkirken) |
|
1054 |
|
Filioque-striden |
Hierarkisk. Kirkerett |
| Reformerte kirke |
Katolske |
1523 |
Jean Calvin (1509-64),
Huldreich Zwingli (1483-1531), John Knox (1515-72) |
Som Luther, men også
lokalt kirkelig selvstyre (Basel) |
Opr. dobbelt
predestinasjon - senere neddempet i arminiansk retning. Spirituell sakramentsforståelse.
Guds ære og Kristi herrevelde vektlegges og er drivkraft for fromhetslivet. Tidvis streng
puritansk livsførsel. Presbyteriansk-synodal. Ordets kirke. Stedvis teokratiske tilløp
(Genève). |
| Lutherske kirke |
Katolske |
1530 |
Martin Luther
(1483-1546) |
Avlatsstriden,
messeofferet, Skriften alene, troen alene, Kristus alene. Div katolsk misbruk avskaffet. |
Folkekirke,
episkopal-synodal, Skrift- og bekjennelsesstyrt. |
| Anglikanske kirke |
Katolske
kirke |
1534 |
Henrik VIII, Thomas
Cramner |
Utvendig sett: Kongens
behov for frihet fra paven; dannet først katolsk statskirke, senere reformert. |
Organisk videreføring
av det engelske folks kirke fra kirkens start England. Bredkirkelig med både katolske og
reformerte trekk. Episkopal. |
| Baptistene |
Anglikanske
kirke |
1609 |
John Smyth (1554-1612) |
Kirken må
gjenopprettes, ikke bare reformeres. [5] Kongregasjonalistisk
menighetssyn. Bare dåpen gir medlemskap i en nytestamentlig menighet |
Bibelen som eneste
formelle holdepunkt. Troendes dåp. |
| Kvekerne |
Anglikanske
kirke |
1647 |
George Fox (1624-91) |
"Det indre
lys". Kraftig forfulgt inntil Toleration Act 1689. |
Mystisisme, evangelisk
mønster, sosial handling. Stille andakt. Militærnektere. |
| Metodismen |
Anglikanske
kirke |
1738 |
John Wesley (1703-91) |
Reaksjon mot rasjonal
supernaturalisme. Wesleys trang til hellighet i møte med Luthers
rettferdiggjørelseslære frigjorde ham. |
Avviste calvinistisk
dobbelt utvelgelse. Mye læresubstans fra anglikanske kirke, men dreiet i mer klar
protestantisk retning. Spiritualistisk sakramentslære. Dobbelt frelse:
rettferdiggjørelse og etisk gjenfødelse. Stedvis episkopal (Amerika og avleggere) |
| Syvendedags
adventistene |
baptismen
m.fl. |
1863 |
William Miller |
Jesu gjenkomst er nær!
Sabbaten er hviledag. |
Regner seg selv i den
evangeliske tradisjon |
| Frelsesarmeen |
|
1865 |
William Booth (1829-?) |
Evangelisering blant
"disse elendige menneskene som synes uten Gud og uten håp i verden". Kirkene
opplevdes lukket for de nyomvendte. |
|
| Det evangelisk
lutherske kirkesamfunn (jarlsbergianerne) |
Den
norske kirke |
1872 |
|
Protest mot
sekularisering i kirke og skole (bl.a. P.A.Jensens lesebok) |
Vern om pietisme,
haugianisme og klassisk evangelisk luthersk teologi og bibelsyn. Vekt på egne skoler. |
| Evangelisk lutherske
frikirke |
Den
norske kirke |
1877 |
Paul Peter Wettergreen
og Johan Storm Munch |
Misnøye med
statskirkens skriftemålspraksis, tvungen forsakelse og trosbekjennelse ved konfirmasjon,
presten som embetsmann dominerte, uskikkede prester kunne ikke avsettes av menigheten. [9] |
Presbyteriansk
kirkeforfatning |
| Misjonsforbundet |
Den
norske kirke |
1884 |
Gustav Adolph Lammers,
Fredrik Franson (1852-) |
Uro med Statskirken
dåps- og nattverdpraksis (Lammers). Frimenighetstanken. |
Samvittighetsfrihet i
dåpssyn (mest troendes dåp) og nattverdsyn (mest calvinistisk). Åpenhet for
nådegaveutrustning. Endetidsforventnig. Kongregasjonalistisk. |
| Guds Menighet på
Vegårsheia |
Den
norske kirke |
1889 |
Knut Aas |
Stri lokal prest i Den
norske kirke. Synet på omvendelse og helliggjørelse. |
Konservativ,
pietistisk, vekkelsesorientert. Noe uavklart i dåpssynet. |
| Frie evangeliske
forsamlinger |
Det
Norske Misjonsforbund |
1893 |
Erik Andrsen Nordquelle
(1858-1938) |
Nordquelles
åndsopplevelse om å bli fylt av Den Hellige Ånd. |
Troendes dåp,
nådegavepraktisering iflg 1Kor.12 |
| Pinsebevegelsen |
Metodismen |
1906 |
W.J. Seymour m.fl. |
|
Åndsdåp og tungetale.
Helliggjørelse en livsprosess som kan krones med seier. Vekt på erfaringer av Den
Hellige Ånds kraft og gaver. |
| Kristensentrene |
Særlig
pinsebevegelsen |
1980-tallet |
Kenneth Hagin |
Framgangsteologi |
Praktisering av
nådegavene, evangelisering, karismatikk, sterke ledere, helbredelse |
Oversikten er foreløpig og vil være gjenstand for revisjon.
Versjon 1. Ajour 1998.
dmmh.no