Natursynet i Vesten

Momenter til undervisning i 2F DMMH 22.11.2007

Særlig fra Sando "Broder jord og søster sol"

Opprinnelig jødisk/kristen forståelse - naturen er Guds og den er god

Skapelsesberetningen 1.Mos.1.26-31

26) Da sa Gud: "La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden." 27) Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. 28) Gud velsignet dem og sa til dem: "Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!" 29) Og Gud sa: "Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere. 30) Og til alle dyr på jorden og alle fugler under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde." Og det ble slik. 31) Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag. (1.Mos.1)

• Naturen er Guds
• Naturen er skapt
• Naturen er god
• Blant natur finnes levende vesener, deriblant mennesker
• Mennesket skapes som en del av natur, men likevel som noe nærmere Gud enn resten av naturen i og med at mennesker er skapt i Guds bilde (v.27).
• Den øvrige natur underlegges mennesket i kraft av mennesket som skapt i Guds bilde. Aner vi forvalteren og visekongen?

Skal den forstås normativt eller deskriptivt? Hvis normativt er den ambivalent til naturen som både et mål og et middel.

Syndefallet -> en gjenstridig natur

17) Og til mannen sa han: "Fordi du hørte på din hustru og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden for din skyld være forbannet. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. 18) Torn og tistel skal den bære, og du skal ete av markens vekster. 19) med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. Av jord er du, og til jord skal du bli." (1.Mos.3)

Det jordnære mennesket (Adam = jordmannen) får naturen mer som fiende enn som medspiller

Den levende, beskjelede natur

11) Himmelen skal glede seg, jorden skal juble, havet og alt som er i det, skal bruse. 12) Marken og alt det den bærer, skal juble, hvert tre i skogen skal rope av fryd. 13) De skal rope for Herren, han som kommer; (Salme 96)

12) Ja, med glede skal dere dra ut og føres lykkelig fram. Fjellene og haugene skal møte dere med jubelrop,- og alle trærne på marken skal klappe i hendene. (Jesaia 55)

samlet om Det gamle testamente

Natur og ånd er ikke motsetninger, men menneskets ondskap og overmot har gjort naturen tidvis gjenstridig og ugjestmild. (Ser vi linjer til dagens klimaproblematikk?) Likevel kan det skapte klappe og juble. Tvetydig naturforståelse, men i hovedsak positivt: naturen er skapt "såre god" (1.Mos.1.31)

Det nye testamente - Urkristendommen

Inkarnasjon: Gud blir menneske i Jesusbarnet -> Gud vedkjenner seg det skapte som en form som kan romme Gud selv!

Når Jesus sier at "mitt Rike er ikke av denne verden", så er det ikke verden som skapning, men som moralsk størrelse. "Verdslig" referer til levesett og ikke til materie.

Håpet om en himmelen - naturforakt??

Himmelen som begrep. Bedre på engelsk: heaven vs sky.

Himmelen er der Gud bor, og det kristene håpet er egentlig et håp om sammensmelting av Guds bolig (himmelen) og menneskenes bolig (jorden), jfr. Joh.Åp.21.

Paulus om de siste tider:

18) Jeg mener at det vi må lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår. 19) Alt som er skapt, venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20) For det som er skapt, ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som gjorde det slik. Likevel var det håp, 21) for det skapte skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22) Vi vet at alt som er skapt, stønner og lider som i fødselsveer helt til denne dag. 23) Og ikke bare det, men også vi som har fått Ånden, den første frukt av den kommende høst, vi sukker med oss selv og lengter etter den dag da vårt legeme blir fridd ut, og vi blir Guds barn helt og fullt. (Rom.8.18-23)

Gresk/antikk forståelse - sjelen står over materien

Platon om ideenes forrang for tingene. Idealisme.

Arkimedes som ikke ville besudle sin tanke med praktiske anvendelser av sine teorier.

Sjelen står over materien.

Gnostismen: frelse er å frigjøres fra kroppens fengsel. Skaperguden (Demiurgen) er ond. Naturen er et fengsel for mennesket som bærer i seg en gudommelig gnist som kan frigjøres ved hjelp av forløsningsmytene fra denne formørkede natur"virkelighet".

Nyplatonisk påvirket kristendom - ambivalent natursyn

Sterk press fra gnostisismen fra ca 150 og utover. Den offisielle kirke avviste gnostisismen formelt, men gikk likevel ikke helt klar av dets tankegods. Skillet sjel - legeme ble forsterket, og dermed lett å se på naturen som noe negativt.

Tvisyn i middelalderen: naturen er Guds manifestasjon - naturen er mørk og ond (verdensforakt).

Frans av Assisi snakker med fuglene og dyrene, og ser i det en gudsdyrkelse.

Hvis naturen har noe guddommelig ved seg, kan man ikke gjøre hva som helst med den.

Unvisersaliestriden

• Ekstrem begrepsrealisme. Platonsk. Universalene forut for partikularene (universalia ante res).
• Moderat begrepsrealisme. Thomas Aquinas. Universalene i partikularene (universalia in rebus).
• Nominalismen. Duns Scout, Ockham. Universalene etter partikularene (universalia post res). Nominalismen seiret på sett og vis, og videreføres i nytiden. Mennesket(s tanke) over tingene og navngir dem -> Linné, klassifisering, vitenskapene som ordner.

  St. Thomas

  Renessanse og nytiden - naturen et middel

  Den kristne middelalder overlater renessansemennesket en natur som er god og den avspeiler Guds orden, altså er naturen forståelig.

  Renessanse innebærer frigjøring fra autoriteter, ikke minst kirkelige (reformasjon, motreformasjon, begynnende sekularisering).

  Gud blir fjern, urmakeren som har trukket opp klokken (universet) som følger sin egen lovmessighet. Deisme.

  Naturen blir rent middel for menneskelig utfoldelse.

  Noen mener at utviklingen av naturvitenskapen kunne bare skje på den bakgrunn av en skapertro og en tro på en god og ordnet natur. Østen hadde mer kunnskap og innsikt, men utviklet ikke teknologi slik som Vesten gjorde fra renessansen og utover.

  Blant naturfilosofene beholder Gud en viss tid en plass i universet som dens grunnlegger. Etter hvert tenker man på ham som en urmaker som lager en klokke (universet), trekker det opp, og så lar det følge sin egenlovmessighet. Gud blir skaperen, men han er tilbaketrukket. Tilbake står menneskene som kan utforske de lover urverket virker etter.

  Descartes gir oss analysen som et viktig metodisk middel. Sikker viten skaffer man seg ved å dele opp et problem i så små biter at man kan forstå enkeltbitene. Ved å summere opp enkeltbitene igjen, får man svar på det opprinnelige problem. Dette kalles den kartesiske deling eller atomisme, og har vist seg effektiv for å vinne ny viten på en rekke fagfelt. I det hele kunne naturvitenskapen framvise så mange konkrete resultater ettersom den etterhvert også ble parret med teknologi, at den naturvitenskapelige metode ble et ideal også for de andre vitenskapene innen humaniora og de enda yngre samfunnsfag.

  Newton har Gud med i sin naturfilosofi, men det virker som et kunstig vedheng. Når Laplace rundt år 1800 gir ut sin naturfilosofi og Napoleon leser den, spør Napoleon hvorfor Gud ikke nevnes i hans bok. Da svarer Laplace: "Den hypotese trenger jeg ikke." Laplace har konsekvent nok gått linjen ut. Naturen er totalt løst fra de guddommelig bånd den bar i middelalderen. Den er blitt et rent objekt for menneskelig utnyttelse og undersøkelse. Naturens sekularisering er komplett.

  Kirken trakk seg og mer og mer bort fra å forhold seg til natur og teknologi. Fokus flyttes fra Gud som skaper til Gud som frelser, fra også å se Guds storhet i naturen, til bare å fokusere på Jesus som frelser i forhold til det individuelle mennesket. Pietismen forsterket dette på 16/1700-tallet.

  Segregeringen og spesialiseringen fra 1800 og utover forsterket disse tendensene. Naturen ble helt overlatt til teknologisk og økonomisk utnytting.

  Teknologisk optimisme fram til 1912 og 1914: skipet som ikke kunne synke (Titanic) og krigen som aldri kunne komme (1.vk).

  

  Naturturismen

  Atombomben

  Teknologistrategier

  1. Slutte: Vi kan slutte med visse typer skadelig teknologi.

  2. Reparere: Vi kan anvende teknologi som reparerer der annen teknologi skader eller har skadet.

  3. Erstatte: Vi kan søke å utvikle alternativ teknologi som er innenfor det naturen "tåler" og som for øvrig er etisk akseptabelt.

  Teknoetiske utfordringer

  Den etiske utfordring er mangfoldig. Her er noen måter å formulere det på:

  1. Hvilke kriterier har vi for å begrunne at en teknologi er etisk forsvarlig? Må vi her utelukkende stole på at naturvitenskapen selv avdekker eller forutsier konsekvensene av en bestemt teknologi, eller finnes det ikke- teknologiske kriterier, dvs etiske kriterier som gjør at vi på et tidlig tidspunkt i en teknologis utvikling kan avskjære den som etisk problematisk?

  2. Hvilke verdier eller normer styres teknologien av i dag, og er disse etisk forsvarlige?

  3. Dersom en teknologis verdi- eller normgrunnlag må forkastes, hvilke alternative verdier eller normer må vi sette i stedet, og hvordan kan de begrunnes slik at de blir akseptert av de som har makt over den angjeldende teknologi?

  4. På hvilken måte skal man i det hele begrunne og formidle alternative normer som, hvis de får gjennomslag som handlingsdrivende i samfunnet, kan føre teknologibruken inn på et nivå som naturen tåler i overskuelig framtid?

  5. På hvilken måte forholder slike nødvendige verdier og normer seg til livssynsvalg hos de mennesker som involveres i spørsmål om utvikling og bruk av teknologi? Kan man tenke seg en slags felles verdigrunnlag på tvers av livssyn, eller må man for et samfunn velge at et bestemt livssyn legges til grunn for slike avgjørelser.

  6. Er den menneskelige natur av en slik art at man kan forvente at den alminnelige kvinne og mann, som daglig teknologibruker, bare ved informasjon, oppfordring og mild regulering faktisk vil legge over til etisk holdbar teknologi, eller må man inn med sterkere virkemidler for naturens skyld?

  7. Hvilken etisk status har den øvrige skapning: dyr, fugler, fisker, insekter, planter, økosystemer, landskaper, bergarter, mineraler osv?

  Særlig fra Leirhaug i boka Barn i friluft

  • Grunn økologi ? voksne som rydder opp og reparere ? symptombehandling - teknologisk løsning på teknologisk problem
  • Dyp økologi ? barn som formes fra starten med nye holdninger til naturen ? årsaksbehandling ? teknologikritikk, bevisste miljøfremmende handlinger.
  • Økologi ? læren om de økologiske systemer, om naturens samhandling
  • Økosofi ? visdom om hvordan skikke huset (oikos), dvs en klok handlemåte der økologisk kunnskap tas til følge.
  • Føre-var-prinsippet. Fra at man må vise at noe er skadelig for at det skal forbys, til at man vise at noe ikke er skadelig før det tillates.
  • Biosentrisme vs antroposentrisme
  • Omsorgsutvidelse mot naturen.
  • Forvaltningstanken, oikonomia mer enn herske/bruke/nytte.
  • En naturvitenskapelig beskrivelser av naturen er abstrakt og reduksjonistisk. Helheten mistes lett. Men virkeligheten er helhetlig, så i mange tilfeller kan kunstneren bedre beskrive naturvirkeligheten enn naturviteren med sine kategorier og analyser. Problemet er at naturvitenskape, dens bruker teknologien har hatt så gode resultater for oss mennesker, at vi har vansker med å se problemet og enda mer med å forholde oss kritiske og kanskje avvisende til noe som er nyttig i et subjektivt perspektiv, men som i langsiktig helhetlig perspektiv er skadelig for helheten.
  • Gode vaner må internaliseres, og det starter tidlig i livet. Selvet må utvides til å omfatte livet selv i sin bredde, og ikke avgrenset til en selv, til gruppa, til menneskene. Det utvidede selv handler om å inkludere, dvs. det handler om empati, og her til å gjelde mer enn nær mennesker. Har barn evne til slik empati?
  • Hypostasering, besjeling

  Leirhaugs utkast til en økosofi B, etter mønster av Arne Næss sin økosofi T.

  "De heltrukne linjer viser sammenhenger mellom normer, mens de stiplede viser hvilken norm hypotesene fører til." (s.57)

  

  Referanser

  Bagøien, T. E. (1999/2003). Barn i friluft. om Verdifult friluftsliv. Oslo: Sebu forlag

  Sando, S. (1999). -Broder Jord og søster Sol. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 22.11.2007 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=35&nid=1

  ---

  Denne artikkelen er vist 6833 ganger