Tekstens utseende

Ovenstående bilde viser tre viktige bokser for valg av skrift som er nyttig å kjenne til. Vi skal ta for oss hver enkelt av dem, den viktigste først.

Skriftstil

Man skriver alltid med en eller annen skriftstil som sier noe om hva slags skrifttype som brukes, størrelsen på den, luft rundt avsnittet, om teksten skal skrives med rett venstremarg eller midtstilt, om teksten er understreket osv. Når man starter et nytt dokument i Word, starter man alltid med skriftstilen "Normal".

De fleste brukere av Word skriver kun i normal-stilen og ordner overskrifter ved å endre skriftstørrelsen og/eller skrifttypen. Dette er å gå over bekken etter vann. Word har forhåndsdefinert en rekke stiler, ikke minst for overskrifter. Derfor sier jeg at det å kunne bruke skriftstiler er det viktigste her. Manipulering av skrifttyper og skriftstørrelser er egentlig helt unødvendig å bruke.

Bildet over viser hvor man velger mellom stiler i knapperaden. Man ser bare noen av de, men resten kan vises i rullemenyen (scrolleren) til høyre. Hvis du markerer et ord eller avsnitt, og fører musa over en av stilknappene, ser du straks resultatet på det markerte ordet (ved avsnittstiler påvirkes hele avsnittet).

Klikker man på den lille pila i høyre hjørne (ved rød pil), kan man få vist alle tilgjengelige stiler på ett brett, og ved å føre musa over en av de, får man også mer "saklig" informasjon om den aktuelle stilen:

En konkret stil kan endres. Høyreklikk på en stil, og du får opp et endringsvalg. Da dukker dette skjemaet opp:

En stil har et navn, og her kan vi endre navnet og dermed skape en ny stil. En stil kan basere seg på en annen stil, slik at hvis noe i den stilen endres, og det ikke er overprøvd i "vår" stil, så endres dette i "vår" stil også. En stil kan også angis å etterfølges av en bestemt stil. Normalt angis en selv der, men det er fullt mulig å si at det skal være en annen stil. En overskrift vil for eksempel normal følges av vanlig brødtekst, og ikke av en ny overskrift på samme nivå. På dette skjemaet kan man velge skrifttype og skriftstørrelse (under formatering), så for dette skjemaets del, er det nyttig å vite hva det er (se neste delkapittel). Man angir også tekstflyten, dvs. venstrestilt, midtstilt osv, linjeavstand, innrykk osv.

Hvorfor bruke stil?

Men hvorfor alt dette? Er det ikke like raskt å bare endre skriftstørrelsen når vi trenger en overskrift?

Her er fire gode grunner for alltid å formatere ved hjelp av stil alene, eksemplifisert ved å bruke stil på overskrifter:

  1. Overskrifter på samme nivå får nøyaktig samme utseende gjennom hele dokumentet uten at du behøver å huske på skrifttype og skriftstørrelse.
  2. Vil du endre utseende av overskriftene, gjør du det ved å endre stilen, og automatisk har du endret alle overskriftene som bruker den stilen.
  3. Stilene "Overskrift 1", "Overskrift 2" osv. muliggjør at det er meget raskt å sette opp en automatisert innholdsfortegnelse med alltid korrekt sidetall for hele dokumentet, basert på disse overskriftene.

Generelt gir en stil en enhetlig formatering av teksten gjennom hele dokumentet.

Stilsett og maler

Det finnes en rekke forhåndsprogrammerte stilsett, som kan velges ut fra smak og behag og formål med teksten. Valget Hjem | Endre stiler | Stilsett gir denne menyen:

Her gis det altså 12 stilsett å velge i. Før musa over en av de, så ser man straks effekten på stilknappene. Et stilsett er altså en samling stiler som er tenkt at passer sammen. For at en tekst skal virke ryddig, er det visse skrifttyper som går bedre sammen enn andre, samt at de ulike overskriftsnivåene må være utformet slik at man intuitivt skjønner det innbyrdes hierarkiet mellom overskriftsnivåene. Toppoverskriften og "Tittel" bør normalt framstå mer synlig enn en underoverskrift. Alt dette er innbakt i de ferdigprogrammerte stilsettene.

Stiler kan også lagres i såkalte maler. En mal er kort fortalt et tomt dokument hva tekst angår (kan imidlertid gjerne ha bunntekster eller topptekster med innhold), men der man har endret på minst én av stildefinisjonene. Et slikt dokument lagres som en mal, og kan dermed brukes som et mønster for senere dokumenter. Man kan knytte en mal til et dokument i det man starter dokumentet, eller man kan gjøre det på et senere tidspunkt, slik som bildet nedenfor viser hvordan:

Skrifttype og størrelse

Skrifttypen sier noe om bokstavene og tegnenes utforming. De to viktigste, og som alltid finnes på en maskin, er

Times New Roman og Arial.

I rullegardinmenyen vist i bildet over, skjelnes det mellom "Nylig brukte skrifter" og alle tilgjengelig som listes opp i alfabetisk rekkefølge under. Hvor mange skrifttyper en maskin er utstyrt med varierer veldig. Vær nøktern med hva du velger, og ikke bruk mange forskjellige innen samme dokument.

Skriftstørrelsen velger man ved rullegardinmenyen. Størrelsen er angitt i såkalte punkter, en målenhet hentet fra trykkerifaget. Markér en tekst, og prøv deg fram med ulike skriftstørrelser for å se effekten. Du kan selv skrive inn et heltall og er ikke bundet til å velge blant de foreslåtte størrelser.


Denne artikkelen er vist 5105 ganger

© Svein Sando, førsteamanuensis (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Startside · Start page (Eng.) · Statisk meny · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2010). Tekstens utseende: stil, font og størrelse (5). Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 11.12.2019 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=293&nid=1