toppbanner

Hovedemner

Kurs, studiemetode

Religion og livssyn

Kirkehistorie og konfesjonskunnskap

Etikk og filosofi

Pedagogikk

IKT

Realfag

CV og publikasjoner

Diverse

Søk i nettstedet:

Velg artikler ut fra sjanger:

V Fagartikkel, essay
A Andre artikler
U Undervisningsmateriell, forelesningsmanus
O Oversikter og tabeller
S Sitater
F Lesefrukter
K Læreboksammendrag
T Tale, preken
L Lenker
P Nettportal
D Diverse
G Grublerier og notater
Alle artikler, kronologisk
Alle artikler, alfabetisk

Mine nettsteder:

Non Aliud faglig
Semaforen jernbane
Viadukten modelljernbane

Administrativt:

Pålogging
Redigering
Red. artikkel

Tekstens utseende: ordformatering og tekstflyt

Fet, skråstilt, understreket og farget tekst

Jeg har advart mot å endre skriftstørrelse og skrifttype ved hjelp av menyene for det, men heller bruke stiler. Skal man skille ut enkeltord i et avsnitt, kan man derimot godt bruke disse hjelpemidlene (selv om det også på ordnivå er mulig å lage stiler for det). Det mest brukte formateringene på ordnivå er

  • Fet skrift (bold)
  • Skråstilt skrift (italic)
  • Understreket skrift
  • Farget tekst

Alt dette ordnes fra knapperaden i fanen Hjem, og de fleste også fra høyreklikk-menyen:

Man ser av menyen at man har flere valg også, slik som liten opphevet eller nedsenket tekst, gjennomstreket tekst, bakgrunnfarge for teksten og endret tekststørrelse.

Slike virkemidler bør brukes med måte og med vett og med en viss konsekvens innen samme tekst, slik at det bidrar til forståelse av teksten og ikke til forvirring eller at fokus flyttes fra tekstens innhold til dens utforming. Det er ikke slik at en tekst er mer spennende jo flere fancy farger og skrifttyper man tar i bruk. Tvert i mot sier all erfaring at man bør ikke bruke mer enn to forskjellige skrifttyper i samme tekst. Fargebruken bør være moderat, dempet og konsekvent.

Tekstens plassering på siden

Teksten kan plasseres på fire grunnleggende forskjellige måter på siden eller i spalten:

  1. jevn venstremarg (venstrejustert)
  2. midtstilt
  3. jevn høyremarg (høyrejustert)
  4. jevn venstre- og høyremarg (blokkjustert)

Bildet viser blokkjustert tekst og hvilken knappen som medfører det:

Knappene for å justere teksten på disse fire måtene står ved siden av hverandre som pilen på bildet viser. I bildeeksempelet er en tekst markert, og det er klikket på blokkjustert tekst. Dermed blir både høyre og venstre marg rette. Dette oppnås ved at programmet fyller inn passe mengde luft mellom hvert ord. Linjen blir ikke justert mot høyre når den er den siste i et avsnitt. Startinnstillingen er venstrejustert. For vanlig sakprosa, skal man ha gode grunner for å velge noe annet enn venstrejustert, evt. blokkjustert tekst. Poetiske tekster, plakater o.l. kan imidlertid godt tåle midtstilt tekst.


Denne artikkelen er vist 5106 ganger

Ett tilfeldig blant 12 av mine antatt bedre bilder jeg har tatt selv:
menyadm/pix1/galleri/e3349.jpg

I dag 69 treff på nonaliud, og 2170519 totalt siden 20.04.2004 08:25. Dagsgjennomsnitt: 380 treff ·

© Svein Sando, førsteamanuensis (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Startside · Start page (Eng.) · Statisk meny · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2019). Tekstens utseende: ordformatering og tekstflyt (6). Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 08.12.2019 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=294&nid=1