<p class=tittel>IKT i barnehagen i et etisk og juridisk lys</p> <p>Svein Sando, 8.9.2010. Kun til personlig bruk for 3 IKT i lek og læring, DMMH 2011/12</p> <h1>Etikk</h1> <p>Etikk er tenkning omkring hva som er rett eller galt, godt eller ondt, klokt eller uklokt. <p>Alt vi som enkeltindivider og samfunn gjør kan underlegges en etisk vurdering. Noen ganger handler vi etisk riktig uten å tenke nærmere over det. Hovedgrunnen til det er at hele oppdragelsen og dannelsen er en innøving i gjøre det rette og gode, slik våre oppdragere har lært oss det. <p>Oppdragerne er i vårt moderne samfunn mange: foreldre, venner, førskolelærere, lærere, media ++ <p>Noen ganger gir disse oppdragerne ulike signaler om hva som er rett og godt, eller vi stiller selv spørsmålstegn ved overleverte moralske skikker. For å løse opp i slike konflikter, trenger vi å kunne gjøre etiske refleksjoner og analyser selv. Som samfunn trenger vi også å gjennomtenke hva som er rett og galt, for å kunne ta hensyn til alle <b>faktorer</b> som spiller inn på hva vi gjør. <p>Etikk handler nemlig ofte om å finne den rette balansen mellom de ulike <b>etiske aktørenes</b> interesser og preferanser. <p>De relevante etiske aktørene har med tiden utvidet seg på denne måten omtrent: <ol> <li>Meg selv <li>Mine nærmeste <li>Gruppen jeg tilhører <li>Storfellesskapet jeg tilhører <li>Nasjonen <li>Menneskeheten <li>Kommende generasjoner mennesker <li>Dyr <li>Alle levende vesener med bevissthet <li>Naturen <li>Økosystemer <li>Alt </ol> <h2>Teknologietikk</h2> <p>Framveksten av moderne teknologi og deres fordeler og ulemper, har gjort at punktet om "kommende generasjoner mennesker" er forstått som viktig de siste femti årene eller noe slikt. Man har sett noen langtidsvirkninger av uhemmet eller uvettig bruk av visse typer teknologi, som gjør at etisk tenkning rundt teknologi er blitt et svært viktig samfunnsanliggende. Lenge har rekkevidden av krigsteknologi vært enorme, men har inntil det siste århundret i liten grad påvirket andre enn de menneskene som er direkte skadd og drept i små og store kriger, og indirekte pårørende til disse. <p>Nytt er langtidsvirkningene av den industrielle revolusjon, med en rekke miljøproblemer, som virker å være irreversible, og som i verste fall kan utarme jordas mulighet til å brødfø og huse en stadig voksende menneskehet. Reduksjonen av det biologiske mangfoldet vil de fleste også både si er et etisk problem og det er menneskeskapt. <p>Teknologi har nesten alltid et såkalt janusansikt, dvs. bruken av teknologien har en god og tilsiktet side, men den kan også direkte misbrukes eller den har langsiktige skadevirkninger som man ikke visste om da teknologien ble innført. Det viser seg svært vanskelig å avskaffe en etablert teknologi. Det er vanskelig å finne opp ting, men det viser seg i praksis enda verre å de-finne opp (finne "ned") ting. Hadde man visst om bilens skadevirkninger da den ble innført, ville den antagelig blitt forbudt fra dag 1. Å forsøke å avskaffe bilen i dag, er å kjempe mot alt for mange krefter, ikke minst i oss selv: enkel transport fra dør til dør, når det måtte passe. <h2>IKT og etikk</h2> <p>Den nye informasjonsteknologien er ikke i en særstilling blant teknologien hva angår etiske utfordinger. Men konsekvensene er av en annen type, ja kanskje helt ny type. <p>Visst er det knyttet miljøutfordinger ved produksjonen av elektronisk utstyr, men jeg tenker her først og fremst på bruken, for det er slikt som vi som bruker av denne teknologien, kan gjøre noe med. <p>Etikk og IKT er etterhvert blitt en etablert gren, men litteraturen fokuserer så godt som utelukkende på utfordringer knyttet til ungdom og voksnes bruk av IKT: <ul> <li>Datainnbrudd <li>Datasvindel (phising, hacking, o.l.) <li>Fiendtlig programvare (virus) <li>Vold og pornografi på Internett og dataspill <li>Spilleavhengighet, nettavhengighet <li>Overvåkning (elektroniske spor) <li>Piratkopiering <li>Sensur (av Internett i China f.eks.) <li>Kompetanseskille (digital divide) <li>Ulovlig eller uønsket spredning av personidentitet (bilde bl.a.) <li>Mobbing <li>... </ul> <p>Mobbing via SMS, mobiltelefon, e-post, sosiale medier o.l. er et problem som opptrer blant stadig yngre aktører. <p><b>Men er IKT ellers et etisk tema i barnehagen?</b> <h1>Innfallsvinkler til IKT og etikk i barnehagen</h1> <h3>Fire generelle etiske innfallsvinkler/teorier som kan være aktuelle</h3> <ul> <li>Pliktetikk - fokus på handlingen i seg selv, normert av regler og prinsipper <li>Konsekvensetikk - fokus på resultatet av handlingene, normer av verdier og hvem handlingene virker på og hvordan evt. interessemotsetninger kan løses <li>Dydsetikken - fokus på den handlende personen, dvs. oppdragelse og dannelse og et langsiktig perspektiv <li>Relasjonsetikken - fokus på relasjonen mellom mennesker </ul> <p>Etisk teorier kan gjerne kombineres. <p>Foreløpig teori: Dydsetiske grep i barnehagen for å ruste barna til å møte den digitale virkeligheten når de vokser opp, altså alle utfordringene fra lista lenger opp. <ul> <li>Så hvordan danner og former vi barna for å gjøre/bidra dem til digitalt kompetente ungdom og voksne? <li>Hvor tidlig skal barna møte den digitale virkeligheten? <li>På hvilken måte skal de møte den? <li>Hva skal de skånes for som førskolebarn og hva bør eller kan de få møte allerede i sin alder? <li>Har barnehagen en fordel i så måte framfor hjemmet? </ul> <h1>Noen caser</h1> <ul> <li><a href="http://www2.dmmh.no/~ses/etarg/index.php?id=18">Tid nok til å kunne dannes</a> <li><a href="http://www2.dmmh.no/~ses/etarg/index.php?id=1">YouTube i barnehagen</a> <li><a href="http://www2.dmmh.no/~ses/etarg/index.php?id=24">Billedtaking og -spredning</a> </ul> <h1>Aktuelt lovverk</h1> <h2>Beskyttelse av fotografisk verk</h2> <p><b>Åndsverkloven § 43a</b> <p class=sitat> Den som lager et fotografisk bilde, har enerett til å fremstille eksemplar av det, enten det skjer ved fotografering, trykk, tegning eller på annen måte, og gjøre det tilgjengelig for allmennheten. <br>Eneretten til et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det år bildet ble laget. Har to eller flere eneretten sammen, løper vernetiden fra utløpet av dødsåret for den lengstlevende. <br>Bestemmelsene i §§ 2 andre til fjerde ledd, 3, 6 til 9, 11 til 21, 23 til 28, 30 til 39f og 39j til 39l, gjelder tilsvarende for fotografiske bilder i samme utstrekning som de gjelder for fotografiske verk. <br>Er et fotografi gjenstand for opphavsrett, kan også denne gjøres gjeldende. <br>(Åndsverkloven, 1961, § 43a) </p> <h4>Kommentar</h4> <p>Denne loven regulerer all bruk av billedmateriale på Internett. Det vil si at et hvert bilde (og film) er beskyttet slik at bare fotografen har rett til å publisere bildet. Skal andre publisere det, må det innhentes tillatelse fra fotografen. Unntaket er når bildet er eldre enn 15 år etter fotografens død og minst 50 år etter at bildet ble tatt. I slike tilfeller sier vi at bildet har tilfalt offentligheten. <p>Loven er selvsagt ikke til hinder at fotografer kan overlate bilder til offentlig, fri bruk i sin levetid, og på Wikipedia o.l. er det gjerne at slik tillatelse må være gitt for å kunne publisere bilder der. <p>Loven demmer opp mot en utbredt misforståelse at alt på Internett er til fri bruk. <h2>Beskyttelse av avbildet person</h2> <p><b>Åndsverkloven § 45c</b> <p class=sitat>Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når <br>a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse, <br>b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, <br>c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse, <br>d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller <br>e) bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd. <br>Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår. (Åndsverkloven, 1961, §45c) </p> <h4>Kommentar</h4> <p>Mens § 43a beskytter bildet og fotografens rettigheter, så beskytter § 45c motivet når det er gjenkjennbare personer. Man kan dermed si at § 43a legger en begrensing på fotografens (ene)rettigheter i § 43a til å publisere et bilde. <h1>Akutell forvaltning av lover</h1> <h2>Datatilsynet</h2> <p class=sitat>Datatilsynet er oppretta for å sjå til at personopplysningslova vert fulgt. Formålet med lova er å verne den einskilde mot krenking av personvernet gjennom bruk av personopplysningar. Datatilsynet er både tilsyn og ombud. (Datatilsynet, u.d.)</p> <p>Datatilsynet er et av de statlige tilsynene som i høyeste grad gjør sin oppgave til beste for de rettigheter individetet måtte ha. Til grunn for tilsynets arbeid synes å ligge en høyt reflektert meneskerettighets- og menneskeverdstenkning. Tilsynet er ofte kritiske til andre offentlige styringsinstanser, og framstår således som en svært selvstendig institusjon til beste for folk flest. Noen vil nok mene at de noen ganger går vel langt i å beskytte individet. Blant annet kan forskning forsinkes eller hindres på grunn av at hensyn til personvernet, som man da mener ikke balanseres mot andre fellesskapsgoder som forskningen er tenkt å frambringe. <p>Fra en etisk synsvinkel så er dette et eksempel på to forskjellige etiske tenkemåter som støter sammen: <ul> <li>Konsekvensetikken, som kan vurdere handlinger som gode dersom de i sum er gode for samfunnet som helhet (eller en større gruppe mennesker). <li>Pliketikken, som med basis i lovverk og allment aksepterte normer, vil verne enkeltindivider mot flertalls- og samfunnsinteresser som kan truet enkeltindividets integritet. </ul> <p>Tradisjonelt sier man i etisk litteratur at man må søke en sunn balanse mellom pliktetisk og konsekvensetisk tenkning (Christoffersen, 1994, ss. 80-83). <h3>Informasjon om mindreårige på Internett</h3> <p>Datatilsynet skriver om dette:</p> <p class=sitat><b>Ver varsam med å publisere bilete, namn og andre opplysingar om barn og unge på Internett. Tenk nøye gjennom behov og føremål, og sjå på ulempene publiseringa kan innebere.</b> <br class=luft> I utgangspunktet skal dei føresette samtykkje dersom opplysingar om mindreårige vert lagde ut på nettet. Den mindreårige skal også få tilrettelagd informasjon. </p> <p class=sitat><b>Namn og bilete på Internett</b> <br class=luft>Det kan ha negative konsekvensar å publisere namn og bilete på Internett, og mange barn og føresette ønskjer av ulike grunnar ikkje ei slik publisering. Det kan vere gode grunnar til å verne barn og unge mot einskilde miljø eller personar. Opplysingar på Internett er søkbare for alle. Det er enkelt å hente inn informasjonen frå inn- eller utland, og bruke han i direkte marknadsføring, vidaresal eller til andre framstøyt overfor mindreårige. Slik bruk av opplysingane er oftast uønskt og i mange høve ulovleg. Om namn eller e-postadresse har kome på avveg, er det få moglegheiter for å kontrollere kva ungdommen eller barnet mottek. Dei negative konsekvensane av publisering er færre dersom ein berre legg ut gruppebilete. </p> <p class=sitat><b>Informasjon som mindreårige kan forstå</b> <br class=luft>Eit samtykke skal vere frivillig, uttrykkjeleg og informert. Alle tre krava må vere oppfylte for at samtykket skal vere gyldig. Barn og unge har ikkje like god sjanse som vaksne til å forstå konsekvensane det kan ha å publisere personopplysingar på Internett. Skolen, lærarar, lagleiarar osb. har ansvaret for å forklare og informere om konsekvensane slik publisering kan ha. Alle barn som kan forstå det, må få informasjon som er tilrettelagd for dei. Dei føresette skal også informerast. Datatilsynet har i samarbeid med Forbrukarombodet kome fram til ei rettleiing om bruk av opplysningar om barn og unge. Rettleiaren visar når ein kan få samtykke frå barnet sjølv og når foreldra må samtykke for barnet. </p> <p class=sitat><b>Korleis skal det informerast?</b> <br class=luft>Samtykket må baserast på informasjon om kva opplysingar nettsida skal innehalde, formålet med publiseringa, at det er frivillig å gi frå seg opplysingane/biletet, kor lenge det vil liggje på nettsida, kva konsekvensar og ulemper dette kan ha, og eventuelt annan informasjon som er naudsynte for at dei føresette og den mindreårige skal kunne bruke rettane sine etter personopplysingslova. Dess fleire opplysingar som skal publiserast, dess strengare er krava til informasjon. </p> <h4>Kommentar</h4> <ul> <li>Barn og unge er mer sårbare enn voksne, og må vernes mot mulig misbruk av eksponert identitet (bilde, navn, osv.). Dette er for så vidt noe voksne også bør tenke på, men de har ansvar for eget liv, mens foresatte har ansvar for sine barn inntil myndighetsalder. Ungdom gis visse rettigheter over slikt allerede fra før fylte 18 år. <li>Samtykke fra foresatte nødvendig for å kunne spre informasjon om barnet. </ul> <h3>Bilder og film av barna</h3> <p>Datatilsynet skriver om dette: </p> <p class=sitat><b>Kan barnehager og skoler filme og fotografere barna?</b><br class=luft /> Dagligdagse gjøremål som filmes eller fotograferes for å studere samspillet mellom barn og voksne, vil verken være melde- eller konsesjonspliktig. Det bør heller ikke by på noe problem om lærere tar bilder av elever for å henge opp i klasserommet. Dersom man skal <span class=belys>utlevere videoopptak eller bilder til foreldrene, kreves samtykke fra de foresatte til barna på videoen/ bildet</span>. <br class=luft> Om man filmer eller fotograferer enkeltelever for å for eksempel studere adferdsvansker, vil det kreve samtykke fra de foresatte. Denne bruken vil som regel være konsesjonspliktig. <br class=luft> <span class=belys>Vedvarende eller reglemessig kameraovervåking av barnehagen i åpningstiden vil som utgangspunkt være forbudt.</span> Utenom åningstid kan overvåking skje hvis vilkårene i personopplysningsloven er oppfylt. <br class=luft><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____154.aspx">Les mer om kameraovervåking her</a>. (Datatilsynet, 2006) <h4>Kommentar</h4> <ul> <li>Spredning av bilder og film av gjenkjennbare barn i barnehagen, kan bare skje etter etter forhåndssamtykke med foreldre/foresatte til gjengitte barna. <li>Oppsett av Web-kamera i barnehagen, for eksempel i dokumentasjonsøyemed, krever konsesjons fra Datatilsynet. Se neste avsnitt: </ul> <h3>Bruk av webkamera i barnehager</h3> <p>Datatilsynet skriver om dette: </p> <p class=sitat>Datatilsynet har behandlet en sak der en barnehage ønsket å bruke web- kamera i barnehagen, for å gi barnets slektninger innsyn i barnets hverdag. <br class=luft> Barnehagen ønsket å overføre bilder av flere barn og ansatte samtidig, til på forhånd angitte tidspunkt. Interesserte foreldre og andre slektninger skulle kunne logge seg på Internett, og følge med på barnets gjøremål i barnehagen. Datatilsynet kom til at tiltaket <span class=belys>ikke kunne iverksettes fordi det hadde flere personvernkrenkende elementer</span>. Det ble vektlagt at det <span class=belys>brukernavn og passord</span> som skulle tildeles foreldre og slektninger, <span class=belys>lett kunne komme på avveie</span>, slik at uberettigede kunne skaffe seg adgang til overføringen. Et annet moment som ble tillagt vekt i vurderingen, var at slektningene også kunne skaffe seg <span class=belys>tilgang til informasjon om andres barn</span>, samt ansatte i barnehagen. <br class=luft> Datatilsynet <span class=belys>tillot imidlertid</span> at barnehagen kunne overføre bilder og tale, som <span class=belys>utelukkende er knyttet til deres eget barn</span>. Slik en til en-kommunikasjon mellom slektningene og barnet ble ansett for lite problematisk fra et personvernståsted, i og med at dette er en moderne måte å kommunisere på i dagens samfunn. (With, 2005) </p> <h4>Kommentar</h4> <p>Den bærende argumentasjon er at man ikke skal ha tilgang til billedmateriale til andres barn. Slike bilder er ofte ikke det man er ute etter heller, men i en barnehagehverdag vil slik skjelning mellom eget og andres barn ofte være praktisk vanskelig å få til, særlig med levende bilder. Et fast oppsatt web-kamera vil være helt ute av stand til å foreta en slik skjelning. <h2>Medietilsynet</h2> <p class=sitat>Medietilsynet fører tilsyn med det omfattende området vi til daglig kaller media. Oppgavene omfatter for eksempel bevisstgjøring om barns bruk av Internett og dataspill, regler for radio- og tv-sendinger, og aldersgrensesetting for kinofilm og videogramregistrering. ... (Medietilsynet, u.d.)</p> <p>Mens Datatilsynet framstår mest som en vaktbikkje for personvern, og sier først og fremst "nei, nei", så har Medietilsynet en noe mer veiledende innfallsvinkel og gir mer konkrete råd og vink om hvordan gjøre ting på en best mulig måte. Medietilsynet er på samme som Datatilsynet en slags storebror som skal passe på deg, men er mer konstruktiv enn preventiv i sin tilnærming. <p>Det kanskje viktigste Medietilsynet tilbyr vår barn for tiden, er nettportalen <a href="http://www.medietilsynet.no/no/Trygg-bruk/">Trygg bruk</a>. De har imildertid lite spesifikt ned mot førskolealder, så der må man selv se om det har overføringsverdi overfor en aldersgruppe normalt ikke kan lese. <h1>Nyttige lenker</h1> <ul> <li><a href="http://www.medietilsynet.no/no/Trygg-bruk/">Medietilsynet: Trygg bruk</a> <li><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/form____2486.aspx">"I beste mening..." Et veiledningshefte om bidler av barn på nett</a> Skjema for å få tilsendt heftet gratis. <li><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Search____53.aspx?quicksearchquery=Barn">Datatilsynet om "barn"</a> <li><a href="http://www.norsis.no/nyheter/2011-09-02_Barn_og_unge_paa_nett.html">Barn og unge på nettet</a>, Norsk senter for informasjonssikring </ul> <h1>Referanseliste</h1> <p class=litt>Christoffersen, S. Aa. (1994). <i>Handling og dømmekraft. Etikk i lys av kristen kulturarv.</i> Oslo: Tano.</p> <p class=litt>Datatilsynet (2006, 1. november). <i>Personvern i skolen/barnehagen</i>. Lastet ned fra http://www.datatilsynet.no/templates/article____897.aspx</p> <p class=litt>Datatilsynet (u.d.). <i>Om Datatilsynet</i>. Lastet ned 18.11.2010 fra http://www.datatilsynet.no/templates/AboutPage____220.aspx</p> <p class=litt>Helmers, G. (2005, 25. februar). <i>Informasjon om mindreårige på Internett</i>. Lastet ned fra Datatilsynet fra http://www.datatilsynet.no/templates/article____894.aspx <p class=litt>Medietilsynet (u.d.). <i>Medietilsynet</i>. Informasjonsside om Medietilsynet, lastet ned 18.11.2010 fra http://www.medietilsynet.no/no/Medietilsynet/</p> <p class=litt>With, C. (2005, 22. desember). <i>Bruk av webkamera i barnehager</i> Lastet ned fra Datatilsynet fra http://www.datatilsynet.no/templates/article____1291.aspx <p class=litt><i>Åndsverkloven</i>. LOV-1961-05-12-2 (2009). Lastet ved fra http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html</p>

Denne artikkelen er vist 3631 ganger

© Svein Sando, førsteamanuensis (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Startside · Start page (Eng.) · Statisk meny · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2011). IKT i barnehagen i et etisk og juridisk lys. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 21.10.2019 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=316&nid=1