Etikk og nettpedagogikk

Etiske aspekter ved bruk av Internett i pedagogisk sammenheng, særlig overfor barn.

Høgskolelektor Svein Sando, DMMH

Etikk og IKT - noen generelle betraktninger

  • Hva de vanlige etiske teorier legger vekt på:
    • Pliktetikk (deontologi): den rette handling i følge normen. Handlingen har i seg selv etiske kjennetegn til å kunne bedømme den.
    • Konsekvensetikk (teleologi): den ønskede konsekvens. Handlingen bedømmes ut fra dens effekter, dvs om den fremmer eller hindrer ønskeverdige mål/verdier.
    • Dydsetikk: den rette personlighet, karakter. Dannelsesprosjekt, der man utvikler karaktertrekk som er i stand til spontant å handle riktig.
    • Holdningsetikk: de gode relasjoner. En variant av dydsetikken der fokus er på relasjonene mer enn personligheten og karaktertrekk.
  • Alt dette er anvendelig for nettetikk, men hvordan finner ut hva som er 
    • rett handling i et felt hvor vi har kun vage regler? Nettikette o.l. er greit nok, men fanger bare opp en liten del av de etiske problemer man står overfor ved bruk av IKT.
    • gode konsekvenser når langtidsvirkningene ennå er sparsomme? 
    • den gode personlighet når vi ikke helt vet hva slags karakteregenskaper som er viktig på nettet? Eller er det nettopp besinnelsen på at det er vanlige mennesker vi kommuniserer med over nett som er det som skal til?
    • de gode relasjoner når vi ofte har svært sparsom kunnskap, for ikke å si kjennskap, til de vi møter på nettet?
  • Refleksjon rundt kroppens betydning i all nettbruk er viktig!
    • Kroppen er en viktig etisk sensor: Barmhjertige Samaritan "ynkedes inderlig" da han så den forslåtte mannen. 
    • Bredspektret sansing og nærvær er viktig for å kunne opptre som ens neste. 
    • Nettet berøver en begge disse forutsetninger for etisk årvåkenhet.
    • Det krever enten høy grad av etisk integritet på forhånd (-> dydsetikk) og/eller kompensatoriske/oppdragende handlinger knyttet til nettet. 

Asynkron tekstlig kommunikasjon

  • Det skrevne ord  kan sees på som en ganske sanseløs abstraksjon av virkeligheten. Ordets evne til å formidle noe (fx et stykke virkelighet) avhenger av forfatterens formidlingsevne. Ordet knytter til tanken og intellektet, løsrevet fra sansene, men det forutsetter forutgående sansing som referanse, som knagger fortellingen henges opp på. Dvs. at vi når vi hører en god fortelling, selv legger til de sanseinntrykk som teksten ikke formidler i og for seg, men som den altså trigger, hvis det er godt skrevet/fortalt.
  • Prinsipielt er det ingen forskjell på ord på et stykke papir og ord på en dataskjerm. 
  • Likevel er det den forskjell at ord på papir er standhaftig og kontrollerbart av den som besitter papiret, så er ord på en dataskjerm, og særlig ord på Internett flyktig og kan være gjenstand for endring; dvs. utenfor kontroll av den som har skjermen ordene leses på.
  • Folks (mis)oppfatning av e-prat (chat), e-post (email) og e-forum (news groups etc) er at dette tilsvarer muntlig tale. Det er feil. Som skrevet ord er det ikke mer flyktig at det blir stående inntil man endrer skjermen, går til et nytt nettsted eller sletter e-posten. Men som skrevet "slår" det like hard som skrevet på papir dersom den lar seg vise på nytt, jfr. det flyktige ved IKT nettopp nevnt.
  • Studenterfaringer1 med e-forum og e-post:
    • Langsom kommunikasjonsform (noen sier 3-4 x så langsom som muntlig)
    • Misforståelser oppstår lett pga manglende kroppspråk
    • Lite egnet for å utveksle følelser og meninger om personlige ting
    • Egnet for å utveksle saklig informasjon
    • Egnet til å utveksle informasjon på det tidspunkt en selv har tid til det.
    • E-forum og e-post lite egnet til å gjennomdrøfte ting som krever dialog, men ikke helt umulig heller. Motivasjonen avtar jo lenger tid det går før en får svar. Kompensasjon: En gruppe avtaler når de vil bruke e-forum og slik sett gjør det chat-lignende.
    • Egnet til å få flere med i en gruppe til å delta, enn i ansikt-til-ansikt-grupper }{  dvs. demokratiserende. Favoriserer ikke de munnrappe så mye som i en fysisk dialog.
    • Lengre tids erfaring med å bli misforstått på nettet vil kunne føre til at man selv blir mer tolerant ved å behandle andre på samme måte som man selv ville: Har man blitt misforstått, så kan også jeg misforstå andre, dvs sjekk først om det virkelig menes det som skrives, før man går til motangrep.

Kropp og nettdialog1

  • Kroppens nærvær i kommunikasjonsprosessen sikrer en maksimal bred kanal av kommunikasjonsformer og sikrer synkronitet og dermed muligheten til umiddelbar korreksjon og oppklaring.
  • Kroppsspråket hos mottagerne av et budskap er viktig som umiddelbar tilbakemelding som kan føre til justering av budskapet.
  • Kroppsspråket hos avsenderen kan også bevisst inngå som en del av budskapet.
  • Flere har en rekke erfaringer med misforståelser som følge av kroppsspråkets fravær i nettdialogene, men de lærer seg etter hvert å hanskes med dette ved blant å
    • tenke nøyere gjennom hvordan de uttrykker seg skriftlig,
    • ved også å lære hverandre å kjenne ved ansikt-til-ansikt-møter som en trygghetsbasis for hva man kan skrive uten å bli misforstått.
  • Noen mener også at kroppens fravær har sine fordeler også ved at man kan konsentrere seg om det intellektuelle i dialogene og ikke ble avsporet av det mangfold av signaler som kroppen sender ut, som ofte er irrelevante i forhold til det saklige budskapet.

Relasjonsbygging og -forvitring

  • Man kan oppnå nye relasjoner som andre medier ikke klarte (så lett).
  • Men relasjoner kan lett brytes ned ved e-kommunikasjon ut fra momenter nevnt i avsnittet over.

Bilder og lyd

  • Sett fra et kommunikasjons- og sansemessig synspunkt er bilder og/eller lyd i tillegg eller i stedet for tekst å foretrekke. 
  • Kommunikasjonen skjer på flere kanaler og kroppsfraværet kompenseres til en viss grad - men ikke helt! Berøring og lukt ennå ikke mediert.
  • På den annen side er bilde på nett dristig med tanke på personvern. Passordbeskyttede områder kan ivareta personvernet.

Informert samtykke

  • Et godt etisk prinsipp hvis man vil sette i gang et tiltak som kan påvirke en person eller dennes omdømme er at det innhentes såkalt "informert samtykke". Det betyr at man opplyser vedkommende hva som skal skje, og at vedkommende på bakgrunn av denne informasjonen gir sitt samtykke til tiltaket. Dersom man informerer dårlig slik at noe skjer som vedkommende ikke var klar over når samtykke ble gitt, har man ikke oppfylt vilkårene for informert samtykke. 
  • Dette prinsippet er viktig å anvende når det gjelder å publisere ting på Internett som angår enkeltpersoner, og i særlig grad umyndige. Ved umyndige må samtykke innhentes fra foresatte eller verger. Foreløpig er det riktignok tillatt for ungdom over 15 år og oppover å selv gi samtykke til at skolen kan publisere et bilde av dem på internett.
  • Generelt skal man være varsom med å koble navn og bilde sammen på internettsider, også på voksne personer. En fersk sak i Sverige om ganske uskyldig utlegging av personopplysninger på nettet, ble prøvd for EU-domstolen. Det norske datatilsynet konkluderer foreløpig med at "personopplysninger om andre, bilder eller videosnutter som blir lagt ut uten tillatelse, vil være i strid med reglene i personopplysningsloven som er basert på EU-regelverket." (Aftenpostens nettutgave 26.11.03).
  • Datatilsynet har noen nyttige nettsider om slike ting:

Misbruk av persondata

  • Data om personer liggende Internett misbrukes stadig! Det være seg i relativt uskyldig reklameøyemed eller til kriminell virksomhet slik som pedofili.
  • Man kan derfor ikke være forsiktig nok med å legge ut spor, særlig når mindreårige er involvert.
  • Utlegg av e-postadresser direkte bør unngås for å hindre "spam mail" (uønsket elektronsikk reklame o.l.). Automatiske programmer er stadig på ferde for å fange opp e-postadresser som brukes til slik spam mail. I tillegg kommer ulike virus som sender e-post ut i ditt navn til dine kontakter i adresseboka. 

Note

1) Dette notatet bygger for en stor del på egne studier gjort over to år av lærerskolestudenter som tar IKT-støttet utdanning over fem år. 

Momenter til en forelesning for Nordnorsk Kompetansesenter 10.9.02 sitt kurs "Interaktiv nettpedagogikk" i Levanger.
Revidert og utvidet 26.11.03 for en videokonferanse for StatPed, men avlevert på Midtnorsk Kompetansesenter Røstad Levanger 27.11.03.

Denne artikkelen er vist 7995 ganger

© Svein Sando, førsteamanuensis (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Startside · Start page (Eng.) · Statisk meny · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2003). Etikk og nettpedagogikk. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 24.10.2019 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=46&nid=1