"Nekter å lære bort allah-bønn"

Yrkesetikk og etisk argumentasjon ut fra et konkret tilfelle:

"Marry Westby ved Hof skole i Vestfold har vært kristendomslærer i over tjue år. Men nå gir det nye kristendomsfaget henne alvorlige samvittighetsproblemer.

"Jeg er forpliktet av misjonsbefalingen, sier hun. Jesus har sagt at vi skal gjøre alle folkeslag til sine disipler. Da kan ikke jeg lære bort bønner til Allah" (Vårt Land 12.2.1997)

A. Knuten

Bakgrunnen: det nye KRL-fagets innhold og manglende fritaksordning

  • Ingen forkynnelse, kun informasjon
  • Likevel møte levende religion formidlet på religionens egne premisser, med de samme pedagogiske metoder.
  • KRL-faget kritisert fra mange hold
  • Eget livssyn vs læreplan
  • Den enkelte lærers personlige livssynforpliktelse vs KRL-fagets krav om samme pedagogiske virkemidler for alle relg/livssyn
  • Hvordan formidle en religion hun selv ikke tror på?

Handlingsalternativer

1. Følge egen samvittighet og bryte med læreplanen (sivil ulydighet)

Mulige konsekvenser

  • Oppsigelse

Strategier som gir ulike konsekvenser

Protesthandling:
  • Symbolhandling for å skape debatt.
  • Kan medføre oppsigelse
Forhandlinger
  • Under visse omstendigheter kan hun være uunnværlig for sin skole. Da har hun et forhandlingsgrunnlag.
  • Oppsigelse sannsynlig hvis hun har av lav markedsverdi
Løgn og hemmelighold
  • Later som om hun følger KRL-planen, men underviser etter egne idealer.
  • Vanskelig å gjennomføre i praksis
  • Sårbar for oppsigelse hvis avslørt
  • Medfører antagelig store lojalitetskonflikter, ikke minst i forhold til kristne idealer om sannhet o.l.

2. Følge læreplanen (lydighet, lojalitet)

Strategier:

Selvutslettende
  • Følge instruksen. Overgrep mot egen overbevisning.
Politisk
  • Følge instruksen, men arbeide samtidig for endring. Mindre overgrep mot egen overbevisning fordi man "gjør noe" kompenserende i tillegg.

3. Si opp sin stilling som KRL-lærer (tilbaketrekking)

  • Tilsynelatende verken illojalt eller direkte selvutslettende.

B. Likhet med andre hendelser

Luthers samvittighetsappell 1520

  • Luther bad om samvittighetsfrihet for første gang offentlig i historien:

"… min samvittighet er fanget i Guds Ord. Tilbakekalle noe kan og vil jeg derfor ikke, for det er verken tilrådelig eller ufarlig å handle mot samvittigheten. Gud hjelpe meg. Amen".

  • Resultat: bannlysing og utkastelse, sivil ulydighet

C+D. Fakta og normpremisser

(Fakta- og normpremisser er slått sammen her fordi faktapremissen er først og fremst lærerplaner, retningslinjer lovverk og yrkesidealer, som også er normpremisser).

Lærerrollen - rolleforventninger

Forpliktelser generelt overfor

  • Elevene
  • Foreldrene
  • Arbeidsgiver (rektor, skolesjefen)
  • Lovverk og instruks
  • Læreplanen
  • Lærerprofesjonen (faglige idealer)

Aktuelle forpliktelser

  • §1 "… kristen og moralsk oppdragelse … fremme frihet og toleranse"
  • Generell forventning om læreren som en moralsk integrert person, rollemodell

Aktørenes normunivers

MW bygger på Bibelens normer

  • Misjonsbefalingen. MWs tolkning av den?
  • Lyde Gud mer enn mennesker
  • "Ikke ha andre guder enn meg" (1.bud)
  • Andre kristne/bibelske normer, fx Bergprekenen og Jesu liv som etisk modell

L97: en liberal stat bak

  • Ingen religiøs begrunnelse
  • Rasjonal begrunnelse for etikken
  • Norsk lov normativ
  • Liberale idealer som menneskerettighetene, toleranse, religionsfrihet, likeverd, menneskeverd, ytringsfrihet osv

E. Vurdering

Vurderingssted

  • Primært MWs eget (være rådgiver for henne)
  • Men også se det fra den liberale stats side

Vurdering av de ulike handlingsalternativene

Sivil ulydighet

Ved å undervise i alle religioner som om de alle var like sanne, mener hun å bryte misjonsbefalingen og kravet om å lyde Gud mer enn mennesker, dvs en pliktetisk gal handling ut fra anførte bud/instruksjoner fra den guddommelige autoritet. Det gis imidlertid ulike måter å være ulydig mot L97, og disse må også vurderes:

Protesthandling

Bibelens normer todelt:

  • Utbre evangeliet og 1.bud (én Gud)
  • Jesus tvinger aldri budskapet på noen (toleranse).

Toleranse krever standpunkt, dvs forenlig med å ha og stå for et livssyn.

Toleranse setter imidlertid krav til hvordan ens standpunkt spilles ut mot konkurrerende standpunkt.

Vil protesten også være forenlig med liberale verdier?

  • Undervise religion ulikt bryter med likebehandlingsprinsippet og toleranseprinsippet. Men hennes poeng er ikke å krenke minoritetene, men å beskytte de kristne elevene mot for tidlig ikke-kristen påvirkning. Argumenterer for fritak slik at alle beholder sin frihet til selv å velge.
  • Hun skyter seg inn under ytringsfriheten, men vil ikke dette dempe de andre religioners frie ytring hvis hun ikke vil undervise i disse? Jo, men hun vil flytte kunnskapen om andre religion til andre fag for å minske forvirringen blant elevene.

Konsekvens av protest: antagelig oppsigelse eller suspensjon fra å undervise i KRL. Dermed oppmerksomhet og bidrag til å fokusere en debatt rundt faget. Mange er uenig i det nye faget, også på ikke-kristent hold, og begge hold ønsker mulighet for fullt fritak. Hvis mange protester, kan det bidra til endring av faget. Dvs langsiktig strategi.

Konsekvensetisk betraktet kan protesthandling være en mulig vei fordi hun derved samtidig ivaretar det pliktetiske imperativ fra de bibelske normer.

Forhandling

Hvis mange lærere gjør som MW og nekter å undervise i KRL etter L97, kan skolen få et problem.

Hvis mange, utøver hun makt. Er det forenlig med Bergprekenens krav om "vende det annet kinn til"?

Hvis KRL i L97 er i opposisjon til menneskerettighetene, vil det være liberale grunner til protest. Men dette er ikke anført som MWs argument for sivil ulydighet.

Forhandlingsstrategien synes derfor å være mer tillatelig ut fra et liberalt ståsted enn ut fra MWs.

Løgn og hemmelighold

Konflikt mellom flere bibelske prinsipper:

  • Misjonsbefalingen
  • Budet om ikke å lyve, og at kristen tro er et tillitsforhold mellom Gud og mennesket, og ikke noe man verken kan eller skal manipuleres inn i (ideelt sett). Dertil kommer at Jesus aldri dyttet Guds rike på noen, selv om disiplene forsøkte.

Alt i alt vil denne strategien derfor ikke kunne støttes ut fra en bibelsk virkelighetsforståelse.

Det liberale prinsippet om åpenhet avviser også denne strategien.

Er staten tilstrekkelig korrupt og undertrykkende kan budet om ikke å lyve settes til side dersom det medfører verre konsekvenser.

Lydighet og lojalitet

Bibelsk begrunnelse for å være lydig finnes i Rom.13: Enhver øvrighet er innsatt av Gud.

MW kan argumentere mot ved å si at Staten i dette tilfelle ikke fremmer Guds sak. Derfor må dette prinsippet vike for det høyere prinsipp om å lyde Gud mer enn mennesker.

Lydighet på bekostning av andre liberale frihetsretter er neppe å anbefale fra et liberalt ståsted heller.

Selvutslettelse

  • Lyde og ikke gjøre noe annet er et dårlig valg ut fra begge tradisjoner fordi det krenker samvittighetsfriheten.

Politisk strategi

  • Dette ligner på Protest- og forhandlings strategien under sivil ulydighet, men er svakere i den forstand at det blir mindre oppmerksomhet rundt henne, og dermed mindre sjanse for at dette bidrar til en endring av faget.

Oppsigelse

Fra et liberalt ståsted er det å si opp sin stilling i protest i seg selv alltid greit. Men man også se på konsekvensene av en oppsigelse.

Fra et bibelsk ståsted er dette noe mer problematisk, i alle fall i dette tilfellet, fordi hun da gir etter for en menneskelig autoritet (ser da bort fra at det også finnes kristelig argumentasjon for et KRL-fag i samsvar med L97).

Fra en pliktetisk vinkling er oppsigelse gunstig fordi hun da ikke bryter en arbeidsinstruks (L97), samtidig som hun markerer at undervisning i KRL i samsvar med L97 er uholdbar ut fra hennes ståsted.

Fra en konsekvensetisk vinkling må man se på virkningene av en oppsigelse. Det er diskutert lenger opp under Sivil ulydighet-protest som vi antar også vil medføre en oppsigelse. Hvilken type oppsigelse (frivillig eller tvunget) som i størst grad vil være et bidrag til å endre L97 er imidlertid svært vanskelig å si. Fra et liberalt synspunkt vil en ikke-voldelig protest (frivillig oppsigelse) antagelig være å foretrekke i en nesten-god-stat fordi man ellers også vil gi et bidrag til å underminere staten. I et liberalt samfunn er man avhengig av frivillig tilslutning til samfunnets normer og regler. Da vil sivil ulydighet være en aksjon som virker motsatt fordi det anbefaler at man bryter disse normer og regler.

F. Konklusjon

Fra et liberalt ståsted synes oppsigelse å være å foretrekke, men sivil ulydighet som protesthandling kan under tvil godtas.

Fra et bibelsk ståsted vil man antagelig rangere disse i omvendt rekkefølge.

Uansett vil sluttvurderingene fra de to ståstedene ikke være veldig forskjellig, selv om argumentene vil være en del ulike.

Det som imidlertid synes å være hovedproblemet her, er derimot ikke ulike lærerholdninger til faget, men mangelen på fullt fritak i faget.


Denne artikkelen er vist 6887 ganger

© Svein Sando, førsteamanuensis (associate professor) DMMH  - tlf. 73 80 52 26 - fax: 73 80 52 52 - e-post: seserstatt dette bildet med tegnet krøllalfadmmh.no               
Startside · Start page (Eng.) · Statisk meny · Visningsmåter: Standard · Uten meny: Arial · Times · Times luftig · Stor ·    

Innholdet på denne nettsiden er underlagt Åndsverklovens beskyttelse og er opphavsmannens eiendom. All offentlig gjengivelse av innholdet, helt eller delvis, kan kun skje etter forutgående forespørsel til opphavsmannen. Kortere sitater i artikler, studentoppgaver o.l. kan imidlertid skje dersom kilden oppgis. Denne nettsiden kan føres opp i referanselista (APA-stil) slik:

Sando, S. (2000). -Nekter å lære bort Allah-bønn. Dronning Mauds Minne Høgskole. Lastet ned 17.10.2019 fra http://www2.dmmh.no/~ses/index.php?vis=54&nid=1