"Nekter å lære bort
allah-bønn"
Yrkesetikk og etisk argumentasjon ut fra et
konkret tilfelle:
"Marry Westby ved Hof skole i Vestfold har
vært kristendomslærer i over tjue år. Men
nå gir det nye kristendomsfaget henne alvorlige
samvittighetsproblemer.
"Jeg er forpliktet av misjonsbefalingen,
sier hun. Jesus har sagt at vi skal gjøre alle folkeslag
til sine disipler. Da kan ikke jeg lære bort bønner
til Allah" (Vårt Land 12.2.1997)
A. Knuten
Bakgrunnen: det nye KRL-fagets innhold og manglende
fritaksordning
- Ingen forkynnelse, kun informasjon
- Likevel møte levende religion formidlet på
religionens egne premisser, med de samme pedagogiske metoder.
- KRL-faget kritisert fra mange hold
- Eget livssyn vs læreplan
- Den enkelte lærers personlige livssynforpliktelse vs
KRL-fagets krav om samme pedagogiske virkemidler for alle
relg/livssyn
- Hvordan formidle en religion hun selv ikke tror på?
Handlingsalternativer
1. Følge egen samvittighet og bryte med
læreplanen (sivil ulydighet)
Mulige konsekvenser
Strategier som gir ulike konsekvenser
Protesthandling:
- Symbolhandling for å skape debatt.
- Kan medføre oppsigelse
Forhandlinger
- Under visse omstendigheter kan hun være uunnværlig
for sin skole. Da har hun et forhandlingsgrunnlag.
- Oppsigelse sannsynlig hvis hun har av lav markedsverdi
Løgn og hemmelighold
- Later som om hun følger KRL-planen, men underviser
etter egne idealer.
- Vanskelig å gjennomføre i praksis
- Sårbar for oppsigelse hvis avslørt
- Medfører antagelig store lojalitetskonflikter, ikke
minst i forhold til kristne idealer om sannhet o.l.
2. Følge læreplanen (lydighet, lojalitet)
Strategier:
Selvutslettende
- Følge instruksen. Overgrep mot egen overbevisning.
Politisk
- Følge instruksen, men arbeide samtidig for endring.
Mindre overgrep mot egen overbevisning fordi man "gjør
noe" kompenserende i tillegg.
3. Si opp sin stilling som KRL-lærer
(tilbaketrekking)
- Tilsynelatende verken illojalt eller direkte
selvutslettende.
B. Likhet med andre hendelser
Luthers samvittighetsappell 1520
- Luther bad om samvittighetsfrihet for første gang
offentlig i historien:
"… min samvittighet er fanget i Guds Ord. Tilbakekalle
noe kan og vil jeg derfor ikke, for det er verken
tilrådelig eller ufarlig å handle mot samvittigheten.
Gud hjelpe meg. Amen".
- Resultat: bannlysing og utkastelse, sivil ulydighet
C+D. Fakta og normpremisser
(Fakta- og normpremisser er slått sammen her fordi
faktapremissen er først og fremst lærerplaner,
retningslinjer lovverk og yrkesidealer, som også er
normpremisser).
Lærerrollen - rolleforventninger
Forpliktelser generelt overfor
- Elevene
- Foreldrene
- Arbeidsgiver (rektor, skolesjefen)
- Lovverk og instruks
- Læreplanen
- Lærerprofesjonen (faglige idealer)
Aktuelle forpliktelser
- §1 "… kristen og moralsk oppdragelse …
fremme frihet og toleranse"
- Generell forventning om læreren som en moralsk integrert
person, rollemodell
Aktørenes normunivers
MW bygger på Bibelens normer
- Misjonsbefalingen. MWs tolkning av den?
- Lyde Gud mer enn mennesker
- "Ikke ha andre guder enn meg" (1.bud)
- Andre kristne/bibelske normer, fx Bergprekenen og Jesu liv som
etisk modell
L97: en liberal stat bak
- Ingen religiøs begrunnelse
- Rasjonal begrunnelse for etikken
- Norsk lov normativ
- Liberale idealer som menneskerettighetene, toleranse,
religionsfrihet, likeverd, menneskeverd, ytringsfrihet osv
E. Vurdering
Vurderingssted
- Primært MWs eget (være rådgiver for
henne)
- Men også se det fra den liberale stats side
Vurdering av de ulike handlingsalternativene
Sivil ulydighet
Ved å undervise i alle religioner som om de alle var
like sanne, mener hun å bryte misjonsbefalingen og kravet
om å lyde Gud mer enn mennesker, dvs en pliktetisk gal
handling ut fra anførte bud/instruksjoner fra den
guddommelige autoritet. Det gis imidlertid ulike måter
å være ulydig mot L97, og disse må også
vurderes:
Protesthandling
Bibelens normer todelt:
- Utbre evangeliet og 1.bud (én Gud)
- Jesus tvinger aldri budskapet på noen (toleranse).
Toleranse krever standpunkt, dvs forenlig med å ha og
stå for et livssyn.
Toleranse setter imidlertid krav til hvordan ens standpunkt
spilles ut mot konkurrerende standpunkt.
Vil protesten også være forenlig med liberale
verdier?
- Undervise religion ulikt bryter med likebehandlingsprinsippet
og toleranseprinsippet. Men hennes poeng er ikke å krenke
minoritetene, men å beskytte de kristne elevene mot for
tidlig ikke-kristen påvirkning. Argumenterer for fritak
slik at alle beholder sin frihet til selv å velge.
- Hun skyter seg inn under ytringsfriheten, men vil ikke dette
dempe de andre religioners frie ytring hvis hun ikke vil
undervise i disse? Jo, men hun vil flytte kunnskapen om andre
religion til andre fag for å minske forvirringen blant
elevene.
Konsekvens av protest: antagelig oppsigelse eller suspensjon
fra å undervise i KRL. Dermed oppmerksomhet og bidrag til
å fokusere en debatt rundt faget. Mange er uenig i det nye
faget, også på ikke-kristent hold, og begge hold
ønsker mulighet for fullt fritak. Hvis mange protester,
kan det bidra til endring av faget. Dvs langsiktig strategi.
Konsekvensetisk betraktet kan protesthandling være en
mulig vei fordi hun derved samtidig ivaretar det pliktetiske
imperativ fra de bibelske normer.
Forhandling
Hvis mange lærere gjør som MW og nekter å
undervise i KRL etter L97, kan skolen få et problem.
Hvis mange, utøver hun makt. Er det forenlig med
Bergprekenens krav om "vende det annet kinn til"?
Hvis KRL i L97 er i opposisjon til menneskerettighetene, vil
det være liberale grunner til protest. Men dette er ikke
anført som MWs argument for sivil ulydighet.
Forhandlingsstrategien synes derfor å være mer
tillatelig ut fra et liberalt ståsted enn ut fra MWs.
Løgn og hemmelighold
Konflikt mellom flere bibelske prinsipper:
- Misjonsbefalingen
- Budet om ikke å lyve, og at kristen tro er et
tillitsforhold mellom Gud og mennesket, og ikke noe man verken
kan eller skal manipuleres inn i (ideelt sett). Dertil kommer at
Jesus aldri dyttet Guds rike på noen, selv om disiplene
forsøkte.
Alt i alt vil denne strategien derfor ikke kunne
støttes ut fra en bibelsk
virkelighetsforståelse.
Det liberale prinsippet om åpenhet avviser også
denne strategien.
Er staten tilstrekkelig korrupt og undertrykkende kan budet om
ikke å lyve settes til side dersom det medfører
verre konsekvenser.
Lydighet og lojalitet
Bibelsk begrunnelse for å være lydig finnes i
Rom.13: Enhver øvrighet er innsatt av Gud.
MW kan argumentere mot ved å si at Staten i dette
tilfelle ikke fremmer Guds sak. Derfor må dette prinsippet
vike for det høyere prinsipp om å lyde Gud mer enn
mennesker.
Lydighet på bekostning av andre liberale frihetsretter
er neppe å anbefale fra et liberalt ståsted
heller.
Selvutslettelse
- Lyde og ikke gjøre noe annet er et dårlig valg ut
fra begge tradisjoner fordi det krenker
samvittighetsfriheten.
Politisk strategi
- Dette ligner på Protest- og forhandlings strategien
under sivil ulydighet, men er svakere i den forstand at det blir
mindre oppmerksomhet rundt henne, og dermed mindre sjanse for at
dette bidrar til en endring av faget.
Oppsigelse
Fra et liberalt ståsted er det å si opp sin
stilling i protest i seg selv alltid greit. Men man også se
på konsekvensene av en oppsigelse.
Fra et bibelsk ståsted er dette noe mer problematisk, i
alle fall i dette tilfellet, fordi hun da gir etter for en
menneskelig autoritet (ser da bort fra at det også finnes
kristelig argumentasjon for et KRL-fag i samsvar med L97).
Fra en pliktetisk vinkling er oppsigelse gunstig fordi hun da
ikke bryter en arbeidsinstruks (L97), samtidig som hun markerer
at undervisning i KRL i samsvar med L97 er uholdbar ut fra hennes
ståsted.
Fra en konsekvensetisk vinkling må man se på
virkningene av en oppsigelse. Det er diskutert lenger opp under
Sivil ulydighet-protest som vi antar også vil
medføre en oppsigelse. Hvilken type oppsigelse (frivillig
eller tvunget) som i størst grad vil være et bidrag
til å endre L97 er imidlertid svært vanskelig å
si. Fra et liberalt synspunkt vil en ikke-voldelig protest
(frivillig oppsigelse) antagelig være å foretrekke i
en nesten-god-stat fordi man ellers også vil gi et bidrag
til å underminere staten. I et liberalt samfunn er man
avhengig av frivillig tilslutning til samfunnets normer og
regler. Da vil sivil ulydighet være en aksjon som virker
motsatt fordi det anbefaler at man bryter disse normer og
regler.
F. Konklusjon
Fra et liberalt ståsted synes oppsigelse å
være å foretrekke, men sivil ulydighet som
protesthandling kan under tvil godtas.
Fra et bibelsk ståsted vil man antagelig rangere disse i
omvendt rekkefølge.
Uansett vil sluttvurderingene fra de to ståstedene ikke
være veldig forskjellig, selv om argumentene vil være
en del ulike.
Det som imidlertid synes å være hovedproblemet
her, er derimot ikke ulike lærerholdninger til faget, men
mangelen på fullt fritak i faget.
Denne artikkelen er vist 6986 ganger |